Proposisjonen gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år, og inneholder forslag om ytterligere endringer i statsbudsjettet. Kapittel 1 gir hovedtallene i budsjettet for 2022. Kapittel 2 gir oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i denne proposisjonen, omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir oversikt over statsregnskapet per 30. september 2022.

Hovedtall i budsjettet for 2022

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av konjunkturelle svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2022 anslås nå til 337,2 mrd. kroner. Det er 14,8 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett for 2022 i fjor høst, jf. tabell 1.1. Underskuddet tilsvarer 2,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året og utgjør 9,7 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Nøkkeltall for 2022-budsjettet på ulike tidspunkt¹ (mrd. kroner og prosent)

	Saldert	Første halvår	NB23	Nysaldert
Oljekorrigert underskudd	300,1	303,4	304,4	309,5
Strukturelt, oljekorrigert underskudd	322,4	352,2	323,7¹	337,2²
Prosent av fondskapitalen	2,6	2,9	2,6	2,7
Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge	9,5	10,3	9,3	9,7
Budsjettimpuls (prosentenheter)^³	-2,6	-0,5	-1,2	-0,8
Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten	227,5	933,0	1 168,8	1 315,6
Reell, underliggende utgiftsvekst (prosent)	-3,2	0,8	1,5	2,3
Overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond	211,2	874,8	1 117,2	1 258,9

Finansdepartementet.

Budsjettimpulsen, som er endringen fra året før i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, anslås til -0,8 pst. i 2022. I Nasjonalbudsjettet 2023 ble budsjettimpulsen for 2022-budsjettet anslått til -1,2 pst.

Anslagene på det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet fra Nasjonalbudsjettet 2023 og i denne proposisjonen inkluderer en midlertidig korreksjon for å få bedre samsvar mellom hvordan de høye strømprisene slår ut på inntekts- og utgiftssiden av den strukturelle budsjettbalansen. I beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet for første halvår (inkl. RNB22) på 352,2 mrd. kroner inngår ikke en slik korreksjon.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 1 315,6 mrd. kroner. Det er 1 038,1 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett 2022. Økningen skyldes i hovedsak høyere anslag på gassprisen. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2022 anslås til 1 258,9 mrd. kroner, som er 1 047,7 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter i 2022 anslås til 2,3 pst., målt fra regnskap for 2021.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2022 i revidert nasjonalbudsjett for 2023. Mer fullstendige redegjørelser for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges frem to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.

1. Budsjett for 2022 vedtatt av Stortinget høsten 2021 (saldert), første halvår medregnet Revidert nasjonalbudsjett 2022, anslag for 2022 i Nasjonalbudsjettet 2023 (NB23) og ny salderingen av 2022-budsjettet.

2. For NB23 og nysaldert budsjett er det lagt inn en midlertidig korreksjon i det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet for å få bedre samsvar mellom hvordan de høye strømprisene slår ut på inntekts- og utgiftssiden av den strukturelle balansen. I NB23 var korreksjonen på 40,4 mrd. kroner. Nå anslås korreksjonen til 40,1 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes lavere inntekter fra merverdiavgift på strøm som dekkes av strømstøtteordningen.

3. Budsjettimpulsen er målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Medregnet tiltak mot koronapandemien.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2022 anslås nå til 309,5 mrd. kroner. Dette underskuddet motsvares av en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2022 i fjor høst, er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet økt med 9,4 mrd. kroner. Det skyldes at utgiftene har økt mer enn inntektene gjennom budsjettåret, jf. tabell 1.2.

Endringer i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2022 etter saldering av budsjettet høsten 2021

	Mill. kroner
Oljekorrigert underskudd i nysaldert budsjett 2022	309 475
– Oljekorrigert underskudd i Saldert budsjett 2022	300 076
= Endring oljekorrigert underskudd	9 398
Netto inntektsendringer	76 694
Herav:
Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge	51 744
Renteinntekter	1 282
Andre inntektsendringer (netto)	23 668
Netto utgiftsendringer	86 092
Herav:
Dagpenger mv.	-1 557
Renteutgifter	-1 961
Andre utgiftsendringer (netto)	89 610

Finansdepartementet.

Anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge er økt med 51,7 mrd. kroner, og renteinntektene er økt med 1,3 mrd. kroner. Øvrige inntektsendringer er på til sammen 23,7 mrd. kroner, som blant annet skyldes økte utbytteinntekter på 9,8 mrd. kroner ekskl. utbytte fra Equinor.

Anslaget for utgifter til dagpenger ble redusert med 0,8 mrd. kroner i første halvår 2022 og er redusert med ytterligere 0,7 mrd. kroner i andre halvår medregnet forslagene i nysalderingen. Anslåtte renteutgifter reduseres med 2,0 mrd. kroner fra saldert budsjett. Utgiftene utenom renter og dagpenger øker samlet sett med 89,6 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. Dette skyldes i hovedsak utgifter til økonomiske tiltak fremmet og vedtatt gjennom året i møte med koronapandemien, ekstraordinære strømutgifter og som følge av krigen i Ukraina.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i 2022 anslås nå til 1 315,6 mrd. kroner, mot 227,5 mrd. kroner i saldert budsjett 2022. Økningen skyldes blant annet at anslaget for petroleumsskatter og -avgifter er økt med til sammen 552,8 mrd. kroner. Videre er forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) 465,1 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett, mens utbyttet fra Equinor er økt med 21,7 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Det overføres deretter midler tilbake fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Siden anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er høyere enn anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, anslås det en nettoavsetning i Statens pensjonsfond utland på 1 006,1 mrd. kroner i 2022. Medregnet rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond på 252,8 mrd. kroner, hvorav 240,4 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet, anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond til 1 258,9 mrd. kroner i 2022.

Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter

Utviklingen i statsbudsjettets utgifter fra et år til et annet kan beskrives ved den underliggende utgiftsveksten. For 2022 anslås den reelle, underliggende utgiftsveksten til 36,2 mrd. 2022-kroner, som tilsvarer 2,3 pst. I løpende kroner er veksten anslått til 7,1 pst., mens statsbudsjettets prisvekst er anslått til 4,7 pst.

Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holdes utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter utenom. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, herunder engangskutt i rammen for kommunesektoren pga. ekstraordinære skatteinntekter, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2021 til 2022 gjelder dette følgende forhold:

Dekning av ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge over bistandsbudsjettet. Midlene overføres fra Utenriksdepartementet til Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet og utgiftsføres dermed to ganger på statsbudsjettet.
Det korrigeres for avviket mellom pensjonskostnader som inngår i basisbevilgningene til helseforetakene, og anslåtte normalnivåer for pensjonspremier i helseforetakene.
Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter. Slike utgifter budsjetteres ikke, men fremkommer først når regnskapet foreligger. I 2021 er det korrigert for slike merutgifter.

Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra regnskapet for 2021 til nysaldert budsjett for 2022

		Mill. kroner
		Regnskap 2021	Nysaldert budsjett 2022
	Statsbudsjettets utgifter	1 584 176	1 669 155
–	Statlig petroleumsvirksomhet	24 732	28 000
–	Dagpenger til arbeidsledige	26 073	12 700
–	Renteutgifter	9 871	8 508
=	Utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter	1 523 500	1 619 947
–	Flyktningutgifter i Norge finansiert over bistandsrammen	473	4 690
+	Korreksjon for pensjonspremier mv. helseforetak	-2 453	177
–	Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter	596
+	Engangsreduksjon i rammetilskuddet til kommunesektoren		12 066
=	Underliggende utgifter	1 519 978	1 627 500
	Verdiendring i pst.		7,1
	Prisendring i pst.		4,7
	Volumendring i pst.		2,3

Finansdepartementet.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Mahmoud Farahmand, Irene Heng Lauvsnes, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Cato Brunvand Ellingsen, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett for 2022. Ettersom vedtatt budsjett ligger til grunn for Stortingets behandling av nysalderingen og det er begrenset hvilke endringer som kan gjøres på slutten av året, slutter disse medlemmer seg til regjeringens forslag med de endringer som fremgår av disse medlemmers merknader.

Regjeringen Solberg la i sitt budsjettforslag for 2022 til rette for en stram finanspolitikk. Oljepengebruken ble foreslått redusert med 75 mrd. kroner fra 2021. Uttaket fra oljefondet tilsvarte 2,6 pst. av fondskapitalen, som var godt under rettesnoren i handlingsregelen på 3 pst. og det samme nivået som i det opprinnelige budsjettforslaget for 2020, før krisen traff. Regjeringen Solberg mente at det var behov for en usikkerhetsbuffer i oljepengebruken. Ved å ligge godt under den langsiktige rettesnoren på 3 pst. reduserer man sårbarheten mot fall i fondsverdien og man er forberedt til å møte eventuelle nye tilbakeslag og kriser.

Regjeringen Solbergs budsjettforslags reelle utgiftsvekst ble anslått til -3,4 pst., slik at offentlig sektors utgifter ble tatt kraftig ned. Forslaget ville gitt en dempende budsjettimpuls til økonomien på -2,6 pst. Målt med de økonomiske modellene NORA og KVARTS var budsjettimpulsen om lag -1 pst. Dette innebærer at forslaget ville gitt et sterkt bidrag til å dempe presset på renten og styrke den langsiktige bærekraften i norsk økonomi.

