2.1 Tilknytningsplikt og prioritering av prosjekter for tilknytning til strømnettet

Komiteen viser til at energiloven i dag legger til rette for at alle som ønsker tilknytning, har rett til å bli tilknyttet kraftnettet. I dagens situasjon, der etterspørselen etter nettkapasitet mange steder langt overstiger ledig kapasitet både i eksisterende nett og når de nettinvesteringene som har kommet langt i prosess, er gjennomført, er det mange aktører som står i tilknytningskø. Komiteen viser til Strømnettutvalgets rapport, NOU 2022:6, og Regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og mer effektiv utnyttelse av nettet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft i årtier har vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn og et gode for norske husholdninger. Flertallet mener at dette også i fremtiden skal være et fortrinn for norsk industri, bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet og være et gode for norske hjem. Å nå denne energipolitiske målsettingen, samt Norges omstillingsmål, vil kreve energisparing og betydelig utbygging av ny fornybar kraft og nettinfrastruktur.

Flertallet viser til at Statnett har reservert kapasitet til 6 600 MW forbruk og har om lag 15 000 MW nytt og økt kraftforbruk i kø ut over dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at tilknytningskøene av aktører som ønsker nettkapasitet, har økt de siste årene, og disse medlemmer påpeker at denne regjeringen har arvet et betydelig etterslep i utbyggingen av nettinfrastruktur fra regjeringen Solberg.

Disse medlemmer viser til Strømnettutvalgets rapport, NOU 2022:6 Nett i tide, og Regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet. Disse medlemmer viser til at handlingsplanen er en videreføring av regjeringens historiske styrking av energimyndighetene i statsbudsjettet for 2023 og inneholder konkrete tiltak for å bidra til raskere konsesjonsbehandling av saker hos energimyndighetene, mer effektiv tilknytning til strømnettet og bedre utnyttelse av dagens nettkapasitet.

Disse medlemmer mener at det i dagens situasjon med lange tilknytningskøer og mangel på kraft er riktig å gå vekk fra førstemann-til-mølla-prinsippet, og behov for å introdusere noen kriterier for å prioritere mellom prosjekter som ønsker nettkapasitet. Disse medlemmer er enige med regjeringens prioritering av modne prosjekter og eksisterende virksomhet og mener disse prioriteringene er viktig for å trygge eksisterende arbeidsplasser og øke tempoet for den grønne omstillingen i etablerte bedrifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg nedsatte Strømnettutvalget, som avleverte sin rapport NOU 2022:6 «Nett i tide» i juni 2022. I rapporten fra utvalget advares det mot å politisere kriterier for prioritering av kraft. Det bryter blant annet med prinsipper om nøytralitet og ikke-diskriminering i energiloven. Disse medlemmer understreker at ulike politiske målsettinger for prioritering av nettilknytning kan gi utilsiktede konsekvenser og skape uforutsigbarhet og vilkårlighet for nærings- og samfunnsaktører som har behov for å planlegge for tilgang på kraft.

Disse medlemmer understreker at prioritering av beredskapshensyn bør presiseres nærmere i Regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet, av 19. april i år, og i den videre oppfølgingen som skisseres i handlingsplanen. Det nylige eksempelet med behovet for kraft for forsvarsindustribedriften Nammo, gitt den utfordrende sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, viser behovet for en tydelig overordnet prioritering av beredskapshensyn ved prioritering av kraft.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at regjeringens handlingsplan er en god start på arbeidet med å utnytte nettet og kraften bedre, men etterlyser ytterligere konkretisering av modenhetskriterier og begreper som benyttes i planen. Det er også positivt at regjeringen er i gang med å innføre raskere konsesjonsprosesser og et hurtigspor i saksbehandlingen, noe Høyre foreslo i Stortinget våren 2022 i forbindelse med behandling av Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid, jamfør Innst. 446 S (2021–2022), og senere i forbindelse med hastebehandlingen av statsråd Terje Aaslands redegjørelse om kraftsituasjonen og umiddelbare tiltak mot energikrisen i henholdsvis Innst. 25 S (2022–2023) og Dokument 8:288 S (2021–2022). Økt ansvar for nettselskapene til å forvalte kraft og nett bedre er et steg i riktig retning for å avhjelpe situasjonen.

