Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Anniken Huitfeldt, Runar Sjåstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 131 LS (2022–2023) Endringer i foretakslovgivningen mv. (kjønnssammensetning i styret) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av direktiv (EU) 2022/2381 i EØS-avtalen. Komiteen behandler i denne innstillingen lovsaken. Samtykkesaken behandles i egen innstilling, jf. Innst. 119 S (2023-2024).

Komiteen viser til næringsministerens rettebrev av 6. oktober 2023 med forslag til endringer i lovforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. De foreslåtte endringene i rettebrevet er innarbeidet i lovforslaget i denne innstillingen.

Komiteen viser til at det har kommet et felles høringsinnspill til komiteen fra LO og NHO, samt høringsinnspill fra Abelia, SMB Norge og Advokatfirmaet Thallaug ANS.

Komiteen merker seg at regjeringen i proposisjonen legger frem forslag til krav om kjønnssammensetningen i styrer i norske foretak, med tilhørende endringer i lovverk som regulerer styresammensetning og registrering i ulike sammenslutningsformer. Forslagene går lenger enn minstekravene i direktiv (EU) 2022/2381 om jevnere kjønnsrepresentasjon blant styremedlemmer i børsnoterte selskaper.

Komiteen merker seg at lovendringene skal gjelde for større aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, samvirkeforetak, stiftelser og boligbyggelag med krav om at hvert kjønn skal være representert med minst 40 pst. av medlemmene i styret.

Komiteen merker seg at det legges opp til ulike terskler og en trinnvis innføring frem mot 2028, og det er foreslått en avgrensing til virksomheter med flere enn 30 ansatte eller over 50 mill. kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

Komiteen viser til at offisiell statistikk viser at kvinner utgjør 20 pst. av styrerepresentantene i aksjeselskaper, og 17 pst. av daglig ledere. Likestilling og mangfold trekkes ofte frem som av betydning for innovasjon, bedre arbeidsmiljø, bedre beslutningstaking og verdiskaping i næringslivet.

Komiteenviser til at det siden 2005 har vært krav om 40 pst. kvinnelig representasjon i styrene i allmennaksjeselskaper, jf. lov om allmennnaksjeselskaper § 6-11 a.

Komiteen merker seg at hensikten bak lovforslaget er å oppnå en jevnere kjønnssammensetning i styrene, der kvinner og menn er jevnt representert i posisjoner med makt, inkludert i styrer og i ledelsen i foretak. Beregningene som legges til grunn med utgangspunkt i avgrensning og terskler i trinn to, viser at ca. 10 400 aksjeselskaper og samvirkeforetak vil omfattes av reglene om de har mer enn 50 ansatte, eller mer enn 100 mill. kroner i sum av driftsinntekter og finansinntekter.

Komiteen merker seg at forslaget innebærer at 51 pst. av disse virksomhetene må gjøre endringer i styret for å oppfylle kravene, og hvis de ikke utvider styret vil ca. 60 pst. av disse virksomhetene måtte gjøre en styreendring for å oppfylle kravet. Dette innebærer at omtrent 7 900 styreverv må endres, hvorav 97 pst. av disse vervene må fylles av kvinner.

Komiteen påpeker at et velfungerende næringsliv er essensielt for norsk samfunnsliv, og at myndighetene har en rolle for å skape gode rammevilkår for verdiskaping i privat sektor. Dette fordrer en forholdsmessig avveining mellom inngrep i eieres styringsrett og den politiske ambisjonen om å sikre jevn kjønnsrepresentasjon i styrer i selskaper og foretak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Venstre, stiller seg bak forslag om endringer i foretakslovgivningen mv. (kjønnssammensetning i styret). Flertallet viser til regjeringens arbeid med å få en jevnere kjønnssammensetning i styrene raskere.

Flertallet mener det er viktig at det legges til rette for økt likestilling og mangfold i næringslivet, slik at dette kan bidra til å skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljø og økt verdiskaping.

Flertallet viser til at lovforslaget er utarbeidet i nært samarbeid med NHO og LO og at de fleste innspill i høringen stiller seg bak intensjonen med forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen, som har slått fast at regjeringa skal føre en offensiv likestillingspolitikk som gjør at alle blir inkluderte i samfunnet, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet. Det skal arbeides målretta for økt mangfold i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at selv om kvotering ikke er uten problematiske sider, og ikke alene kan sikre jevnere kjønnsbalanse i næringslivet, støtter disse medlemmer kravet om kjønnsbalanse i styrer for mellomstore og store aksjeselskaper. Disse medlemmer vil understreke at det ikke er bruk av loven alene som vil gi resultater med bedre kjønnsrepresentasjon i næringslivet. Dette handler fortsatt i like stor grad om strukturelle mønstre og holdninger i befolkningen, og kvotering må aldri etter disse medlemmers mening veie opp for det viktige arbeidet som må gjøres for å endre på dette.

