Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i foretakslovgivningen mv. (kjønnssammensetning i styret)

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Gå til alle temaer
Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

Innhold

Til Stortinget

Sammendrag

Nærings- og fiskeridepartementet ber i Prop. 131 LS (2022–2023) om Stortingets samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2022/2381 om jevnere kjønnsrepresentasjon blant styremedlemmer i børsnoterte selskaper i EØS-avtalen, og legger videre frem forslag til endringer i foretakslovgivningen m.v. (kjønnssammensetning i styret). I denne innstillingen behandler komiteen lovsaken. Komiteen behandler samtykkesaken i egen innstilling, jf. Innst. 119 S (2023–2024).

Hovedinnholdet i regjeringens lovforslag er gjort rede for i kapittel 1 i proposisjonen. Departementet opplyser i proposisjonen at det foreslår endringer i krav til kjønnsrepresentasjon som går lenger enn minstekravene i direktivet. Det er hensiktsmessig at forslaget til lovendringer og innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen behandles samlet.

Departementet foreslår endringer i følgende lover som regulerer styresammensetning og registrering av denne i ulike sammenslutningsformer:

  • lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven)

  • lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven)

  • lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven)

  • lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven)

  • lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)

  • lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven)

  • lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag (bustadbyggjelagslova)

  • lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova)

  • lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven)

I kapittel 4 i proposisjonen beskrives gjeldende rett.

Kapittel 5 i proposisjonen oppsummerer forslaget i høringsnotatet av 12. desember 2022, og i kapittel 6 følger en oppsummering av høringsinnspillene til høringen om bedre kjønnsbalanse i ledelsen i norske selskaper.

Kapittel 7 i proposisjonen inneholder departementets vurderinger. I punkt 7.2 redegjøres det for behovet for å avgrense reglene om kjønnssammensetning i styret. I punkt 7.3 foreslår departementet avgrensningskriterier for hvilke virksomheter som vil omfattes av reglene om kjønnssammensetning i styret. Aksjeselskaper, ansvarlige selskaper (der samtlige deltakere er juridiske personer), samvirkeforetak og boligbyggelag som har flere enn 30 ansatte eller over 50 mill. kroner i samlede drifts- og finansinntekter omfattes av reglene. For samvirkeforetak og boligbyggelag foreslår også departementet at reglene gjelder for dem med flere enn 500 medlemmer. For stiftelser foreslår departementet å videreføre de eksisterende reglene der staten, en fylkeskommune eller en kommune oppnevner hele styret, og å utvide slik at alle stiftelser der noen av de forannevnte oppnevner styremedlemmer omfattes. I tillegg foreslår departementet at reglene skal gjelde næringsdrivende stiftelser og stiftelser som har utdeling som formål.

Departementet foreslår ikke særregler for konserner, men foreslår at de samme tersklene for ansatte og samlede drifts- og finansinntekter skal vurderes for det enkelte konsernselskap. Det innebærer at også for konsernspisser gjelder terskelverdiene på 30 ansatte og 50 mill. kroner i drifts- og finansinntekter.

I punkt 7.4 i proposisjonen foreslår departementet at krav til kjønnssammensetningen i styret i aksjeselskaper og ansvarlige selskaper skal gjelde der styret har tre eller flere medlemmer. Departementet foreslår at eksisterende krav til kjønnssammensetningen i styret i allmennaksjeselskaper, statseide aksjeselskaper, stiftelser, samvirkeforetak og boligbyggelag skal gjelde der styret har tre eller flere medlemmer. Det foreslås krav til et maksimumsantall av ett kjønn i sammenslutningenes styrer avhengig av hvor mange styremedlemmer det har. Disse kravene svarer til de eksisterende kravene til kjønnssammensetning.

I punkt 7.5 i proposisjonen foreslår departementet at krav til kjønnssammensetning som hovedregel ikke skal gjelde for styremedlemmer som skal velges av og blant de ansatte. Når de ansatte skal velge to eller flere styremedlemmer, skal imidlertid begge kjønn være representert. For aksjeselskaper som ikke er heleid av staten, og for ansvarlige selskaper, gjelder det samme dersom de ansatte skal velge tre eller flere. Det foreslås spesialregler for foretak som har flere enn 200 ansatte.

I punkt 7.6 i proposisjonen foreslår departementet at skjæringstidspunktet settes til siste balansedag, og at foretak som ikke allerede er underlagt kravene, må ha et styre som oppfyller kravene til kjønnssammensetning på plass senest én måned etter ordinær generalforsamling.

