Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre,
Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet,
Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra
Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk
Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad,
viser til Representantforslag 206 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene
Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om akutte tiltak mot sosial
dumping i drosjenæringen. Komiteen viser også til statsrådens
svarbrev 25. april 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, merker seg at forslagsstillerne ønsker
en midlertidig stans i tildeling av nye drosjeløyver og at eksisterende
løyver skal ha en midlertidig plikt til å være tilknyttet en sentral.
Flertallet merker seg at forslagsstillerne
ønsker å påse at samtlige aktører i drosjemarkedet, uavhengig av sentraltilknytning
eller plattform, skal rapportere komplette tall til Skatteetaten. Flertallet viser
til statsrådens svarbrev, der det kommer frem at alle tilbydere
av drosjetjenester skal rapportere opplysninger til skattemyndighetene
i tråd med skatteforvaltningsloven.
Flertallet merker seg at forslaget
vil medføre krav til minstelønn for drosjeturer kjøpt som pasientreiser.
Et annet flertall,
komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, mener Solberg-regjeringens frislipp av drosjenæringen
har gjort forholdene verre både for sjåfører og passasjerer. Dette flertallet peker
særlig på at det har blitt vanskeligere for sjåfører å få det til
å gå rundt økonomisk. Etter frislippet har antallet drosjeløyver
mer enn doblet seg. Det gjør det stadig vanskeligere for de tidligere
heltidssjåførene å få endene til å møtes.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er positivt
at forslagsstillerne ønsker en bedre regulert og seriøs drosjenæring. Disse medlemmer viser
til at en drosjenæring med ordnede forhold der kundene er trygge, og
der sjåførene kan leve av jobben sin, ligger til grunn for regjeringens
politikk. Videre viser disse
medlemmer til at regjeringen har nedsatt Drosjeutvalget, som
har som mandat å se drosjereguleringen i et helhetlig perspektiv,
og som kommer med en delrapport som tar for seg driveplikt, antallsregulering
og sentraltilknytningsplikt i juni 2023.
Disse medlemmer er enig med
forslagsstillerne i at næringen skal ha en sentraltilknytningsplikt,
og at antallet drosjeløyver må begrenses. Disse medlemmer viser til statsrådens
svarbrev, hvor det fremkommer at det i dag ikke finnes hjemmel for
forslagene om midlertidige krav til tilknytningsplikt og stans i
utstedelse av flere drosjeløyver, og at å starte et lovarbeid for å
lage en slik hjemmel vil ta tid. Disse medlemmer mener derfor
det vil være unødvendig ressursbruk å gjøre dette lovarbeidet parallelt
med Drosjeutvalgets arbeid.
Disse medlemmer mener det er
viktig at alle aktører i drosjenæringen rapporterer korrekte og
riktige tall til Skatteetaten, også tilbydere på digitale plattformer. Disse medlemmer viser
til at det pågående arbeidet med å gjennomføre OECDs internasjonale standard
for automatisk utveksling av opplysninger om inntekter opptjent
gjennom digitale plattformer er med på å sikre intensjonen i forslaget. Disse medlemmer mener
allikevel det viktigste grepet på sikt er å få reetablert sentraltilknytningsplikten,
driveplikten og antallsregulering, slik at alle aktørene opererer
innenfor ryddige rammer.
Disse medlemmer mener det er
viktig at drosjesjåfører får en anstendig timelønn for arbeidet
sitt, og spesielt de som kjører på oppdrag fra det offentlige. Disse medlemmer viser
til at det i dag er kommunene, fylkeskommunene og helseforetakene
som står for majoriteten av de offentlige kjøpene av drosjetjenester, og
at disse kontraktene tildeles etter normale anbudsrunder. Disse medlemmer viser
videre til at drosjesjåfører lønnes etter provisjon, og at det derfor
ofte er lønnen til sjåførene som blir konkurransegrunnlaget for anbudet. Disse medlemmer mener
derfor det er riktig å vente på Drosjeutvalgets utredning, som også skal
se på arbeidsforhold for ansatte og løyvehavere og mulighetene for
bedre samordning mellom de turene det offentlige kjøper.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener representantforslaget vil
ramme drosjekundene. Når det ikke lenger skal være samsvar mellom
tilbud og etterspørsel, er gjerne resultatet at det blir kø og høyere
priser. Disse medlemmer mener
det er bra at det er enkelt å etablere seg for å drive næringsvirksomhet,
og at dette bidrar til fornyelse og innovasjon. Alle aktørene i
næringen må følge norske lover og regler. Disse medlemmer legger også
til grunn at drosjeselskap må være registrert i Norge og følge norske
lover og regler. Disse
medlemmer mener man skal prioritere å føre kontroll med aktørene
i markedet. Gjeninnføring av politisk markedsregulering av drosjemarkedet
med antallsbegrensning og sentralplikt har imidlertid erfaringsmessig
ikke gitt bedre kontroll med næringen, men svekker tilbudet og valgmulighetene
for drosjekundene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det haster å rydde opp
etter at Solberg-regjeringen gjorde markedet ulevelig for mange sjåfører. Dette medlem er
derfor fornøyd med gjennomslaget i budsjettforhandlingene mellom
regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti høsten 2022, som slår
fast at de viktigste grepene for å rydde opp i drosjemarkedet skal
komme på plass i 2023.
Dette medlem peker på at dette
handler om å gjeninnføre plikten til å være tilknyttet en drosjesentral og
driveplikt og antallsbegrensning som skal sikre et tilstrekkelig
drosjetilbud i hele landet.
Dette medlem mener det viktigste
er å prioritere nettopp dette. Men dette medlem mener at dersom
det er kapasitet til også å vurdere midlertidige ordninger, så er dette medlem positiv
til dette. Dette medlem mener
det er viktig at dette ikke går ut over arbeidet med å rydde opp
permanent, da det er viktig at disse grepene kommer på plass i 2023.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlemfølgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å innføre en midlertidig stans i utstedelse
av flere drosjeløyver.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å innføre en midlertidig tilknytningsplikt
til drosjesentraler for løyvehavere.»
«Stortinget
ber regjeringen styrke arbeidet med å kontrollere at alle aktører
i drosjemarkedet, også såkalte plattformselskaper, rapporterer inn
komplette tall til Skatteetaten.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at de statlige helseforetakene stiller
krav ved utlysning av anbud som sikrer sjåførene en garantert minstelønn
per time for tiden de bruker på pasientkjøring.»