Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen
Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup,
Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde,
fra Senterpartiet, Kenneth Engvoll Løland, Siv Mossleth og Ole André
Myhrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion
Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit
Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen,
fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig
Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, understreker at en bærekraftig skogpolitikk
må bygge på en fornuftig balansegang mellom aktivitet og miljøhensyn,
og mellom bruk og vern som ivaretar de mange roller norske skoger
har for samfunnet. Skogen er sentral for det norske naturmangfoldet
og er hjem til om lag halvparten av Norges rødlistearter. I store
deler av landet har en aktiv skogindustri stor betydning for sysselsettingen
og næringsutviklingen, og legger livsgrunnlaget for befolkningen. Skogen
er også viktig for friluftslivet og naturopplevelsene.
Komiteen mener et godt kunnskapsgrunnlag
om den økologiske tilstanden i norske skoger er essensielt for et
mer bærekraftig skogbruk. Komiteen viser til at Landbruks-
og matdepartementet i samarbeid med Klima- og miljødepartementet
har gitt et oppdrag til Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet
om å sammenstille et felles kunnskapsgrunnlag om den økologiske
tilstanden i norsk skog. Langsiktig og god forvaltning av norske
fornybare skogressurser er en forutsetning for et bærekraftig skogbruk
og videre utvikling av næringen.
Komiteen viser til behandlingen
av Meld. St. 14 (2015–2016), der det ble vedtatt å be regjeringen
sette et mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av
privateid skog til 10 pst. av skogarealet.
Komiteen mener det frivillige
vernet i stor grad har vært vellykket, med et lavt konfliktnivå,
stor interesse fra private skogeiere og en betydelig økning i vernet skogareal.
Komiteen vil også understreke
viktigheten av dialog og samarbeid mellom næringsinteresser, grunneiere
og verneinteresser i saker som berører natur, miljøvern og næringsinteresser.
En bærekraftig utvikling som tar hensyn til artsmangfold, bevaring
og naturvern, er i alles interesse.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til svarbrev fra statsråd
Sandra Borch til komiteen 8. desember 2022, som påpeker den positive
utviklingen norske skogressurser har hatt det siste århundret, med
god tilvekst og en voksende andel eldre skog av det totale skogarealet.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at av de over 150 000 livsmiljøer som er registrert i
norske skoger, har over 71 000 nøkkelbiotoper frem til i dag blitt
frivillig satt til side.
Dette flertallet mener videre
en aktiv skogpolitikk er en konkret og rimelig klimaløsning. Den
norske skogen tar i dag opp rundt halvparten av de samlede norske
klimagassutslippene.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, mener at en skog i vekst kombinert
med en aktiv forvaltning med hogst, planting, gjødsling og ungskogpleie
kan bidra både til klimagevinst og en bærekraftig bruk av norske
naturressurser.
Dette flertallet vil understreke
at miljøinnsatsen i skogbruket har økt de siste tjue årene, og at
skogbruket gjør mye for å bedre identifisere nye livsmiljøer og
truede naturtyper. Takket vært blant annet god forvaltning av skogressursene
har Norges skogvolum og arealene med gammel skog økt det siste hundreåret. Dette flertallet er
derfor positive til at norsk skognæring frivillig har kartlagt og
avsatt ulike livsmiljøer i mer enn 71 000 nøkkelbiotoper. Samtidig
er det viktig å få mer kunnskap om, og vurdere nye tiltak for, å
ivareta intensjonen ved miljøregistreringen og unngå svakheter i
måten miljøverdier blir kartlagt og registrert på i norske skoger.
For å styrke tilliten og kvaliteten til miljøregistreringene kan
det for eksempel være behov for økt uavhengig kontroll av miljøkartleggingen
og registreringen, og økt kompetanse benyttet i kartleggingen.
Dette flertallet vil understreke
behovet for en balansert lovgivning som tar hensyn til eiendomsrett
og næringsfrihet, samt bevaring av skog og natur og artsmangfold.