Disse medlemmer mener det vil være et stort behov for veiledning om de nye lovreglene. Selve lovteksten vil gjelde fullt ut fra 1. januar 2028, og i mellomtiden må man lete i overgangsforskriften for å finne de reglene som gjelder. Det er all grunn til å tro at regelverket vil oppleves som komplisert, særlig for de små- og mellomstore bedriftene med få administrasjonsressurser. Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende at regjeringen prioriterer ressurser til veiledning, slik at partene i arbeidslivet og berørte departement kan bistå med veiledning til foretakene som har behov for det.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslaget om at de nye reglene skal innføres gradvis i fem trinn, som skal fastsettes i overgangsregler. Det er lagt opp til at det første trinnet er knyttet til foretak med inntekter på 100 mill. kroner og at fristen for å ha riktig kjønnssammensetning for disse skal være i 2024. Disse medlemmer oppfatter at mange av de foretakene det gjelder, vil ha behov for noe mer tid til å vurdere hvordan styrene best kan settes sammen og rekke å attrahere kandidater. Lovendringen må også gjøres tilstrekkelig kjent blant de berørte virksomheter. Disse medlemmer mener derfor at første fristen for selskapene i trinn 1 bør skyves til 1. juli 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, ved endringer i foretakslovgivningen, sørge for at veiledning på egnet måte blir gjort tilgjengelig for de foretakene som har behov for det.»

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at den trinnvise innføringen av endringer i foretakslovgivningen skyves 6 måneder, slik at første trinn skal oppfylles senest fra 1. juli 2025.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener likestilling skjer gjennom likebehandling av mennesker, uavhengig av etnisitet, religion, legning og kjønn. Ved å kvotere inn mennesker i styrer og verv på bakgrunn av medfødte kriterier, går man vekk fra likebehandling av mennesker, og mener derfor kvoteringspolitikk er forskjellsbehandling av mennesker på bakgrunn av kriterier en selv ikke har makt over. Disse medlemmer påpeker at det er av bedriftseiernes egeninteresse å bekle verv og styrer med mennesker med rett kompetanse, fremfor på bakgrunn av personlige kriterier som kjønn og etnisitet.

Disse medlemmer mener representasjon og mangfold er viktig, men at dette ikke skal skje på bakgrunn av politiske reguleringer. Disse medlemmer viser til at det har vært en svak positiv utvikling i kvinneandelen i bedriftsstyrer, men at representasjonen av kvinner likevel samlet sett er for lav. Disse medlemmer mener likevel kvotering som løsning er kontraproduktivt, vil frata bedriftenes handlefrihet og ikke er med på å skape reell likestilling.

Disse medlemmer frykter at en konsekvens av lovforslaget vil være at familiemedlemmer og bekjente vil settes inn i styrer for å oppfylle de lovmessige kravene, fremfor at lovforslaget vil føre til reell rekruttering av særlig kvinnelige ledertalenter. Dette vil samtidig føre til at tallene over kvinnelig representasjon ikke vil vise den reelle kvinnelige deltakelsen i styrer.

Disse medlemmer viser til at lovendringene i forbindelse med kvotering i ASA-styrene for noen tiår siden ikke har gitt de positive konsekvensene som forkjemperne den gangen varslet om. Også da ble det argumentert med at lovendringene ville skape en større kulturendring, og på sikt flere kvinnelige styremedlemmer og toppledere. Historien har vist at dette ikke stemmer. Lovendringen har i all hovedsak ført til at de som ble omfattet av den nye loven, faktisk følger loven, hvilket ikke er veldig overraskende.

Disse medlemmer er skuffet over at partene i arbeidslivet ikke har klart å løfte kvinneandelen i aksjeselskapers styrer de siste tiårene. Det er etter disse medlemmers syn ikke politikkens oppgave å lovregulere alle forhold som ikke er optimale, men et ansvar for de som berøres, i dette tilfellet partene i arbeidslivet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet, utarbeide positive incentiver som på sikt kan øke kvinneandelen i aksjeselskapenes styrer.»