Disse medlemmer mener det er svært uheldig at så mange bedrifter må stå i kø for nettilknytning i flere regioner av landet. Det vil uavhengig av kriterier være krevende å gjøre prioriteringer, og det må derfor tilstrebes å løse opp i køen. Disse medlemmer viser til tidligere foreslått politikk fra Høyre for mer kraftutbygging, og raskere nettutbygging og konsesjonsprosesser, for å løse den underliggende utfordringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at regjeringens handlingsplan varsler forskriftsendringer som innebærer at nettselskapene skal prioritere modne prosjekter som ligger an til å bli gjennomført. Videre understrekes det at regjeringen ikke anser det som akseptabelt dersom vanlig forbruk, slik som forbruk i husholdninger, mindre næring og forbruk knyttet til nødvendige samfunnsfunksjoner, ikke får tilknytning som følge av manglende kapasitet i regional- og transmisjonsnettet. Det bør være forutsigbarhet knyttet til hvilke kunder som omfattes av vanlig forbruk, og regjeringen har varslet at den vil gi nærmere føringer for dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke at norsk energipolitikk må sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og god forvaltning av energiressursene. Kraftpolitikken må sikre at rikelig med rimelig og ren kraft er en konkurransefordel for norsk industri og næringsliv og et gode for norske husholdninger.

Disse medlemmer vil påpeke at energiproduksjon av volummessig betydning tar tid å få på plass. Det må derfor være klare kriterier for hvem som skal stå først i køen for tildeling av tilgjengelig kraft. Det må videre etableres en kostnad for å reservere kraft for å hindre at unødvendig kapasitet blir reservert. Dette kan gjøres ved at søkerne må betale tidligere i prosessen. Dette skal ikke gjøre prosessen dyrere, men tidligere avklaring rundt anleggsbidrag fører til tidligere delbetaling av dette, og det kan føre til endringer i prioriteringer fra søker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet, der det varsles forskriftsendringer som vil bidra til bedre utnyttelse av nettet og bedre rammer for nettselskapenes tildeling kapasitet. Det står videre at regjeringen vil vurdere ytterligere virkemidler, blant annet endringer i anleggsbidragsreglene, innføring av reservasjonsgebyr og andre prissignaler, som kan bidra til å sikre god allokering av tilgjengelig nettkapasitet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til begrunnelsen i Dokument 8:169 S (2022–2023) og Dokument 8:195 S (2022–2023) og høringssvar til Strømnettutvalgets rapport, NOU 2022:6 Nett i tide, fra aktører som Naturvernforbundet, Fagforbundet Industri Energi og Vestland fylkeskommune, som ønsker kriterier for prioritering av nettilknytning. Disse medlemmer viser videre til at Statnett også har, i et brev til Olje- og energidepartementet i desember 2022, bedt om en revurdering av regelverket. Disse medlemmer mener dette er helt nødvendig for omstilling og utslippskutt, og understreker at modenhet ikke kan være eneste kriterium for prioritering av nettilknytning. Modenhet sikrer ikke at prosjekter som sikrer utslippskutt eller sysselsetting, prioriteres over datasentre som utvinner kryptovaluta.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen 19. april 2023 la fram sin handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet. Disse medlemmer reagerer på at handlingsplanen ikke går særlig langt i å prioritere, og viser til at det stort sett bare er kriterier for modenhet som er konkretisert, ikke samfunnsnytte eller miljøhensyn.

Disse medlemmer påpeker at det ikke gjøres noe for å forhindre etablering av datasentre for utvinning av kryptovaluta, eller medfører noen krav til å dokumentere samfunnsnytte for datasentre eller andre aktører. Disse medlemmer reagerer på at handlingsplanen ikke engang gir kommunene noe verktøy for å prioritere.