I utformingen av kartleggings- og regelverk må både grunneiere,
næringsinteresser, naturorganisasjoner og forskningsmiljøer trekkes
inn, slik at vi får et godt og langsiktig regelverk.
Et fjerde flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, vil videre påpeke at ved opprettelse
av verneområder skal lokaldemokratiet tillegges avgjørende vekt.
Dette flertallet merker seg
at det i forslaget hevdes at miljøregistreringene som gjøres gjennom MiS-kartleggingen
(Miljøregistrering i skog), ofte ikke holder god nok kvalitet. Dette flertallet avviser ikke
at det kan være rom for forbedringer i lovgivning og reguleringer,
men vil samtidig påpeke at mer enn 70 000 nøkkelbiotoper er avsatt
gjennom denne kartleggingen, og at kartleggingsmetodikken er utviklet
på bakgrunn av mer enn 100 vitenskapelige forskningsartikler. Dette flertallet vil
videre påpeke at det er mye å hente på å samordne de ulike kartleggingsmetodene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti påpeker at skogen binder
klimagasser, og bærekraftig forvaltning av skog ivaretar nøkkelbiotoper og
biologisk mangfold. Skog er et viktig økosystem som blant annet
sirkulerer og renser vann, renser luft, lagrer karbon og hindrer
erosjon. Vi henter mange typer ressurser fra skogen, for eksempel
mat, medisiner, ved og byggematerialer.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortingets flertall
med Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fra
2013 omtrent doblet bevilgningene til frivillig skogvern, med mål
om å ivareta artsmangfoldet i norsk skog og dempe konfliktnivået
mellom skogeiere og vernemyndigheter. For å beskytte truede arter og
naturtyper, er det viktig at skogvernet er effektivt og treffsikkert. Disse medlemmer er
derfor opptatt av at skogeierne har god oversikt over egne miljøverdier og
kan tilby verdifull skog til vern. Da må man også sikre at miljøregistreringen
brukes riktig i alle tilfeller. Disse medlemmer mener at det
også er viktig for å unngå hogst av bevaringsverdige områder.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser blant annet
til at skogbruksmyndighetene gjennomfører forvaltningskontroll av
bruken av tilskuddsmidler til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer,
men at det ikke gjennomføres stikkprøvekontroller av registreringene
i felt. I en utredning fra Landbruks- og matdepartementet og Klima-
og miljødepartementet fra 2021, om forvaltning av den eldste skogen
og nøkkelbiotopene, pekes det på økt kontroll i felt som et tiltak
for å kvalitetssikre praktiseringen av instruks og veileder for Miljøregistrering
i Skog (MiS).
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå dagens metode for innsamling, registrering
og kontroll av viktige naturverdier i norsk skog, og vurdere tiltak
for å sikre at intensjonen med miljøregistrering er ivaretatt, og
at miljøregistreringen har tilstrekkelig kvalitet.»
Medlemene i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei
Grøne legg til grunn at ei berekraftig forvaltning av skogen
er heilt nødvendig for at Noreg skal nå måla i naturavtalen om å
stanse tap av biologisk mangfald, 30 pst. representativt vern og
100 pst. berekraftig forvaltning av areala. Desse medlemene viser til svarbrevet
frå landbruks- og matministeren, der det blir peika på skogbruket
sitt miljøansvar og skognæringa sitt sertifiseringssystem PEFC,
der det er stilt 27 krav som må etterlevast for at tømmeret skal
kunne bli sertifisert som berekraftig tømmer. Desse medlemene viser også
til MiS, Miljøkartlegging i skog , som har vore Landbruks- og matdepartementet
si storsatsing med mål om å betre kunnskapen om biologisk mangfald
i skog. MiS skal gi betre registrering, overvaking og forvaltning
av miljøverdiane i skogen. MiS vart ein del av skogbruksplanlegginga
i 2002, og registreringane dannar grunnlag for både forvaltning,
hogst og miljøsertifisering av vyrke. MiS er også viktig for Landskogstakseringa,
som overvaker utviklinga for viktige livsmiljø for biologisk mangfald
i skog. Det er derfor svært viktig at tilliten til verktøyet blir oppretthalde
gjennom grundige og nøytrale kartleggingar.
