Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Torbjørn Vereide og Agnes Nærland Viljugrein,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet,
Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn
Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen
Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til
Representantforslag 105 S (2022–2023) fra representanter fra Rødt
om strakstiltak mot forskjellskrisa. Forslagsstillerne ønsker strakstiltak rettet
mot utsatte grupper for å håndtere de økte prisene. Komiteen viser
til svarbrev fra arbeids- og inkluderingsministeren, som viser til
at det er bestemt ved lov hvordan trygdeoppgjøret skal gjennomføres,
og at Kongen er gitt myndighet til å gjennomføre det praktiske knyttet
til dette. Komiteen viser
til at det har kommet to skriftlige innspill. Komiteen viser til at basisvarer
som strøm og mat har blitt betydelig dyrere og mange har dårligere
råd som følge av dyrtid, og at det merkes spesielt godt av dem med
dårlig råd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, viser til
at trygdeoppgjøret bygger på anslag for lønns- og prisvekst som
angitt i revidert nasjonalbudsjett, samt eventuelle avvik mellom
faktisk lønns- og prisvekst og den som ble lagt til grunn ved fjorårets
trygdeoppgjør. Flertallet er
uenig i å gjennomføre trygdeoppgjøret før det reelle tallgrunnlaget,
samt anslag for lønnsvekst basert på frontfaget, foreligger.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser videre til at det
foreslås å be regjeringen legge frem ytterligere tiltak for å heve
ulike trygdeytelser. Disse
medlemmer mener slike prioriteringer må foretas i ordinære
budsjettprosesser, og viser til at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti
i budsjettene for både 2022 og 2023 har blitt enige om en lang rekke
tiltak for å styrke økonomien til de mest utsatte i samfunnet.
Disse medlemmer viser til at
det foreslås å legge opp til systemer for å vedta engangsutbetalinger
eller endre ytelsesnivåene raskere enn i dag. Disse medlemmer støtter ikke
en slik prioritering av Navs ressurser og mener det er problematisk
for Stortinget å legge opp til en økt bruk av særskilte engangsutbetalinger
og hyppige satsendringer. Trygdesystemet må innrettes på en måte
som gjør det mulig å ivareta folks behov i ulike situasjoner og
i møte med både individuelle og nasjonale kriser. Hyppige endringer
og særbevilgninger medfører ofte utilsiktede konsekvenser og kan
skape et system som er vanskeligere å forholde seg til for både
mottakerne av trygdeytelser og for forvaltningen.
Disse medlemmer viser til at
det i 2022 ble innført nye regler som innebærer at pensjoner skal
reguleres etter reelt gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Dette vil
bety at den høye prisveksten i 2022 vil bidra til økt regulering
for 2023.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener at å hjelpe flere ut i jobb er det viktigste
man kan gjøre for å redusere antallet personer som er avhengige
av ytelser, og å redusere forskjellene i samfunnet. Disse medlemmer viser
videre til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det ble
foreslått bevilget penger til 1 000 nye tiltaksplasser for personer
med nedsatt arbeidsevne.
Videre viser disse medlemmer til
at Høyre blant annet foreslo skattelettelser i inntektsskatten for dem
med lave og moderate inntekter, en kraftig økning i barnetrygden
med 3 000 kroner for barn i alderen 0–18 år og å senke grensen for
hva man maksimalt må betale av samlet inntekt for en barnehageplass,
fra 6 pst. til 5 pst. Alle disse tiltakene ville bidratt til en
bedre økonomisk situasjon for dem som har lav inntekt fra før, og dermed
gjort de økte kostnadene lettere å bære for flere familier.
Disse medlemmer mener det ville
være fornuftig med en helhetlig gjennomgang av alle inntektssikringsordninger
for å sørge for at ytelsesnivået sikrer at det lønner seg å jobbe
for dem som kombinerer sosiale ytelser med arbeidsinntekt, samtidig
som ytelsene skal utgjøre en anstendig inntektssikring for dem som trenger
det.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til svarbrevet fra arbeids- og
inkluderingsministeren om fremskyndelse av trygdeoppgjøret og de
tekniske mulighetene for dette. Den reelle prisveksten for 2022
ble langt høyere enn det som lå til grunn for trygdeoppgjøret/pensjonsoppgjøret
i 2022. Dette resulterte i en kjøpekraftsnedgang for pensjonistene
og de trygdede.
Disse medlemmer er ikke tilfreds
med regjeringens håndtering av dyrtidssituasjonen og at effekten
av dyrtid påvirker dem med lavest kjøpekraft mest. Disse medlemmer mener det beste
tiltaket for å motvirke dyrtid er å redusere utgiftene til basisvarer
som strøm, mat og drivstoff.
Disse medlemmer har merket
seg at økt barnetrygd er noe som flere partier ønsker å innføre
for å gi ekstra hjelp til personer med dårlig økonomi. Dette vil ikke
hjelpe pensjonister eller barnløse.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2023 foreslå en
kompensasjonsordning for pensjonistene for prisveksten i 2022.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak som vil
kompensere for prisutviklingen på mat, strøm og drivstoff.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Rødt viser til at det er høy prisvekst i Norge, og at veksten
ikke har avtatt i 2023. Prisveksten rammer dem som har minst, hardest,
både fordi prisene på forbruket til folk med lave inntekter vokser
raskere enn gjennomsnittet, og fordi gruppen i utgangspunktet sparer
mindre og har lavere formue.
Disse medlemmer viser til at
verken ytelsesmottakere eller lønnsmottakere flest har fått inntektsvekst
siden høsten 2022. Prisveksten gjør dermed at kjøpekraften faller
måned for måned, og at den krevende fattigdomssituasjonen stadig
blir mer prekær.
