Sammendrag

Stortinget vedtok i 2020 en omlegging av ytelser til etterlatte fra folketrygden (etterlattereformen). Vedtaket bygger på forslag fremmet av regjeringen Solberg i Prop. 13 L (2020–2021) Endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser), jf. lov 18. desember 2020 nr. 139. Omleggingen innebærer blant annet at pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier erstattes av en tidsbegrenset omstillingsstønad. Nye regler trer i kraft 1. januar 2024.

Omstillingsstønaden skal skattlegges som lønnsinntekt. Personer som har rett til etterlattepensjon mv. med virkning før 1. januar 2024, skal beholde dagens ytelse i en overgangsperiode og skattlegges etter gjeldende regler i denne perioden.

Forslag om endringer i skattereglene som følge av omleggingen av folketrygdens ytelser til gjenlevende ektefelle mv. ble fremmet i Prop. 1 LS (2023–2024) Skatter og avgifter 2024.

Stortinget har også vedtatt å endre ytelsen til etterlatte barn (barnepensjon) fra folketrygden.

Barnepensjon fra folketrygden gis til barn som har mistet én av eller begge foreldrene. Barnepensjon gis i dag som hovedregel frem til barnet fyller 18 år. Dersom én forelder er død, gis det 0,4 G for det første barnet og 0,25 G for alle andre barn. Dersom begge foreldrene er døde, utgjør pensjonen for det første barnet det samme som det en gjenlevende ektefelle ville fått, 0,4 G for barn nummer to og 0,25 G for alle andre barn. Beløpene som gjelder for det enkelte barn, summeres, og pensjonen gis deretter med like stort beløp til hvert barn. Barnepensjonen blir ikke avkortet mot arbeidsinntekt, men avkortes krone for krone mot eventuell uføretrygd som barnet har rett til.

Etter de nye reglene, som trer i kraft fra 1. januar 2024, skal barnepensjon fra folketrygden gis frem til barnet fyller 20 år. Barnepensjonen skal utgjøre 1 G per barn når én forelder er død, og 2,25 G per barn når begge foreldrene er døde. For de fleste øker dermed nivået vesentlig. Videre vil barn som har blitt etterlatte før ikrafttredelsen og har større barnepensjon etter de gamle reglene, beholde det gamle nivået på ytelsen etter overgangsregler.

Gjeldende regler for skattlegging av barnepensjon er svært kompliserte. Barnepensjon skattlegges i utgangspunktet som pensjon, men det gjelder flere særregler.

Da endringene i barnepensjon ble vedtatt, ble skattleggingen av ytelsen ikke omtalt. I mandatet for Etterlatteutvalget fra regjeringen Solberg og i utvalgets rapport (NOU 2017: 3) var det forutsatt at ny barnepensjon skulle skattlegges som lønn. Virkningene av lønnsbeskatning har imidlertid ikke vært nærmere utredet og drøftet senere.

Departementet foreslår at barnepensjon skal skattlegges på samme måte som kapitalinntekt i stedet for lønnsinntekt. Det betyr at barnepensjon bare skal skattlegges som alminnelig inntekt og ikke ilegges trygdeavgift og trinnskatt. I tillegg foreslås det et nytt særskilt fradrag i barnepensjonen. Endringene vil være klart forenklende og vil gi lavere marginalskatt på arbeidsinntekt (skatten på den neste opptjente kronen) ved siden av barnepensjonen sammenlignet med om barnepensjon skattlegges som lønn.

Forslaget til nye skatteregler omfatter også barnepensjon fra andre ordninger enn folketrygden, som skattlegges på samme måte som barnepensjon fra folketrygden.

Forslaget har vært på høring. Samtlige høringsinstanser som har uttalt seg, støtter forslaget. Forslaget som fremmes, er i tråd med forslaget i høringsnotatet. Det foreslås imidlertid å øke det særskilte fradraget i barnepensjonen fra 22 700 til 30 000 kroner, som antas å være mer provenynøytralt over tid sammenlignet med lønnsbeskatning. På usikkert grunnlag antas forslaget heller ikke å ha nevneverdige provenyvirkninger i 2024.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven §§ 6-31, 6-32, 6-49 og 12-2. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.

