Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen
Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge
Ulstein, viser til at Forsvaret som den militære delen av
den norske statsmakten har en avgjørende rolle i å sikre norsk suverenitet
sammen med våre allierte samt å bl.a. sikre norske interesser og
verdier internasjonalt i tillegg til å bidra til å ivareta norsk
samfunnssikkerhet.
Komiteen viser videre til at
Forsvaret utgjør en av Norges største arbeidsplasser med ca. 17 000
ansatte, 9 000 soldater i førstegangstjeneste og 500 lærlinger. Hvert
år tas det inn om lag 10 000 nye ansatte og vernepliktige. Organisasjonen
er geografisk stasjonert rundt omkring i hele Norge, og størrelsen
på lokasjonene varierer betydelig.
Komiteen viser til at det i
løpet av det siste året har kommet frem flere eksempler på kritikkverdige hendelser
knyttet til mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. I statsrådens
uttalelse til saken 30. mars 2023 uttaler han at «oppfølginga av
saker om mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret ikkje har
vore god nok», og at «det er heilt avgjerande at Forsvaret held
fram det viktige arbeidet som er igangsett med forbetring av kulturen».
Statsråden peker videre på at «dette ikkje berre handlar om enkeltståande
varslingssaker, men om kulturproblem som må takast tak i på ein
meir grunnleggjande og systematisk måte enn før viss ein skal lykkast».
Komiteen viser til at PwC på
oppdrag av forsvarssjefen i november 2022 leverte en ekstern evaluering
av varslingssystemet. Rapporten peker på en uensartet praksis der
risikoen for feil og mangler har vært høy. Videre viser rapporten
at det har vært manglende kompetanse og kapasitet til å håndtere
varsler i ulike deler av organisasjonen.
Komiteen viser til at forsvarssjefen
det siste året har levert to rapporter om problemstillingene rundt varsling.
Forsvaret har blant annet på bakgrunn av disse igangsatt en rekke
tiltak for å møte problemene knyttet til mobbing og seksuell trakassering.
Et av disse tiltakene er å opprette en sentral varslingsenhet for
å sikre likebehandling og oversikt. Denne skal være operativ fra og
med 1. august 2023. Videre går Forsvaret nå gjennom alle varsler
der kritikkverdige forhold ble påvist, for å vurdere om reaksjonene
har vært proporsjonale med den uakseptable adferden.
Komiteen viser til at Forsvaret
er en samfunnskritisk institusjon med et svært viktig mandat. Det
er viktig at tilbakemeldingene fører til endringer som både ivaretar
hver enkel varsler og tar tak i de underliggende problemene knyttet
til trakassering, seksualisert språk og mobbing.
Medlemene i komiteen
frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre viser
til gjentekne avsløringar i media det siste året om seksuell trakassering
og overgrep med manglande handtering i Forsvaret. Desse medlemene meiner det
er uakseptabelt at den institusjonen som skal sørge for landets
tryggleik, ikkje har makta å trygge situasjonen for sine eigne tilsette.
Desse medlemene merkar seg
at det er iverksett ei rekkje tiltak det siste halvåret for å betre
handteringa av varsel i Forsvaret. Desse medlemene viser til statsråden
si fråsegn til saka datert 30. mars 2023 og merkar seg at statsråden
erkjenner at dette handlar om eit
«kulturproblem som
må takast tak i på ein meir grunnleggjande og systematisk måte».
Desse medlemene deler statsråden
sitt syn på at det er viktig at Forsvaret sjølv kjenner eigarskap
til arbeidet mot mobbing og trakassering, men meiner det like fullt
er naudsynt med ei ekstern gransking av kva som har skjedd, og korleis
det kunne skje.
Desse medlemene viser til NRK
si nyaste avsløring datert 18. april 2023, der det kjem fram nok
eit døme på trakassering av kvinnelege tilsette i Forsvaret utført
av ein mannleg overordna. Desse medlemene merkar seg
at vedkomande som Forsvaret har utpeikt som leiar for den nye satsinga
mot mobbing og trakassering, gav mannen det vart varsla om, ein
mild refs som ho verken rapporterte inn til Generaladvokaten eller
førte på mannen sitt militære rulleblad, slik ho hadde ansvar for
som mannen sin overordna. Vedkomande som no skal leie arbeidet mot
mobbing og trakassering, gav stor ros til mannen det er varsla om
då han steig i gradene etter at varselet var kjent. Desse medlemene meiner
at dette illustrerer at Forsvaret, i likskap med ein kvar institusjon,
er avhengig av informasjon og råd utanfrå for å ta tak i eit kulturproblem
på grunnleggjande vis.
