Innstilling fra justiskomiteen om Lov om informasjonstilgang m.m. for det uavhengige utvalget som skal evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett, og i tillegg evaluere omikronhåndteringen i perioden fra 1. november 2021 til mai 2022 (Koronautvalget), og endringer i voldserstatningsloven (ny forskriftshjemmel)

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Gå til alle temaer
Søk

Innhold

Innhold

Til Stortinget

Sammendrag

Justis- og beredskapsdepartementet fremmer med dette et forslag til lov om informasjonstilgang m.m. for et utvalg som skal evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett, og i tillegg evaluere omikronhåndteringen i perioden fra 1. november 2021 til mai 2022 (Koronautvalget). Koronautvalget ble oppnevnt av regjeringen 29. april 2022. Hensikten er å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien samlet sett, også omikronhåndteringen i perioden fra 1. november 2021 til mai 2022.

Loven skal gi Koronautvalget tilgang til informasjon som er nødvendig for at utvalget skal kunne utføre sine oppgaver på en best mulig måte. Forslaget inneholder blant annet regler om informasjonstilgang, taushetsplikt, rettsgrunnlag for behandling av personopplysninger for utvalget og forbud mot at opplysninger utvalget mottar, kan brukes som bevis i senere rettssaker.

Det foreslås ikke at det skal gjelde noen opplysningsplikt overfor utvalget.

I lovforslaget er det lagt vekt både på å ivareta enkeltindividets personvern og andre hensyn som begrunner at informasjon kan være underlagt taushetsplikt, og å sikre at utvalget skal kunne utføre arbeidet på en funksjonell og effektiv måte.

Lovforslaget er utformet etter mal av lov 4. desember 2020 nr. 136 om informasjonstilgang m.m. for den uavhengige kommisjonen som skal gjennomgå og evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien i Norge (Koronakommisjonen), men tilpasset til Koronautvalgets arbeid og mandat.

Lovforslaget omfatter også et forslag til endringer i lov 17. juni 2022 nr. 57 om erstatning fra staten til voldsutsatte (voldserstatningsloven). Bakgrunnen for dette er at det i forbindelse med stortingsbehandlingen av ny voldserstatningslov ble truffet et anmodningsvedtak (vedtak nr. 589) der Stortinget ba regjeringen fastsette i forskrift at det ikke skal løpe forsinkelsesrenter på statens regresskrav mens skadevolderen soner alminnelig fengselsstraff. For å kunne følge opp anmodningsvedtaket er det behov for en hjemmel i voldserstatningsloven til å gi slik forskrift.

Lovforslaget vil i liten grad ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til proposisjonen, som inneholder forslag til lov om informasjonstilgang m.m. for et utvalg som skal evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett, og i tillegg evaluere omikronhåndteringen i perioden fra 1. november 2021 til mai 2022 (Koronautvalget).

Komiteen viser videre til Koronautvalget som ble oppnevnt av regjeringen 29. april 2022, og som skal gjøre en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien samlet sett, i perioden fra 1. november 2021 til mai 2022.

Komiteen merker seg at hensikten med lovforslaget er å gi Koronautvalget tilgang til informasjon som er nødvendig for utvalgets arbeid.

Komiteen viser til at lovforslaget også omfatter et forslag til endringer i lov av 17. juni 2022 nr. 57 om erstatning fra staten til voldsutsatte (voldserstatningsloven). Komiteen viser videre til at bakgrunnen for dette er Stortingets anmodningsvedtak (vedtak nr. 589 (2021–2022)) i forbindelse med behandlingen av ny voldserstatningslov, der Stortinget ba regjeringen fastsette i forskrift at det ikke skal løpe forsinkelsesrenter på statens regresskrav mens skadevolderen soner alminnelig fengselsstraff. Dette begrunner, slik komiteen forstår det, behov for en hjemmel i voldserstatningsloven til å gi slik forskrift.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter regjeringens forslag til lov om informasjonstilgang m.m.