Regjeringen Solberg benyttet i sin regjeringsperiode om lag 400 mrd. kroner mindre i oljepengebruk enn rettesnoren i handlingsregelen ville tillatt. Dette inkluderer årene med ekstraordinære utgifter til å håndtere pandemien. Regjeringen Solberg nedjusterte rettesnoren i handlingsregelen fra 4 til 3 pst. av fondskapitalen og tok høyde for en usikkerhetsbuffer i oljepengebruken, slik at man i gode år skulle ligge godt under 3 pst.

Anslag på ulike tidspunkt for statsbudsjettet 2022	Nasjonalbudsjettet 2022 (regjeringen Solberg)	Nysalderingen (regjeringen Støre)	Endring
Oljepengebruk (mrd. kroner)	322,4	337,2	14,8
målt som pst. av fondet	2,6 pst.	2,7 pst.	0,1 pst.
Budsjettimpuls (pst.-enheter)	-2,6 pst.	-0,8 pst.	1,8 pst.
Reell, underliggende utgiftsvekst (pst.)	-3,4 pst.	2,3 pst.	5,7 pst.

Disse medlemmer understreker at regjeringen Solbergs utfasing av midlertidige pandemitiltak var en viktig årsak til reduksjonen i offentlige utgifter i budsjettforslaget. Erfaringen gjennom 2022 viser at utfasing av kriseutgifter ikke kan tas for gitt. I 2022 har det oppstått nye behov knyttet til strøm, pandemiens avsluttende fase og krigen i Ukraina, som har gjort det nødvendig med nye krisetiltak. I etterfølgende budsjettforhandlinger har regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti imidlertid omdisponert midler fra midlertidige krisetiltak til ordinære utgiftsøkninger. Til revidert nasjonalbudsjett ble for eksempel om lag 2,4 mrd. kroner i ubrukte midler til koronatiltak og flyktningtiltak omprioritert for å finansiere budsjettenigheten.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen Støres forslag til nysaldert budsjett øker oljepengebruken med 13,5 mrd. kroner i 2022 sammenlignet med anslaget som ble lagt frem i forbindelse med statsbudsjettet i oktober. Budsjettet er blitt betydelig mer ekspansivt siden oktober. Budsjettimpulsen har økt med 0,4 prosentenheter. Budsjettets reelle utgiftsvekst anslås til 2,3 pst. Dette betyr at en sterk utgiftsreduksjon i regjeringen Solbergs opprinnelige forslag er snudd til en betydelig utgiftsøkning. Deler av utgiftsveksten skyldes nødvendige krisetiltak, men også politiske prioriteringer fra regjeringens side har bidratt til å øke pengebruken gjennom året.

En viktig årsak til at pengebruken øker i nysalderingen, er refusjon av pandemiutgifter til kommunesektoren på 7,3 mrd. kroner. Dette var avtalt allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Oljepengebruken ville trolig blitt lavere i 2022 dersom regjeringen hadde styrt krisetiltakene som en samlet ramme og ikke gjort selektive anslagsendringer for å finansiere ny politikk underveis i året.

Disse medlemmer merker seg at forslaget til nysaldert budsjett inneholder utgifter som delvis kan synes å finansiere aktivitet i 2023. Dette gjelder for eksempel tilleggsbevilgningen til helseforetakene og Forskningsrådet på hhv. 2,9 mrd. og 1,6 mrd. kroner. God helsehjelp og forskning er viktige formål. Høyre prioriterte derfor mer midler til både Forskningsrådet og sykehusene enn regjeringen i sitt alternative budsjett for 2023. Dersom regjeringen øker oljepengebruken i nysalderingen for å bøte på svake prioriteringer i 2023, er dette i praksis det samme som å øke oljepengebruken neste år, bare på en lite transparent måte og i strid med Stortingets bevilgningsreglement.

Disse medlemmer mener at Putins brutale krig i Ukraina gjør at Norge må bidra med militær, økonomisk og politisk støtte til Ukraina og til gjenoppbygging av landet. Norges bidrag må skje innenfor handlingsregelens rammer og være langsiktig, ansvarlig og omfattende.

Disse medlemmer viser til statsministerens uttalelser under finansdebatten 1. desember 2022, hvor han nevnte at regjeringen i løpet av første halvår 2023 vil fremme et forslag om et rammeverk for et større flerårig bidrag til gjenoppbygging av Ukraina. Disse medlemmer mener det er av stor viktighet at regjeringen arbeider raskt og grundig med denne prosessen og søker bred støtte i Stortinget. Disse medlemmer viser til at forankringsarbeidet knyttet til støttepakken er påbegynt, og mener dette er positivt. Videre er det viktig at Norge yter et betydelig flerårig bidrag som støtte til Ukraina.

Disse medlemmer understreker at Norge skal være en pålitelig støttespiller for langsiktig og målrettet utviklingshjelp generelt og for gjenoppbygging av Ukraina spesifikt. Videre er det viktig å påpeke at denne innsatsen krever forpliktende internasjonalt samarbeid og koordinert innsats for å lykkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den ekstreme prisstigningen på energi og mat i 2022 gjør at både husholdninger og bedrifter taper kjøpekraft. Gjennom hele energikrisen har Fremskrittspartiet kjempet for å redusere utgiftene for folk og næringsliv gjennom reduksjon og fjerning av avgifter. Disse medlemmer mener at folk og bedrifter skal få beholde mer av egne penger. På denne bakgrunn har det vært fremmet forslag om å fjerne drivstoffavgiftene og elavgiften samt halvere matmomsen. Disse medlemmer viser videre til forslag om en fullverdig strømstøtteordning som i tillegg til husholdningene også omfatter fritidsboliger og bedrifter. Dekningsgraden økes til 100 pst. over 50 øre per kWt. Dette er forslag som vil bidra til å redusere inflasjonen samtidig som de demper presset på husholdningenes og bedriftenes økonomi. Samtidig som vanlige folk og bedrifter blir fattigere, har staten aldri tjent mer penger. Kjøpekraft inndras i privat sektor samtidig som den Sosialistisk Venstreparti-støttede regjeringen utgått av Arbeiderpartiet og Senterpartiet øker statens utgifter kraftig. Disse medlemmer legger til grunn at husholdninger og bedrifter skal få beholde mer av egne penger heller enn at staten skal bli enda rikere.

Disse medlemmer viser til at de høye utgiftene til mat, strøm, drivstoff og renter ikke lenger bare rammer husholdninger med de aller laveste inntektene, men også familier med helt vanlige inntekter. Dette synliggjøres gjennom pågangen distributører av mathjelp nå opplever. Disse medlemmer ønsker i en situasjon hvor det offentliges inntekter er betydelig høyere enn forutsatt, å bruke noe mer av disse inntektene til å hjelpe familier som lider av samme årsaker som gir staten slike inntekter. Disse medlemmer mener en slik hjelp kan kanaliseres enklest og raskest gjennom eksisterende distribusjonskanaler, og viser til at medlemmene fra Fremskrittspartiet under behandlingen av Prop. 26 S (2022–2023), jf. Innst. 117 S (2022–2023), foreslår å styrke Matsentralenes virksomhet med et engangsbeløp på 50 mill. kroner for 2022, som kan overføres.

Disse medlemmer vil prioritere å styrke økonomien til landets minstepensjonister med en engangsutbetaling som kan kompensere noe for den betydelige utgiftsøkningen på helt nødvendige varer, og viser til at Fremskrittspartiet under behandlingen av Prop. 16 S (2022–2023), Innst. 130 S (2022–2023), foreslår å snarest mulig utbetale 3 000 kroner ekstra til alle minstepensjonister for desember 2022.

Disse medlemmer viser til at situasjonen i Ukraina forverres fra dag til dag, og at situasjonen for de nødlidende og flyktningene går inn i en ny krevende fase med vinterens inntog. Det er nå viktig å sette Ukraina og nabolandene i bedre stand til å ivareta sin befolkning, herunder de som er på flukt fra krigsområdene. Dette kan best og mest effektivt gjøres i Ukrainas nærområder. På denne bakgrunn viser disse medlemmer til at Fremskrittspartiet under behandlingen av Prop. 29 S (2022–2023) fremmer forslag om å styrke posten for regionbevilgning, øremerket Ukraina, med én milliard kroner.

Disse medlemmer viser til at den etablerte strømstøtteordningen ikke er tilstrekkelig til å forhindre at husholdningene gjennom vintermånedene rammes ekstraordinært av høye strømpriser som faller sammen med høye matvare-, drivstoff- og andre priser. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets forslag om at ingen skal betale mer enn 50 øre per kWt inkl. avgifter, har falt, og viser videre til at Fremskrittspartiet i behandlingen av Prop. 27 S (2022–2023) fremmer forslag om at strømstøtteordningen for husholdninger endres fra 90 pst. til 100 pst. dekningsgrad for perioden desember 2022 til og med mars 2023.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Russland driver angrepskrig i Ukraina, økonomisk uro og energikrise preger Europa og en økende sultkrise rammer verdens fattigste land. Samtidig opplever vanlige folk og familier her hjemme en kraftig vekst i levekostnadene. Økte priser på strøm, mat og drivstoff og stigende rente gjør det vanskeligere for folk å få endene til å møtes. Over 400 000 husholdninger sliter økonomisk, og stadig flere trenger hjelp av frivillige organisasjoner som leverer ut gratis mat. For å møte denne situasjonen kreves det at det tas kraftfulle politiske grep, noe Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti dessverre ikke gjør. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2023, der det foreslås en solidaritetspakke med en sterkere strømstøtte, økt barnetrygd og økt pensjon for enslige minstepensjonister i tillegg til 22 mrd. kroner mer i bistand til Ukraina og fattige land.

2. Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter

2.1 Sammendrag fra Prop. 33 S (2022–2023)

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Etter at Nasjonalbudsjettet 2023 og Gul bok 2023 ble ferdigstilt, har det kommet ny informasjon om skatte- og avgiftsinntektene i 2022. Den nye informasjonen tilsier at anslaget for faktiske skatter og avgifter fra Fastlands-Norge til staten i 2022 settes opp med om lag 1,0 mrd. kroner sammenlignet med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2023.

Avgiftene er nedjustert med om lag 3,7 mrd. kroner. Det skyldes særlig en noe svakere utvikling i merverdiavgiften, drivstoffavgiftene og elavgiften. Direkte skatter er oppjustert med om lag 4,7 mrd. kroner. Både personskatter og etterskuddsskatter trekker opp anslaget.

Etter dette anslås statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge i 2022 til 1 220,8 mrd. kroner, en nominell vekst på 11,0 pst. fra 2021. Sammenlignet med Saldert budsjett 2022 er anslaget for statens samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge oppjustert med nærmere 51,7 mrd. kroner, jf. tabell 2.1.

Når en tar hensyn til den anslåtte virkningen av blant annet konjunkturutviklingen, er anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. satt ned med 0,8 mrd. kroner sammenlignet med anslagene i Nasjonalbudsjettet 2023.

Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten

Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) fra petroleumsvirksomheten i 2022 anslås til 713,6 mrd. kroner. Anslaget er med det 553,3 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett. Oppjusteringen må ses i sammenheng med at gassprisen og oljeprisen i år har utviklet seg vesentlig sterkere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 7,5 mrd. kroner, noe som er om lag 0,5 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett.

Anslagene for betalte skatter og avgifter er bl.a. basert på innbetalingene så langt i år og utskrevet terminskatt for inntektsåret 2022.

Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter

			Mill. kroner
Kap.	Post	Formål	Endringer før nysalderingen	Endringer i nysalderingen	Sum endringer
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Trinnskatt mv.	0	4 966	4 966
	72	Fellesskatt mv. fra personlige skattytere	0	14 902	14 902
	74	Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum	0	10 080	10 080
	75	Formuesskatt	0	2 103	2 103
	76	Kildeskatt på utbytte	0	2 100	2 100
	77	Kildeskatt på rentebetalinger	0	-20	-20
	78	Kildeskatt på royaltybetalinger	0	-10	-10
	79	Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler	0	-300	-300
5502		Finansskatt
	70	Skatt på lønn	0	-200	-200
	71	Skatt på overskudd	0	-720	-720
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift	0	50	50
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	-600	196 600	196 000
	72	Særskatt på oljeinntekter	-22 100	379 400	357 300
	74	Arealavgift mv.	0	-100	-100
5508		Avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen	0	-409	-409
5511		Tollinntekter
	70	Toll	0	500	500
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	0	15	15
5521		Merverdiavgift
	70	Merverdiavgift	-200	8 170	7 970
5526		Avgift på alkohol
	70	Avgift på alkohol	0	880	880
5531		Avgift på tobakkvarer mv.
	70	Avgift på tobakkvarer mv.	0	-110	-110
5536		Avgift på motorvogner mv.
	71	Engangsavgift	0	-2 710	-2 710
	72	Trafikkforsikringsavgift	0	-10	-10
	73	Vektårsavgift	0	-35	-35
	75	Omregistreringsavgift	-25	-125	-150
5538		Veibruksavgift på drivstoff
	70	Veibruksavgift på bensin	0	100	100
	71	Veibruksavgift på autodiesel	0	430	430
	72	Veibruksavgift på naturgass og LPG	0	-9	-9
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Avgift på elektrisk kraft	4	-1 120	-1 116
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Grunnavgift på mineralolje mv.	0	50	50
	71	Avgift på smøreolje mv.	0	-15	-15
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO₂-avgift	0	1 483	1 483
	71	Svovelavgift	0	-4	-4
5546		Avgift på forbrenning av avfall
	70	CO₂-avgift	0	20	20
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)	0	0	0
5548		Miljøavgift på visse klimagasser
	70	Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)	0	-50	-50
5549		Avgift på utslipp av NO_X
	70	Avgift på utslipp av NO_X	0	-15	-15
5551		Avgifter knyttet til mineralvirksomhet
	70	Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum	0	0	0
	71	Årsavgift knyttet til mineraler	0	6	6
5552		Avgift på produksjon av fisk
	70	Avgift på produksjon av fisk	0	70	70
5533		Avgift på viltlevende marine ressurser
	70	Avgift på viltlevende marine ressurser	0	10	10
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
	70	Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.	0	7	7
5557		Avgift på sukker mv.
	70	Avgift på sukker mv.	0	-10	-10
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje	0	400	400
	72	Miljøavgift på plast	0	10	10
	73	Miljøavgift på metall	0	5	5
	74	Miljøavgift på glass	0	-95	-95
5561		Flypassasjeravgift
	70	Flypassasjeravgift	-880	0	-880
5565		Dokumentavgift
	70	Dokumentavgift	0	-2 300	-2 300
5570		Sektoravgifter under Kommunal- og distriktsdepartementet¹
	70	Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet	-1	0	-1
5571		Sektoravgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet²
	70	Petroleumstilsynet – sektoravgift	-7	-18	-25
5572		Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet³
	74	Tilsynsavgift	0	-4	-4
5574		Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet⁴
	71	Avgifter immaterielle rettigheter	-16	0	-16
	74	Fiskeriforskningsavgift	0	27	27
	75	Tilsynsavgift Justervesenet	0	3	3
	76	Kontrollavgift fiskeflåten	0	5	5
	77	Sektoravgifter Kystverket	-98	62	-36
5576		Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet⁵
	70	Forskningsavgift på landbruksprodukter	0	25	25
	72	Jeger- og fellingsavgifter	7	0	7
5578		Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet⁶
	72	Fiskeravgifter	-2	0	-2
5580		Sektoravgifter under Finansdepartementet
	70	Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene	0	2	2
5582		Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet⁷
	70	Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag	25	48	73
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Avgift på frekvenser mv.	0	-2	-2
5584		Diverse avgiftsinntekter mv.
	70	Utgåtte avgifter, og renter og tvangsmulkt på særavgifter	0	10	10
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift	0	2 937	2 937
	72	Arbeidsgiveravgift	0	11 343	11 343
Sum			-23 892	628 427	604 535
Herav skatter og avgifter fra Fastlands-Norge			-1 192	52 936	51 744

¹ Jf. Prop. 23 S (2022–2023) Endringar i statsbudsjettet 2022 under Kommunal- og distriktsdepartementet.

² Jf. Prop. 16 S (2022–2023) Endringar i statsbudsjettet 2022 under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

³ Jf. Prop. 19 S (2022–2023) Endringar i statsbudsjettet 2022 under Helse- og omsorgsdepartementet.

⁴ Jf. Prop. 26 S (2022–2023) Endringar i statsbudsjettet 2022 under Nærings- og fiskeridepartementet.

⁵ Jf. Prop. 25 S (2022–2023) Endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks- og matdepartementet.

⁶ Jf. Prop. 22 S (2022–2023) Endringer i statsbudsjettet 2022 under Klima- og miljødepartementet.

⁷ Jf. Prop. 27 S (2022–2023) Endringar i statsbudsjettet 2022 under Olje- og energidepartementet.

Finansdepartementet.

2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til petroleumssektorens store betydning for norsk økonomi, velferdssamfunnet og arbeidsplasser. Det kan legges til grunn at mer enn 150 000 arbeidsplasser er knyttet til denne næringen, som har stor betydning for både by og land. Inntektsveksten fra sektoren i 2022 har vært formidabel, men Norge som stabil energileverandør er av betydning for hele Europa. Norge er nå Europas viktigste energileverandør. Disse medlemmer mener at dette gir oss muligheter, men også forpliktelser. Disse medlemmer peker på at dette forplikter Norge til å forvalte sin rolle som stabil energileverandør klokt og også sørge for å videreutvikle sine ressurser for fremtidens behov. Stabil energiproduksjon er en del av sikkerhetspolitikken. Disse medlemmer legger til grunn at norsk petroleumssektor skal videreutvikles, og at det skal produseres så mye olje og gass som mulig så lenge dette etterspørres.

Disse medlemmer ser med bekymring på at krefter som ønsker nedbygging av petroleumssektoren, får innflytelse på rammebetingelsene. Disse medlemmer advarer mot en utvikling som baseres på at å erstatte den lønnsomme olje- og gassnæringen med virksomhet som må subsidieres, er bærekraftig for Norge eller Europa. En avvikling av norsk petroleumssektor vil undergrave velferdsstaten. Bedrifter og arbeidsplasser vil forsvinne, og dette vil være alvorlig også for Europas energisituasjon.

