3.16.2 Post 70 Særskilte driftstilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72,
73, 74 og 75
Komiteen viser til
at det foreslås 2 364,6 mill. kroner over denne posten, og at dette
kommer i tillegg til bevilgningene til de fire regionale helseforetakene.
Følgende tiltak fra saldert budsjett 2023 foreslås
videreført i budsjettforslaget for 2024:
-
283,8 mill. kroner
til LIS1-stillinger
-
215,1 mill. kroner til Nasjonalt program
for screening av tarmkreft
-
204,7 mill. kroner til rettsmedisinske
fag
-
110,9 mill. kroner til persontilpasset
medisin
-
67,4 mill. kroner til ambulansehelikopter
i Kirkenes
-
60,4 mill. kroner til heroinassistert behandling
-
45,1 mill. kroner til nasjonalt senter
for e-helseforskning
-
42,2 mill. kroner til turnustjeneste for
fysioterapeuter
-
38,9 mill. kroner til medisinske undersøkelser
i Statens barnehus
-
38,6 mill. kroner knyttet til endringer
i bioteknologiloven
-
31,8 mill. kroner til barnepalliative team
-
27,6 mill. kroner til tiltak i Helse Møre
og Romsdal
-
16,4 mill. kroner til kvinnehelseforskning
-
15,4 mill. kroner til bedre psykisk helsehjelp
i barnevernet
-
13,7 mill. kroner til Nasjonalt kompetansenettverk for
behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren (InnoMed)
-
12,1 mill. kroner til landsdekkende modell
for organisering av rettspsykiatri
-
11,7 mill. kroner til sykestuene i Finnmark
-
10,8 mill. kroner til redningshelikopterbase
i Tromsø
-
7,3 mill. kroner til drift av Nye metoder
-
5,7 mill. kroner til et pilotprosjekt med
en avrusningsenhet i Bjørgvin fengsel
-
3,9 mill. kroner til Bredtvet fengsel
-
2,3 mill. kroner til monitorering og kunnskapsspredning
av Raskere tilbake.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det i budsjettforliket er foreslått å sette av 200 mill.
kroner i et varig tilskudd til Helse Nord. Disse
medlemmer foreslår derfor at kap. 732 post 70, økes med 200
mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Pengene skal
brukes som et rekrutteringstilskudd, med mål om å rekruttere og
stabilisere personellsituasjonen i eksisterende helse- og sykehustilbud,
og å begrense bruken av innleie.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Pasientfokus understreker viktigheten av god beredskap, sikkerhet
og helsetjenester i hele Nord-Norge. Målet for det videre arbeidet med
spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge er å sikre innbyggerne et
trygt tilbud, herunder akutt- og fødetilbud, og legge til rette
for at tilbudet kan utvikles også fremover.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til tall fra Helsedirektoratet
som viser at helsekøene har fortsatt å vokse etter at regjeringen
Støre overtok, og i september 2023 sto 255 000 personer i kø for
å få behandling eller utredning. Fremskrittspartiet har som mål
å fjerne de meningsløse helsekøene, og mener derfor at all ledig
kapasitet må tas i bruk. De private sykehusene har ledig kapasitet
på en rekke områder der det i dag er for lang ventetid for å få
behandling i det offentlige, og de har mulighet å omstille seg til
å øke kapasiteten for å redusere helsekøene.
Disse medlemmer mener
også det er behov for en ny finansieringsmodell for nye sykehus,
for å unngå at budsjettsprekker går på bekostning av kvaliteten
når sykehuset står ferdig.
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til
at Stortinget har vedtatt at det skal være akutt- og traumefunksjoner
ved Flekkefjord sykehus gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan.
Likevel planlegger styret ved Sørlandet sykehus
HF permanent nedleggelse av disse funksjonene ved Flekkefjord sykehus
og vil erstatte dette med et senter for planlagt behandling – i
strid med Stortingets vedtak. Lokalsykehusene i Norge sliter med
mangel på helsepersonell. Dette har Tynset sykehus løst gjennom
bruk av nordsjøturnus og rekrutterer nå svært godt. De bruker ikke
eksterne vikarer, og sykefraværet faller. Modellen oppfyller krav
til faglig forsvarlighet. Den er vurdert av Statens helsetilsyn
og bygger på en særavtale med Den norske legeforening. Disse medlemmer mener at man i møte med
utfordringer knyttet til rekruttering må se på alternative turnusordninger
og utvikle en modell for nettverkssamarbeid mellom store og små
sykehus for å bidra til stabil rekruttering til Flekkefjord og andre lokalsykehus
i landet, for å sørge for oppfyllelse av Stortingets vedtak i Nasjonal
helse- og sykehusplan.
Disse medlemmer mener
videre det er svært uheldig at norske pasienter ser seg nødt til
å dra til andre land eller være avhengig av lån og innsamlingsaksjoner for
å få nødvendige medisiner. Disse medlemmer påpeker
at Norge er et velferdssamfunn der et av grunnprinsippene er å garantere
hjelp til de som opplever helsesvikt. Disse
medlemmer mener derfor det er svært uheldig at stadig flere
nordmenn finner det nødvendig å opprette innsamlingsaksjoner for
å få medisinene de trenger.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Norge er i en sårbar situasjon
hvis det blir en svikt i den globale legemiddelproduksjonen, fordi
vi er nesten 100 pst. avhengig av import av viktige legemidler.