Departementet foreslår en gradvis innføring med ulike terskler over fem år frem til 1. juli 2028. Det redegjøres også for konsekvensene ved at et styre ikke er sammensatt i tråd med kravene.

I punkt 7.7 i proposisjonen vurderer departementet kontroll og håndheving av reglene, samt konsekvenser av manglende oppfyllelse.

Departementet gjennomgår i punkt 7.8 i proposisjonen andre regulatoriske tiltak som ble hørt og tiltak som ble spilt inn i høringen, herunder en sertifiseringsordning.

I proposisjonens kapittel 8 ber departementet om Stortingets samtykke til innlemmelse av Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2022/2381 om jevnere kjønnsrepresentasjon blant styremedlemmer i børsnoterte selskaper i EØS-avtalen. Det vises til egen innstilling om samtykke.

I kapittel 9 i proposisjonen redegjør departementet for de økonomiske og administrative konsekvensene ved forslaget. Spesialmerknader til lovforslagene fremgår av kapittel 10 i proposisjonen.

Statsrådens rettebrev av 6. oktober 2023

Næringsministeren har i brev av 6. oktober 2023 til Stortingets presidentskap gjort oppmerksom på at det i Prop. 131 LS (2022–2023) er feil i forslag til lovvedtak. Statsråden har henstilt Stortinget om å rette opp disse feilene i forbindelse med Stortingets behandling av lovsaken. Det vises til vedlagte rettebrev av 6. oktober 2023 som er innarbeidet i lovforslaget i denne innstillingen, og til komiteens merknader nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Anniken Huitfeldt, Runar Sjåstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 131 LS (2022–2023) Endringer i foretakslovgivningen mv. (kjønnssammensetning i styret) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av direktiv (EU) 2022/2381 i EØS-avtalen. Komiteen behandler i denne innstillingen lovsaken. Samtykkesaken behandles i egen innstilling, jf. Innst. 119 S (2023-2024).

Komiteen viser til næringsministerens rettebrev av 6. oktober 2023 med forslag til endringer i lovforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. De foreslåtte endringene i rettebrevet er innarbeidet i lovforslaget i denne innstillingen.

Komiteen viser til at det har kommet et felles høringsinnspill til komiteen fra LO og NHO, samt høringsinnspill fra Abelia, SMB Norge og Advokatfirmaet Thallaug ANS.

Komiteen merker seg at regjeringen i proposisjonen legger frem forslag til krav om kjønnssammensetningen i styrer i norske foretak, med tilhørende endringer i lovverk som regulerer styresammensetning og registrering i ulike sammenslutningsformer. Forslagene går lenger enn minstekravene i direktiv (EU) 2022/2381 om jevnere kjønnsrepresentasjon blant styremedlemmer i børsnoterte selskaper.

Komiteen merker seg at lovendringene skal gjelde for større aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, samvirkeforetak, stiftelser og boligbyggelag med krav om at hvert kjønn skal være representert med minst 40 pst. av medlemmene i styret.

Komiteen merker seg at det legges opp til ulike terskler og en trinnvis innføring frem mot 2028, og det er foreslått en avgrensing til virksomheter med flere enn 30 ansatte eller over 50 mill. kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

Komiteen viser til at offisiell statistikk viser at kvinner utgjør 20 pst. av styrerepresentantene i aksjeselskaper, og 17 pst. av daglig ledere. Likestilling og mangfold trekkes ofte frem som av betydning for innovasjon, bedre arbeidsmiljø, bedre beslutningstaking og verdiskaping i næringslivet.

Komiteenviser til at det siden 2005 har vært krav om 40 pst. kvinnelig representasjon i styrene i allmennaksjeselskaper, jf. lov om allmennnaksjeselskaper § 6-11 a.

Komiteen merker seg at hensikten bak lovforslaget er å oppnå en jevnere kjønnssammensetning i styrene, der kvinner og menn er jevnt representert i posisjoner med makt, inkludert i styrer og i ledelsen i foretak. Beregningene som legges til grunn med utgangspunkt i avgrensning og terskler i trinn to, viser at ca. 10 400 aksjeselskaper og samvirkeforetak vil omfattes av reglene om de har mer enn 50 ansatte, eller mer enn 100 mill. kroner i sum av driftsinntekter og finansinntekter.