Disse medlemmer viser til at i budsjettet for 2022 kuttet flertallet ordningen for fradrag i skatt for gaver gitt til frivillige organisasjoner fra maksimalt 50 000 til 25 000 kroner. Ordningen var før kuttet en viktig inntektskilde for frivillige organisasjoner som utfører et stort arbeid, og som betyr mye. Disse medlemmer foreslår at det for skatteåret 2022 gis skattefradrag for gaver som gis eller er gitt i inneværende år, med fradrag for inntil 50 000 kroner, og reduserer bevilgningen med 80 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt mv. fra personlige skattytere, økes med	14 822 222 000
		fra kr 128 467 778 000 til kr 143 290 000 000»

3. Forslag om endringer av inntekter og utgifter

Kap. 20 Statsministerens kontor

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Statsministerens kontor (SMK) og Sivil klareringsmyndighet (SKM) har inngått en avtale som innebærer at SKM fra 15. september 2022 behandler alle klareringssaker ved SMK. Som følge av dette foreslås bevilgningen på kap. 20 Statsministerens kontor, post 1 Driftsutgifter, redusert med 15 000 kroner. Under Justis- og beredskapsdepartementet er bevilgningen på kap. 453 Sivil klareringsmyndighet, post 1 Driftsutgifter, foreslått økt med samme beløp, jf. Prop. 20 S (2022–2023).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres

Sammendrag

Koronakommisjonen avsluttet sitt arbeid i første halvår 2022. Det antas ikke å komme flere større utgifter under denne posten. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 21 Statsrådet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Stortinget vedtok 15. juni 2022 å øke godtgjørelsen til bl.a. regjeringens medlemmer med virkning fra 1. mai 2022. Etter vanlig praksis justeres lønn til statssekretærer og statsrådenes politiske rådgivere tilsvarende. Merutgiftene i 2022 som følge av disse endringene er 5,9 mill. kroner.

På grunn av merarbeid og nye oppgaver som følge av krigen i Ukraina og energi- og strømprissituasjonen har noen av de arbeider Finansdepartementet hadde planlagt med finansiering over post 21, blitt forsinket. Både arbeidet med områdegjennomganger og utvikling av nytt statsbudsjettverktøy har kommet kortere enn planlagt.

Det lavere aktivitetsnivået gjør at det er mulig å redusere bevilgningen med 15,4 mill. kroner. Innsparingen foreslås omdisponert slik:

1,2 mill. kroner til dekning av merbehov på kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, post 1 Driftsutgifter, jf. også omtale under kap. 1600 post 1 ovenfor.
14,2 mill. kroner til dekning av merbehov på kap. 1610 Tolletaten, postene 1 Driftsutgifter og 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, jf. nærmere omtale nedenfor.

Finansdepartementet har utgifter til prosjektet Olje for utvikling, med finansiering fra Norad. Utgiftene føres på post 21 og refusjonen på kap. 4600 Finansdepartementet, post 2 Diverse refusjoner. Prosjektaktiviteten er blitt kraftig redusert. Det foreslås derfor at bevilgningene på post 21 og kap. 4600 post 2 reduseres med 0,1 mill. kroner.

Samlet foreslås det at bevilgningen på kap. 1600 post 21 reduseres med 15,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 50 (Ny) Solidaritetsfond, kan overføres

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at overføringene til Statens pensjonsfond utland øker med 1 038 058 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2022. Dette er økningen i netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten som følge av de høye gassprisene på grunn av krigen i Ukraina. Dette medlem foreslår at 1 000 mrd. kroner settes av til et solidaritetsfond, og at midlene nyttes til å hjelpe Ukraina nå og senere med gjenoppbygging, til å hjelpe Europa med å omstille seg bort fra avhengigheten av fossil energi, til å hjelpe landene som sliter med høye energipriser og også til utviklingsland som sliter med de høye mat- og energiprisene som følge av krigen i Ukraina. Fondet foreslås opprettet under Finansdepartementet kap. 1600 ny post 50.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1600		Finansdepartementet
	50	(Ny) Solidaritetsfond, kan overføres, bevilges med	1 000 000 000 000»

Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Endringer pga. flere kunder mv.

Som følge av opptak av nye kunder og endringer i tjenestemodell for eksisterende kunder foreslås det en parallell økning av bevilgningene på kap. 1605 post 1 og kap. 4605 post 1 med 30 mill. kroner.

Merkostnader som følge av lønnsoppgjøret i staten

Ved lønnsforhandlingene i staten våren 2022 ble det avtalt betydelige omlegginger av lønnssystemene. Bl.a. er lønnsrammer blitt erstattet av lønnsstiger, stillingsansiennitet har erstattet tjenesteansiennitet, og uorganiserte skal heretter følge det avtaleområdet som dekker flest ansatte i den enkelte virksomhet. Omleggingene har gjort det nødvendig å innhente detaljert informasjon om den enkelte ansatte fra en rekke virksomheter og å legge inn endringer i lønningssystemene som direktoratet benytter. Dette har krevd stort merforbruk av interne ressurser, herunder overtid, og også ekstern bistand. Merutgiftene er anslått til 8,5 mill. kroner, og bevilgningen foreslås økt med dette beløpet. Merutgiftene har motstykke i innsparinger på kap. 1600 Finansdepartementet.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1605 post 1 med 38,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1610 Tolletaten

Styrket kontroll med russiske fiskefartøy

Kap. 1618 Skatteetaten

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Etter skatteforvaltningsloven kap. 14 kan Skatteetaten ilegge tvangsmulkt for å fremtvinge levering av pliktige opplysninger. I første halvår 2022 ble det avdekket at avskrivning av slik mulkt er blitt feilaktig behandlet i regnskapet i en del år. Både krav og senere avskrivning av krav skulle vært postert på samme konto slik at effekten i statsregnskapet hadde blitt null. I stedet ble selve avskrivningen postert på kap. 1618 post 21 og inntekten på kap. 5501 Skatter på formue og inntekt, post 70 Trinnskatt mv.

Fra mai 2022 ble praksis endret slik at alle posteringer vedrørende tvangsmulkt nå føres på kap. 5501. Posteringer fra tidligere i 2022 er blitt ompostert iht. ny praksis. Samlet gir dette en mindrebelastning i 2022 på post 21 med 55,2 mill. kroner.

Kostnadene til innfordring som belastes post 21, varierer betydelig gjennom året. Hittil i 2022 har både prosesskostnadene og kostnadene til tvangsforretninger og tinglysninger vært klart lavere enn i 2021.

Samlet anslås det nå for post 21 et mindrebehov på 100 mill. kroner. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med dette beløpet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

Sammendrag

På grunnlag av regnskapsutviklingen foreslås bevilgningen på post 61 økt med 100 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

Sammendrag

På grunnlag av regnskapsutviklingen foreslås bevilgningen på post 72 økt med 120 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Aktiviteter i 2022 som kan dekkes over kap. 1634 post 21, gjelder lønnsstøtteordningen som ble vedtatt av Stortinget 24. januar 2022. Kontroller vedrørende de to foregående ordningene – støtteordningen for næringsdrivende og lønnskompensasjonsordningen – belastes nå kap. 1618 post 1.

Post 98 (Ny) Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Ett av statens langsiktige obligasjonslån har forfall i 2023. Gjennom Norges Banks tilbakekjøpsauksjoner i juni og august 2022 er volumet redusert med 5 543 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 5 543 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen er motpost til tilleggsbevilgninger til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder lønnsoppgjøret for statsansatte, takstoppgjøret for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Bevilgningen på posten settes ned i forbindelse med nysalderingen på høsten, og ikke etter hvert som merutgifter pådras gjennom året. I saldert budsjett 2022 var bevilgningen på kap. 2309 post 1 i underkant av 4,8 mrd. kroner.

Ved behandlingen av Prop. 128 S (2021–2022) vedtok Stortinget en bevilgning under kap. 2315 post 1 på 2,2 mrd. kroner til merutgifter etter lønnsoppgjøret i staten, jf. Innst. 466 S (2021–2022). Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på departementenes poster med lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene for statsbudsjettet for 2022 av lønnsoppgjøret i 2022 er 207 mill. kroner lavere enn tidligere anslått, jf. vedlegg 4. Ved Stortingets behandling av Prop. 122 S (2021–2022) fikk regjeringen fullmakt til å endre bevilgningene til de regionale helseforetakene, kommunene og trygderefusjonene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi fra 1. juli 2022 på bakgrunn av forhandlingene med Den norske legeforening og Norsk Psykologforening og Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Manuellterapeutforening og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund. Takstoppgjøret medfører økte utgifter i 2022 på 308 mrd. kroner. Samlet utgjør dermed merutgiftene til lønnsoppgjør mv. 2,3 mrd. kroner i 2022.

Bevilgningen dekker også enkelte mindre, uforutsette utgifter som regnskapsføres på kapittelet, samt merutgifter det er gitt tilsagn om gjennom samtykke fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon. Posteringene fremkommer ved fremleggelsen av statsregnskapet.

Det legges opp til at bevilgningen på posten skal utgjøre 50 mill. kroner etter nysalderingen til å dekke mindre, uforutsette utgifter. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn satt ned med 4,7 mrd. kroner i nysalderingen, hvorav lønnsoppgjør mv. utgjør 2,3 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 128 S (2021–2022), jf. Innst. 466 S (2021–2022), ble det bevilget 2 168 mill. kroner på kap. 2315 til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på departementenes poster med lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene av lønnsoppgjøret i 2022 på departementenes poster med lønnsbevilgning er 207 mill. kroner lavere enn bevilgningen til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen, jf. vedlegg 4. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 2315 post 1 reduseres med 207 mill. kroner.

