Nærings- og fiskeridepartementet ber i Prop. 131 LS (2022–2023) om Stortingets samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2022/2381 om jevnere kjønnsrepresentasjon blant styremedlemmer i børsnoterte selskaper i EØS-avtalen, og legger videre frem forslag til endringer i foretakslovgivningen m.v. (kjønnssammensetning i styret). I denne innstillingen behandler komiteen lovsaken. Komiteen behandler samtykkesaken i egen innstilling, jf. Innst. 119 S (2023–2024).

Hovedinnholdet i regjeringens lovforslag er gjort rede for i kapittel 1 i proposisjonen. Departementet opplyser i proposisjonen at det foreslår endringer i krav til kjønnsrepresentasjon som går lenger enn minstekravene i direktivet. Det er hensiktsmessig at forslaget til lovendringer og innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen behandles samlet.

Departementet foreslår endringer i følgende lover som regulerer styresammensetning og registrering av denne i ulike sammenslutningsformer:

• lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven)

• lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven)

• lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven)

• lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven)

• lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)

• lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven)

• lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag (bustadbyggjelagslova)

• lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova)

• lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven)

I kapittel 4 i proposisjonen beskrives gjeldende rett.

Kapittel 5 i proposisjonen oppsummerer forslaget i høringsnotatet av 12. desember 2022, og i kapittel 6 følger en oppsummering av høringsinnspillene til høringen om bedre kjønnsbalanse i ledelsen i norske selskaper.

Kapittel 7 i proposisjonen inneholder departementets vurderinger. I punkt 7.2 redegjøres det for behovet for å avgrense reglene om kjønnssammensetning i styret. I punkt 7.3 foreslår departementet avgrensningskriterier for hvilke virksomheter som vil omfattes av reglene om kjønnssammensetning i styret. Aksjeselskaper, ansvarlige selskaper (der samtlige deltakere er juridiske personer), samvirkeforetak og boligbyggelag som har flere enn 30 ansatte eller over 50 mill. kroner i samlede drifts- og finansinntekter omfattes av reglene. For samvirkeforetak og boligbyggelag foreslår også departementet at reglene gjelder for dem med flere enn 500 medlemmer. For stiftelser foreslår departementet å videreføre de eksisterende reglene der staten, en fylkeskommune eller en kommune oppnevner hele styret, og å utvide slik at alle stiftelser der noen av de forannevnte oppnevner styremedlemmer omfattes. I tillegg foreslår departementet at reglene skal gjelde næringsdrivende stiftelser og stiftelser som har utdeling som formål.

Departementet foreslår ikke særregler for konserner, men foreslår at de samme tersklene for ansatte og samlede drifts- og finansinntekter skal vurderes for det enkelte konsernselskap. Det innebærer at også for konsernspisser gjelder terskelverdiene på 30 ansatte og 50 mill. kroner i drifts- og finansinntekter.

I punkt 7.4 i proposisjonen foreslår departementet at krav til kjønnssammensetningen i styret i aksjeselskaper og ansvarlige selskaper skal gjelde der styret har tre eller flere medlemmer. Departementet foreslår at eksisterende krav til kjønnssammensetningen i styret i allmennaksjeselskaper, statseide aksjeselskaper, stiftelser, samvirkeforetak og boligbyggelag skal gjelde der styret har tre eller flere medlemmer. Det foreslås krav til et maksimumsantall av ett kjønn i sammenslutningenes styrer avhengig av hvor mange styremedlemmer det har. Disse kravene svarer til de eksisterende kravene til kjønnssammensetning.

I punkt 7.5 i proposisjonen foreslår departementet at krav til kjønnssammensetning som hovedregel ikke skal gjelde for styremedlemmer som skal velges av og blant de ansatte. Når de ansatte skal velge to eller flere styremedlemmer, skal imidlertid begge kjønn være representert. For aksjeselskaper som ikke er heleid av staten, og for ansvarlige selskaper, gjelder det samme dersom de ansatte skal velge tre eller flere. Det foreslås spesialregler for foretak som har flere enn 200 ansatte.

I punkt 7.6 i proposisjonen foreslår departementet at skjæringstidspunktet settes til siste balansedag, og at foretak som ikke allerede er underlagt kravene, må ha et styre som oppfyller kravene til kjønnssammensetning på plass senest én måned etter ordinær generalforsamling.

Departementet foreslår en gradvis innføring med ulike terskler over fem år frem til 1. juli 2028. Det redegjøres også for konsekvensene ved at et styre ikke er sammensatt i tråd med kravene.

I punkt 7.7 i proposisjonen vurderer departementet kontroll og håndheving av reglene, samt konsekvenser av manglende oppfyllelse.

Departementet gjennomgår i punkt 7.8 i proposisjonen andre regulatoriske tiltak som ble hørt og tiltak som ble spilt inn i høringen, herunder en sertifiseringsordning.

I proposisjonens kapittel 8 ber departementet om Stortingets samtykke til innlemmelse av Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2022/2381 om jevnere kjønnsrepresentasjon blant styremedlemmer i børsnoterte selskaper i EØS-avtalen. Det vises til egen innstilling om samtykke.

I kapittel 9 i proposisjonen redegjør departementet for de økonomiske og administrative konsekvensene ved forslaget. Spesialmerknader til lovforslagene fremgår av kapittel 10 i proposisjonen.