Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen deler forslagsstillernes bekymring over mangelen på kvalifiserte lærere. Komiteen har merket seg den uønskede nedgangen i antall søkere til lærerutdanning på totalt 21,9 pst. sammenlignet med søkertallene for 2022.

Komiteen er kjent med at i kommuner der lærermangelen er stor i dag, kan det bli utfordrende å skaffe kvalifiserte lærere i årene fremover. Komiteen ser med bekymring på at litt under halvpartene av ansatte i norske barnehager mangler relevant utdanning, samt at man mangler personell i skolen for å kunne gi tilstrekkelig med timer med spesialundervisning.

Komiteen deler forslagsstillernes ønske og ambisjon om å rekruttere og beholde flere lærere og ansatte i skole og barnehage.

Komiteen merker seg at regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om profesjonsutdanningene. Komiteen mener det er naturlig å følge opp innspillene som kommer til NOU 2022:13 Med videre betydning. Komiteen fremhever viktigheten av at regjeringen i forbindelse med behandlingen av denne kommer tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å sikre økt rekruttering, gode tilbud for etter- og videreutdanning av lærere, veiledningsår for nytilsatte og attraktive karriereveier for lærerne i skolen.

Komiteen fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lage en strategi for økt rekruttering av lærere og komme tilbake til Stortinget på egnet måte om strategien. Strategien må sees i sammenheng med ordningene for veiledning av nyutdannede, etter- og videreutdanningstilbudet, nye karriereveier for lærere i skolen og den varslede profesjonsmeldingen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel er at de møter kvalifiserte lærere. Det er av stor betydning at flere velger det viktige læreryrket, både for det enkelte barn, for lokalsamfunn over hele landet, og for at Norge som kunnskapsnasjon skal kunne drive opplæring og utdanning for å møte framtidas kompetansebehov.

Flertallet er opptatt av at barnehager og skoler skal være gode steder å jobbe, og at ledere og lærere har gode rammer for sin yrkesutøvelse, gjennom for eksempel tillit, mulighet for faglig utvikling, gode rammeplaner, læreplaner og regelverk. Det er avgjørende at læreryrket oppleves som attraktivt, og at flere skal velge å bli værende i yrket gjennom yrkeskarrieren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at regjeringen har en bred tilnærming med flere virkemidler for å rekruttere, utvikle og beholde lærere, og at denne satsingen er forankret i Hurdalsplattformen. Det er flere tiltak for å rekruttere til lærerutdanningene, og flere ordninger for å gi de som er ansatt i barnehager og skoler, mulighet til å starte på, fullføre eller ta mer utdanning og kompetanseheving.

Disse medlemmer registrerer at det siden 2019 har vært en nedgang i søkertallene til lærerutdanningene, og disse medlemmer mener det er viktig å innhente bedre kunnskap om hvorfor dette skjer og hva man kan gjøre på lokalt og nasjonalt nivå for å bedre rekrutteringen.

Disse medlemmer mener at tiltak for å rekruttere, utvikle og beholde lærere og andre ansatte som inngår i laget rundt barnet og eleven, må baseres på et solid og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Disse medlemmer er opptatt av å prioritere tiltak som man vet har effekt. Disse medlemmer viser til at Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse kontinuerlig vurderer hvilke områder det er behov for mer kunnskap om. I tillegg har KS, utdanningsinstitusjoner, lærerorganisasjoner og andre aktører egne forsknings- og utviklingsarbeid som er relevante for arbeidet med å rekruttere og beholde lærere.

Disse medlemmer viser til at regjeringen nylig har sendt ut en høring om forenkling av rammeplanene i lærerutdanningene, og at man også arbeider med en stortingsmelding om profesjonsutdanningene. Disse medlemmer forventer at regjeringen kontinuerlig vurderer andre aktuelle grep for å sikre kvalifiserte lærere over hele landet.

Disse medlemmer vil vise til at hvis man tar utgangspunkt i årsverk i barnehagene, blir andelen ansatte med relevant utdanning en god del høyere enn det som kommer frem i representantforslaget. I Utdanningsdirektoratets BASIL-statistikk utgjorde andelen årsverk med barnehagelærerutdanning eller utdanning som barne- og ungdomsarbeider i ordinære barnehager 66 pst. i 2022. Disse medlemmer vil også vise til at ifølge Utdanningsdirektoratets GSI-tall er det nærmere 96 pst. av de planlagte årsverkene per 1. oktober i grunnskolen som oppfyller kompetansekravene for tilsetting i undervisningsstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg investerte i lærerne og løftet lærernes status ved å innføre femårig mastergrad, gi et massivt videreutdanningstilbud og innføre økte kompetansekrav for lærerne. Det ble også stilt krav om karakter fire i matematikk for å komme inn på lærerstudiet. Disse medlemmer viser til at det frem til 2019 var en økning i søkertallene og en bedring i andelen som gjennomførte utdanningen etter innføring av firerkravet.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg innførte nye karriereveier for lærerne gjennom lærerspesialistordningen, samt styrket veiledningsordningen for nyutdannede nytilsatte lærere.

