Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Anniken Huitfeldt, Runar
Sjåstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad
Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge,
lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred
Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson,
viser til Prop. 131 LS (2022–2023) Endringer i foretakslovgivningen
mv. (kjønnssammensetning i styret) og samtykke til deltakelse i
en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av direktiv (EU) 2022/2381
i EØS-avtalen. Komiteen behandler i
denne innstillingen lovsaken. Samtykkesaken behandles i egen innstilling,
jf. Innst. 119 S (2023-2024).
Komiteen viser til
næringsministerens rettebrev av 6. oktober 2023 med forslag til
endringer i lovforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. De foreslåtte
endringene i rettebrevet er innarbeidet i lovforslaget i denne innstillingen.
Komiteen viser til
at det har kommet et felles høringsinnspill til komiteen fra LO
og NHO, samt høringsinnspill fra Abelia, SMB Norge og Advokatfirmaet Thallaug
ANS.
Komiteen merker
seg at regjeringen i proposisjonen legger frem forslag til krav
om kjønnssammensetningen i styrer i norske foretak, med tilhørende
endringer i lovverk som regulerer styresammensetning og registrering
i ulike sammenslutningsformer. Forslagene går lenger enn minstekravene
i direktiv (EU) 2022/2381 om jevnere kjønnsrepresentasjon blant
styremedlemmer i børsnoterte selskaper.
Komiteen merker
seg at lovendringene skal gjelde for større aksjeselskaper, ansvarlige
selskaper, samvirkeforetak, stiftelser og boligbyggelag med krav
om at hvert kjønn skal være representert med minst 40 pst. av medlemmene
i styret.
Komiteen merker
seg at det legges opp til ulike terskler og en trinnvis innføring
frem mot 2028, og det er foreslått en avgrensing til virksomheter
med flere enn 30 ansatte eller over 50 mill. kroner i samlede drifts-
og finansinntekter.
Komiteen viser til
at offisiell statistikk viser at kvinner utgjør 20 pst. av styrerepresentantene
i aksjeselskaper, og 17 pst. av daglig ledere. Likestilling og mangfold
trekkes ofte frem som av betydning for innovasjon, bedre arbeidsmiljø,
bedre beslutningstaking og verdiskaping i næringslivet.
Komiteenviser til
at det siden 2005 har vært krav om 40 pst. kvinnelig representasjon
i styrene i allmennaksjeselskaper, jf. lov om allmennnaksjeselskaper § 6-11
a.
Komiteen merker
seg at hensikten bak lovforslaget er å oppnå en jevnere kjønnssammensetning
i styrene, der kvinner og menn er jevnt representert i posisjoner
med makt, inkludert i styrer og i ledelsen i foretak. Beregningene
som legges til grunn med utgangspunkt i avgrensning og terskler
i trinn to, viser at ca. 10 400 aksjeselskaper og samvirkeforetak
vil omfattes av reglene om de har mer enn 50 ansatte, eller mer
enn 100 mill. kroner i sum av driftsinntekter og finansinntekter.
Komiteen merker
seg at forslaget innebærer at 51 pst. av disse virksomhetene må
gjøre endringer i styret for å oppfylle kravene, og hvis de ikke
utvider styret vil ca. 60 pst. av disse virksomhetene måtte gjøre
en styreendring for å oppfylle kravet. Dette innebærer at omtrent
7 900 styreverv må endres, hvorav 97 pst. av disse vervene må fylles
av kvinner.
Komiteen påpeker
at et velfungerende næringsliv er essensielt for norsk samfunnsliv,
og at myndighetene har en rolle for å skape gode rammevilkår for
verdiskaping i privat sektor. Dette fordrer en forholdsmessig avveining
mellom inngrep i eieres styringsrett og den politiske ambisjonen
om å sikre jevn kjønnsrepresentasjon i styrer i selskaper og foretak.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Venstre,
stiller seg bak forslag om endringer i foretakslovgivningen mv.
(kjønnssammensetning i styret). Flertallet viser
til regjeringens arbeid med å få en jevnere kjønnssammensetning
i styrene raskere.
Flertallet mener
det er viktig at det legges til rette for økt likestilling og mangfold
i næringslivet, slik at dette kan bidra til å skape mer innovasjon,
bedre arbeidsmiljø og økt verdiskaping.