Komiteen merker seg at forslaget innebærer at 51 pst. av disse virksomhetene må gjøre endringer i styret for å oppfylle kravene, og hvis de ikke utvider styret vil ca. 60 pst. av disse virksomhetene måtte gjøre en styreendring for å oppfylle kravet. Dette innebærer at omtrent 7 900 styreverv må endres, hvorav 97 pst. av disse vervene må fylles av kvinner.

Komiteen påpeker at et velfungerende næringsliv er essensielt for norsk samfunnsliv, og at myndighetene har en rolle for å skape gode rammevilkår for verdiskaping i privat sektor. Dette fordrer en forholdsmessig avveining mellom inngrep i eieres styringsrett og den politiske ambisjonen om å sikre jevn kjønnsrepresentasjon i styrer i selskaper og foretak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Venstre, stiller seg bak forslag om endringer i foretakslovgivningen mv. (kjønnssammensetning i styret). Flertallet viser til regjeringens arbeid med å få en jevnere kjønnssammensetning i styrene raskere.

Flertallet mener det er viktig at det legges til rette for økt likestilling og mangfold i næringslivet, slik at dette kan bidra til å skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljø og økt verdiskaping.

Flertallet viser til at lovforslaget er utarbeidet i nært samarbeid med NHO og LO og at de fleste innspill i høringen stiller seg bak intensjonen med forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen, som har slått fast at regjeringa skal føre en offensiv likestillingspolitikk som gjør at alle blir inkluderte i samfunnet, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet. Det skal arbeides målretta for økt mangfold i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at selv om kvotering ikke er uten problematiske sider, og ikke alene kan sikre jevnere kjønnsbalanse i næringslivet, støtter disse medlemmer kravet om kjønnsbalanse i styrer for mellomstore og store aksjeselskaper. Disse medlemmer vil understreke at det ikke er bruk av loven alene som vil gi resultater med bedre kjønnsrepresentasjon i næringslivet. Dette handler fortsatt i like stor grad om strukturelle mønstre og holdninger i befolkningen, og kvotering må aldri etter disse medlemmers mening veie opp for det viktige arbeidet som må gjøres for å endre på dette.

Disse medlemmer mener det vil være et stort behov for veiledning om de nye lovreglene. Selve lovteksten vil gjelde fullt ut fra 1. januar 2028, og i mellomtiden må man lete i overgangsforskriften for å finne de reglene som gjelder. Det er all grunn til å tro at regelverket vil oppleves som komplisert, særlig for de små- og mellomstore bedriftene med få administrasjonsressurser. Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende at regjeringen prioriterer ressurser til veiledning, slik at partene i arbeidslivet og berørte departement kan bistå med veiledning til foretakene som har behov for det.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslaget om at de nye reglene skal innføres gradvis i fem trinn, som skal fastsettes i overgangsregler. Det er lagt opp til at det første trinnet er knyttet til foretak med inntekter på 100 mill. kroner og at fristen for å ha riktig kjønnssammensetning for disse skal være i 2024. Disse medlemmer oppfatter at mange av de foretakene det gjelder, vil ha behov for noe mer tid til å vurdere hvordan styrene best kan settes sammen og rekke å attrahere kandidater. Lovendringen må også gjøres tilstrekkelig kjent blant de berørte virksomheter. Disse medlemmer mener derfor at første fristen for selskapene i trinn 1 bør skyves til 1. juli 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, ved endringer i foretakslovgivningen, sørge for at veiledning på egnet måte blir gjort tilgjengelig for de foretakene som har behov for det.»

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at den trinnvise innføringen av endringer i foretakslovgivningen skyves 6 måneder, slik at første trinn skal oppfylles senest fra 1. juli 2025.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener likestilling skjer gjennom likebehandling av mennesker, uavhengig av etnisitet, religion, legning og kjønn. Ved å kvotere inn mennesker i styrer og verv på bakgrunn av medfødte kriterier, går man vekk fra likebehandling av mennesker, og mener derfor kvoteringspolitikk er forskjellsbehandling av mennesker på bakgrunn av kriterier en selv ikke har makt over. Disse medlemmer påpeker at det er av bedriftseiernes egeninteresse å bekle verv og styrer med mennesker med rett kompetanse, fremfor på bakgrunn av personlige kriterier som kjønn og etnisitet.