Selv om forslaget om endring i voldserstatningsloven kun gjelder en forskriftshjemmel, er disse medlemmer kritiske til at regjeringen ikke belyser de økonomiske konsekvensene av en forskrift. Samtidig viser disse medlemmer til Stortingets vedtak nr. 589 (2021–2022), hvor Stortinget ba regjeringen fastsette i forskrift at det ikke skal løpe forsinkelsesrenter på statens regresskrav mens skadevolderen soner alminnelig fengselsstraff. Disse medlemmer mener forslaget er en naturlig oppfølging av Stortingets vedtak, og støtter derfor forslaget.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om informasjonstilgang m.m. for Koronautvalget, og endringer i voldserstatningsloven (ny forskriftshjemmel)

§ 1 Formålet med loven

Loven skal sikre at det uavhengige utvalget som skal evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett, og i tillegg omikronhåndteringen i perioden fra 1. november 2021 til mai 2022 (Koronautvalget), oppnevnt av Kongen i statsråd 29. april 2022, får tilgang til nødvendige opplysninger for å få utført sitt arbeid i henhold til mandatet, og å gi utvalget adgang til å behandle disse opplysningene.

§ 2 Opplysninger til utvalget

Enhver kan uten hinder av taushetsplikt gi Koronautvalget opplysninger som er nødvendige for utvalgets arbeid.

Utvalget kan ikke pålegge noen å gi opplysninger etter første ledd.

§ 3 Taushetsplikt

Medlemmene i Koronautvalget og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for utvalget, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 g. Forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 gjelder ikke.

Når personer som nevnt i første ledd mottar opplysninger som er undergitt strengere regler om taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, skal de strengere reglene gjelde. Det samme gjelder etter at materialet har blitt avlevert til arkivdepot.

§ 4 Behandling av personopplysninger

Koronautvalget kan behandle personopplysninger som er nødvendige for formålet med utvalgets arbeid uten samtykke fra dem opplysningene gjelder, også personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10.

Retten til innsyn etter personvernforordningen artikkel 15 gjelder ikke dersom det vil kreve en uforholdsmessig stor innsats å gi innsyn.

Utvalget er behandlingsansvarlig fram til utvalget har avsluttet sitt arbeid. Arkivdepot er behandlingsansvarlig for materiale som avleveres til dem.

§ 5 Forbud mot bruk av opplysninger som bevis i senere straffesak eller sivil sak

Opplysninger som Koronautvalget har mottatt i medhold av § 2, kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak, eller som dokumentasjon i tilsynssaker som kan gi grunnlag for reaksjoner mot enkeltpersoner.

§ 6 Avlevering og kassasjon av dokumenter

Når Koronautvalget har avsluttet sitt arbeid, skal det gjennomføres arkivavgrensning av utvalgets dokumentmateriale. Materiale som omfattes av arkiveringsplikten eller bevaringsplikt etter reglene i arkivlova med forskrifter, skal avleveres til arkivdepot.

Materiale som ikke skal arkiveres eller bevares, skal kasseres.

§ 7 Klageinstans etter offentleglova

Ved klager på utvalgets avgjørelser etter offentleglova, er departementet klageinstans. Det samme gjelder for klager på avgjørelser etter offentleglova som gjelder utvalgets arkiv etter at arkivet er avlevert til arkivdepot.

§ 8 Lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen

Loven gjelder på Svalbard og Jan Mayen.

§ 9 Ikrafttredelse og opphør

Loven trer i kraft straks.

§§ 2 og 4 oppheves når utvalget har avsluttet sitt arbeid.

§ 10 Endringer i annen lov

Fra den tiden loven trer i kraft, gjøres følgende endring i lov 17. juni 2022 nr. 57 om erstatning fra staten til voldsutsatte:

§ 11 nytt tredje ledd skal lyde:

Kongen kan gi forskrift om at det ikke skal løpe forsinkelsesrenter på statens regresskrav mens skadevolderen gjennomfører fengselsstraff eller forvaring, nærmere vilkår for når forsinkelsesrenter ikke skal løpe, og hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde.

Oslo, i justiskomiteen, den 29. november 2022

Per-Willy Amundsen

Else Marie Rødby

leder

ordfører