Desse medlemene vil på dette
grunnlaget fremje følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa sikra ei uavhengig gransking av seksuell trakassering,
overgrep og andre tilfelle av uakseptabel oppførsel i Forsvaret.
Granskinga skal vera ferdig innan utgangen av 2023.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at NRKs nylige avsløringer igjen har aktualisert
alvorlige problemstillinger om mobbing, seksuell trakassering og
overgrep i Forsvaret. Disse
medlemmer vil understreke at det er avgjørende at arbeidet
med å motvirke mobbing, seksuell trakassering og overgrep i Forsvaret
tas på høyeste alvor av Forsvaret og statsråden, og at alle nødvendige
tiltak gjennomføres.
Disse medlemmer er kjent med
at en rekke nye tiltak er innført eller under innføring som følge
av de nye avsløringene. Det er disse medlemmers oppfatning
at disse tiltakene nå må gis noe tid til å få effekt, heller enn
at det iverksettes en ny ekstern granskning. Disse medlemmer viser til at
det de siste årene er gjennomført flere undersøkelser av omfanget
av mobbing, seksuell trakassering og overgrep i Forsvaret, eksempelvis
de to MOST-undersøkelsene i 2018 og 2020. Disse medlemmer viser videre
til den eksterne evalueringen av Forsvarets varslingssystem gjennomført
av konsulentselskapet PwC, som ble presentert i november 2022. Disse medlemmer viser
til at en ny MOST-undersøkelse ble gjennomført høsten 2022, og at
denne ifølge statsråden vil bli offentliggjort i løpet av våren. Disse medlemmer merker
seg at forsvarssjefen videre er gitt i oppdrag å overlevere en ny
rapport til statsråden før sommeren med nye tiltak for å motvirke
og håndtere mobbing, seksuell trakassering og overgrep i Forsvaret.
Det er disse medlemmers oppfatning
at arbeidet fremover bør konsentreres rundt implementering og oppfølging
av nye tiltak for å bedre kunne motvirke og håndtere mobbing, seksuell
trakassering og overgrep. Disse medlemmer viser til at
personellet som i dag jobber med å iverksette og gjennomføre tiltak
for å motvirke og håndtere mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret,
i stor grad vil være det samme personellet som det vil være nødvendige
å bruke for en ekstern gransker. Disse medlemmer viser til at
gjennomføring av en ny granskning på dette tidspunktet dermed vil
kunne bidra til å forsinke den pågående gjennomføringen av viktige
tiltak for å håndtere de påviste problemene.
Disse medlemmer har imidlertid
klare forventninger om at statsråden følger opp arbeidet og tiltakene som
er iverksatt eller signalisert at skal iverksettes, og at Forsvaret
får tydelige frister for iverksetting og gjennomføring av tiltakene.
Håndteringen av disse sakene er et klart ledelsesansvar. Dersom
dette ikke gjøres innen rimelig tid eller på tilfredsstillende måte,
er det disse medlemmers oppfatning
at en ny uavhengig granskning eller andre nødvendige tiltak bør
vurderes.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til representantforslaget fra representanter
fra Rødt om å styrke Norges forsvarsevne (Dokument 8:207 S (2022–2023)), som
nå er til behandling i utenriks- og forsvarskomiteen, der det i
tillegg til blant annet tiltak for å øke antallet soldater, styrke
luftvernet, gjenreise forsvarsevnen i kystsonen og reetablere Sjøheimevernet
foreslås at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en samlet tiltaksplan
mot mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. Dette medlem understreker at
det var Stortinget som vedtok allmenn verneplikt, at Stortinget dermed
har et ansvar for å gjøre Forsvaret trygt for kvinner, og at en
uavhengig gransking kan være et viktig bidrag til en samlet tiltaksplan
mot mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret som foreslås fremmet
for Stortinget i nevnte representantforslag.