Desse medlemene viser til landbruks-
og matministeren sin uttale om at det ikkje er vedteke ein tidfesta
framtidsplan for skogvernet, og at det ikkje trengst fordi prosentandelen
gamal skog aukar, at skogvernet blir finansiert over det årlege
statsbudsjettet, og at det såleis er vanskeleg å legge ein tidsplan
for å nå skogvernmålet. Desse
medlemene vil peike på at det er nettopp difor det er så viktig
med ei ny større melding som adresserer problema, og som skisserer
ein ny skogpolitikk for å løyse dei. Desse medlemene viser til Rapport
nr. 1352 (Evaluering av norsk skogvern 2016), som syner at skogvernet
er svært ulikt mellom fylka og såleis ikkje er representativt nok.
Berre 1,4 pst.–2,7 pst. skog var verna i fylka rundt Oslofjorden,
i Agder og på Vestlandet, medan 6,3–8,3 pst. av skogen var verna
i fylka nord for Nord-Trøndelag. Landskogtakseringa syner at det
er svært lite produktiv skog og skog med høg bonitet som er verna.
Lite skog er verna i låglandet under 300 m (2,8 pst.) og i varme
vegetasjonssoner (1,9 pst.). Dette syner at det ikkje er godt nok
å operere med gjennomsnittstal når det kjem til skogvern, at det
hastar å kartlegge betre den gamle naturskogen og sørge for å verne meir
og forvalte skog betre i område der det er størst press på areala.
Det er viktig å sikre eit representativt utval av skogtypar som
bekkekløfter, edellauvskog, kalkskog, kystfuruskog og fuktskog i
område med stort biologisk mangfald før det er for seint. Desse medlemene viser
til at naturskog er eit omforeint omgrep som er brukt i skogøkologisk
samanheng i mange tiår, jamfør NIBIO-rapport nr. 44 (2020). Desse medlemene peikar
på NINA-rapport 1886 (Naturindeks for Norge 2020), NINA-rapport
2000 (Vurdering av økologisk tilstand for skog i Norge 2020), Norsk
raudliste for arter (Artsdatabanken 2021), Norsk raudliste for naturtyper (Artsdatabanken
2018) og framandartslista (Artsdatabanken 2018) som rapportar som
gir god dokumentasjon på at truslane mot artsmangfaldet i gamal
naturskog må takast meir på alvor. Det er bra at Landbruks- og matdepartementet
og Klima- og miljødepartementet har gitt Landbruksdirektoratet og
Miljødirektoratet i oppdrag å samstille eit felles kunnskapsgrunnlag
for den økologiske tilstanden i skog, men det trengst ei meir omfattande
melding der det også blir gjort greie for korleis naturavtalen skal
fylgjast opp i skogpolitikken.
Disse medlemmer viser til at
Norge i dag gir subsidier til å, med kirurgisk presisjon, hogge
noe av den mest biologisk verdifulle skogen vi har, gjennom å subsidiere
hogst i bratt terreng og skogsbilveier inn i områder som ikke har
vært flatehogd tidligere. Å stanse denne subsidiebruken er i tråd
med FNs naturavtale vedtatt i Montréal i desember 2022, som Norge
har sluttet seg til. Å fase ut naturskadelige subsidier er en av
de enkleste måtene å stanse ødeleggelse av natur på.
Disse medlemmer viser til at
skog utgjør en viktig naturlig beskyttelse mot ras, flom og skred,
blant annet ved at trærnes røtter binder jordsmonnet og reduserer
kraften i vindkast. I Norge i dag har vi ikke oversikt over hvilken
skog som bidrar med denne økosystemtjenesten. Det blir viktigere
og viktigere å kartlegge dette i takt med at klimaendringene gjør
at faren for ras, flom og skred øker.