Disse medlemmer viser til at det har blitt over 5 000 flere kvalifiserte lærerårsverk i norske klasserom siden 2013. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg sitt mål var at alle lærere skulle ha fordypning i fagene de underviser i, noe som er viktig for at lærerne skal være bedre undervisere, og for at elevene skal lære mer. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg gjennomførte en historisk satsing på videreutdanning og prioriterte norsk, matematikk og engelsk, hvor det har vært forsterkede kompetansekrav for å undervise. Disse medlemmer viser til at om lag 50 000 lærere fikk tilbud om videreutdanning i perioden 2013 til 2021.

Disse medlemmer mener det er viktig at elevene skal møte kvalifiserte lærere i klasserommet, og at arbeidet regjeringen Solberg startet, med å løfte lærernes status og sørge for gode karriereveier, må fortsette. Disse medlemmer mener også det er viktig å fortsette arbeidet med å prioritere kompetansekrav for lærerne i norsk, matematikk og engelsk, og fortsette å satse på et høyt nivå av videreutdanningstilbud.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen nå senker ambisjonene for skolen gjennom å fjerne firerkravet og fjerne karriereveier i skolen, som lærerspesialistordningen.

Disse medlemmer viser til at de siste årene har vært preget av pandemi, langvarig streik om arbeidsvilkår, og en regjering som viser få ambisjoner med hensyn til kunnskap og kompetanse i norsk skole. Disse medlemmer fremhever viktigheten av at det nå sikres en god utdanning og flere muligheter for karriereutvikling, og av at både politikere, lærerorganisasjoner og myndigheter bidrar til å skape et positivt omdømme for læreryrket.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er sterkt bekymret over nedgangen i antall søkere til lærerutdanningen. Dette medlem mener imidlertid at tiltak for å få flere til å velge lærerutdanningen må baseres på en faktabasert tilnærming, og vil derfor av forslagsstillernes tiltak kun stemme for forslag nummer 10, slik at eventuelle tiltak kan baseres på kunnskapsinnhentingen som her foreslås.

Dette medlem vil også vise til den dramatiske situasjonen rundt vold og trusler mot lærere i skolen, og frykter at voldssituasjonen i norsk skole kan være en av medårsakene til at lærere slutter i yrket eller at unge folk velger bort lærerutdanningen. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til Representantforslag 144 S (2022–2023) om å bekjempe vold og trusler i norsk skole, som nylig ble behandlet i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til fremskrivinger fra SSB for lærertettheten, som kom 15. mars 2023. Her stadfester SSB at dersom det hvert år fremover utdannes like mange lærere som i 2021 og en like stor andel som nå velger å faktisk jobbe som lærere, fortsetter å jobbe som lærere, vil man klare å øke dagens lærertetthet. SSB vektlegger likevel i sine fremskrivinger at det forutsetter at det utdannes like mange lærere som i 2021, og at det fremdeles er en risiko for at det i 2040 vil være lærermangel i de kommunene som har stor lærermangel i dag.

Disse medlemmer er svært bekymret over søkertallene fra Samordna opptak, som viser en betydelig nedgang i søkertallene til lærerutdanning for både 2022 og 2023. I 2022 så vi en kraftig nedgang i førstevalgssøkere til lærerutdanningene på 11,4 pst. Denne nedgangen har forsterket seg i 2023, til en dramatisk nedgang på 21,9 pst. færre søkere som ønsker å starte på lærerutdanning. Når SSBs fremskrivinger for lærertettheten vektlegger at vi må opprettholde 2021-nivået på antallet vi utdanner til å bli lærere, står vi overfor en alvorlig lærerkrise i årene fremover.

Disse medlemmer ønsker å fremheve at det er svært alvorlig for norske elever å stå uten nok lærere. Elever som trenger ekstra oppfølging gjennom spesialundervisning, får ikke den nødvendige oppfølgingen på grunn av mangel på tilgang til kompetanse i skolen. Vi har et sterkt behov både for flere lærere og for å styrke laget rundt læreren, slik at elever faktisk får den spesialundervisningen de har krav på.