Disse medlemmer mener representasjon og mangfold er viktig, men at dette ikke skal skje på bakgrunn av politiske reguleringer. Disse medlemmer viser til at det har vært en svak positiv utvikling i kvinneandelen i bedriftsstyrer, men at representasjonen av kvinner likevel samlet sett er for lav. Disse medlemmer mener likevel kvotering som løsning er kontraproduktivt, vil frata bedriftenes handlefrihet og ikke er med på å skape reell likestilling.

Disse medlemmer frykter at en konsekvens av lovforslaget vil være at familiemedlemmer og bekjente vil settes inn i styrer for å oppfylle de lovmessige kravene, fremfor at lovforslaget vil føre til reell rekruttering av særlig kvinnelige ledertalenter. Dette vil samtidig føre til at tallene over kvinnelig representasjon ikke vil vise den reelle kvinnelige deltakelsen i styrer.

Disse medlemmer viser til at lovendringene i forbindelse med kvotering i ASA-styrene for noen tiår siden ikke har gitt de positive konsekvensene som forkjemperne den gangen varslet om. Også da ble det argumentert med at lovendringene ville skape en større kulturendring, og på sikt flere kvinnelige styremedlemmer og toppledere. Historien har vist at dette ikke stemmer. Lovendringen har i all hovedsak ført til at de som ble omfattet av den nye loven, faktisk følger loven, hvilket ikke er veldig overraskende.

Disse medlemmer er skuffet over at partene i arbeidslivet ikke har klart å løfte kvinneandelen i aksjeselskapers styrer de siste tiårene. Det er etter disse medlemmers syn ikke politikkens oppgave å lovregulere alle forhold som ikke er optimale, men et ansvar for de som berøres, i dette tilfellet partene i arbeidslivet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet, utarbeide positive incentiver som på sikt kan øke kvinneandelen i aksjeselskapenes styrer.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen, ved endringer i foretakslovgivningen, sørge for at veiledning på egnet måte blir gjort tilgjengelig for de foretakene som har behov for det.

Forslag fra Høyre:
Forslag 2

Stortinget ber regjeringen om at den trinnvise innføringen av endringer i foretakslovgivningen skyves 6 måneder, slik at første trinn skal oppfylles senest fra 1. juli 2025.

Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 3

Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet, utarbeide positive incentiver som på sikt kan øke kvinneandelen i aksjeselskapenes styrer.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i foretakslovgivningen mv. (kjønnssammensetning i styret)

I

I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak gjøres følgende endringer:

§ 3-1 andre ledd skal lyde:

Registeret skal inneholde opplysninger om selskapet er underlagt krav til kjønnssammensetning i styret etter aksjeloven § 6-11 a, eller § 20-6. Registeret skal i så fall også inneholde opplysninger om alle styremedlemmenes og alle varamedlemmenes kjønn, og om de er valgt av og blant de ansatte etter reglene i aksjeloven § 6-4 eller § 6-35, jf. allmennaksjeloven § 6-37 første ledd.

§ 3-2 andre ledd skal lyde:

For samvirkeforetak, boligbyggelag og gjensidige forsikringsselskaper skal registeret dessuten inneholde opplysninger om foretaket er underlagt krav til kjønnssammensetning i styret etter samvirkelova § 69, bustadbyggjelagslova § 6-4 a, eller finansforetaksloven § 8-4 femte ledd. Registeret skal i så fall også inneholde opplysninger om alle styremedlemmenes og alle varamedlemmenes kjønn, og om de er valgt av og blant de ansatte etter reglene i samvirkelova § 67, bustadbyggjelagslova § 6-4 eller finansforetaksloven § 8-4 tredje og fjerde ledd.

§ 3-4 første ledd skal lyde:

For selskap som ikke omfattes av §§ 3-1 til 3-3 får § 3-3 nr. 1, 2, 3, 4, 9 og 10 tilsvarende anvendelse. I tillegg skal registeret inneholde opplysninger om selskapets deltakere og deltakernes ansvar for selskapets forpliktelser. Registeret skal dessuten inneholde opplysninger om selskapet er underlagt krav til kjønnssammensetning i styret etter selskapsloven § 2-13 a, og i så fall også opplysninger om alle styremedlemmenes og alle varamedlemmenes kjønn, og om de er valgt av og blant de ansatte etter reglene i selskapsloven § 2-13.

§ 3-6 tredje ledd skal lyde:

For stiftelser skal registeret dessuten inneholde opplysninger om stiftelsen er underlagt krav til kjønnssammensetning i styret etter stiftelsesloven § 27 a. Registeret skal i så fall også inneholde opplysninger om alle styremedlemmenes og alle varamedlemmenes kjønn, samt opplysninger om medlemmet er valgt av og blant de ansatte.