Gjeldende rett, høringen, vurderinger og forslag samt administrative og økonomiske konsekvenser er nærmere omtalt i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Eigil Knutsen, Ramani Nordli, Nils Kristen Sandtrøen, Bjørnar Skjæran og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til at regjeringens forslag i Prop. 14 L (2023–2024) om endring av skattereglene for barnepensjon følger av Stortingets vedtak om omlegging av ytelser til etterlatte, herunder ytelsen til etterlatte barn (jf. Prop. 13 L (2020–2021) og Innst. 128 L (2020–2021). Stortinget vedtok enstemmig en ytterligere styrking av etterlatteytelser til barn og ut over regjeringen Solbergs opprinnelige forslag. Stortinget vedtok samtidig å utvide retten til barnepensjon inntil fylte 20 år for alle barn, uavhengig av utdanning og også når én av foreldrene er død.

Komiteen viser til at endringene i reglene for barnepensjon trer i kraft med virkning fra 1. januar 2024. Komiteen merker seg at reglene også vil omfatte barnepensjon fra andre ordninger.

Komiteen støtter regjeringens vurdering av at det er behov for enklere skatteregler for barnepensjon og barnepensjon i kombinasjon med lønnsinntekt hos barnet selv og/eller hos gjenlevende forelder. Komiteen merker seg at regjeringen av forenklingshensyn og for å oppnå større likhet i beskatning for ulike grupper av barnepensjonister etter alder og inntekt forslår å beskatte barnepensjon som alminnelig inntekt (kapitalinntekt) med et særskilt fradrag på 30 000 kroner, i stedet for som lønnsinntekt, som opprinnelig forutsatt i mandatet til Etterlatteutvalget (NOU 2017:3). Komiteen støtter regjeringens forslag.

Komiteen støtter også regjeringens intensjon om å utrede om det bør innføres trekkplikt på barnepensjon. Komiteen merker seg at Skatteetaten i mellomtiden vurderer andre tiltak for å redusere risikoen for at mottakere av barnepensjon får restskatt for 2024.

Komiteen har også merket seg at regjeringen vil vurdere og eventuelt komme tilbake til spørsmålet om kildeskatt på barnepensjon som følge av nye regler for beskatning av barnepensjon.

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Sammendrag

Departementet foreslår å innføre krav om at tilgodebeløp på skatt og avgift skal utbetales til skattepliktiges konto.

De fleste tilgodebeløp utbetales i dag til skattepliktiges konto, men i enkelte tilfeller har ikke Skatteetaten opplysninger om slik konto. Tilgodebeløpet må da utbetales på annen måte for å unngå at det påløper forsinkelsesrente. Alternative utbetalingsmåter, hovedsakelig bruk av utbetalingskort og utenlandssjekker, påfører Skatteetaten ekstrakostnader i form av gebyrer og andre administrasjonskostnader. For den skattepliktige kan bruken av alternative utbetalingsmåter medføre at tilgangen til pengene forsinkes.

For å redusere bruken av utbetalingskort og utenlandssjekker foreslår departementet å innføre et krav om at tilgodebeløp på skatt og avgift skal utbetales til skattepliktiges konto. Skattekontoret skal kunne gjøre unntak fra kravet, fortrinnsvis ved utbetalinger til skattepliktige som ikke har eller ikke kan få etablert konto. Forslaget medfører at skattepliktige ikke vil få utbetalt tilgodebeløp med mindre de opplyser om konto eller får unntak fra kravet om konto.

Departementet foreslår at det ikke skal gis rentegodtgjørelse dersom manglende utbetaling av tilgodebeløpet skyldes at Skatteetaten ikke har mottatt opplysninger om konto og det ikke er besluttet at utbetalingen skal skje på annen måte. Det skal heller ikke gis rentegodtgjørelse hvis utbetaling av tilgodebeløp ikke lar seg gjennomføre på grunn av forhold ved kontoen utenfor Skatteetatens kontroll.

Forslaget har vært på høring, og høringsinstansene er i hovedsak positive til forslaget.

Forslaget medfører besparelser for Skatteetaten. For de skattepliktige antas forslaget å ha begrensede konsekvenser.

