3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Torbjørn Vereide og Agnes Nærland Viljugrein,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet,
Eivind Drivenes og Sigrid Simensen Ilsøy, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn
Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen
Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til
Prop. 3 L (2022–2023) Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene
mellom Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag
og KS i forbindelse med hovedoppgjøret i 2022. Komiteen viser til at Arbeids-
og inkluderingsdepartementet legger frem forslag om at arbeidstvistene
i forbindelse med hovedoppgjøret 2022 mellom hhv. Utdanningsforbundet,
Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag på arbeidstakersiden og
KS på arbeidsgiversiden skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Det blir samtidig
lagt frem forslag om at det blir forbudt å iverksette eller opprettholde
arbeidsstans for å løse tvistene. Komiteen viser til at tvistene
har oppstått i forbindelse med hovedoppgjøret i kommunene i 2022,
og etter brudd i forhandlingene varslet arbeidstakerorganisasjonene
plassoppsigelser med virkning fra 3. mai 2022. Komiteen viser til at Riksmekleren
nedla forbud mot arbeidsstans 29. april og innkalte partene til mekling.
Forhandlingsløsningen ble sendt til uravstemning med frist 22. juni
klokken 12.00, og denne ble nedstemt av Utdanningsforbundet, Skolenes
landsforbund og Norsk lektorlag. Komiteen viser til at per 27. september
hadde departementet mottatt en rekke bekymringsmeldinger som både
var generelle og som gjaldt enkeltelever. Bekymringsmeldingene var
knyttet til elevers helse på grunn av tap av rutiner og normalitet. Via
Helse- og omsorgsdepartementet ble det også rapportert om økt pågang
på ulike helsetilbud for barn og ungdom. Komiteen viser til at i lys
av dette og at situasjonen mellom partene syntes å være helt fastlåst, vurderte
departementet at streikene medførte samfunnsmessige konsekvenser
av en så alvorlig karakter at det ville være uforsvarlig å ikke
gripe inn i konfliktene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er uenig i departementets vurderinger
i Prop. 3. L (2022–2023) om at hensynet til alvorlige samfunnsmessige
konsekvenser taler for at arbeidstvistene mellom Utdanningsforbundet,
Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag og KS løses uten ytterligere
arbeidskamp. Dette
medlem viser til skriftlig innspill fra Utdanningsforbundet,
Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag hvor samtlige uttrykker
at begrunnelsen om tvungen lønnsnemd er mangelfull, tynn og dårlig
begrunnet. Samtlige mener også at å gripe inn i streiken er i strid
med lærernes streikerett. Dette medlem merker seg at
covid-19-pandemien ble brukt som begrunnelse for at elevene var
i en særlig sårbar situasjon, og at regjeringen derfor vurderte
at de måtte stanse streiken. Dette medlem mener streikeretten
må hegnes om og styrkes, men at det finnes flere eksempler på at
streiker blir stanset ved bruk av tvungen lønnsnemnd på tynt grunnlag. Dette medlem påpeker
at Norge ved flere anledninger har blitt kritisert for å ha benyttet
seg av brede og lite restriktive kriterier for å iverksette tvungen
lønnsnemnd, særlig av ILOs organisasjonsfrihetskomité. På denne
bakgrunn slutter dette
medlem seg ikke til forslag om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene
mellom Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag
og KS i forbindelse med hovedoppgjøret i 2022.
Komiteens medlem
fra Rødt frykter at regjeringens begrunnelse for å stoppe
lærerstreiken kan få store konsekvenser, ikke bare for lærere, men
for flere store yrkesgrupper. I begrunnelsen beskriver regjeringen
konsekvenser av streiken som man åpenbart kan forvente av en streik
blant lærere, altså «konsekvenser for barn og unges opplæringstilbud,
psykososiale miljø og psykiske helse». Regjeringen vektlegger elever
med særlige behov, men kan ikke si hvor store konsekvensene for
disse elevene faktisk var:
«skolene ga uttrykk
for at de strevde med å kartlegge elever som potensielt kunne ha
særlige behov».
Dette medlem viser til at departementet
skriver at vedtaket om å stanse streiken ikke er ulovlig. Men ILO-konvensjonen
som departementet siterer, krever at streiken:
«setter liv, helse
eller personlig sikkerhet for hele eller store deler av befolkningen
i fare».
Dette medlem er veldig usikker
på om 72 000 elever kan defineres som «hele eller store deler av
befolkningen.»
Dette medlem mener begrunnelsen
fra regjeringen er diffus og for dårlig dokumentert, og frykter
at dersom denne proposisjonen blir vedtatt, så kan en hvilken som
helst lærerstreik, og andre streiker som bare varer lenge nok, avsluttes
med tvungen lønnsnemnd. Dette medlem viser
til at LO-forbundet Skolenes landsforbund, Utdanningsforbundet og
Norsk Lektorlag mener grunnlaget for å stoppe streiken var for tynt,
og ber Stortinget om å stemme mot proposisjonen. Dette medlem stiller seg bak
fagforeningenes vurdering.
Dette medlem viser til Innst.
27 S (2022–2023), jf. Representantforslag 144 S (2022–2023) om å
sikre reell streikerett. Dette er et representantforslag fra Rødt som
nylig var til behandling i komiteen. Rødt foreslo at regjeringen,
i samarbeid med partene, skulle gjennomgå bruken av tvungen lønnsnemnd.
Bakgrunnen for forslaget er at det finnes en rekke ferske eksempler
på streiker som, ifølge fagforeninger og tillitsvalgte, blir stanset ved
bruk av tvungen lønnsnemnd på tynt eller uriktig grunnlag. Blant
annet denne streiken. Ingen av de andre partiene støttet forslaget
fra Rødt. Dette
medlem er bekymret for at store yrkesgrupper opplever at deres streikerett
er truet og svekket, og at dette kan bidra til å svekke tilliten
til frontfagsmodellen. Dette
medlem mener at en gjennomgang av tvungen lønnsnemndsystemet
kunne gitt disse yrkesgruppene en viktig mulighet til å gi innspill
til hvordan streikeretten deres kan styrkes.