II

I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper gjøres følgende endringer:

Ny § 2-13 a skal lyde:
§ 2-13 a. Krav til kjønnssammensetning i styret

(1) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for selskaper der samtlige deltakere er juridiske personer, og som på balansedagen for årsregnskapet enten har driftsinntekter og finansinntekter som samlet er større enn 50 millioner kroner, eller som har flere enn 30 ansatte. Antall ansatte etter første punktum skal beregnes på samme måte som etter § 2-9, jf. § 2-10 første ledd.

(2) Har styret tre eller flere medlemmer, skal kjønnssammensetning i styret oppfylle følgende krav:

  • 1. Har styret tre eller fire medlemmer, kan maksimalt to styremedlemmer ha samme kjønn.

  • 2. Har styret fem eller seks medlemmer, kan maksimalt tre styremedlemmer ha samme kjønn.

  • 3. Har styret syv medlemmer, kan maksimalt fire styremedlemmer ha samme kjønn.

  • 4. Har styret åtte medlemmer, kan maksimalt fem styremedlemmer ha samme kjønn.

  • 5. Har styret ni eller flere medlemmer, kan maksimalt 60 prosent av styremedlemmene ha samme kjønn.

(3) Annet ledd gjelder tilsvarende for varamedlemmer.

(4) Når det for et selskap inntrer en plikt til å oppfylle kravene til kjønnssammensetning, skal styret senest én måned etter første etterfølgende selskapsmøte oppfylle kravene til kjønnssammensetning etter annet og tredje ledd.

(5) For styremedlemmer som de ansatte skal velge etter § 2-13 annet til fjerde ledd, gjelder kravene til kjønnssammensetning i § 2-13 b.

(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hva som regnes som driftsinntekter og finansinntekter etter første ledd første punktum.

Ny § 2-13 b skal lyde:
§ 2-13 b. Krav til kjønnssammensetning for styremedlemmer valgt av og blant de ansatte

(1) Dersom det skal velges tre eller flere styremedlemmer av og blant de ansatte etter § 2-13 annet eller tredje ledd, kan ikke alle disse styremedlemmene ha samme kjønn. Det samme gjelder for varamedlemmer. Første og annet punktum gjelder ikke dersom mer enn 80 prosent av samlet antall ansatte i selskapet har samme kjønn.

(2) For selskaper med flere enn 200 ansatte, skal kjønnssammensetningen blant styremedlemmer som velges av og blant de ansatte etter § 2-13 fjerde ledd, oppfylle kravene i § 2-13 a annet og tredje ledd. Antall ansatte etter første punktum skal beregnes på samme måte som etter § 2-9, jf. § 2-10 første ledd.

III

I lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret gjøres følgende endringer:

§ 6 første ledd bokstav b og c skal lyde:

  • b. Styremedlemmer.

  • c. For stiftelser som ikke er registrert i Foretaksregisteret, om stiftelsen er underlagt krav til kjønnssammensetning i styret etter stiftelsesloven §§ 27 a og 27 b. Registeret skal i så fall også inneholde opplysninger om alle styremedlemmenes og alle varamedlemmenes kjønn, og opplysninger om medlemmet er valgt av og blant de ansatte.

IV

I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper gjøres følgende endringer:

I avsnitt I i kapittel 6 skal ny § 6-11 a lyde:
§ 6-11 a. Krav til kjønnssammensetning i styret

(1) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for aksjeselskaper som på balansedagen for årsregnskapet enten har driftsinntekter og finansinntekter som samlet er større enn 50 millioner kroner, eller som har flere enn 30 ansatte. Antall ansatte etter første punktum skal beregnes på samme måte som etter § 6-4.

(2) Har styret tre eller flere medlemmer, skal kjønnssammensetningen i styret oppfylle følgende krav:

  • 1. Har styret tre eller fire medlemmer, kan maksimalt to styremedlemmer ha samme kjønn.

  • 2. Har styret fem eller seks medlemmer, kan maksimalt tre styremedlemmer ha samme kjønn.

  • 3. Har styret syv medlemmer, kan maksimalt fire styremedlemmer ha samme kjønn.

  • 4. Har styret åtte medlemmer, kan maksimalt fem styremedlemmer ha samme kjønn.

  • 5. Har styret ni eller flere medlemmer, kan maksimalt 60 prosent av styremedlemmene ha samme kjønn.