Hovedtariffavtalene i staten gjeldende fra 1. mai 2022 innebærer en omfattende omlegging av lønnssystemet i staten. Som følge av dette ble partene enige om å utsette fristen for lokale forhandlinger med en måned, fra 31. oktober 2022 til 30. november 2022. Den utsatte fristen for gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger medfører en risiko for at ikke alle statlige virksomheter vil få registrert resultatet av lønnsoppgjøret slik at dette på vanlig måte kan utbetales på desemberlønnen til de ansatte. Den utsatte fristen gir også utfordringer for beregning, fakturering og regnskapsføring av pensjonspremie i virksomhetene og hos Statens pensjonskasse (SPK) i 2022.

Det er gjennomført flere tiltak for å ta ned risikoen slik at resultatet av lønnsoppgjøret likevel kan bli utbetalt i desember. For virksomheter som likevel ikke klarer å få utbetalt hele eller deler av lønnsoppgjøret i 2022, har Finansdepartementet med hjemmel i bevilgningsreglementet fastsatt særskilte regnskapsregler. Disse sørger for at virksomhetene kan regnskapsføre disse lønnskostnadene og tilhørende pensjonspremie i 2022 selv om utbetalingen først blir gjort i 2023, jf. Finansdepartementets rundskriv R-8/2022 Regnskapsføring av ikke utbetalte lønnsmidler ifm. lønnsoppgjøret 2022 og konsekvenser av manglende rapportering i november for fakturering og regnskapsføring av pensjonspremie fra SPK.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring til fondet

Sammendrag

I saldert budsjett 2022 ble det på kap. 2800 post 50 bevilget 277 511 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen til Statens pensjonsfond utland er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås økt med 1 038 058 mill. kroner, slik at samlet bevilgning på kap. 2800 post 50 blir 1 315 569 mill. kroner. Overføringen til Statens pensjonsfond utland vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av statsregnskapet for 2022, basert på regnskapsført netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 96 Finansposter overført til fondet

Sammendrag

I saldert budsjett 2022 ble det på kap. 2800 post 96 bevilget 70 000 mill. kroner.

Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten utgjør 13 496 mill. kroner i 2022 som følge av at Equinor har gjennomført tilbakekjøp av aksjer.

Sammendrag

Inntektene på post 85 påvirkes i stor grad av antall reisende som passerer grensen. Selv om reisevirksomheten i den senere tid har tatt seg opp igjen etter koronapandemien, vil inntekten bli klart lavere enn budsjettert. Per oktober 2022 var det inntektsført nærmere 8 mill. kroner. For hele året antas nå en inntekt på 9,5 mill. kroner.

Bevilgningen på post 85 foreslås redusert med 13,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 4618 Skatteetaten

Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag

På kap. 5800 post 50 ble det i saldert budsjett 2022 bevilget 300 076 mill. kroner som overføring fra Statens pensjonsfond utland til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det anslås nå et oljekorrigert underskudd på 309 475 mill. kroner. Det foreslås at det overføres midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet i nysaldert budsjett 2022. Overføringen fra Statens pensjonsfond utland foreslås derfor økt med 9 398 mill. kroner, til 309 475 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslag om tilskudd til Alfred Nobels minnestiftelse og økning i rammetilskuddet til kommunene og de respektive merknader til disse, jf. punkt 5.1 og 5.2 nedenfor, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet, økes med	9 798 360 000
		fra kr 300 076 486 000 til kr 309 874 846 000»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne forslag om bevilgningsendringer i statsbudsjettet for 2022 på samlet om lag 4 mrd. kroner og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet, økes med	13 432 360 000
		fra kr 300 076 486 000 til kr 313 508 846 000»

Komiteens medlem fra Rødt viser til egne bevilgningsforslag i Dokument 8:55 S (2022–2023) – Representantforslag om hastetiltak mot priskrisa før jul, og omtalen av disse i kapittel 5.1 i denne innstillingen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet, økes med	9 528 360 000
		fra kr 300 076 486 000 til kr 309 604 846 000»

Komiteens medlem fra Venstre er svært positiv til regjeringens invitasjon til et bredt forlik i Stortinget om støtte til Ukraina, men mener likevel at det haster med å få på plass en stor engangsbevilgning til Ukraina og matvaresikkerhet raskt. Ukrainske og globale behov er allerede godt kjent, og behovene er akutte gjennom vinteren. Dette medlem understreker at Venstres forslag om en ekstrabevilgning på 75 mrd. kroner til Ukraina og matvaresikkerhet gjelder for inneværende år, og at det er naturlig å følge opp i 2023 med nye bevilgninger. Dette medlem ønsker et bredt forlik om ekstra midler til Ukraina og matvaresikkerhet så raskt som mulig og er åpen for å diskutere innretningen på støtten og hvilke mekanismer midlene bør kanaliseres i for å gi best mulig effekt.

Dette medlem viser til at råvareprisene varierer stort i en usikker verden, og at det dermed er svært vanskelig å forskuttere hva Norges ekstrainntekter som konsekvens av krigen i Ukraina i 2023 vil bli. Det er derimot langt lettere å se hva Norge har tjent ekstra i 2022. Dette medlem mener Norge har et særlig ansvar for å bidra med mer penger til det ekstraordinære behovet i Ukraina og humanitær nødhjelp som direkte konsekvens av krigen i Ukraina. Dette medlem understreker at forslaget ikke innebærer en ny praksis i bistandspolitikken, og at hovedregelen bør være at bistandsmidler bevilges som del av ordinære budsjettprosesser. Dette medlem mener likevel det er riktig og nødvendig med en ekstraordinær overføring av inntekter direkte utløst av krigen i Ukraina, til de ekstraordinære behovene utløst av Russlands brutale angrepskrig.

Dette medlem viser til Venstres løse forslag ved behandlingen av Innst. 112 (2022–2023), der det foreslås å bevilge 25 mrd. kroner til sivil bistand til Ukraina, herunder driftsstøtte til den ukrainske staten, humanitær bistand og gjenoppbygging. Dette medlem mener felleseuropeiske løsninger bør benyttes der slike foreligger. I tillegg foreslås 25 mrd. kroner i tilskudd til flernasjonale finansieringsmekanismer som plasserer kjøp av våpen og materiell direkte hos forsvarsindustrien. Dette medlem viser til at forslagene totalt utgjør 50 mrd. ekstra i støtte til Ukraina i 2022.

Dette medlem viser samtidig til at mennesker over hele verden rammes av krigens ringvirkninger. Vi er i dag vitne til den største matkrisen i moderne tid, drevet av konflikt, klimasjokk og trusselen om global resesjon. Innen utgangen av 2022 forventer UNOCHA at minst 339 millioner mennesker vil trenge nødhjelp for å overleve. Om lag 45 millioner mennesker i hele 37 land står overfor en reell risiko for hungersnød. Til sammen kommer hver 23. person i verden til å trenge humanitær hjelp i 2023. Til sammenligning var det hver 95. person i 2015. Dette medlem viser til Venstres løse forslag ved behandlingen av Innst. 112 (2022–2023) om en ekstrabevilgning på 15 mrd. kroner til Verdens matvareprogram, 5 mrd. kroner UNHCR og 5 mrd. kroner UNICEF for å håndtere den ekstraordinære situasjonen.

På bakgrunn av de løse forslagene ved behandlingen av Innst. 112 (2022–2023) foreslår dette medlem å øke overføringene fra Statens pensjonsfond utland med 75 mrd. kroner sammenlignet regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet, økes med	84 398 360 000
		fra kr 300 076 486 000 til kr 384 474 846 000»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne foreslår at det bevilges 1 000 mrd. kroner ekstra til et solidaritetsfond. Dette er de ekstraordinære inntektene fra olje- og gassnæringen som følge av de høye prisene på grunn av krigen i Ukraina. Dette medlem viser til at dette ville ha ført til en ekstra overføring fra SPU.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet, økes med	1 009 398 360 000
		fra kr 300 076 486 000 til kr 1 309 474 846 000»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022 på om lag 2,2 mrd. kroner og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet, økes med	11 639 660 000
		fra kr 300 076 486 000 til kr 311 716 146 000»

Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Siden ny saldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 103 826 mill. kroner, foreslås bevilgningen på kap. 5999 post 90 økt med 8 231 mill. kroner, fra knapt 95 596 mill. kroner til 103 826 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4. Statsregnskapet for 2022

4.1 Sammendrag

Det vises til proposisjonen for omtale.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

5. Andre forslag fremkommet under komiteens behandling

5.1 Tilskudd til Alfred Nobels minnestiftelse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at Nobelinstituttet har hatt dialog med Stortinget vedrørende driftssituasjonen for Det Norske Nobelinstitutt. Flertallet viser til Innst. 204 S (2021–2022) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, som behandlet brev fra Nobelinstituttet datert 8. september 2021. Det er kjent at Nobelinstituttet har hatt tiltagende økonomiske driftsutfordringer over flere år og har ønsket en finansieringsløsning fra Stortinget. I innstillingen kom flertallet, bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rødt til at de ville innvilge en engangsstøtte.

Flertallet viser til følgende merknader fra flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 204 S (2021–2022):

«Flertallet mener at en engangsstøtte er det som best kan forene hensynet til en forutsigbar finansiering av Nobelinstituttets arbeid og behovet for uavhengighet fra norske myndigheter. Flertallet er innstilt på å legge til rette for en slik engangsstøtte i forbindelse med ordinære budsjettprosesser i Stortinget.