Disse medlemmer viser til at
det i dag ikke er noen meldeplikt for hogst i gammel naturskog som
ikke har vært flatehogd, og dermed er høyaktuell for frivillig vern.
I ytterste konsekvens kan det føre til at viktige verneverdier hogges.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
stanse alle subsidier som går til hogst i bratt terreng og til skogsbilveier
inn i områder som ikke har vært flatehogd tidligere.»
«Stortinget
ber regjeringa legge fram forslag om nødvendige lovendringar og
endra forskrifter for å innføre søknadsplikt for all flatehogst,
slik at denne kan vurderast etter naturmangfoldloven kapittel II
om biologiske verneverdiar.»
«Stortinget
ber regjeringa snarast ta initiativ til ei større offentleg utgreiing
med mål om å meisle ut ei ny berekraftig skogforvaltning bygd på
ny kunnskap om klimagassutslepp, biologisk mangfald og alternative
avverkingsmetodar.»
Disse medlemmer mener
vi må stanse avskogingen innen 2030. Disse medlemmer viser til at Norge
sluttet seg til en enighet om å stanse avskogingen innen 2030 under
klimatoppmøtet i Glasgow. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en plan for hvordan
dette skal gjennomføres. Disse medlemmer understreker
at Norge har satt et mål om at minimum 10 pst. av skogen skal vernes.
Per januar 2022 var 5,2 pst. av skogarealet i Norge vernet. For
det produktive skogarealet er verneandelen 3,9 pst. Disse medlemmer understreker
at tempoet for skogvern må opp, og at 10 pst. av all skog må vernes
innen 2030. Vernet må dessuten sikre et representativt utvalg av
skogene våre. Disse
medlemmer mener at all gammelskog bør vernes. I Norge er om
lag 2,4 pst. av all skog definert som gammelskog, skog som er eldre
enn 160 år gammel.
Disse medlemmer understreker
at det er mange ulike skogtyper i Norge, og nesten 60 pst. av alle
norske arter lever i skog. Variasjonen i skogtyper og artsmangfoldet
i norske skoger kommer av at Norge er et langstrakt og skogrikt
land. Vi har store variasjoner i klima, værforhold, jordtyper og
landskap.
Disse medlemmer påpeker at
skog er det økosystemet som kommer dårligst ut i vurderingen av
hvordan det står til i naturen vår. I Norsk rødliste for arter 2021
slås det fast at om lag 40 pst. av de truede artene i Norge påvirkes
av skogbruk.
Disse medlemmer påpeker at
det særlig er effekter av arealendringer, dernest skogbruk med bruk
av blant annet flatehogst, som gir negativ effekt på artene. I tillegg
kan skoggjødsling, markberedning, plukkhogst, treslagsskifte, bygging
av skogsbilveier og fravær av skogbranner påvirke skogen negativt.
For å forbedre situasjonen for de skoglevende artene må det tas
sterkere naturhensyn, både gjennom skogvern og gjennom mer miljøvennlig
skogsdrift.
Disse medlemmer påpeker at
miljøhensyn og oppfølging av sertifiseringsordningene i hovedsak
er overlatt til næringen selv, eller til private aktører som i liten
grad er underlagt myndighetskontroll. Disse medlemmer mener på prinsipielt
grunnlag at sertifiseringsordninger og kontroll av virksomheter,
uavhengig av sektor eller bransje, bør foretas av uavhengige aktører
og/eller offentlige myndigheter. Disse medlemmer viser til
landbruks- og matministerens svar på skriftlig spørsmål nr. 2379
fra stortingsrepresentant Ola Elvestuen i juni 2022, der det ble
stilt spørsmål om det er straffbart å bryte PEFC-standarden. Statsråden
svarte at hun mener dagens ordning er fornuftig, men sa seg enig i
at formuleringene i lovverket kan være uklare. Disse medlemmer påpeker at
vi i dag har en forskrift under skogbruksloven som ikke fungerer,
og det reageres i liten grad på brudd på PEFC-standarden.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen endre § 5 første ledd i forskrift om berekraftig
skogbruk slik at den får et praktisk og juridisk innhold som medfører
at brudd på miljøkravene i forskriften vil kunne medføre sanksjoner.»