Flertallet viser
til at lovforslaget er utarbeidet i nært samarbeid med NHO og LO
og at de fleste innspill i høringen stiller seg bak intensjonen
med forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen,
som har slått fast at regjeringa skal føre en offensiv likestillingspolitikk
som gjør at alle blir inkluderte i samfunnet, uavhengig av kjønn,
seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet. Det skal arbeides
målretta for økt mangfold i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener at selv om kvotering ikke er uten
problematiske sider, og ikke alene kan sikre jevnere kjønnsbalanse
i næringslivet, støtter disse medlemmer kravet
om kjønnsbalanse i styrer for mellomstore og store aksjeselskaper. Disse medlemmer vil understreke at det
ikke er bruk av loven alene som vil gi resultater med bedre kjønnsrepresentasjon
i næringslivet. Dette handler fortsatt i like stor grad om strukturelle
mønstre og holdninger i befolkningen, og kvotering må aldri etter disse medlemmers mening veie opp for
det viktige arbeidet som må gjøres for å endre på dette.
Disse medlemmer mener
det vil være et stort behov for veiledning om de nye lovreglene.
Selve lovteksten vil gjelde fullt ut fra 1. januar 2028, og i mellomtiden
må man lete i overgangsforskriften for å finne de reglene som gjelder.
Det er all grunn til å tro at regelverket vil oppleves som komplisert,
særlig for de små- og mellomstore bedriftene med få administrasjonsressurser. Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende
at regjeringen prioriterer ressurser til veiledning, slik at partene
i arbeidslivet og berørte departement kan bistå med veiledning til
foretakene som har behov for det.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til forslaget om at de nye reglene skal innføres
gradvis i fem trinn, som skal fastsettes i overgangsregler. Det
er lagt opp til at det første trinnet er knyttet til foretak med inntekter
på 100 mill. kroner og at fristen for å ha riktig kjønnssammensetning
for disse skal være i 2024. Disse medlemmer oppfatter
at mange av de foretakene det gjelder, vil ha behov for noe mer
tid til å vurdere hvordan styrene best kan settes sammen og rekke
å attrahere kandidater. Lovendringen må også gjøres tilstrekkelig
kjent blant de berørte virksomheter. Disse
medlemmer mener derfor at første fristen for selskapene i
trinn 1 bør skyves til 1. juli 2025.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, ved
endringer i foretakslovgivningen, sørge for at veiledning på egnet
måte blir gjort tilgjengelig for de foretakene som har behov for
det.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at
den trinnvise innføringen av endringer i foretakslovgivningen skyves
6 måneder, slik at første trinn skal oppfylles senest fra 1. juli
2025.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener likestilling skjer gjennom likebehandling
av mennesker, uavhengig av etnisitet, religion, legning og kjønn.
Ved å kvotere inn mennesker i styrer og verv på bakgrunn av medfødte
kriterier, går man vekk fra likebehandling av mennesker, og mener
derfor kvoteringspolitikk er forskjellsbehandling av mennesker på
bakgrunn av kriterier en selv ikke har makt over. Disse
medlemmer påpeker at det er av bedriftseiernes egeninteresse
å bekle verv og styrer med mennesker med rett kompetanse, fremfor
på bakgrunn av personlige kriterier som kjønn og etnisitet.
Disse medlemmer mener
representasjon og mangfold er viktig, men at dette ikke skal skje
på bakgrunn av politiske reguleringer. Disse
medlemmer viser til at det har vært en svak positiv utvikling
i kvinneandelen i bedriftsstyrer, men at representasjonen av kvinner
likevel samlet sett er for lav. Disse medlemmer mener
likevel kvotering som løsning er kontraproduktivt, vil frata bedriftenes
handlefrihet og ikke er med på å skape reell likestilling.
Disse medlemmer frykter
at en konsekvens av lovforslaget vil være at familiemedlemmer og
bekjente vil settes inn i styrer for å oppfylle de lovmessige kravene,
fremfor at lovforslaget vil føre til reell rekruttering av særlig
kvinnelige ledertalenter. Dette vil samtidig føre til at tallene
over kvinnelig representasjon ikke vil vise den reelle kvinnelige
deltakelsen i styrer.
Disse medlemmer viser
til at lovendringene i forbindelse med kvotering i ASA-styrene for
noen tiår siden ikke har gitt de positive konsekvensene som forkjemperne
den gangen varslet om. Også da ble det argumentert med at lovendringene
ville skape en større kulturendring, og på sikt flere kvinnelige
styremedlemmer og toppledere. Historien har vist at dette ikke stemmer. Lovendringen
har i all hovedsak ført til at de som ble omfattet av den nye loven,
faktisk følger loven, hvilket ikke er veldig overraskende.
Disse medlemmer er
skuffet over at partene i arbeidslivet ikke har klart å løfte kvinneandelen
i aksjeselskapers styrer de siste tiårene. Det er etter disse medlemmers syn ikke politikkens
oppgave å lovregulere alle forhold som ikke er optimale, men et
ansvar for de som berøres, i dette tilfellet partene i arbeidslivet.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid
med partene i arbeidslivet, utarbeide positive incentiver som på sikt
kan øke kvinneandelen i aksjeselskapenes styrer.»