Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og
Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore
Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand,
fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti,
Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid
Raja, viser til representantforslaget.
Komiteen deler forslagsstillernes
bekymring over mangelen på kvalifiserte lærere. Komiteen har merket
seg den uønskede nedgangen i antall søkere til lærerutdanning på
totalt 21,9 pst. sammenlignet med søkertallene for 2022.
Komiteen er kjent
med at i kommuner der lærermangelen er stor i dag, kan det bli utfordrende
å skaffe kvalifiserte lærere i årene fremover. Komiteen ser med
bekymring på at litt under halvpartene av ansatte i norske barnehager
mangler relevant utdanning, samt at man mangler personell i skolen
for å kunne gi tilstrekkelig med timer med spesialundervisning.
Komiteen deler forslagsstillernes
ønske og ambisjon om å rekruttere og beholde flere lærere og ansatte
i skole og barnehage.
Komiteen merker
seg at regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om profesjonsutdanningene. Komiteen mener det er naturlig å følge
opp innspillene som kommer til NOU 2022:13 Med videre betydning. Komiteen fremhever viktigheten av at
regjeringen i forbindelse med behandlingen av denne kommer tilbake
til Stortinget med konkrete tiltak for å sikre økt rekruttering,
gode tilbud for etter- og videreutdanning av lærere, veiledningsår
for nytilsatte og attraktive karriereveier for lærerne i skolen.
Komiteen fremmer
på bakgrunn av dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen lage
en strategi for økt rekruttering av lærere og komme tilbake til
Stortinget på egnet måte om strategien. Strategien må sees i sammenheng
med ordningene for veiledning av nyutdannede, etter- og videreutdanningstilbudet,
nye karriereveier for lærere i skolen og den varslede profesjonsmeldingen.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener
det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel er at
de møter kvalifiserte lærere. Det er av stor betydning at flere
velger det viktige læreryrket, både for det enkelte barn, for lokalsamfunn
over hele landet, og for at Norge som kunnskapsnasjon skal kunne
drive opplæring og utdanning for å møte framtidas kompetansebehov.
Flertallet er opptatt
av at barnehager og skoler skal være gode steder å jobbe, og at
ledere og lærere har gode rammer for sin yrkesutøvelse, gjennom
for eksempel tillit, mulighet for faglig utvikling, gode rammeplaner,
læreplaner og regelverk. Det er avgjørende at læreryrket oppleves
som attraktivt, og at flere skal velge å bli værende i yrket gjennom
yrkeskarrieren.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at regjeringen
har en bred tilnærming med flere virkemidler for å rekruttere, utvikle
og beholde lærere, og at denne satsingen er forankret i Hurdalsplattformen.
Det er flere tiltak for å rekruttere til lærerutdanningene, og flere ordninger
for å gi de som er ansatt i barnehager og skoler, mulighet til å
starte på, fullføre eller ta mer utdanning og kompetanseheving.
Disse medlemmer registrerer
at det siden 2019 har vært en nedgang i søkertallene til lærerutdanningene,
og disse medlemmer mener det er viktig
å innhente bedre kunnskap om hvorfor dette skjer og hva man kan
gjøre på lokalt og nasjonalt nivå for å bedre rekrutteringen.
Disse medlemmer mener
at tiltak for å rekruttere, utvikle og beholde lærere og andre ansatte
som inngår i laget rundt barnet og eleven, må baseres på et solid
og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Disse medlemmer er
opptatt av å prioritere tiltak som man vet har effekt. Disse medlemmer viser til at Kunnskapsdepartementet,
Utdanningsdirektoratet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
kontinuerlig vurderer hvilke områder det er behov for mer kunnskap om.
I tillegg har KS, utdanningsinstitusjoner, lærerorganisasjoner og
andre aktører egne forsknings- og utviklingsarbeid som er relevante
for arbeidet med å rekruttere og beholde lærere.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen nylig har sendt ut en høring om forenkling av
rammeplanene i lærerutdanningene, og at man også arbeider med en stortingsmelding
om profesjonsutdanningene. Disse medlemmer forventer
at regjeringen kontinuerlig vurderer andre aktuelle grep for å sikre
kvalifiserte lærere over hele landet.
Disse medlemmer vil
vise til at hvis man tar utgangspunkt i årsverk i barnehagene, blir
andelen ansatte med relevant utdanning en god del høyere enn det som
kommer frem i representantforslaget. I Utdanningsdirektoratets BASIL-statistikk
utgjorde andelen årsverk med barnehagelærerutdanning eller utdanning som
barne- og ungdomsarbeider i ordinære barnehager 66 pst. i 2022. Disse medlemmer vil også vise til at ifølge
Utdanningsdirektoratets GSI-tall er det nærmere 96 pst. av de planlagte
årsverkene per 1. oktober i grunnskolen som oppfyller kompetansekravene
for tilsetting i undervisningsstilling.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen
Solberg investerte i lærerne og løftet lærernes status ved å innføre
femårig mastergrad, gi et massivt videreutdanningstilbud og innføre
økte kompetansekrav for lærerne. Det ble også stilt krav om karakter
fire i matematikk for å komme inn på lærerstudiet. Disse medlemmer viser
til at det frem til 2019 var en økning i søkertallene og en bedring
i andelen som gjennomførte utdanningen etter innføring av firerkravet.
Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen Solberg innførte nye karriereveier for
lærerne gjennom lærerspesialistordningen, samt styrket veiledningsordningen
for nyutdannede nytilsatte lærere.
Disse medlemmer viser
til at det har blitt over 5 000 flere kvalifiserte lærerårsverk
i norske klasserom siden 2013. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg sitt mål var at alle lærere skulle ha
fordypning i fagene de underviser i, noe som er viktig for at lærerne skal
være bedre undervisere, og for at elevene skal lære mer. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen
Solberg gjennomførte en historisk satsing på videreutdanning og
prioriterte norsk, matematikk og engelsk, hvor det har vært forsterkede
kompetansekrav for å undervise. Disse medlemmer viser
til at om lag 50 000 lærere fikk tilbud om videreutdanning i perioden
2013 til 2021.
Disse medlemmer mener
det er viktig at elevene skal møte kvalifiserte lærere i klasserommet,
og at arbeidet regjeringen Solberg startet, med å løfte lærernes status
og sørge for gode karriereveier, må fortsette. Disse
medlemmer mener også det er viktig å fortsette arbeidet med
å prioritere kompetansekrav for lærerne i norsk, matematikk og engelsk,
og fortsette å satse på et høyt nivå av videreutdanningstilbud.
Disse medlemmer er
kritiske til at regjeringen nå senker ambisjonene for skolen gjennom
å fjerne firerkravet og fjerne karriereveier i skolen, som lærerspesialistordningen.
Disse medlemmer viser
til at de siste årene har vært preget av pandemi, langvarig streik
om arbeidsvilkår, og en regjering som viser få ambisjoner med hensyn til
kunnskap og kompetanse i norsk skole. Disse
medlemmer fremhever viktigheten av at det nå sikres en god
utdanning og flere muligheter for karriereutvikling, og av at både
politikere, lærerorganisasjoner og myndigheter bidrar til å skape
et positivt omdømme for læreryrket.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet er sterkt bekymret over nedgangen i
antall søkere til lærerutdanningen. Dette
medlem mener imidlertid at tiltak for å få flere til å velge
lærerutdanningen må baseres på en faktabasert tilnærming, og vil
derfor av forslagsstillernes tiltak kun stemme for forslag nummer 10,
slik at eventuelle tiltak kan baseres på kunnskapsinnhentingen som
her foreslås.
Dette medlem vil
også vise til den dramatiske situasjonen rundt vold og trusler mot
lærere i skolen, og frykter at voldssituasjonen i norsk skole kan
være en av medårsakene til at lærere slutter i yrket eller at unge
folk velger bort lærerutdanningen. Dette medlem vil
i denne sammenheng vise til Representantforslag 144 S (2022–2023)
om å bekjempe vold og trusler i norsk skole, som nylig ble behandlet
i Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til fremskrivinger
fra SSB for lærertettheten, som kom 15. mars 2023. Her stadfester
SSB at dersom det hvert år fremover utdannes like mange lærere som
i 2021 og en like stor andel som nå velger å faktisk jobbe som lærere,
fortsetter å jobbe som lærere, vil man klare å øke dagens lærertetthet.
SSB vektlegger likevel i sine fremskrivinger at det forutsetter at
det utdannes like mange lærere som i 2021, og at det fremdeles er
en risiko for at det i 2040 vil være lærermangel i de kommunene
som har stor lærermangel i dag.
Disse medlemmer er
svært bekymret over søkertallene fra Samordna opptak, som viser
en betydelig nedgang i søkertallene til lærerutdanning for både
2022 og 2023. I 2022 så vi en kraftig nedgang i førstevalgssøkere
til lærerutdanningene på 11,4 pst. Denne nedgangen har forsterket
seg i 2023, til en dramatisk nedgang på 21,9 pst. færre søkere som
ønsker å starte på lærerutdanning. Når SSBs fremskrivinger for lærertettheten
vektlegger at vi må opprettholde 2021-nivået på antallet vi utdanner
til å bli lærere, står vi overfor en alvorlig lærerkrise i årene
fremover.
Disse medlemmer ønsker
å fremheve at det er svært alvorlig for norske elever å stå uten
nok lærere. Elever som trenger ekstra oppfølging gjennom spesialundervisning,
får ikke den nødvendige oppfølgingen på grunn av mangel på tilgang
til kompetanse i skolen. Vi har et sterkt behov både for flere lærere
og for å styrke laget rundt læreren, slik at elever faktisk får
den spesialundervisningen de har krav på.