Disse medlemmer viser til et tilfelle hvor Hadsel kommune ønsket å forhindre et kraftkrevende kryptoanlegg på en tomt regulert til «lett industri», men hvor Statsforvalteren forhindret dem.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede alternative modeller for tilknytningsplikt til strømnettet og prioritering av prosjekter, hvor samfunnsnytten gjennom bidrag til utslippskutt, natur- og miljøhensyn og sysselsetting prioriteres. Regjeringen bes legge frem forslag til nødvendige lovendringer for Stortinget.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti viser videre til at det er ønsker om stor vekst i forbruk til blant annet datasentre og batterifabrikker i Norge de neste årene. Disse aktørene vil bruke mye energi, og det bør derfor alltid følge med en plan for bruk av overskuddsvarme. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 100 L (2022–2023) foreslår krav om kost-nytte-analyser for bruk av overskuddsvarme for energiintensive anlegg. Disse medlemmer mener dette er positivt, men registrerer at regjeringen ikke foreslår en mulighet til å gi pålegg om at overskuddsvarmen skal utnyttes før det gis tillatelse der nytten overstiger kostnaden for anlegg som går på elektrisitet, noe som svekker tiltakets potensial til å bidra til energieffektivisering. Disse medlemmer mener at et krav om å utarbeide en plan for hvordan overskuddsvarmen brukes, kan bidra til at datasentre også plasseres der det er mest nyttig.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at et vilkår for tilknytning til strømnettet for datasentre og batterifabrikker er å ha en plan for bruk av overskuddsvarme.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til høringsinnspill fra Drivkraft Norge, som ber om prioritering av prosjekter som bidrar til utslippskutt fra transportsektoren, fra Naturvernforbundet, som ber om prioritering av prosjekter som faser ut fossil energibruk generelt, og fra Samfunnsbedriftene Energi, som ber om et politisk bestemt regelverk for prioritering av nettilknytning som ikke skyver ansvaret over på nettselskapene.

2.2 Utslipp fra energiproduksjon

Komiteen viser til at klimagassutslipp knyttet til olje- og gassutvinning i dag står for omtrent 25 pst. av Norges totale klimagassutslipp, og at også denne sektoren må bidra for å redusere norske klimagassutslipp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti trekker fram at mange elektrifiseringsprosjekter vil være avhengige av kraft fra land deler av tiden, og at vi er avhengige av store utslippskutt i petroleumssektoren for å nå klimamålene. Det er likevel ikke rom for å bruke 10–15 TWH av kraft fra land for å elektrifisere sokkelen. Oljenæringen har hatt enorme overskudd de siste årene og kan selv finansiere havvindutbygging tilsvarende det de ønsker å forbruke. Å stille krav til oljenæringa om å bygge ut havvind tilsvarende forbruket vil derfor bidra til å sette fart på havvindsatsingen samt kutte store utslipp.

På bakgrunn av dette fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi oljenæringen pålegg om å bygge ut like mye offshore havvind som de trenger til elektrifiseringen, og betale for disse investeringene. Elektrifisering skal ikke brukes til å opprettholde oljeproduksjon som er i strid med 1,5-gradersmålet.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres Representantforslag 95 S (2021–2022), om lokal CO₂-fangst og -lagring m.m. for å nå klimamål på sokkelen. Dette medlem viser til behandlingen av representantforslaget i Innst. 257 S (2021–2022), der dette medlem hadde følgende merknad:

«Komiteens medlem fra Venstre påpeker at dagens planer for elektrifisering av norsk sokkel alene ikke er nok til å nå målet om en halvering av utslippene. Situasjonen tilsier at elektrifiseringen av norsk sokkel må suppleres med andre tiltak for å kutte utslippene. Ett tiltak er å forsterke innsatsen for havvind, slik at det kan etableres flere prosjekter før 2030. Havvind vil imidlertid ikke sikre tilstrekkelig stabil kraftforsyning til alene å være et reelt alternativ til kraft fra land frem mot 2030. Et hybridnett vil være avgjørende for lønnsomheten i en norsk havvindsatsing. Dette medlem påpeker at det også må gjennomføres kraftfulle energieffektiviseringstiltak innen norsk olje- og gassutvinning.

Dette medlem understreker at det i tillegg er behov for å ta i bruk et nytt stort grep, nærmere bestemt å bygge offshore gasskraftverk med CO₂-utskilling og injeksjon av gassene i eldre olje-/gass-reservoarer eller i saltvannsreservoarer. Den tekniske løsningen er gjennomførbar enten på enkeltplattformer med lokal CO₂-fangst og -lagring eller i større nettverk med større gasskraftverk for elektrifisering av større produksjonsområder på norsk sokkel. Dette medlem viser til at «tomten» som gasskraftverkene skal bygges på, kan være plattformer som nå uansett nærmer seg tiden for demontering (som Statfjord A), men som med modifikasjoner er anvendelige for elektrisitetsproduksjon.