(3) Annet ledd gjelder tilsvarende for varamedlemmer.

(4) Når det for et selskap inntrer en plikt til å oppfylle kravene til kjønnssammensetning, skal styret senest én måned etter første etterfølgende ordinære generalforsamling oppfylle kravene til kjønnssammensetning i annet og tredje ledd.

(5) For styremedlemmer som de ansatte skal velge etter § 6-4, gjelder kravene til kjønnssammensetning i § 6-11 b.

(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hva som regnes som driftsinntekter og finansinntekter etter første ledd første punktum.

I avsnitt I i kapittel 6 skal ny § 6-11 b lyde:
§ 6-11 b. Krav til kjønnssammensetning for styremedlemmer valgt av og blant de ansatte

(1) Dersom det skal velges tre eller flere styremedlemmer av og blant de ansatte etter § 6-4, kan ikke alle disse styremedlemmene ha samme kjønn. Det samme gjelder for varamedlemmer. Første og annet punktum gjelder ikke dersom mer enn 80 prosent av samlet antall ansatte i selskapet på det tidspunkt valget skjer har samme kjønn.

(2) For selskaper med flere enn 200 ansatte, skal kjønnssammensetningen blant styremedlemmer som velges av og blant de ansatte etter § 6-4 eller blant de ansatte etter § 6-35, jf. allmennaksjeloven § 6-37 første ledd, oppfylle kravene i § 6-11 a annet og tredje ledd. Antall ansatte etter første punktum skal beregnes på samme måte som etter § 6-4.

§ 20-6 skal lyde:
§ 20-6 Krav til kjønnssammensetning i styret i statsaksjeselskaper

(1) Reglene i § 6-11 a annet og tredje ledd gjelder tilsvarende for styret i statsaksjeselskaper.

(2) Dersom det skal velges to eller flere styremedlemmer av og blant de ansatte etter § 6-4, kan ikke alle disse styremedlemmene ha samme kjønn. Det samme gjelder for varamedlemmer. Første og annet punktum gjelder ikke dersom mer enn 80 prosent av samlet antall ansatte i selskapet på det tidspunkt valget skjer har samme kjønn.

(3) For selskaper med flere enn 200 ansatte, skal kjønnssammensetningen blant styremedlemmer som velges av og blant de ansatte etter § 6-4 eller blant de ansatte etter § 6-35, jf. allmennaksjeloven § 6-37 første ledd, oppfylle kravene i § 6-11 a annet og tredje ledd, likevel slik at dersom det skal velges to styremedlemmer av og blant de ansatte, kan ikke disse styremedlemmene ha samme kjønn. Antall ansatte etter første punktum skal beregnes på samme måte som etter § 6-4.

(4) Første, annet og tredje ledd gjelder tilsvarende for aksjeselskap som er heleid datterselskap til statsaksjeselskap eller statsallmennaksjeselskap, eller til statsforetak.

V

I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper gjøres følgende endringer:

§ 6-11 a skal lyde:
§ 6-11 a. Krav til kjønnssammensetning i styret

(1) Kjønnssammensetningen i styret skal oppfylle følgende krav:

  • 1. Har styret tre eller fire medlemmer, kan maksimalt to styremedlemmer ha samme kjønn.

  • 2. Har styret fem eller seks medlemmer, kan maksimalt tre styremedlemmer ha samme kjønn.

  • 3. Har styret syv medlemmer, kan maksimalt fire styremedlemmer ha samme kjønn.

  • 4. Har styret åtte medlemmer, kan maksimalt fem styremedlemmer ha samme kjønn.

  • 5. Har styret ni eller flere medlemmer, kan maksimalt 60 prosent av styremedlemmene ha samme kjønn.

(2) Første ledd gjelder tilsvarende for varamedlemmer.

(3) For styremedlemmer som de ansatte skal velge etter § 6-4 eller som skal velges blant de ansatte etter § 6-37 første ledd, gjelder kravene til kjønnssammensetning i § 6-11 b.

I kapittel 6 avsnitt I skal ny § 6-11 b lyde:
§ 6-11 b. Krav til kjønnssammensetning for styremedlemmer valgt av og blant de ansatte

(1) Når det skal velges to eller flere styremedlemmer etter § 6-4, kan ikke alle disse styremedlemmene ha samme kjønn. Det samme gjelder for varamedlemmer. Første og annet punktum gjelder ikke dersom mer enn 80 prosent av samlet antall ansatte i selskapet på det tidspunkt valget skjer, har samme kjønn.

