Søk

Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Lubna Boby Jaffery og Bente Irene Aaland, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Sara Hamre Sekkingstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Dokument 6 (2022–2023) Melding for året 2022 fra Norges institusjon for menneskerettigheter. Komiteen vil videre bruke forkortelsen NIM.

Komiteen viser til at NIM i korte trekk omtaler menneskerettighetsåret 2022. Komiteen noterer seg at NIM løfter frem en rekke problemstillinger innenfor temaer som kommuners menneskerettighetsansvar, rus, Covid-19, klima, næringsliv, fengsel og arrest, rettssystemet, barn og familie, asyl og innvandring, ytringsfrihet og personvern, likestilling og diskriminering, urfolk, nasjonale minoriteter, og vold og overgrep.

Komiteen viser til at NIM har satt søkelys på noen utvalgte temaer og problemstillinger, og løftet disse frem som anbefalinger i årsmeldingen. Anbefalingene er av noe ulik karakter. Noen anbefaler en bestemt løsning, mens andre gir uttrykk for mer overordnede målsettinger.

Anbefalingene i årsmeldingen fra 2022 er følgende:

  • «- Stortinget bør be regjeringen om å raskt reparere menneskerettighetskrenkelsen som er fastslått av Høyesterett i Fosendommen, i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser.

  • - Stortinget bør be regjeringen om å sørge for at forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet sikrer at barn som bruker rusmidler, har et hjelpetilbud som ivaretar deres rettigheter etter FNs barnekonvensjon. Reformen må være menneskerettighetsbasert og ivareta barns særlige rettigheter som hensynet til barnets beste, barns rett til privatliv, helse og utvikling samt barns rett til å bli hørt.

  • - Stortinget bør be regjeringen om å iverksette langsiktige og systematiske tiltak for å forebygge og bekjempe hatefulle ytringer og hets mot blant annet samer, nasjonale minoriteter og andre utsatte grupper. NIM foreslår følgende tiltak:

    • - sikre registrering og lik behandling av saker om hatefulle ytringer/hets i alle politidistrikter og videreutvikle statistikk og analyser av anmeldte tilfeller

    • - opprette et lavterskeltilbud for å melde inn og registrere hatefulle ytringer/hets

    • - revidere straffeloven § 185

    • - inkludere urfolk og nasjonale minoriteter i nye eller eksisterende handlingsplaner

  • - Stortinget bør be regjeringen om å redegjøre for, og komme med forslag til, lovendringer om hva slags soningsforhold utviklingshemmede skal ha. Det bør foreslås regler om hvordan utviklingshemmede i norske fengsler skal kartlegges, og hvordan soningen skal tilrettelegges for denne gruppen.

  • - Stortinget bør be regjeringen om å utrede hvordan kommunenes gjennomføring av menneskerettighetene kan styrkes, herunder vurdere hvilke styringsverktøy som er egnet til å anskueliggjøre kommunenes menneskerettighetsansvar på ulike områder. Dette kan for eksempel være kompetanseheving, regelverksendringer, ressurstilføring eller organisatoriske grep.»

Komiteen viser til at meldingen omtaler forhold som er forskjellige i sitt innhold. Noen saker peker fram mot regjeringens forestående og meldte saker, slik at anbefalingene kommer i forkant av at regjeringen har utmeislet sin politikk. Ett eksempel er å ivareta menneskerettighetene til barn i den varslede rusreformen. Ett annet er å følge opp hatefulle ytringer. NIM viser i den forbindelse til at grensegangen mellom ytringsfrihet og minoritetsvern er omdiskutert, og anbefaler en revisjon av straffelovens bestemmelse § 185, språklig og for å klargjøre den høye terskelen bestemmelsen er ment å ivareta.

Menneskerettigheter skal ikke bare vedtas, de skal også praktiseres. I mange saker er det utfordrende å få dem til å virke etter målsettingen ute i de enkelte tjenestene, slik tidligere årsmeldinger har vist når det for eksempel gjelder soningsudyktighet og isolasjon og tvangsbruk i fengsel. I årets rapport peker NIM på hvordan kommunene kan styrkes i sin gjennomføring av menneskerettighetene og utarbeide systemer som kan anskueliggjøre kommunenes menneskerettighetsansvar på en bedre måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, tar NIMs anbefalinger til etterretning. Flertallet viser til at videre oppfølging av anbefalingene er et mer naturlig ansvar for fagkomiteene, enn for kontroll- og konstitusjonskomiteen, slik saksfordelingen er etter Stortingets forretningsorden § 14.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener det er svært viktig at NIMs anbefalinger blir gjenstand for grundig politisk behandling. Disse medlemmer mener det er innenfor mandatet til kontroll- og konstitusjonskomiteen, som ansvarlig komité for Stortingets behandling av NIMs årsmelding, å fremme anbefalingene som forslag hvis de ikke følges opp tilfredsstillende på andre måter. Disse medlemmer vil følge med på hvordan fagkomiteene følger opp årets anbefalinger, og forbeholder seg muligheten til å fremme forslag i forbindelse med behandlingen av neste års årsmelding i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Komiteen viser også til at NIM omtaler hvordan tidligere anbefalinger er fulgt opp. Komiteen merker seg at mange av utfordringene som NIM har pekt på, er løst, eller at det er iverksatt prosesser med sikte på løsning.