Dette medlem viser til at det
har vært flere tilfeller av kontroversiell håndtering av varsler
i forsvarssektoren de siste årene, deriblant saken der soldater
i Heimevernet som varslet om at arbeidsgiver i strid med loven hadde
nektet å utbetale godtgjørelser til Heimevernets innsatsstyrker,
ble saksøkt av Forsvarsdepartementet og sitter igjen med store udekte
saksomkostninger til tross for å ha vunnet frem i retten. I en annen
sak omtalt av NRK 23. mai 2022 fortalte en forsvarsansatt som varslet
om at en overordnet ba vedkommende lyve for å dekke over den overordnedes
promillekjøring, at varslingssaken ble håndtert på en måte som forårsaket
stort ubehag og usikkerhet hos varsleren.
Dette medlem mener tilfeller
der personell i Forsvaret som varsler om kritikkverdige eller lovstridige forhold,
utsettes for en behandling av Forsvaret eller Forsvarsdepartementet
som i praksis oppleves som gjengjeldelse, og som kan avskrekke andre
fra å varsle om uakseptable forhold i Forsvaret, tilsier at håndtering av
varslingssaker i forsvarssektoren generelt også bør granskes.
Dette medlem viser til at det
i forbindelse med saker om seksuell trakassering, overgrep og mobbing mot
kvinner i førstegangstjeneste har vært pekt på at det til tider
er for lite ansatt personell til å følge opp vernepliktige i førstegangstjeneste,
og at personellet med ansvar for å følge opp vernepliktige heller
ikke alltid har fått tilstrekkelig utdanning til denne viktige og
krevende oppgaven. Dette
medlem mener derfor at en gransking av seksuell trakassering,
overgrep og mobbing i Forsvaret også bør omfatte Forsvarsdepartementets
rolle i å sikre en forsvarlig ivaretakelse av vernepliktige i førstegangstjeneste
gjennom å sikre tilstrekkelig personell med nødvendig utdanning
og kompetanse til denne oppgaven.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre en uavhengig gransking av seksuell trakassering,
overgrep og andre tilfeller av uakseptabel oppførsel i Forsvaret
samt håndteringen av varslingssaker i forsvarssektoren. Granskingen
skal være ferdig innen utgangen av 2023.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at nær 50 av messene i
forsvarets leirer har skjenkebevilling. Mange av disse tilbyr langt
billigere øl, vin og sprit enn det tilbys i sivile barer på utsiden. Ifølge
Forsvaret settes prisene lokalt, og et glass vin kan koste fra 20
til 65 kroner.
Dette medlem viser til at Forsvaret
den siste tiden har måttet svare på anklager om en ukultur etter
at kvinnelige soldater har fortalt om seksuell trakassering og voldtekt.
Forsvaret selv vedgår at noen av disse sakene har skjedd i forbindelse
med alkoholbruk. Også befal har vært i søkelyset. Ifølge hovedverneombudet
i Forsvaret, Thomas Norman Hansen, har militærpolitiet i mange år
varslet hovedverneombudet om en sammenheng mellom uønskede hendelser
og alkohol.
Dette medlem viser til at ansatte
i Forsvaret er blant dem som oppgir å drikke mest i jobbsammenheng,
ifølge Folkehelseinstituttet. Bacheloroppgaven «Drikkevaner på Krigsskolen»
fra 2015 viste at over halvparten av de spurte der hadde følt på
drikkepress. Konklusjonen i bacheloroppgaven var at deler av drikkekulturen
ikke gjenspeiler eller samsvarer med verdiene en offiser skal stå
for. Det bør derfor gjøres tiltak for at dette kalibreres i samsvar
med de verdiene Forsvaret står for.
Dette medlem påpeker at et
viktig tiltak er å sørge for at alkoholprisene i Forsvarets messer
ikke skal være kunstig lave. Om et glass vin følger gjengs markedspris,
vil det bli betydelig dyrere enn de 20–65 kronene det koster nå.
Dette er et viktig tiltak for å begrense alkoholen til mer moderate
mengder.
Dette medlem viser til at et
annet sentralt tiltak dreier seg om bedre kontroll og tilsyn med
messene. Alkoholsalget drives ofte på frivillig basis av de ansatte. Det
er flott med frivillig innsats for arbeidsmiljøet, men samtidig
kan det være utfordrende å nekte videre skjenking til en overordnet
eller kollega. Slik det er i dag, foregår skjenkingen inne på militært
område, noe som innebærer at skjenkekontrollører må meldes inn.
Uanmeldte skjenkekontroller er imidlertid et viktig tiltak for å
sikre at skjenkeregelverket blir overholdt.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at alkoholprisen i Forsvarets messer skal
følge gjengs markedspris.»
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for uanmeldt skjenkekontroll og
tilsyn med Forsvarets messer.»