En forutsetning for at en overføring kan finne sted, er at Nobelinstituttet har etablert en form for fond eller stiftelse som kan forvalte midlene på en tillitvekkende måte som sikrer nødvendig kontroll, slik at de benyttes til formålet og samtidig sørger for årlig forutsigbar finansiering av instituttets arbeid. Etter flertallets oppfatning bør en slik løsning også innebære at dagens årlige bevilgninger til Nobelinstituttets bibliotek opphører.

På den måten vil det i fremtiden ikke være noen videre økonomisk relasjon mellom Nobelinstituttet og norske myndigheter. Flertallet er kjent med at bystyret i Oslo kommune har besluttet å støtte instituttets arbeid, og imøteser et bidrag også fra Oslo kommune.

Etter flertallets syn er det også nødvendig å sørge for en endelig avklaring av forholdene rundt Nobelinstituttets bygning, slik at det kan oppnås trygghet for at annonseringen av fredsprisen også i fremtiden kan skje i de tradisjonsrike lokalene. En slik avklaring bør kunne ses i sammenheng med engangsstøtten, og spørsmålet bør være endelig avklart før en overføring finner sted.»

For ytterligere bakgrunn viser flertallet til Innst. 204 S (2021–2022).

Flertallet viser til Nobelinstituttets brev til Stortinget av 8. desember 2022, som er vedlagt denne innstillingen, hvor det fremgår at Alfred Nobels norske minnestiftelse er opprettet. Denne har følgende formål:

«Stiftelsen har til formål å yte varig økonomisk støtte til Det Norske Nobelinstitutt for å sikre virksomheten ved instituttet og instituttets uavhengighet. Stiftelsen kan også yte støtte til Det Norske Nobelinstitutt for anskaffelse av eiendommen Henrik Ibsens gt. 51 og til påkostninger på og vedlikehold av denne eiendommen, med det formål at den varig skal være i Det Norske Nobelinstitutts eie.»

Flertallet viser for øvrig til Nobelinstituttets brev og mener Alfred Nobels norske minnestiftelse oppfyller kontroll- og konstitusjonskomiteens forutsetninger. Flertallet viser også til at Nobelinstituttet skriver følgende:

«Det er utarbeidet et utkast til kjøpskontrakt mellom Nobelstiftelsen i Stockholm (selger) og Det Norske Nobelinstitutt (kjøper) for anskaffelse av nevnte eiendom for 70 millioner norske kroner.»

Videre skriver Nobelinstituttet:

«I Nobelinstituttets dialog med representanter for Kontroll- og konstitusjonskomiteen har vi diskutert en løsning der Stortinget bevilger 300 millioner kroner i engangsstøtte til den nye minnestiftelsen, hvorav 70 millioner kroner øremerkes til kjøp av eiendommen Henrik Ibsens gt. 51. Det er vår overbevisning at en ansvarlig forvaltning av det gjenværende beløpet over tid vil kunne gi en gjennomsnittlig avkastning stor nok til å sikre Nobelinstituttets videre drift og tilhold i Henrik Ibsens gt. 51.»

For ytterligere detaljer viser flertallet til Nobelinstituttets brev.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn 300 mill. kroner som engangstilskudd til Alfred Nobels norske minnestiftelse. Flertallet forutsetter at tilskuddet også brukes til å yte støtte til Det Norske Nobelinstitutt for å anskaffe eiendommen Henrik Ibsens gate 51 og til påkostninger på og vedlikehold av denne eiendommen, med formål om at den varig skal være i Det Norske Nobelinstitutts eie.

Som følge av dette vedtaket vil tilskuddet fra Stortinget til Nobelinstituttets bibliotek opphøre fra og med 2024. Det skal da ikke være noen økonomisk relasjon mellom Nobelinstituttet og norske myndigheter, noe som vil understreke og sikre uavhengigheten til både Nobelinstituttet og Nobelkomiteen.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
41		Stortinget
	71	(NY) Tilskudd til Alfred Nobels minnestiftelse, kan overføres, bevilges med	300 000 000»

5.2 Økning i rammetilskuddet til kommunene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, foreslår å øke kommunerammen med 100 mill. kroner i inneværende år, med formål om å gi mottakere av sosialhjelp en ekstra utbetaling i desember. En økt bevilgning på 80 mill. kroner tilsvarer utgiften ved å gi 1 000 kroner ekstra til mottakere av sosialhjelp i desember og 1 000 kroner ekstra per barn til de som har mottatt, eller som kommer til å motta, sosialhjelp i desember. De resterende 20 mill. kroner bevilges for å sikre tilstrekkelige midler dersom kostnadene blir høyere enn anslått. Pengene fordeles til kommunene gjennom økt rammetilskudd etter gjeldende fordelingsnøkkel.

Flertallet understreker at mange er i en krevende situasjon inn mot julehøytiden, og oppfordrer derfor kommunene til å sørge for at midlene utbetales så raskt som mulig. Det er videre Stortingets intensjon at en slik ekstrabetaling ikke skal medføre at det skjer en avkortning av andre ordninger.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd, økes med	100 000 000
		fra kr 140 467 649 000 til kr 140 567 649 000»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti støtter forslaget om at sosialhjelpsmottakere får 1 000 kroner ekstra i desember samt ytterligere 1 000 kroner per barn. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene blir oppfordret til ikke å avkorte økonomisk sosialhjelp som følge av engangsbeløpet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg under pandemien ga politiske føringer om at Nav skulle være tilbakeholdne med å forlange at sosialhjelpsmottakere måtte selge bolig og andre eiendeler for å kunne motta sosialstønad. Disse medlemmer mener at dette er noe som også bør vurderes i dagens situasjon med kraftige prisøkninger. Disse medlemmer peker på at de som har minst fra før, kjenner prisøkninger på matvarer, strøm og drivstoff og renteøkninger mest.

Disse medlemmer vil fremheve veilederen om forenklet saksbehandling av sosialstønader som ble sendt ut til Nav under pandemien. Den åpnet for at sosialhjelpsmottakere ikke måtte selge egne eiendeler, og at Nav kunne gi vedtak for en lengre periode. Dette gjorde hverdagen litt lettere for dem som slet mest. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for en liknende veileder som kan hjelpe på i en krevende tid. Disse medlemmer antar at å innføre en liknende veileder nå også vil forenkle Navs arbeid og potensielt frigjøre kapasitet til å behandle flere søknader.

5.3 Representantforslag 55 S (2022–2023)

Sammendrag

Det vises til forslaget for nærmere omtale og forslag.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Matsentralen, Blå Kors og Røde Kors, samt ulike tros- og livssynssamfunn, gjør en uvurderlig viktig jobb for dem som sliter mest. Disse medlemmer viser til at regjeringa foreslår å fordele 20 mill. kroner til et utvalg organisasjoner, men at mange av disse har uttalt at de har kapasitet til å hjelpe enda flere dersom de får økte ressurser. Disse medlemmer foreslår derfor at staten dobler regjeringas foreslåtte bevilgningsøkning til disse tiltakene med ytterligere 20 mill. kroner, fordelt etter samme fordelingsnøkkel som regjeringa foreslår.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
846		Familie- og oppveksttiltak
	61	Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71, økes med	8 000 000
		fra kr 615 489 000 til kr 623 489 000
881		Tilskudd til trossamfunn m.m.
	78	Ymse faste tiltak, økes med	7 000 000
		fra kr 32 766 000 til kr 39 766 000
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner, økes med	5 000 000
		fra kr 48 302 000 til kr 53 302 000»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det går mot jul, men at altfor mange i Norge vil få en høytid preget av økonomisk usikkerhet. Priskrisa rammer norske familier knallhardt, og aller verst går det ut over dem som har minst fra før. Undersøkelser viser at flere hundre tusen nordmenn nå må oppsøke hjelp for å unngå å måtte droppe måltider. Jula 2022 er sult tilbake som fenomen i Norge.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, der det foreslås en stor priskrisepakke på en rekke områder for å hjelpe familiene som rammes, og at forslaget i denne innstillingen til sammenligning er et forsøk på å få på plass et minimum av ekstra bevilgninger på tampen av budsjettåret 2022 for å hjelpe folk gjennom priskrisa.

Dette medlem mener det haster med å nå dem som sliter mest, og at Stortinget derfor bør vedta et minimum av ekstra hjelpetiltak allerede før jul. Priskrisa krever langt kraftigere tiltak, men dette er noen enkle og rimelige grep som raskt kan gi effekt. På tross av stigende priser er givergleden stor blant vanlige folk i jula. Det skulle bare mangle at staten også stiller opp og gir et lite bidrag for at alle skal få en litt mer gledelig jul.

Dette medlem viser til Dokument 8:55 S (2022–2023), der representanter fra Rødt foreslår å sette av midler slik at kommunene skal kunne gi 1 000 kroner ekstra til alle mottakere av sosialhjelp pluss 1 000 kroner per barn i desember, og at dette kan anslås å koste staten 100 mill. kroner. Dette medlem viser til omtalen i kapittel 5.2 av det inngåtte forliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og mener det er gledelig at flertallet sørger for at dette forslaget om økt sosialhjelp nå blir vedtatt.