Departementet viser til forslag til endringer i skattebetalingsloven § 9-1 nytt andre ledd og § 11-3 første ledd nytt andre og tredje punktum. Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Gjeldende rett, høringen, vurderinger og forslag samt administrative og økonomiske konsekvenser er nærmere omtalt i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til regjeringens forslag om at innkrevingsmyndighetene skal ha myndighet til å utbetale tilgodebeløp på annen måte enn til konto, og at det fortsatt skal påløpe forsinkelsesrente i tilfeller der skattekontoret kan lastes for forsinket utbetaling, også når det er besluttet utbetaling på annen måte enn til konto.

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens flertall, alle unntatt Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til høringsinnspillet fra NTL Skatt og at organisasjonen utrykker bekymring for at bostedsløse, innsatte i fengsel og eldre skal gå glipp av sitt tilgodebeløp dersom det innføres krav om bankkonto. Flertallet vil understreke at det er viktig at skattemyndighetene gir unntak fra kravet om konto og får overført pengene på andre måter i de tilfellene der det er gode grunner til at mottakerne ikke har bankkonto.

Sammendrag

Departementet foreslår å endre dagens praksis for utmåling av kompensasjon ved brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 1 når vedtak om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr ikke er fattet innen rimelig tid.

Gjeldende praksis i Norge for utmåling av kompensasjon ved brudd på EMK artikkel 6 nr. 1 har bakgrunn i en dom fra Høyesterett, inntatt i Rt. 2000 s. 996 (Bøhler). Høyesterett la der til grunn at retten til et effektivt rettsmiddel («effective remedy») etter EMK artikkel 13 kan gis ved opphevelse eller nedsettelse av tilleggsskatt ved reduksjon av sats.

Når kompensasjon blir utmålt ved reduksjon av sats, blir kompensasjonen i det vesentlige et resultat av størrelsen på tilleggsskatten og ikke lengden på saksbehandlingstiden. Utmåling av kompensasjon bør bedre gjenspeile overtredelsen og praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).

Gjeldende utmålingspraksis i Norge har vært konsistent etter Høyesteretts dom fra 2000, og det er derfor formålstjenlig å legge om praksis ved lovendring. Departementet foreslår en hjemmel i skatteforvaltningsloven § 14-2 for å kunne fastsette forskrift om utmåling av kompensasjon når en avgjørelse om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr ikke foreligger innen rimelig tid. Departementet legger opp til forskriftsbestemmelser om at utmåling av kompensasjon blir gitt med halvannet rettsgebyr per måned fra varsel om tilleggsskatt er sendt, og fram til det er fattet et endelig vedtak. Kompensasjonen vil utgjøre om lag 22 300 kroner per år og ligger noe høyere enn det EMD har gitt etter EMK artikkel 41 om rimelig erstatning. Myndighet til å gi forskrift etter skatteforvaltningsloven er delegert til Skattedirektoratet, som vil fastsette forskriftsbestemmelser med den nærmere utmålingen av kompensasjon.

Departementet foreslår at endringene i skatteforvaltningsloven § 14-12 trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Skattedirektoratet fastsetter nærmere overgangsregler i forskrift.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av bakgrunn, gjeldende rett, høringen, vurderinger og forslag samt økonomiske og administrative konsekvenser.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Sammendrag

Departementet foreslår å utvide klagenemndenes adgang til å endre sitt eget vedtak etter skatteforvaltningsloven § 13-9 første ledd. Forslaget går ut på å supplere dagens endringsfrist på fem år etter utgangen av skattleggingsperioden med en frist på seks måneder etter at vedtaket er sendt den skattepliktige.

Formålet med forslaget er å styrke de skattepliktiges rettssikkerhet ved at det blir mulig for klagenemndene å endre sin tidligere skattefastsetting i saker hvor dagens femårsfrist har løpt ut.

Endringsforslaget omfatter Skatteklagenemnda, Skatteklagenemnda for Svalbard og Klagenemnda for petroleumsskatt.