Disse medlemmer viser til at
frivillige organisasjoner gjennom media har meldt at de har minst
like stor pågang til sine matutdelinger i de første månedene i 2023
som de hadde i 2022.
Disse medlemmer viser til at
mange av de fattigste i Norge er avhengige av offentlige ytelser,
og at myndighetene har et særlig ansvar for å sørge for at denne
gruppen har tilstrekkelig kjøpekraft til å leve et verdig liv.
Disse medlemmer viser til at
trygdeoppgjøret vil føre til økte ytelser for de fleste i denne
gruppen, og at økningen vil komme på kontoen til mottakerne i sommer. Disse medlemmer mener
at fattigdomssituasjonen nå er så prekær at det bør innføres hastetiltak,
og at den ordinære reguleringen av trygdeytelser ikke er tilstrekkelig.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at Rødt i stortingsmøtet 31. januar 2023
foreslo å hastebehandle Representantforslag 105 S (2022–2023) etter
Stortingets forretningsorden § 39 annet ledd bokstav c. Dette medlem viser
til at dette forslaget ble nedstemt, og at det har forsinket eventuelle
tiltak med flere måneder.
Dette medlem mener at disse
forsinkelsene nå ikke lenger gjør det aktuelt å fremskynde årets
trygdeoppgjør, men at Stortinget heller bør konsentrere seg om engangsutbetalinger
til mennesker på velferdsstatens lavere ytelser.
Dette medlem viser til statsrådens
svarbrev av 15. februar 2023 og at det refereres til at regjeringen
har innført flere tiltak rettet mot dem som blir hardest rammet
av prisstigningen. Dette
medlem er enig i at de nevnte tiltakene er riktige og viktige,
men mener samtidig at flere av punktene ikke betyr vesentlig økt
kjøpekraft for dem det angår. Av de nevnte tiltakene er dette medlems vurdering
at økningen i minste pensjonsnivå for enslige og en ny engangsstøtte
til uføretrygdede er blant de mest kraftfulle.
Dette medlem mener likevel
at de økte ytelsene til pensjonister og uføre ikke er nok. For det
første er en årlig økning på 4 000 kroner til enslige minstepensjonister
og en engangsutbetaling til uføretrygdede på 3 000 kroner altfor
lite sett i lys av den høye prisstigningen og det lave utgangspunktet
for ytelsene. For det andre er det mange pensjonister og uføre som
ikke har rett på de nye ytelsene, og som etter dette medlems mening burde
fått mer penger. Gifte og samboende minstepensjonister får ikke
en krone mer i pensjon, og garantipensjonen økes heller ikke, slik
at minstepensjonister født etter 1953 ikke får full uttelling for
økningen. Engangsstøtten for uføre gis ikke til personer som har
en ytelse over minstenivået, men ligger mindre enn 3 000 kroner
over minstenivået. Dette gjelder for eksempel personer som fikk
innvilget ung ufør på minsteytelser før uførereformen. Det fremstår
også urimelig at trygdede på minstenivå og ung uførtillegget får
engangsstøtten, mens andre uføre med lavere trygder ikke får noe ekstra.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til statsrådens redegjørelse,
der det står at det settes av betydelige midler for å utvikle og
forbedre IT-systemene i Nav, og at etaten legger stor vekt på at
det skal kunne bli gjort endringer i ytelser hurtigere.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at det er viktig
at Nav settes i stand til å utbetale penger til folk hurtigere i
krisesituasjoner, som priskrisen er et eksempel på, og disse medlemmer mener at dette målet
bør prioriteres ytterligere.
Disse medlemmer viser til skriftlig
innspill fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og at organisasjonen
støtter forslagene om å be regjeringen innføre strakstiltak mot
forskjellskrisen og sette Nav i stand til å foreta ekstraordinære
utbetalinger hurtigere.
Disse medlemmer viser videre
til at Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon i sitt innspill kommer med
ytterligere forslag til tiltak som kan iverksettes mot forskjellskrisen,
og disse medlemmer mener
at regjeringen også bør vurdere om disse tiltakene kan gjennomføres.
Disse medlemmer mener i utgangspunktet
at minsteytelsene i velferdssystemet er for lave, og at de bør heves
permanent.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Representantforslag 16 S (2022–2023) der
representanter fra Rødt har foreslått flere boligpolitiske tiltak,
blant annet at det bør innføres et tak på årlig husleievekst, og
at ordningen med å fastsette husleie etter gjengs leie i kommunale
boliger avvikles.
Som strakstiltak
mot dagens forskjellskrise mener dette medlem at engangsstøtte
til utsatte grupper kan være et viktig tiltak som et flertall av
representantene på Stortinget bør kunne stille seg bak.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag som innebærer at alle på minsteytelser
skal få utbetalt en engangsstøtte på 10 000 kroner så raskt som
mulig. Forslaget bør minst gjelde alle minstepensjonister og mottakere
av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger på minstenivået. Engangsstøtten
skal også gå avkortet til dem som ville ha fått økte ytelser dersom
de lå på minstenivået. Det skal også legges frem forslag til finansiering,
om nødvendig med økt oljepengebruk.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem nye tiltak mot forskjellskrisen senest
i revidert nasjonalbudsjett for 2023, og blant tiltakene som skal
vurderes, er å gi engangsutbetalinger til sårbare grupper, øke minstesatsene
i velferdsytelsene, heve sosialhjelpssatsene, redusere avgifter,
gebyrer og egenandeler inkludert kommunale egenandeler, styrke bostøtteordningen
og styrke tjenester som helse- og sosialtjenester.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere hvordan Nav kan settes i stand til å foreta
ekstraordinære utbetalinger og endre nivået på eksisterende ytelser
raskere enn i dag, og rapportere tilbake til Stortinget om arbeidet
senest i statsbudsjettet for 2024.»