«Stortinget
ber regjeringen endre dagens metode for innsamling, registrering
og kontroll av viktige naturverdier i norsk skog, og innføre tiltak
som sikrer at miljøregistreringen foretas av uavhengige fagpersoner.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre meldeplikt for all hogst i gammel naturskog
som ikke har vært flatehogd tidligere.»
Disse medlemmer viser
videre til stortingsmeldingen «Natur for livet – Norsk handlingsplan
for naturmangfold» (Meld. St. 14 (2015–2016)), hvor det ved behandling
i Stortinget ble vedtatt et mål om at 10 pst. av norsk skog skulle
vernes. Ved utgangen av 2021 var rett under 4 pst. av den produktive
skogen vernet. Disse
medlemmer mener det er uheldig at det ikke er satt en frist
for målet om 10 pst. skogvern, og at det ikke er utarbeidet en handlingsplan
eller opptrappingsplan for finansiering som sikrer dette målet.
Disse medlemmer mener det
er viktig å sikre de høyeste verneverdiene og et representativt
utvalg gjennom skogvern. Den gamle naturskogen, skog som aldri har
blitt flatehogd, har som regel mer variert struktur og er mer verdifull
for natur og klima enn intensivt drevne skoger som har blitt flatehogd
en eller flere ganger. Slike skoger blir stadig mer sjeldne utenfor
verneområder, men vi har i dag ingen samlet oversikt over hvor slik
skog finnes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 legge
fram en opptrappingsplan for finansiering av skogvern for å nå målet
om 10 pst. skogvern innen 2030.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en kartlegging av den eldste skogen,
slik at vi kan sikre god forvaltning av denne.»
Medlemene i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne meiner
også at det det trengst eit moratorium for flatehogst i dei gamle
naturskogane inntil vernemålet er nådd. Sjølv om det er område som
har vore utsette for kraftig hogst før 1900, så hadde ein ikkje
same bruken av foredla og innførte treslag med tett plantasjedrift den
gongen som i dag. Kunnskap og kartlegging og betre forvaltning er
viktig å få på plass raskt.
På dette grunnlaget
fremjar desse
medlemene følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa innføre moratorium for flatehogst i dei attverande
naturskogane og i skog som aldri før har vore flatehogd, inntil
skogvernmålet er nådd.»
Desse medlemene er
einige med landbruks- og matministeren i at skognæringa er ei viktig
næring og at sjølve kvalitetssystemet og instruksen er godt fagleg
forankra, men problemet er at systemet ikkje blir godt nok etterlevd. Desse medlemene viser
til dokumentarserien i NRK «Hvem passer egentlig på skogen?» (sendestart november
2022, fleire episodar), som dokumenterer døme på svikt i etterleving
av ansvaret næringa har teke på seg. Desse medlemene meiner dette
syner at det trengst ein ny skogpolitikk med eit system som sikrar
næringsuavhengige fagbiologiske registreringar av all naturskog
og skog i Noreg eldre enn 100 år.
På dette grunnlaget
fremjar desse
medlemene følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa gjennomføre tiltak som sikrar næringsuavhengige,
fagbiologiske registreringar av all naturskog og skog i Noreg eldre
enn 100 år.»
«Stortinget ber regjeringen
kartlegge skog som fungerer som viktig beskyttelse mot ras, flom
og skred.»
Disse medlemmer viser
til stortingsmeldingen «Verdier i vekst – Konkurransedyktig skog-
og trenæring» (Meld. St. 6 (2016–2017)), hvor det står følgende:
«Regjeringen vil
kartlegge hvor den eldste skogen finnes, for å sikre god forvaltning
av denne.»