Dette medlem merker seg at høringsinnspillene fra blant annet Norsk olje og gass og Bellona er positive til forslagene.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne er enig i at klimagassutslipp fra norsk olje- og gassutvinning må reduseres, men ser ingen grunn til at dette skal skje ved hjelp av kraft fra land. Anslag tilsier at elektrifisering av offshorevirksomheten vil kreve 10–15 TWh i året, med andre ord nærmere 10 pst. av dagens kraftproduksjon. Det er ikke forsvarlig at videreføring av fossil energiproduksjon skal ha tilgang til knappe fornybare energiressurser for å redusere sine utslipp i en periode hvor FNs generalsekretær António Guterres har bedt verdens land om å stoppe finansieringen av alle nye olje- og gassprosjekt i verden.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at olje- og gassektoren har økonomiske muskler til å kutte utslippene på sokkelen gjennom offshoreproduksjon av elektrisitet eller ved å installere CCS på oljeplattformene. Disse medlemmer viser til enigheten mellom myndighetene og oljeselskapene da oljeskattepakken ble lansert i 2020, om at utslippene fra sektoren skulle reduseres med 50 pst. innen 2030. Disse medlemmer er opptatt av at disse utslippskuttene gjennomføres uten å bruke kraft fra land, og at selskapene selv må dekke kostnaden ved å kutte disse utslippene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge olje- og gassektoren å redusere egne utslipp ved hjelp av egen strømproduksjon offshore eller CCS.»

Komiteens medlemmer fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner med kraft fra land og sikre at krav om utslippskutt oppnås med andre nullutslippsløsninger.»

2.3 Elektrifisering av energiproduksjon

Komiteen viser til Norges klimamål og at utslipp fra energiproduksjon står for en stor andel av våre klimagassutslipp. Komiteen viser til rapporten «Kraft fra land til norsk sokkel» fra 2020, utarbeidet av Oljedirektoratet i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat, Petroleumstilsynet og Miljødirektoratet. Komiteenviser til at rapporten understreker at en viktig forutsetning for at elektrifisering med kraft fra land kan la seg gjennomføre, er at kraftsystemet på land kan håndtere forbruksøkningen uten at det går på bekostning av forsyningssikkerheten til eksisterende kunder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at Norge er i en situasjon med økt etterspørsel etter kraft på land og svært høye kraftpriser. Den ambisiøse målsettingen om kutt på sokkelen bør utsettes frem til det er etablert ny kraft og nettet er kraftig forsterket. Tilgjengelig erstatningskraft må være en forutsetning før godkjenning for elektrifisering skal kunne tillates.

Disse medlemmer viser for øvrig til Dokument 8:93 S (2022–2023) Representantforslag om fordeling og bruk av tilgjengelig kraft, jf. Innst. 276 S (2022–2023).

Komiteens medlem fra Rødt mener at den planlagte, storstilte elektrifiseringen av sokkelen med kraft fra land er et prosjekt som grønnvasker oljeindustrien og forlenger oljealderen. Dette medlem mener at det dermed forhindrer reell omstilling, og at gass som ikke skaper utslipp i turbiner på sokkelen, fremdeles vil stå for utslipp andre steder.

Dette medlem viser til KonKrafts rapport «Framtidens energinæring på norsk sokkel – Klimastrategi mot 2030 og 2050 – Statusrapport 2022» hvor det vises til prosjekter som kan øke strømforbruket til olje og gass med 15 TWh og at nært alt av utslippsreduserende tiltak er planlagt med kraft fra land. Dette medlem mener dette står i veien for utslippskutt i andre sektorer og næringer som vi skal leve av i mange tiår fremover.

Dette medlem mener at oljeindustrien må finne alternative løsninger for utslippskutt, som kombinasjon av karbonfangst og -lagringsløsninger og utfasing, hvor særlig forurensende felter fases ut først.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille planer om elektrifisering av norsk olje- og gassproduksjon i bero og heller legge frem en forpliktende plan for alternativer til elektrifisering som kan bidra til utslippskutt på sokkelen.»

