2.8 Solenergi
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at utbyggingen av solkraft er mer aktuelt enn for få år
siden, gjennom de siste års teknologiutvikling og fallende kostnader.
Dersom utviklingen fortsetter, kan solkraft få en større rolle i
den norske kraftforsyningen framover. Norge har i dag 7000 anlegg
som er knyttet til kraftnettet, de fleste av disse mindre anlegg
tilknyttet boligmassen. I årene framover antar NVE at det også blir
større interesse for større solkraftanlegg.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet peker på at det Hurdalsplattformen
fastslås at det skal settes mål for hvor stor produksjonen av solenergi
skal være innen 2030. Disse
medlemmene viser videre til at Energikommisjonen, som leverer
sin rapport 15. desember, skal foreslå økt energiproduksjon, med
mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft,
og at norsk industri og norske strømkunder fortsatt skal ha rikelig
tilgang på fornybar kraft. Disse medlemmer vil vektlegge
betydningen av ambisiøse og realistiske målsettinger for økt solenergiproduksjon
i Norge og at Energikommisjonens rapport vil gi et godt grunnlag
for nettopp dette. Disse
medlemmer vil allerede nå påpeke at interessen for solkraft
i Norge er stor, og at et ambisjonsnivå om 8 TWh solkraft innen
2030 bør vurderes, sett i lys av Energikommisjonens endelige rapport.
Disse medlemmer mener derfor
at regjeringen bør vurdere om det er behov for å styrke tilrettelegging for
produksjon av solkraft ved å stille krav til tilrettelegging av
solenergi på tak, å unnta mindre solenergianlegg for søknadsplikt
og om det bør innføres et nytt karleggingssystem for etablering
av solenergi i bygg og infrastruktur.
Komiteen viser
til at solenergi er en stor uutnyttet energikilde i Norge som kan
realiseres på kort sikt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti viser i den forbindelse
til Stortingets vedtak 548 (2021–2022) samt forslag 748 til og med
752 fra behandlingen av energimeldingen (Innst. 446 S (2021–2022),
jf. Meld. St. 36 (2020– 2021).
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti mener at regjeringen senest innen revidert budsjett
2023 må legge frem for Stortinget ambisiøse måltall for installert
solenergi innen 2030 med delmål allerede for 2023 og en konkret
handlingsplan for å nå målene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti registrerer at regjeringen
har satt i verk prosesser med mål om å fjerne regulatoriske og administrative
barrierer for realisering av mer solenergi. Disse medlemmer mener at regjeringen
må vurdere midlertidig eller tidsbegrenset: å unnta mindre solenergianlegg
fra søknadsplikt etter plan- og bygningsloven og fjerne kravet om nettinnmelding
på anlegg under 7 kW, å innføre tidsbegrenset fritak fra konsesjonsplikt
for å etablere lavspenningsledninger til nabobygg for salg av kraft,
å fjerne fritaksgrensen på 500 kW for nettleie på strøm som deles som
nabolagsstrøm, og eventuelt øke grensen for delingsanlegg for solceller
til 4 000 m² eller 1 000 kW, å øke effektgrensen for hvor stort
et solenergianlegg kan være før konsesjonsplikt inntreffer, å vurdere
om strømkunder med egen solenergiproduksjon skal betale elavgift
og moms på netto forbruk, altså få månedlig nettoavregning for konsumert
og produsert strøm fremfor brutto som i dag.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fastsette ambisiøse måltall for installert solenergi
innen 2030 på minimum 8 TWh med delmål allerede for 2023 og en konkret
handlingsplan som gjør det mulig å realisere målene, og komme tilbake
til Stortinget med mål og handlingsplan innen revidert budsjett
2023. Planen skal inkludere både offentlige bygg, næringsbygg (herunder
landbruk) og leiligheter, borettslag og eneboliger.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen så raskt som mulig etablere en midlertidig eller
tidsbegrenset stønadsordning gjennom Enova for etablering av solenergianlegg
på næringsbygg og næringsarealer innenfor rammen av deres mandat,
som ikke er begrenset til bedrifter med 3 pst. energiintensitet,
og som også omfatter installasjon av batterilagring der det er relevant.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere et midlertidig eller tidsbegrenset fritak
fra konsesjonsplikt for å etablere lavspenningsledninger til nabobygg
for salg av kraft.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å fjerne fritaksgrensen på 500 kW for nettleie
på strøm som deles som nabolagsstrøm, eventuelt øke grensen for
delingsanlegg for solceller til 4 000 m² eller
1 000 kW.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å øke effektgrensen for hvor stort et solenergianlegg
kan være før konsesjonsplikt inntreffer.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere om strømkunder med egen solenergiproduksjon
skal betale elavgift og moms på netto forbruk, altså få månedlig
nettoavregning for konsumert og produsert strøm fremfor brutto som
i dag.»