Det foreslås at endringen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av bakgrunn, gjeldende rett, høringen, vurderinger og forslag samt økonomiske og administrative konsekvenser.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Sammendrag

Se Prop. 14 L (2023–2024) kapittel 5.

Forslaget antas å ha uvesentlige administrative og økonomiske konsekvenser.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Det vises til forslag til lov om endringer i skatteloven § 19-5 tredje ledd tredje, fjerde, nytt sjette og syvende punktum og fjerde ledd.

Komiteens merknader

Komiteen viser til proposisjonen og til rettebrev fra finansministeren av 28. november 2023, som følger vedlagt denne innstillingen, og som det er tatt hensyn til i tilrådingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at regjeringens forslag bidrar til en tydeliggjøring av allerede vedtatt regelverk.

Flertallet slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Innst. 372 L (2022–2023) og behandlingen av grunnrenteskatt på havbruk i Stortinget 31. mai 2023. Høyre stemte imot innføringen av grunnrenteskatten, herunder etableringen av et prisråd, og slutter seg derfor ikke til endringene i skatteloven § 19-5 slik de fremgår av denne proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at departementet nå ber om en hjemmel for ileggelse av tvangsmulkt fra prisrådets side før forslaget som har vært på høring om prisrådets organisering og saksbehandling, er ferdig behandlet fra departementets side og følgelig ikke foreligger.

Høringsinstansenes uttalelser til forskriftsforslaget er derimot tilgjengelige og fremstår samlet som negative til bruk av normpriser og et prisråd. Ikke bare gjelder dette bransjens aktører og organisasjoner, men også statlige Norges sjømatråd advarer sterkt mot forskriftsforslaget som er sendt på høring, og uttaler at «det vil være tilnærmet umulig å fastsette normpriser som ikke gir en betydelig skatterisiko for enkeltaktører», og videre at «det foreligger negative implikasjoner for norsk laks og ørrets evne til å konkurrere på like vilkår ute i markedene».

Disse medlemmer merker seg videre at Fiskeridirektoratet, som iht. forslaget skal fungere som klageorgan for prisrådets vedtak om skatteavregningspris, i sin høringsuttalelse er tydelig på at dette vil kreve «betydelig mer ressurser», mens Finansdepartementet derimot skriver at «forslaget antas å ha uvesentlige administrative og økonomiske konsekvenser». Endelig har også Justis- og beredskapsdepartementet påpekt manglende gjennomarbeidede rollefordelinger til samme forhold.

Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i Innst. 372 L (2022–2023), hvor forslag om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av alternative modeller og anbefalinger for beskatningsregimet for havbruk, og med forutsetning om at næringen blir involvert, ble fremmet.

Disse medlemmer støtter ikke den foreslåtte endringen i skatteloven § 19-5.

Sammendrag

Se Prop 14 L (2023–2024) kapittel 6.

Endringene antas ikke å ha administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven §§ 10-11, 10-31, 10-42 og 10-44. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i proposisjonen foreslås en presisering av at oppjustering av skattepliktig utbytte for personlige aksjonærer skal gjelde tilsvarende for dødsbo og konkursbo. I proposisjonen fremstilles lovfestingen som en presisering av gjeldende rett og vil som sådan være uproblematisk.

Disse medlemmer viser til at dette problematiseres i en høringsuttalelse fra KPMG Law advokatfirma AS ved å vise til bl.a. følgende:

«Fremstillingen av gjeldende rett ser helt bort fra at Skatteklagenemnda i et vedtak datert 18. januar i år kom til at oppjusteringen av skattepliktig utbytte som gjelder for personlig aksjonær ikke gjelder tilsvarende for dødsbo.»

Disse medlemmer viser til at den foreslåtte endringen i loven avklarer at dødsbo og konkursbo skal behandles tilsvarende personlige skattytere fra lovens ikrafttredelse, men at gjeldende rett frem til endringen trer i kraft, synes mer uavklart enn departementet gir uttrykk for i proposisjonen.

Sammendrag

Retting av feilhenvisninger i skatteloven § 16-30 og redaksjonell endring i lov om Statens pensjonsfond § 4 tredje ledd nr. 2 om inntektene fra avgift på utslipp av CO₂i petroleumsvirksomhet er omtalt i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.