2.4 Kryptovalutautvinning

Komiteen viser til Dokument 8:169 S (2022–2023). Komiteen viser til regjeringens pågående arbeid med en ny datasenterstrategi.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser at til at utvinning av kryptovaluta er ekstremt energikrevende og derfor medfører høye klimautslipp globalt og fortrenger bedre bruk av fornybar energi i Norge. Utvinningen gir få andre gevinster enn å berike investorene som spekulerer i kryptovalutaer, samtidig som kryptovalutaer har betydelige negative virkninger som å bidra til finansiell ustabilitet og understøtte flere kriminelle handlinger. I en tid med energimangel og utfordringer med å kutte klimautslippene er det spesielt skadelig at kraften blir sløst bort kun for å berike enkeltpersoner fremfor å bli brukt til samfunnsnyttige formål. Disse medlemmer viser til bakgrunnsteksten i forslaget for ytterligere beskrivelser av de negative virkningene av utvinning av kryptovalutaer.

Disse medlemmer viser til finansministerens uttalelse til finanskomiteen i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:153 S (2021–2022) om å forby energiintensiv utvinning av kryptovaluta i Norge, der statsråden skrev at Kina allerede har innført forbud mot utvinning av kryptovalutaer, og at dette medførte et tydelig utslag på landets energiforbruk. I uttalelsen ble det også referert til beregninger som viste at det månedlige strømforbruket til bitcoin-systemet i fjor vinter for første gang oversteg hele det norske forbruket.

Disse medlemmer viser videre til at kommunal- og distriktsministeren, i svarbrev fra regjeringen i behandlingen av denne saken, deler bekymringen rundt energiforbruket forbundet med utvinning av kryptovaluta, og jobber med det i behandlingen av datasenterstrategien og ser på ulike grep. Statsråden sier videre at det er en fordel med et felles europeisk regelverk. Ut over at internasjonale reguleringer er fordelaktig, og at regjeringen følger prosessene som er igangsatt, presenterer ikke statsråden noen argumenter mot å forby utvinning av kryptovaluta i Norge nå. Disse medlemmer mener det er riktig å utrede muligheten for et forbud nå.

Disse medlemmer viser til at det er energiintensiv utvinning av kryptovalutaer gjennom såkalt «proof of work»-metoden forslagsstillerne ønsker å begrense.

Disse medlemmer mener at slik utvinning av kryptovaluta er miljøfiendtlig, går på bekostning av nyttig bruk av elektrisk kraft og ikke skaper verdier for samfunnet.

Disse medlemmer viser til skriftlig høringsinnspill fra Naturvernforbundet, som mener det må slås eksplisitt fast at kraft ikke skal prioriteres til kraftkrevende kryptovalutautvinning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Norge kan forby storskala kommersiell kryptovalutautvinning.»

2.5 Plan for å kutte alle store punktutslipp

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at det finnes et stort potensial for omfattende utslippskutt fra store punktutslipp i fastlandsindustrien, noe blant annet Miljødirektoratet har undersøkt i rapport M-2346 «Grønn omstilling» fra 2022. Disse medlemmer mener at regjeringen bør legge fram en plan for å realisere disse utslippskuttene, som vil gjøre norsk industri enda mer konkurransedyktig i framtiden.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for omfattende kutt fra punktutslipp i norsk industri.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at EU har lansert en plan om ytterligere klimareformer og strammer inn målet om klimakutt. EU legger nå til grunn et mål i kvotepliktig sektor om å kutte 62 pst. av klimagassutslippene innen 2030 sammenlignet med 2005. Disse medlemmer viser til at det vil innebære store utslippskutt også i Norge, og at det nå er enda viktigere å føre en nasjonal klimapolitikk som bidrar til dette.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at vi i Norge har flere store punktutslipp innenfor olje- og gassektoren, men også innenfor annen landbasert industri. Dette medlem viser til at det er viktig å legge en plan for å fjerne disse store punktutslippene innen 2030. Dette vil Norge være nødt til å gjøre for å nå dagens klimamål, og ikke minst dersom Norge skal følge EUs mål om kutt på 62 pst. innen 2030.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å fjerne alle store punktutslipp innen 2030, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»