Dette medlem minner om at Nav er til for å hjelpe folk i nød, men dessverre opplever mange at de ikke mottar hjelpen de har rett på. Dette medlem foreslår derfor også å øke bevilgningen til brukerstyrte frivillige organisasjoner som Nav-oppryddingen, Stiftelsen Rettferd, AAP-aksjonen og foreningen For Økt Levestandard Norge med 10 mill. kroner, da dette er organisasjoner som hjelper folk med å få det de har krav på fra Nav.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
621		Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering
	70	Frivillig arbeid, kan overføres, økes med	10 000 000
		fra kr 103 201 000 til kr 113 201 000»

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2670		Alderdom
	70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med	25 000 000
		fra kr 84 840 000 000 til kr 84 865 000 000»

Disse medlemmer viser til at mange barnefamilier sliter økonomisk når levekostnadene øker. Disse medlemmer understreker at barnetrygden er det mest treffsikre tiltaket for å redusere barnefattigdom og styrke barnefamilienes økonomiske trygghet, og registrerer med glede at stadig flere partier vil fortsette den styrkingen av barnetrygden som Kristelig Folkeparti startet for noen år siden. Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett 2023 la opp til en styrking av barnetrygden på 4 000 kroner årlig. Disse medlemmer vil i denne innstillingen foreslå en økning i barnetrygden for desember som utbetales så raskt som mulig, slik at barnetrygden for barn under seks år i desember blir 2 000 kroner per barn, mens den for barn over seks år blir 1 375 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning, økes med	296 000 000
		fra kr 18 110 000 000 til kr 18 406 000 000»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at enslige minstepensjonister er den gruppen eldre med klart dårligst råd, og at mange av disse rammes hardt av bl.a. økte strømpriser. Dette medlem viser til at for mange av disse er det ikke andre alternativer enn å skru ned varmen når strømprisene går opp, og at dette kan få alvorlige konsekvenser for de eldres liv og helse, ettersom eldre mennesker har et helsemessig behov for høyere temperatur enn unge har. Dette medlem viser til at dette er en viktig begrunnelse for en bedre strømstøtte og økt pensjon til enslige minstepensjonister, slik Kristelig Folkepartis alternative budsjett 2023 legger opp til. Dette medlem vil her foreslå en økning i pensjonen for enslige minstepensjonister på 4 000 kroner for desember som utbetales så snart som mulig.

Dette medlem viser til at de kraftig økte strømprisene er som en regressiv skatt som er størst som andel av husholdningsbudsjettene for dem med de laveste inntektene. Dette medlem reagerer på at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke i større grad ønsker å kompensere for det betydelige velferdstapet som husholdningene lider som følge av dette. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2023, der det ble foreslått en strømstøtte som gir husholdningene 100 pst. kompensasjon for strømpriser over 50 øre per kWt. Dette medlem viser til at dette ville ha dempet de sterke usosiale utslagene som høye strømpriser gir, det ville ha styrket oppslutningen i befolkningen om støtten til Ukraina, og det kunne ha bidratt til å dempe lønnskravene til våren.

Dette medlem vil her foreslå 100 pst. kompensasjon for strømpriser over 50 øre per kWt for desember som utbetales så raskt som mulig.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat
	75	Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning, økes med	1 800 000 000
		fra kr 33 200 000 000 til kr 35 000 000 000»

6. Forslag fra mindretall

Forslag fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
846		Familie- og oppveksttiltak
	61	Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71, økes med	8 000 000
		fra kr 615 489 000 til kr 623 489 000
881		Tilskudd til trossamfunn m.m.
	78	Ymse faste tiltak, økes med	7 000 000
		fra kr 32 766 000 til kr 39 766 000
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner, økes med	5 000 000
		fra kr 48 302 000 til kr 53 302 000

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 2

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt mv. fra personlige skattytere, økes med	14 822 222 000
		fra kr 128 467 778 000 til kr 143 290 000 000

Forslag 3

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet, økes med	13 432 360 000
		fra kr 300 076 486 000 til kr 313 508 846 000

Forslag fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:

Forslag 4

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2670		Alderdom
	70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med	25 000 000
		fra kr 84 840 000 000 til kr 84 865 000 000

Forslag 5

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning, økes med	296 000 000
		fra kr 18 110 000 000 til kr 18 406 000 000

Forslag fra Rødt:

Forslag 6

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet, økes med	9 528 360 000
		fra kr 300 076 486 000 til kr 309 604 846 000

Forslag 7

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
621		Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering
	70	Frivillig arbeid, kan overføres, økes med	10 000 000
		fra kr 103 201 000 til kr 113 201 000

Forslag fra Venstre:

Forslag 8

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet, økes med	84 398 360 000
		fra kr 300 076 486 000 til kr 384 474 846 000

Forslag fra Miljøpartiet De Grønne:

Forslag 9

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1600		Finansdepartementet
	50	(Ny) Solidaritetsfond, kan overføres, bevilges med	1 000 000 000 000

Forslag 10

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet, økes med	1 009 398 360 000
		fra kr 300 076 486 000 til kr 1 309 474 846 000

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 11

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet, økes med	11 639 660 000
		fra kr 300 076 486 000 til kr 311 716 146 000

Forslag 12

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat
	75	Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning, økes med	1 800 000 000
		fra kr 33 200 000 000 til kr 35 000 000 000

7. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
20		Statsministerens kontor
	1	Driftsutgifter, reduseres med	15 000
		fra kr 96 188 000 til kr 96 173 000
	21	Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres, reduseres med	3 000 000
		fra kr 5 000 000 til kr 2 000 000
21		Statsrådet
	1	Driftsutgifter, økes med	12 200 000
		fra kr 177 369 000 til kr 189 569 000
24		Regjeringsadvokaten
	21	Spesielle driftsutgifter, reduseres med	5 000 000
		fra kr 15 100 000 til kr 10 100 000
41		Stortinget
	1	Driftsutgifter, reduseres med	1 000 000
		fra kr 1 018 185 000 til kr 1 017 185 000
	71	(Ny) Tilskudd til Alfred Nobels minnestiftelse, kan overføres, bevilges med	300 000 000
571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd, økes med	100 000 000
		fra kr 140 467 649 000 til kr 140 567 649 000
1600		Finansdepartementet
	1	Driftsutgifter, reduseres med	7 300 000
		fra kr 413 285 000 til kr 405 985 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med	15 500 000
		fra kr 79 700 000 til kr 64 200 000
1605		Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
	1	Driftsutgifter, økes med	38 500 000
		fra kr 911 327 000 til kr 949 827 000
1610		Tolletaten
	1	Driftsutgifter, økes med	9 300 000
		fra kr 1 658 907 000 til kr 1 668 207 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med	4 900 000
		fra kr 166 700 000 til kr 171 600 000
1618		Skatteetaten
	21	Spesielle driftsutgifter, reduseres med	100 000 000
		fra kr 230 000 000 til kr 130 000 000
1632		Kompensasjon for merverdiavgift
	61	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning, økes med	100 000 000
		fra kr 28 900 000 000 til kr 29 000 000 000
	72	Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning, økes med	120 000 000
		fra kr 2 280 000 000 til kr 2 400 000 000
1634		Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet
	21	Spesielle driftsutgifter, reduseres med	75 000 000
		fra kr 105 000 000 til kr 30 000 000
	70	Tilskudd til støtteberettigete virksomheter, overslagsbevilgning, økes med	21 900 000
		fra kr 1 000 000 til kr 22 900 000
	72	Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning, reduseres med	2 400 000
		fra kr 5 000 000 til kr 2 600 000
	73	Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak, overslagsbevilgning, økes med	90 000 000
		fra kr 1 000 000 000 til kr 1 090 000 000
1645		Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter
	23	Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter, reduseres med	4 000 000
		fra kr 4 000 000 til kr 0
1650		Statsgjeld, renter mv.
	88	(Ny) Renter og provisjon mv. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, bevilges med	-219 000
	89	Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, reduseres med	2 004 500 000
		fra kr 10 250 600 000 til kr 8 246 100 000
1651		Statsgjeld, avdrag og innløsning
	98	(Ny) Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, bevilges med	5 543 000 000
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter, reduseres med	4 700 155 000
		fra kr 4 750 155 000 til kr 50 000 000
2315		Lønnnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet
	1	Driftsutgifter, reduseres med	207 072 000
		fra kr 207 072 000 til kr 0
2800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring til fondet, økes med	1 038 057 500 000
		fra kr 277 511 000 000 til kr 1 315 568 500 000
	96	Finansposter overført til fondet, økes med	13 496 100 000
		fra kr 70 000 000 000 til kr 83 496 100 000
3024		Regjeringsadvokaten
	1	Erstatning for utgifter i rettssaker, økes med	19 300 000
		fra kr 20 700 000 til kr 40 000 000
3041		Stortinget
	1	Salgsinntekter, reduseres med	1 000 000
		fra kr 5 400 000 til kr 4 400 000
4600		Finansdepartementet
	2	Diverse refusjoner, reduseres med	100 000
		fra kr 200 000 til kr 100 000
4602		Finanstilsynet
	86	Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv., økes med	8 800 000
		fra kr 500 000 til kr 9 300 000
4605		Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
	1	Økonomitjenester, økes med	30 000 000
		fra kr 183 800 000 til kr 213 800 000
4610		Tolletaten
	85	Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, reduseres med	13 500 000
		fra kr 23 000 000 til kr 9 500 000
4618		Skatteetaten
	1	Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr, økes med	3 700 000
		fra kr 37 300 000 til kr 41 000 000
	5	Gebyr for utleggsforretninger, økes med	10 200 000
		fra kr 107 800 000 til kr 118 000 000
	85	Inngått på tapsførte lån mv., økes med	40 000 000
		fra kr 240 000 000 til kr 280 000 000
	86	Bøter, inndragninger mv., reduseres med	253 000 000
		fra kr 1 853 000 000 til kr 1 600 000 000
	89	Overtredelsesgebyr, reduseres med	1 800 000
		fra kr 6 100 000 til kr 4 300 000
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse, økes med	20 000 000
		fra kr 1 135 000 000 til kr 1 155 000 000
5491		Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
	30	Avskrivninger, økes med	1 000 000
		fra kr 1 613 000 000 til kr 1 614 000 000
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Trinnskatt mv., økes med	4 965 671 000
		fra kr 80 404 329 000 til kr 85 370 000 000
	72	Fellesskatt mv. fra personlige skattytere, økes med	14 902 222 000
		fra kr 128 467 778 000 til kr 143 370 000 000
	74	Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum, økes med	10 080 000 000
		fra kr 96 020 000 000 til kr 106 100 000 000
	75	Formuesskatt, økes med	2 102 705 000
		fra kr 5 697 295 000 til kr 7 800 000 000
	76	Kildeskatt på utbytte, økes med	2 100 000 000
		fra kr 5 300 000 000 til kr 7 400 000 000
	77	Kildeskatt på rentebetalinger, reduseres med	20 000 000
		fra kr 80 000 000 til kr 60 000 000
	78	Kildeskatt på royaltybetalinger, reduseres med	9 500 000
		fra kr 10 000 000 til kr 500 000
	79	Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler, reduseres med	300 000 000
		fra kr 400 000 000 til kr 100 000 000
5502		Finansskatt
	70	Skatt på lønn, reduseres med	200 000 000
		fra kr 2 600 000 000 til kr 2 400 000 000
	71	Skatt på overskudd, reduseres med	720 000 000
		fra kr 3 120 000 000 til kr 2 400 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift, økes med	50 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt, økes med	196 600 000 000
		fra kr 46 900 000 000 til kr 243 500 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter, økes med	379 400 000 000
		fra kr 90 700 000 000 til kr 470 100 000 000
	74	Arealavgift mv., reduseres med	100 000 000
		fra kr 1 300 000 000 til kr 1 200 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, reduseres med	409 000 000
		fra kr 6 710 000 000 til kr 6 301 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll, økes med	500 000 000
		fra kr 3 400 000 000 til kr 3 900 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter, økes med	15 000 000
		fra kr 275 000 000 til kr 290 000 000
5521		Merverdiavgift
	70	Merverdiavgift, økes med	8 170 000 000
		fra kr 360 330 000 000 til kr 368 500 000 000
5526		Avgift på alkohol
	70	Avgift på alkohol, økes med	880 000 000
		fra kr 15 520 000 000 til kr 16 400 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer mv.
	70	Avgift på tobakkvarer mv., reduseres med	110 000 000
		fra kr 7 310 000 000 til kr 7 200 000 000
5536		Avgift på motorvogner mv.
	71	Engangsavgift, reduseres med	2 710 000 000
		fra kr 8 710 000 000 til kr 6 000 000 000
	72	Trafikkforsikringsavgift, reduseres med	10 000 000
		fra kr 10 410 000 000 til kr 10 400 000 000
	73	Vektårsavgift, reduseres med	35 000 000
		fra kr 310 000 000 til kr 275 000 000
	75	Omregistreringsavgift, reduseres med	125 000 000
		fra kr 1 500 000 000 til kr 1 375 000 000
5538		Veibruksavgift på drivstoff
	70	Veibruksavgift på bensin, økes med	100 000 000
		fra kr 4 200 000 000 til kr 4 300 000 000
	71	Veibruksavgift på autodiesel, økes med	430 000 000
		fra kr 9 470 000 000 til kr 9 900 000 000
	72	Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med	9 000 000
		fra kr 14 000 000 til kr 5 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Avgift på elektrisk kraft, reduseres med	1 120 000 000
		fra kr 9 820 000 000 til kr 8 700 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Grunnavgift på mineralolje mv., økes med	50 000 000
		fra kr 1 750 000 000 til kr 1 800 000 000
	71	Avgift på smøreolje mv., reduseres med	15 000 000
		fra kr 125 000 000 til kr 110 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO₂-avgift, økes med	1 483 000 000
		fra kr 11 017 000 000 til kr 12 500 000 000
	71	Svovelavgift, reduseres med	4 000 000
		fra kr 8 000 000 til kr 4 000 000
5546		Avgift på forbrenning av avfall
	70	CO₂-avgift, økes med	20 000 000
		fra kr 140 000 000 til kr 160 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI), økes med	6 000
5548		Miljøavgift på visse klimagasser
	70	Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), reduseres med	50 000 000
		fra kr 430 000 000 til kr 380 000 000
5549		Avgift på utslipp av NO_X
	70	Avgift på utslipp av NO_X, reduseres med	15 000 000
		fra kr 65 000 000 til kr 50 000 000
5551		Avgifter knyttet til mineralvirksomhet
	70	Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum, økes med	200 000
		fra kr 1 000 000 til kr 1 200 000
	71	Årsavgift knyttet til mineraler, økes med	5 500 000
		fra kr 5 000 000 til kr 10 500 000
5552		Avgift på produksjon av fisk
	70	Avgift på produksjon av fisk, økes med	70 000 000
		fra kr 880 000 000 til kr 950 000 000
5553		Avgift på viltlevende marine ressurser
	70	Avgift på viltlevende marine ressurser, økes med	10 000 000
		fra kr 100 000 000 til kr 110 000 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
	70	(Ny) Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv., bevilges med	7 000 000
5557		Avgift på sukker mv.
	70	Avgift på sukker mv., reduseres med	10 000 000
		fra kr 200 000 000 til kr 190 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje, økes med	400 000 000
		fra kr 2 200 000 000 til kr 2 600 000 000
	72	Miljøavgift på plast, økes med	10 000 000
		fra kr 30 000 000 til kr 40 000 000
	73	Miljøavgift på metall, økes med	5 000 000
		fra kr 5 000 000 til kr 10 000 000
	74	Miljøavgift på glass, reduseres med	95 000 000
		fra kr 100 000 000 til kr 5 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Dokumentavgift, reduseres med	2 300 000 000
		fra kr 14 300 000 000 til kr 12 000 000 000
5580		Sektoravgifter under Finansdepartementet
	70	Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, økes med	1 800 000
		fra kr 485 260 000 til kr 487 060 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Avgift på frekvenser mv., reduseres med	1 800 000
		fra kr 276 600 000 til kr 274 800 000
5584		Diverse avgiftsinntekter mv.
	70	(Ny) Utgåtte avgifter, og renter og tvangsmulkt på særavgifter, bevilges med	10 000 000
5603		Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
	80	Renter av statens faste kapital, reduseres med	20 000 000
		fra kr 1 969 450 000 til kr 1 949 450 000
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
	80	Av statskassens foliokonto i Norges Bank, økes med	1 545 600 000
		fra kr 448 800 000 til kr 1 994 400 000
	82	Av innenlandske verdipapirer, økes med	42 900 000
		fra kr 925 000 000 til kr 967 900 000
	84	Av driftskreditt til statsbedrifter, økes med	279 450 000
		fra kr 334 450 000 til kr 613 900 000
	89	Garantiprovisjon, økes med	16 500 000
		fra kr 43 500 000 til kr 60 000 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift, økes med	2 936 691 000
		fra kr 163 833 309 000 til kr 166 770 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift, økes med	11 343 286 000
		fra kr 214 156 714 000 til kr 225 500 000 000
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet, økes med	9 798 360 000
		fra kr 300 076 486 000 til kr 309 874 846 000
5999		Statslånemidler
	90	Lån, økes med	8 230 720 000
		fra kr 95 595 644 000 til kr 103 826 364 000

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i finanskomiteen, den 14. desember 2022

Eigil Knutsen

leder og ordfører

Stortinget.no

Innstilling fra finanskomiteen om Ny saldering av statsbudsjettet 2022

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Merknad

Innhold

1. Innledning

1.1 Sammendrag fra Prop. 33 S (2022–2023)

Hovedtall i budsjettet for 2022

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter

1.2 Komiteens merknader

2. Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter

2.1 Sammendrag fra Prop. 33 S (2022–2023)

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten

2.2 Komiteens merknader

3. Forslag om endringer av inntekter og utgifter

Kap. 20 Statsministerens kontor

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Komiteens merknader

Post 21 Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres

Sammendrag

Komiteens merknader

Kap. 21 Statsrådet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Komiteens merknader

Kap. 24 Regjeringsadvokaten

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Komiteens merknader

Kap. 41 Stortinget

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Komiteens merknader

Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Komiteens merknader

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Komiteens merknader

Post 50 (Ny) Solidaritetsfond, kan overføres

Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Endringer pga. flere kunder mv.

Merkostnader som følge av lønnsoppgjøret i staten

Oppsummering

Komiteens merknader

Kap. 1610 Tolletaten

Styrket kontroll med russiske fiskefartøy

Sammendrag

Komiteens merknader

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Komiteens merknader

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Komiteens merknader

Kap. 1618 Skatteetaten

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Komiteens merknader

Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

Sammendrag

Komiteens merknader

Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Komiteens merknader

Kap. 1634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Komiteens merknader

Post 70 Tilskudd til støtteberettigete virksomheter, overslagsbevilgning