Disse medlemmer viser til
at dette punktet ikke har blitt fulgt opp, på tross av at en pilotstudie,
ved hjelp av fjernmåling, av forekomsten av naturskog i Oslo og Akershus
viste at dette var gjennomførbart. Pilotstudien viste at det kun
fantes 1 pst. naturskog igjen i denne regionen. Disse medlemmer mener at det
er behov for en oversikt over hvor disse skogene finnes, og denne informasjonen
må gjøres allment tilgjengelig som et kartlag i relevante databaser
og plattformer. Det handler om å ta vare på vår felles naturarv.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil vise til at Stortinget i 2015 vedtok
at Natur i Norge (NiN) skulle ligge til grunn for kartlegging av norsk
natur, men at Miljødirektoratets naturtypekartlegging ikke er i
tråd med prinsippene i NiN. Disse medlemmer mener det
må være et mål å samordne NiN, slik at man får et best mulig felles
kunnskapsgrunnlag.
Disse medlemmer vil videre
vise til at Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet
i 2021 vurderte behovet for kartlegging av den eldste skogen i Norge.
Departementene kom frem til at eksisterende data fra skogbruksplanlegging
gir god oversikt over hvor den eldste skogen finnes, og at det derfor
ikke er nødvendig med ytterligere kartlegging av denne. Departementene
vurderte også at effekten av livsmiljøer forvaltet som nøkkelbiotoper
og miljøhensynene i det sertifiserte skogbruket, sammen med verneområdene
etter naturmangfoldloven, i all hovedsak har sikret god forvaltning
av den eldste skogen.
Disse medlemmer mener det
er viktig å utvikle skog, og at ung skog i god vekst tar opp mye
CO2, slik at klimautslippene
blir mindre. Et effektivt skogbruk kan også bidra til mer fornybar
biomasse som kan erstatte fossile ressurser. Videre vil mindre tilgang
på norsk tømmer kunne føre til økt import av tømmer, noe som både kan
medføre høyere priser på sluttprodukt til forbrukerne og økte utslipp
fra transport. Disse
medlemmer vil også påpeke at redusert hogst i Norge vil kunne øke
presset på skogbruk i andre land som har svakere regulering av naturmangfold
og bærekraft enn Norge.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at å båndlegge
så store deler av det produktive skogarealet som foreslås, vil få
store, negative konsekvenser for skogbruket og for tilførsel av
fornybart råstoff til industrien.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til
at det derfor er av stor viktighet at det er konsensus om lover
og reguleringer, og at lovgivningen tar tilstrekkelig hensyn til
alle berørte parter.
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne understreker at arealbruk,
arealbruksendringer og skogbruk (LULUCF) er en del av den juridisk
forpliktende klimaavtalen Norge inngikk med EU i 2019. Norge har
gjennom denne avtalen forpliktet seg til at utslipp av CO2 fra skog og arealbruk skal
gå i null. Status per høsten 2022 var at Norge årlig slipper ut
6,7 millioner tonn CO2, noe
som skaper en utslippsgjeld overfor EU. Disse medlemmer mener regjeringen
må legge frem en plan for hvordan dette utslippsgapet skal dekkes
inn. Disse medlemmer viser
videre til arbeidet som pågår for en prosess for en forsterket LULUCF-forordning
i EU, hvilket innebærer at kravene til CO2-utslipp fra LULUCF kommer
til å bli strammet ytterligere inn. Disse medlemmer understreker
at dette får konsekvenser for Norge, og for hvordan skog og arealbruk
håndteres. Disse
medlemmer mener Norge må forholde seg til og implementere
det oppdaterte regelverket fra EU så snart dette er klart.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til EUs skogstrategi for
2030, som er et av initiativene under EUs grønne giv. Strategien
skal bidra til at målet for biologisk mangfold og klimamålet i EU
nås. Disse medlemmerlegger
til grunn at hovedtrekkene i denne strategien følges opp i Norge
så snart den er implementert i EUs regelverk.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer i tillegg følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen iverksette tiltak for å verne produktiv skog, med
mål om 7 pst. innen 2025 og 10 pst. innen 2030.»