Disse medlemmer viser
videre til at stadig flere unge opplever økt press, stress, ensomhet
og dårligere mental helse. Det er også rapportert en massiv økning av
henvisninger de siste årene til barne- og ungdomspsykiatrien. Skolen
er den viktigste arenaen for å møte barn og unge. Lærerne ønsker
å kunne se hver enkelt elev og hjelpe elevene med det de trenger
hjelp til, men lærerne gir tilbakemelding om at ressursene blir
smurt tynt utover, og at det hender at de kommer til kort. For å svare
på de kritiske endringene hos elevene er det helt avgjørende at
laget rundt læreren styrkes.
Disse medlemmer ønsker
derfor å fremme ti grep for å rekruttere og beholde flere lærere
og ansatte i skole og barnehage, og disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
gjennomføre målrettede tiltak for å rekruttere flere gutter til
lærerutdanningene, herunder særlig minoritetsspråklige gutter, eksempelvis pilotering
av rollemodellordninger og hospiteringsordninger som lar gutter
i skolen bli kjent med yrkene. Tiltakene må følges opp med forskning
og evaluering.»
«Stortinget ber regjeringen utvide
ordningen med rekrutteringsstipend for å kvalifisere søkere til
undervisningsstillinger og ordningen med utdanningsstipend for allerede
ansatte, gjennom PPU, PPU-Y eller yrkesfaglærerutdanning, til også
å gjelde for grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn og grunnskolelærerutdanning
for 5.–10. trinn.»
«Stortinget ber regjeringen etablere
en ny ordning for at personer som dropper ut av de femårige grunnskolelærerutdanningene
og lektorutdanningen, kan kvalifisere seg for ansettelse i skolen,
når nåværende ordning går ut i 2025.»
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til et prosjekt for hele, faste stillinger i skoler og barnehager
sammen med partene i arbeidslivet.»
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid
med partene i arbeidslivet legge til rette for ordninger med fast
ansatte for å dekke vikarbehov i skole og barnehage, både med kvalifisert
personell til pedagogstillinger og annet personell til andre stillinger,
og komme tilbake til Stortinget med en plan for dette.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i dialog
med arbeidslivets parter forskriftsfeste ordningen med veiledning
for nyansatte lærere i barnehage og på alle trinn i grunnskole og
videregående skole innen utgangen av våren 2024.»
«Stortinget ber regjeringen lage
en oppgavedelingsveileder for skolen, slik at man tydeliggjør de
ulike yrkesgruppenes ansvarsområder i skolen, i samarbeid med de
relevante partene i skolen.»
«Stortinget ber regjeringen styrke
kontaktlærerressursen for å gi lærere tid til kontaktlæreroppgaven
i tillegg til sine andre undervisningsoppgaver.»
«Stortinget ber regjeringen sammen
med utdanningsinstitusjonene og lærerorganisasjonene utrede og komme
tilbake med en plan for å øke opptaket til lærerutdanningene, inkludert
å legge bedre til rette for å tilby lærerutdanninger utenfor studiestedene
for ansatte og søkere som vil kvalifisere seg.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen igangsette
kunnskapsinnhenting som inkluderer:
-
en utredning av årsaker
til at lærerutdannede, med et særlig fokus på nyutdannede lærere,
forlater læreryrket.
-
en risikoanalyse av lærermangelen, som
vurderer konsekvenser av den omfattende bruken av ansatte i undervisningsstilling
uten lærerutdanning og bruken av ufaglærte i barnehagen.
-
en utredning av lærernes fysiske og psykososiale arbeidsforhold
og arbeidsbelastning i skoleverket.
Basert på resultatene av kunnskapsinnhentingen bes
regjeringen legge fram tiltak for å holde på lærerne i skoleverket,
forbedre lærernes arbeidshverdag og styrke hele laget i skolen med
relevant kompetanse.»
Komiteens medlem
fra Venstre deler bekymringen for de lave søkertallene til
lærerutdanningen, og fremmet derfor allerede i fjor forslag med
syv tiltak for å styrke rekrutteringen til læreryrket og beholde
flere lærere i yrket, jf. Dokument 8:21 S (2022–2023) om å ta læreryrket
framover og Innst. 158 S (2022–2023). Dette
medlem viser til denne saken og behandlingen av den.
Dette medlem mener
de nye tallene gjør at regjeringen bør komme til Stortinget med
en helhetlig politikk for rekruttering til lærerutdanningene og
for å beholde flere lærere i skolen. Regjeringen bør se til den kunnskapen
vi allerede har om hva som fungerer og ikke fungerer for å rekruttere
flere studenter til lærerutdanningene og for at flere lærere skal
velge å jobbe i skolen, blant annet den systematiske kunnskapsoversikten
som Universitetet i Stavanger gjennomførte for Høgskulen på Vestlandet
på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i 2022. Videre bør regjeringen
vurdere effekten og konsekvensene av de forslagene som er fremmet
på Stortinget, og følge opp NOU 2022:13 Med videre betydning — Et
helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage
og skole, om karriereveier og veiledning.
Dette medlem mener
samtidig det er noen tiltak som regjeringen bør sette i gang med
tidlig, og støtter derfor forslagene 1, 2, 4, 6 og 10 i det opprinnelige forslaget.