(2) For selskaper med flere enn 200 ansatte, skal kjønnssammensetningen blant styremedlemmer som velges av og blant de ansatte etter § 6-4 eller blant de ansatte etter § 6-37 første ledd, oppfylle kravene i § 6-11 a første og annet ledd, likevel slik at dersom det skal velges to styremedlemmer av og blant de ansatte, kan ikke disse styremedlemmene ha samme kjønn. Antall ansatte etter første punktum skal beregnes på samme måte som etter § 6-4.

§ 20-6 oppheves.

VI

I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser gjøres følgende endringer:

§ 27 a skal lyde:
§ 27 a Krav til kjønnssammensetning i styret

(1) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for næringsdrivende stiftelser, stiftelser som etter vedtektene har utdeling til formål og stiftelser der staten, en fylkeskommune eller kommune skal oppnevne ett eller flere styremedlemmer.

(2) Har styret tre eller flere medlemmer, skal kjønnssammensetningen i styret oppfylle følgende krav:

  • 1. Har styret tre eller fire medlemmer, kan maksimalt to styremedlemmer ha samme kjønn.

  • 2. Har styret fem eller seks medlemmer, kan maksimalt tre styremedlemmer ha samme kjønn.

  • 3. Har styret syv medlemmer, kan maksimalt fire styremedlemmer ha samme kjønn.

  • 4. Har styret åtte medlemmer, kan maksimalt fem styremedlemmer ha samme kjønn.

  • 5. Har styret ni eller flere medlemmer, kan maksimalt 60 prosent av styremedlemmene ha samme kjønn.

(3) Annet ledd gjelder tilsvarende for varamedlemmer.

(4) For styremedlemmer som de ansatte etter lov skal velge, gjelder kravene til kjønnssammensetning i § 27 b.

Ny § 27 b skal lyde:
§ 27 b Krav til kjønnssammensetning for styremedlemmer valgt av og blant de ansatte

(1) Denne paragrafen gjelder for næringsdrivende stiftelser, stiftelser som etter vedtektene har utdeling til formål og stiftelser der staten, en fylkeskommune eller kommune skal oppnevne ett eller flere styremedlemmer.

(2) Dersom det etter lov skal velges styremedlemmer blant de ansatte, kan ikke alle disse styremedlemmene ha samme kjønn. Det samme gjelder for varamedlemmer. Første og annet punktum gjelder ikke dersom mer enn 80 prosent av samlet antall ansatte i stiftelsen på tidspunktet valget skjer, har samme kjønn.

(3) For stiftelser med flere enn 200 ansatte, skal kjønnssammensetningen blant styremedlemmer som etter lov velges av og blant de ansatte, oppfylle kravene i § 27 a annet og tredje ledd, likevel slik at dersom det skal velges to styremedlemmer av og blant de ansatte, kan ikke disse ha styremedlemmene ha samme kjønn.

VII

I lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag gjøres følgende endringer:

§ 6-4 a skal lyde:
§ 6-4 a. Krav til kjønnssamansetjing i styret

(1) Føresegnene i denne paragrafen gjeld for bustadbyggjelag som på balansedagen for årsrekneskapen anten har:

  • 1. samla driftsinntekter og finansinntekter på meir enn 50 millionar kroner,

  • 2. fleire enn 30 tilsette, som skal reknast likt som etter § 6-4, eller

  • 3. meir enn 500 andelseigarar.

(2) Kjønnssamansetjinga i styret skal oppfylle følgjande krav:

  • 1. Har styret tre eller fire medlemmer, kan maksimalt to styremedlemmer ha same kjønn.

  • 2. Har styret fem eller seks medlemmer, kan maksimalt tre styremedlemmer ha same kjønn.

  • 3. Har styret sju medlemmer, kan maksimalt fire styremedlemmer ha same kjønn.

  • 4. Har styret åtte medlemmer, kan maksimalt fem styremedlemmer ha same kjønn.

  • 5. Har styret ni eller fleire medlemmer, kan maksimalt 60 prosent av styremedlemmene ha same kjønn.

(3) Andre ledd gjeld tilsvarande for varamedlemmer.

(4) Får eit lag plikt til å oppfylle krava til kjønnssamansetjing, skal styret seinast ein månad etter første etterfølgjande ordinære generalforsamling oppfylle krava til kjønnssamansetjing etter andre og tredje ledd.