Komiteen viser også til at årsmeldingen gir en pedagogisk fremstilling av menneskerettighetssaker i Høyesterett, EMD og FN. Årsmeldingen gir også en oversikt over de 59 høringsuttalelsene, innspillene og brevene til regjeringen, Stortinget og andre instanser som NIM har avgitt i 2022. I tillegg har NIM lansert åtte nye rapporter og levert fire tredjepartsintervensjoner i tilknytning til pågående saker i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Også NIMs formidlingsarbeid er beskrevet i årsmeldingen.

Komiteen vil takke NIM for godt og omfattende arbeid i 2022.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til omtalen av det pågående menneskerettighetsbruddet på Fosen i årsmeldingen, og NIMs anbefaling om at Stortinget bør be regjeringen om å raskt reparere menneskerettighetskrenkelsen som er fastslått av Høyesterett i Fosen-dommen. Disse medlemmer ser svært alvorlig på at dommen fra Høyesterett ikke er fulgt opp. Disse medlemmer viser til at regjeringen har beklaget dette. Det var riktig og viktig at beklagelsen kom.

Disse medlemmer understreker at det er helt avgjørende å finne en løsning med legitimitet i det samiske samfunnet, og at enighet med Fosen Njaarke og Sametinget om utredningsprogrammet er nødvendig for å få til dette. Disse medlemmer understreker videre det uholdbare i at et menneskerettighetsbrudd har fått pågå i så lang tid, og viser til at regjeringen har varslet at utredningen av saken skal være ferdig i april 2024. Disse medlemmer vil uttrykke bekymring for at det fortsatt kan gå altfor lang tid før Høyesteretts dom følges opp.

Disse medlemmer merker seg NIMs understreking av statens plikt til å avslutte et pågående brudd på menneskerettighetene, og behovet for at dette skjer snarlig og uten at nye utredninger kommer i konflikt med denne plikten. Disse medlemmer er enig i dette.

Disse medlemmer vil berømme NIM for å belyse de menneskerettslige sidene ved klimakrisen. Disse medlemmer merker seg at NIM fortsatt mener klimavirkningen av forbrenningsutslipp blir konsekvenseutredet for dårlig før behandlingen av søknader om plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster. Disse medlemmer slutter seg til denne kritikken, og mener regjeringen må justere praksis i tråd med NIMs anbefaling.

Disse medlemmer merker seg NIMs understreking av at myndighetenes plikt til å etterleve Grunnloven fullt ut kan innebære å nekte tillatelser til utvinning av fossil energi. NIM argumenterer for at staten konkret må kunne påvise at det er rom for de økte utslipp slik aktivitet medfører, innenfor de klimamål Norge har forpliktet seg til. Disse medlemmer mener dette er en svært viktig understreking, og slutter seg til den.

Disse medlemmer synes det er godt at NIM velger å sette søkelys på ivaretakelse av barns rettigheter i forbindelse med forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet som regjeringen har varslet at vil bli gjennomført. Disse medlemmer er enig i at barn som bruker rusmidler, må ha tilgang på et hjelpetilbud som ivaretar deres rettigheter etter FNs barnekonvensjon. Hensynet til barnets beste, barns rett til privatliv, helse og utvikling, samt barns rett til å bli hørt er essensielt, fordi rapporter og undersøkelser viser at barn med samtidige psykiske lidelser og rusproblemer ofte står uten et reelt behandlingstilbud, og at det for eksempel ikke alltid fanges opp hvorvidt eller i hvilken grad barn har rusvansker ved plassering på barnevernsinstitusjon.

Disse medlemmer setter videre pris på at NIM trekker fram viktigheten av å jobbe mot hets og hatefulle ytringer. Den offentlige debatten trenger et større tilfang av stemmer for å speile og finne løsninger på alle samfunnets reelle problemer. Hets og hatefulle ytringer vil også ofte ha svært ødeleggende konsekvenser for livskvaliteten til de enkeltmenneskene som utsettes for det. Disse medlemmer mener det er storsamfunnets rolle å verne om utsatte grupper.

Disse medlemmer er opptatt av å bedre soningsforhold for innsatte med utviklingshemming, og mener at dette er en viktig sak for NIM å belyse. Studier viser at omtrent 10 pst. av alle innsatte har en utviklingshemming, men samtidig at fengslene ofte ikke er kjent med dette. Derfor er det viktig med regler og retningslinjer som setter tydelige forventninger til rimelig tilrettelegging for innsatte med funksjonsutviklinger.

Disse medlemmer viser til at NIM også har valgt å trekke frem kommunenes menneskerettighetsansvar. Landets kommuner har etter Grunnloven § 92 et selvstendig ansvar for å respektere og sikre menneskerettighetene, men det eksisterer like fullt flere menneskerettslige utfordringer på kommunalt nivå. Disse inkluderer rettssikkerheten til sykehjemsbeboere, mangler i dagens krisesentertilbud, svakheter ved dokumentasjon av det kommunale barnevernets vurderinger og begrunnelse og kommunalt ansattes ytringsfrihet. Disse medlemmer deler NIMs oppfatning om at den varslede tillitsreformen bør ha et tydelig menneskerettighetsfokus.

Forrige kapittel
Neste kapittel