Disse medlemmer viser videre til at stadig flere unge opplever økt press, stress, ensomhet og dårligere mental helse. Det er også rapportert en massiv økning av henvisninger de siste årene til barne- og ungdomspsykiatrien. Skolen er den viktigste arenaen for å møte barn og unge. Lærerne ønsker å kunne se hver enkelt elev og hjelpe elevene med det de trenger hjelp til, men lærerne gir tilbakemelding om at ressursene blir smurt tynt utover, og at det hender at de kommer til kort. For å svare på de kritiske endringene hos elevene er det helt avgjørende at laget rundt læreren styrkes.

Disse medlemmer ønsker derfor å fremme ti grep for å rekruttere og beholde flere lærere og ansatte i skole og barnehage, og disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre målrettede tiltak for å rekruttere flere gutter til lærerutdanningene, herunder særlig minoritetsspråklige gutter, eksempelvis pilotering av rollemodellordninger og hospiteringsordninger som lar gutter i skolen bli kjent med yrkene. Tiltakene må følges opp med forskning og evaluering.»

«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med rekrutteringsstipend for å kvalifisere søkere til undervisningsstillinger og ordningen med utdanningsstipend for allerede ansatte, gjennom PPU, PPU-Y eller yrkesfaglærerutdanning, til også å gjelde for grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn og grunnskolelærerutdanning for 5.–10. trinn.»

«Stortinget ber regjeringen etablere en ny ordning for at personer som dropper ut av de femårige grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningen, kan kvalifisere seg for ansettelse i skolen, når nåværende ordning går ut i 2025.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et prosjekt for hele, faste stillinger i skoler og barnehager sammen med partene i arbeidslivet.»

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet legge til rette for ordninger med fast ansatte for å dekke vikarbehov i skole og barnehage, både med kvalifisert personell til pedagogstillinger og annet personell til andre stillinger, og komme tilbake til Stortinget med en plan for dette.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i dialog med arbeidslivets parter forskriftsfeste ordningen med veiledning for nyansatte lærere i barnehage og på alle trinn i grunnskole og videregående skole innen utgangen av våren 2024.»

«Stortinget ber regjeringen lage en oppgavedelingsveileder for skolen, slik at man tydeliggjør de ulike yrkesgruppenes ansvarsområder i skolen, i samarbeid med de relevante partene i skolen.»

«Stortinget ber regjeringen styrke kontaktlærerressursen for å gi lærere tid til kontaktlæreroppgaven i tillegg til sine andre undervisningsoppgaver.»

«Stortinget ber regjeringen sammen med utdanningsinstitusjonene og lærerorganisasjonene utrede og komme tilbake med en plan for å øke opptaket til lærerutdanningene, inkludert å legge bedre til rette for å tilby lærerutdanninger utenfor studiestedene for ansatte og søkere som vil kvalifisere seg.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette kunnskapsinnhenting som inkluderer:

• en utredning av årsaker til at lærerutdannede, med et særlig fokus på nyutdannede lærere, forlater læreryrket.

• en risikoanalyse av lærermangelen, som vurderer konsekvenser av den omfattende bruken av ansatte i undervisningsstilling uten lærerutdanning og bruken av ufaglærte i barnehagen.

• en utredning av lærernes fysiske og psykososiale arbeidsforhold og arbeidsbelastning i skoleverket.

Basert på resultatene av kunnskapsinnhentingen bes regjeringen legge fram tiltak for å holde på lærerne i skoleverket, forbedre lærernes arbeidshverdag og styrke hele laget i skolen med relevant kompetanse.»

Komiteens medlem fra Venstre deler bekymringen for de lave søkertallene til lærerutdanningen, og fremmet derfor allerede i fjor forslag med syv tiltak for å styrke rekrutteringen til læreryrket og beholde flere lærere i yrket, jf. Dokument 8:21 S (2022–2023) om å ta læreryrket framover og Innst. 158 S (2022–2023). Dette medlem viser til denne saken og behandlingen av den.

Dette medlem mener de nye tallene gjør at regjeringen bør komme til Stortinget med en helhetlig politikk for rekruttering til lærerutdanningene og for å beholde flere lærere i skolen. Regjeringen bør se til den kunnskapen vi allerede har om hva som fungerer og ikke fungerer for å rekruttere flere studenter til lærerutdanningene og for at flere lærere skal velge å jobbe i skolen, blant annet den systematiske kunnskapsoversikten som Universitetet i Stavanger gjennomførte for Høgskulen på Vestlandet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i 2022. Videre bør regjeringen vurdere effekten og konsekvensene av de forslagene som er fremmet på Stortinget, og følge opp NOU 2022:13 Med videre betydning — Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole, om karriereveier og veiledning.

Dette medlem mener samtidig det er noen tiltak som regjeringen bør sette i gang med tidlig, og støtter derfor forslagene 1, 2, 4, 6 og 10 i det opprinnelige forslaget.