Erfaringene fra koronapandemien er at de fleste nasjonalstatene
først og fremst prioriterer egen befolkning, men mangel på en rekke
viktige medisiner var også en stor utfordring før pandemien inntraff. Fremskrittspartiet
vil at regjeringen skal inngå kontrakter om legemidler med norske
legemiddelprodusenter fremfor utenlandske for å sikre norsk beredskapsproduksjon
av viktige legemidler. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås
en styrking av budsjettet knyttet til innkjøp av medisiner med 300
mill. kroner.
Disse medlemmer mener
det er viktig å bygge opp kapasiteten ved landets sykehus slik at
Norge i fremtiden skal være bedre rustet til å håndtere en pandemi
eller tilsvarende situasjoner. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås
å styrke bygging av nye intensivplasser og kjøp av ledig kapasitet
hos private og økning i antall døgnplasser i psykiatrien med totalt
900 mill. kroner. Videre viser disse medlemmer til
Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke
sykehusbudsjettene med 1,2 mrd. kroner, 300 mill. kroner til innkjøp
av medisiner, 200 mill. kroner til økning av intensivplasser, 500
mill. kroner til kjøp av ledig kapasitet hos private og 200 mill.
kroner til å øke antall døgnplasser i psykiatrien. Disse
medlemmer viser til at med disse tiltakene ville sykehusene
og spesialisthelsetjenesten blitt styrket med to mrd. kroner.
Disse medlemmer peker
videre på den kraftige økningen på egenandelstaket som foreslås
av regjeringen. Det vises til Fremskrittspartiets alternative budsjett,
hvor det foreslås å bevilge 812 mill. kroner til å kutte egenandelstaket
med 500 kroner, til 2 665 kroner.
Disse medlemmer viser
videre til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det bevilges
150 mill. kroner til å etablere 100 nye LIS1-plasser.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
i større grad enn i dag benytte seg av ledig privat behandlingskapasitet
for å redusere de lange helsekøene.»
På denne bakgrunn
fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Pasientfokus følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en sak om hvordan man skal redusere antallet
overliggere på sykehusene.»
«Stortinget ber regjeringen igangsette
prosjektering av en fullverdig fødeavdeling i Alta kommune i løpet
av 2024.»
«Stortinget ber regjeringen i forslag
til revidert nasjonalbudsjett i 2024 komme med en vurdering av behovet
for utbedringer av landingsplassene på akuttsykehusene for å sikre
at de nye redningshelikoptrene kan benytte dem.»
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietfølgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen igangsette
prosjektering av en geriatrisk sengepost i Alta kommune i løpet
av 2024.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
et fond for store sykehusinvesteringer.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig å få flere leger
gjennom LIS1-løpet, og at det er nødvendig med flere plasser for
å sikre at køen ikke vokser. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår
å opprette 100 nye LIS1-plasser, slik at flere leger kommer videre i
spesialisering og kan bli blant annet fastleger.
Komiteens medlem
fra Pasientfokus viser til at Stortinget i revidert budsjett
for 2023 bevilget 15 mill. kroner øremerket opprettholdelse av intensivberedskapen
ved Kirkenes sykehus, jf. flertallets merknader i Innst. 490 S (2022–2023),
der det ble pekt på at området har spredt bosetting, lange avstander,
og at værforholdene i perioder kan hindre transport av pasienter
til andre sykehus. Dette medlem viser
videre til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2024 foreslår
å videreføre 15 mill. kroner til intensivberedskapen i Kirkenes.
I tillegg foreslås det å styrke Kirkenes sykehus med ytterligere
20 mill. kroner. Det vises i proposisjonen til at den geopolitiske
situasjonen gjør at sykehuset i Kirkenes står i en spesiell situasjon,
der behovet for vaktberedskap oppleves større enn tidligere. For
å gi sykehuset økt handlingsrom knyttet til beredskap og akutt-tjenester
foreslås en varig økt bevilgning på 20 mill. kroner. Dette medlem mener dette er svært viktige
og nødvendige ekstramidler.
Dette medlem viser
videre til at regjeringen i proposisjonen foreslår en varig økt
bevilgning på 25 mill. kroner til videreutvikling av spesialisthelsetjenestene
i Alta. Dette medlem viser til at det
i proposisjonen understrekes at tiltak for å hindre unødig reisevei
for eldre og kronisk syke er spesielt prioritert, samt at gode samhandlingsløsninger
med kommunene og en satsing på geriatri vil stå sentralt. Dette medlem vil også peke på at regjeringen
beskriver at forslaget muliggjør økt volum på dag- og polikliniske
tilbud til eldre og kronisk syke, som f.eks. dialyse, kreftbehandling
og biologisk behandling.