Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Bente Irene Aaland, Per Vidar Kjølmoen, Tuva Moflag,
og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander
Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per Olaf Lundteigen,
fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy
André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til
at det siden Storbritannia trådte ut av EU/EØS reguleres trygdekoordineringen
mellom Norge og Storbritannia av to avtaler, seperasjonsavtalen
og en bilateral trygdeavtale. De to avtalene omfatter ulike grupper
og har ulikt innhold.
I Prop. 5 LS (2023–2024) foreslås det å gjennomføre konvensjon
av 30. juni 2023 om trygdekoordinering mellom Island, Liechtenstein,
Norge og Storbritannia som langt på vei vil erstatte dagens bilaterale
trygdeavtale med Storbritannia og som sammen med separasjonsavtalen
mellom EU/EØS-landene og Storbritannia vil regulere trygdekoordineringen
mellom Norge og Storbritannia.
Komiteen viser til
at Grunnlovens § 26 andre ledd innebærer at avtaler som etter konstitusjonen
ikke kan settes i verk uten ny lov eller et nytt stortingsvedtak, kun
blir bindende når Stortinget har gitt samtykke til det.
Komiteen viser til
at konvensjonen vil kreve mindre lovendringer for å tre i kraft
og at regjeringen derfor foreslår at Stortinget gir sitt samtykke
til dette. Komiteen slutter seg til
forslaget fra regjeringen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er positive til en trygdekoordinering
mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia. Det er likevel
momenter ved avtalen disse medlemmer ønsker
å påpeke. Det at den nye avtalen ikke har en bestemt personkrets
gjør at den også gjelder for tredjelands borgere, statsløse og flykninger. Disse medlemmer vil da understreke at
det i teorien kan føre til at tredjelands borgere, statsløse og
flykninger kan få rettigheter til norske velferdsytelser, mens i
praksis vil dette bli stoppet av Schengen-avtalen, Dublin-avtalen
eller andre internasjonale avtaler om flykninger. Det er viktig
for disse medlemmer å påpeke dette, hvis
det skulle oppstå problemer med personkretsen i denne avtalen på
et senere tidspunkt.