Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

1. Endringer av skattereglene for barnepensjon

Sammendrag

Stortinget vedtok i 2020 en omlegging av ytelser til etterlatte fra folketrygden (etterlattereformen). Vedtaket bygger på forslag fremmet av regjeringen Solberg i Prop. 13 L (2020–2021) Endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser), jf. lov 18. desember 2020 nr. 139. Omleggingen innebærer blant annet at pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier erstattes av en tidsbegrenset omstillingsstønad. Nye regler trer i kraft 1. januar 2024.

Omstillingsstønaden skal skattlegges som lønnsinntekt. Personer som har rett til etterlattepensjon mv. med virkning før 1. januar 2024, skal beholde dagens ytelse i en overgangsperiode og skattlegges etter gjeldende regler i denne perioden.

Forslag om endringer i skattereglene som følge av omleggingen av folketrygdens ytelser til gjenlevende ektefelle mv. ble fremmet i Prop. 1 LS (2023–2024) Skatter og avgifter 2024.

Stortinget har også vedtatt å endre ytelsen til etterlatte barn (barnepensjon) fra folketrygden.

Barnepensjon fra folketrygden gis til barn som har mistet én av eller begge foreldrene. Barnepensjon gis i dag som hovedregel frem til barnet fyller 18 år. Dersom én forelder er død, gis det 0,4 G for det første barnet og 0,25 G for alle andre barn. Dersom begge foreldrene er døde, utgjør pensjonen for det første barnet det samme som det en gjenlevende ektefelle ville fått, 0,4 G for barn nummer to og 0,25 G for alle andre barn. Beløpene som gjelder for det enkelte barn, summeres, og pensjonen gis deretter med like stort beløp til hvert barn. Barnepensjonen blir ikke avkortet mot arbeidsinntekt, men avkortes krone for krone mot eventuell uføretrygd som barnet har rett til.

Etter de nye reglene, som trer i kraft fra 1. januar 2024, skal barnepensjon fra folketrygden gis frem til barnet fyller 20 år. Barnepensjonen skal utgjøre 1 G per barn når én forelder er død, og 2,25 G per barn når begge foreldrene er døde. For de fleste øker dermed nivået vesentlig. Videre vil barn som har blitt etterlatte før ikrafttredelsen og har større barnepensjon etter de gamle reglene, beholde det gamle nivået på ytelsen etter overgangsregler.

Gjeldende regler for skattlegging av barnepensjon er svært kompliserte. Barnepensjon skattlegges i utgangspunktet som pensjon, men det gjelder flere særregler.

Da endringene i barnepensjon ble vedtatt, ble skattleggingen av ytelsen ikke omtalt. I mandatet for Etterlatteutvalget fra regjeringen Solberg og i utvalgets rapport (NOU 2017: 3) var det forutsatt at ny barnepensjon skulle skattlegges som lønn. Virkningene av lønnsbeskatning har imidlertid ikke vært nærmere utredet og drøftet senere.

Departementet foreslår at barnepensjon skal skattlegges på samme måte som kapitalinntekt i stedet for lønnsinntekt. Det betyr at barnepensjon bare skal skattlegges som alminnelig inntekt og ikke ilegges trygdeavgift og trinnskatt. I tillegg foreslås det et nytt særskilt fradrag i barnepensjonen. Endringene vil være klart forenklende og vil gi lavere marginalskatt på arbeidsinntekt (skatten på den neste opptjente kronen) ved siden av barnepensjonen sammenlignet med om barnepensjon skattlegges som lønn.

Forslaget til nye skatteregler omfatter også barnepensjon fra andre ordninger enn folketrygden, som skattlegges på samme måte som barnepensjon fra folketrygden.

Forslaget har vært på høring. Samtlige høringsinstanser som har uttalt seg, støtter forslaget. Forslaget som fremmes, er i tråd med forslaget i høringsnotatet. Det foreslås imidlertid å øke det særskilte fradraget i barnepensjonen fra 22 700 til 30 000 kroner, som antas å være mer provenynøytralt over tid sammenlignet med lønnsbeskatning. På usikkert grunnlag antas forslaget heller ikke å ha nevneverdige provenyvirkninger i 2024.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven §§ 6-31, 6-32, 6-49 og 12-2. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.

Gjeldende rett, høringen, vurderinger og forslag samt administrative og økonomiske konsekvenser er nærmere omtalt i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Eigil Knutsen, Ramani Nordli, Nils Kristen Sandtrøen, Bjørnar Skjæran og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til at regjeringens forslag i Prop. 14 L (2023–2024) om endring av skattereglene for barnepensjon følger av Stortingets vedtak om omlegging av ytelser til etterlatte, herunder ytelsen til etterlatte barn (jf. Prop. 13 L (2020–2021) og Innst. 128 L (2020–2021). Stortinget vedtok enstemmig en ytterligere styrking av etterlatteytelser til barn og ut over regjeringen Solbergs opprinnelige forslag. Stortinget vedtok samtidig å utvide retten til barnepensjon inntil fylte 20 år for alle barn, uavhengig av utdanning og også når én av foreldrene er død.

Komiteen viser til at endringene i reglene for barnepensjon trer i kraft med virkning fra 1. januar 2024. Komiteen merker seg at reglene også vil omfatte barnepensjon fra andre ordninger.

Komiteen støtter regjeringens vurdering av at det er behov for enklere skatteregler for barnepensjon og barnepensjon i kombinasjon med lønnsinntekt hos barnet selv og/eller hos gjenlevende forelder. Komiteen merker seg at regjeringen av forenklingshensyn og for å oppnå større likhet i beskatning for ulike grupper av barnepensjonister etter alder og inntekt forslår å beskatte barnepensjon som alminnelig inntekt (kapitalinntekt) med et særskilt fradrag på 30 000 kroner, i stedet for som lønnsinntekt, som opprinnelig forutsatt i mandatet til Etterlatteutvalget (NOU 2017:3). Komiteen støtter regjeringens forslag.

Komiteen støtter også regjeringens intensjon om å utrede om det bør innføres trekkplikt på barnepensjon. Komiteen merker seg at Skatteetaten i mellomtiden vurderer andre tiltak for å redusere risikoen for at mottakere av barnepensjon får restskatt for 2024.

Komiteen har også merket seg at regjeringen vil vurdere og eventuelt komme tilbake til spørsmålet om kildeskatt på barnepensjon som følge av nye regler for beskatning av barnepensjon.

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Neste kapittel