(5) For styremedlemmer som dei tilsette skal velje etter § 6-4, gjeld krava til kjønnssamansetjing i § 6-4 b.

(6) Departementet kan i forskrift gi føresegner om kva som skal reknast som driftsinntekter og finansinntekter etter første ledd nr. 1.

Ny § 6-4 b skal lyde:
§ 6-4 b Krav til kjønnssamansetjing for styremedlemmer valde av og blant dei tilsette

(1) Dersom det skal veljast to eller fleire styremedlemmer etter § 6-4, kan ikkje alle desse styremedlemmene ha same kjønn. Det same gjeld for varamedlemmer. Første og andre punktum gjeld ikkje dersom meir enn 80 prosent av det samla talet på dei tilsette i laget på det tidspunktet valet skjer, har same kjønn.

(2) For lag med fleire enn 200 tilsette, skal kjønnssamansetjinga blant styremedlemmer som skal veljast av dei tilsette etter § 6-4, oppfylle krava i § 6-4 a andre og tredje ledd, likevel slik at om det blir valt to styremedlemmer etter § 6-4, kan ikkje desse ha same kjønn. Talet på tilsette skal reknast likt som etter § 6-4.

VIII

I lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak gjøres følgende endringer:

§ 69 skal lyde:
§ 69 Krav til kjønnssamansetjinga i styret

(1) Føresegnene i denne paragrafen gjeld for samvirkeforetak som på balansedagen for årsrekneskapen anten har:

  • 1. samla driftsinntekter og finansinntekter på meir enn 50 millionar kroner,

  • 2. fleire enn 30 tilsette, som skal reknast likt som etter § 67, eller

  • 3. meir enn 500 medlemmar.

(2) Har styret tre eller fleire medlemmar, skal kjønnssamansetjinga i styret oppfylle følgjande krav:

  • 1. Har styret tre eller fire medlemmar, kan maksimalt to styremedlemmar ha same kjønn.

  • 2. Har styret fem eller seks medlemmar, kan maksimalt tre styremedlemmar ha same kjønn.

  • 3. Har styret sju medlemmar, kan maksimalt fire styremedlemmar ha same kjønn.

  • 4. Har styret åtte medlemmar, kan maksimalt fem styremedlemmar ha same kjønn.

  • 5. Har styret ni eller fleire medlemmar, kan maksimalt 60 prosent av styremedlemmane ha same kjønn.

(3) Andre ledd gjeld tilsvarande for varamedlemmar.

(4) Får eit foretak plikt til å oppfylle krava til kjønnssamansetjing, skal styret seinast ein månad etter første etterfølgjande ordinære årsmøte oppfylle krava til kjønnssamansetjing etter andre og tredje ledd.

(5) For styremedlemmar som dei tilsette skal velje etter § 67, gjeld krava til kjønnssamansetjing i § 69 a.

(6) Departementet kan gi forskrift med nærmare reglar om kva som skal reknast som driftsinntekter og finansinntekter etter første ledd nr. 1.

Ny § 69 a skal lyde:
§ 69 a Krav til kjønnssamansetjing for styremedlemmar valde av og mellom dei tilsette

(1) Dersom det skal veljast to eller fleire styremedlemmar av og mellom dei tilsette etter § 67, kan ikkje alle desse styremedlemmane ha same kjønn. Det same gjeld for varamedlemmar. Første og andre punktum gjeld ikkje dersom meir enn 80 prosent av det samla talet på dei tilsette i laget, har same kjønn.

(2) I foretak med fleire enn 200 tilsette, skal kjønnssamansetjinga blant styremedlemmar som veljast av og mellom dei tilsette etter § 67, oppfylle krava i § 69 andre og tredje ledd, likevel slik at om det blir valt to styremedlemmar etter § 67, kan ikkje desse ha same kjønn. Talet på tilsette skal reknast likt som etter § 67.

IX

I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer:

§ 8-4 femte ledd skal lyde:

(5) Allmennaksjeloven §§ 6-6 til 6-11 b gjelder for øvrig tilsvarende for foretak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.

X

  • 1. Loven trer i kraft 1. januar 2024.

  • 2. Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser. I overgangsbestemmelsene kan det gis regler om en gradvis innføring, men likevel slik at overgangsperioden ikke kan gjelde lenger enn frem til 1. juli 2028.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i næringskomiteen, den 5. desember 2023

Willfred Nordlund

Linda Hofstad Helleland

leder

ordfører