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å midlertidig eller tidsbegrenset unnta
mindre solenergianlegg fra søknadsplikt etter plan- og bygningsloven,
med unntak for fredede og verneverdige bygg, og fjerne kravet om nettinnmelding
på anlegg under 7 kW.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at EU, som følge av Russlands angrepskrig
mot Ukraina og påfølgende energikrise i Europa, har lagt frem en
offensiv plan for utbygging av fornybar energi og energieffektivisering med
mål om å gjøre Europa uavhengig av fossile brennstoff fra Russland,
i første omgang gass, innen 2030 (REPowerEU). Et av satsingsområdene
i REPowerEU er økt satsing på solenergi. EU har satt som mål at
det innen 2025 skal være installert minst 320 GW ny solkraft. Målet
for 2030 er satt til 600 GW. Disse medlemmerpåpeker at
REPowerEU slår fast at solenergi er den energiformen som raskest
kan bygges ut og dempe virkningen av energipriskrisen Europa nå
er inne i.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne understreker
at Norge må bidra til å løse energikrisen i Europa og til å redusere
de globale klimagassutslippene. Norge skal redusere klimagassutslippene med
minst 55 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990. I 2050 skal utslippene
være redusert med 90–95 pst., og Norge skal fjerne mer klimagass
fra atmosfæren enn landet slipper ut.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne mener Norge må satse på solenergi. I dag står solenergi
kun for omkring 0,15 pst. av strømproduksjonen i Norge. Samtidig
er potensialet bare på egnede tak og fasader på forretningsbygg,
fjøs og garasjer på 66 TWh produsert solkraft i året. Det samlede
tekniske potensialet er på hele 199 TWh, ifølge en rapport fra Multiconsult.
Til sammenlikning får Norge i dag rundt 138 TWh energi årlig fra
vannkraft.
Disse medlemmer påpeker at
solen er en gratis, miljø- og klimavennlig energikilde som kan høstes
og benyttes lokalt. Solenergi er en klimavennlig form for energiproduksjon
som ikke medfører naturinngrep, så lenge den legges på eksisterende
tak eller på eller nær infrastruktur som parkeringsplasser, veier
og lignende.
Disse medlemmer understreker
at det ligger et enormt potensial i solkraftanlegg på bygg. Dette
er anlegg som ikke legger beslag på én meter urørt natur, de lager
ikke støy, og de er ikke visuelt forurensende. Energien produseres
der den brukes, og reduserer nettap av energi som ellers må fraktes
over store avstander. Ikke minst er solenergi et av virkemidlene
for å løse klimakrisen og energikrisen i Europa.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen som hovedregel innføre krav om solceller på alle
nye offentlige bygg og næringsbygg med gulvareal større enn 250
kvadratmeter innen 2026.»
«Stortinget
ber regjeringen som hovedregel innføre krav om solceller på alle
eksisterende offentlige og kommersielle bygninger med nyttig gulvareal
større enn 250 kvadratmeter innen 2027.»
«Stortinget
ber regjeringen som hovedregel innføre krav om solceller på alle
nye boligbygg innen 2029.»
«Stortinget
ber regjeringen gi kommunene, gjennom plan- og bygningsloven, mulighet
til å stille krav om solceller på alle nybygg fra 1. juni 2023.»
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for Enovastøtte til solceller i
sameier og borettslag»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for Enovastøtte til batterier.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne viser til at Stortinget våren 2022 gjorde en rekke
vedtak for å fjerne barrierer og bedre rammebetingelsene for solenergi:
om å fjerne regulatoriske barrierer som hindrer lokal energiproduksjon,
lokal energilagring og omsetning av energi mellom bygg, om å innføre
krav om at nettselskaper må registrere og rapportere hvor lang tid
de bruker på å behandle enkle søknader om tilknytning av små solkraftanlegg,
om å utvide dagens plusskundeordning slik at den også omfatter beboere
i flermannsboliger, leilighetskomplekser og næringsbygg, om å vurdere
å fjerne begrensningene for hvor mye solenergi som kan deles innenfor
eget areal innen revidert nasjonalbudsjett 2023, og om å kartlegge
potensialet og tilrettelegging for solenergiproduksjon på eksisterende
infrastruktur, som for eksempel parkeringsplasser.
Disse medlemmer har merket
seg at regjeringen i statsbudsjettet foreløpig ikke har fulgt opp
kartlegging av potensialet for solenergi på landbruksareal samt potensialet
for solenergiproduksjon på eksisterende infrastruktur. Slik solenergiproduksjon
har et betydelig potensial og kan etableres uten store naturinngrep. Disse medlemmer mener
derfor kartleggingen må starte raskt.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen kartlegge potensialet for solenergiproduksjon på
landbruksareal, samtidig som landbruksproduksjonen opprettholdes,
senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.»
«Stortinget
ber regjeringen kartlegge potensialet for solenergiproduksjon på
eksisterende infrastruktur der solparker kan etableres uten vesentlige
naturinngrep, som for eksempel på parkeringsplasser, i industriområder
og lignende.»
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen pålegge alle offentlige bygg å etablere solenergiproduksjon
eller grønne tak.»