Sammendrag
Etter lov om obligatorisk
tjenestepensjon (OTP-loven) plikter de aller fleste foretak i privat
sektor å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Etter innføringen
av pensjon fra første krone tidligere i år er minstekravet til sparing
for private tjenestepensjonsordninger 2 pst. av lønn opp til 12 G,
jf. Prop. 223 L (2020–2021) Endringer i pensjonslovgivningen mv.
(pensjon fra første krone og dag, garanterte pensjonsprodukter)
og Innst. 51 L (2021–2022). Det har tidligere vært valgfritt for
arbeidsgivere om de vil gi opptjening for lønn under 1 G. Arbeidsgiver
kan spare inntil 7 pst. av lønn opp til 7,1 G, eventuelt med et
tilleggsinnskudd på inntil 18,1 pst. av lønn mellom 7,1 G og 12 G.
Selvstendig næringsdrivende,
personlige deltakere i selskap med deltakerfastsetting, ansatte
eiere av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap samt frilansere
omfattes ikke av OTP-loven, men kan etter innskuddspensjonsloven
§ 2-3 opprette en skattefavorisert innskuddsordning på frivillig
basis. Etter skatteloven § 6-46 fjerde ledd gis det inntektsfradrag
for pensjonsinnskudd til slike ordninger. Grensen for inntektsfradrag for
slike innskudd er 7 pst. av beregnet personinntekt fra næring, godtgjørelse
til deltaker for arbeidsinnsats i selskap med deltakerfastsetting
eller lønn mellom 1 G og 12 G, jf. lov om innskuddspensjon § 2-3
andre ledd. I disse ordningene gir dermed ikke inntekt mellom 0
og 1 G grunnlag for pensjonssparing. Det er de selvstendig næringsdrivende
mv. selv som avgjør hvor mye de skal spare innenfor den gitte grensen.
Hvorvidt pensjon fra første krone også bør innføres for selvstendig
næringsdrivende mv., ble ikke nærmere drøftet i Prop. 223 L (2020–2021),
men det ble varslet at en tok sikte på å komme tilbake til Stortinget
med en vurdering. I den forutgående høringen var det flere høringsinstanser som
tok til orde for pensjon fra første krone også for selvstendig næringsdrivende
mv., herunder Creo – forbundet for kunst og kultur, Kunstnernettverket,
Norsk oversetterforening og Oversetterforum.
Innestående midler
i ordningen er unntatt fra formuesskatt og skatt på løpende inntekt
(avkastning). Utbetalinger skattlegges som pensjonsinntekt.
Det er noe lavere
sparerammer for frivillige ordninger for selvstendig næringsdrivende
mv. enn for de kollektive tjenestepensjonsordningene. Begrunnelsen
har blant annet vært at det i kollektive ordninger er arbeidsgiveren
som velger sparenivå for alle sine ansatte ut fra hensyn til bedriftens
lønns- og kostnadsevne mv. og krav om likebehandling av de ansatte.
For frilansere og selvstendig næringsdrivende mv. vil ordningen
ofte i realiteten være individuell, der man selv bestemmer fordelingen
av lønn og pensjonsopptjening, og dermed har større tilpasningsmuligheter.
Innestående som
selvstendig næringsdrivende mv. har i frivillige pensjonsordninger,
er bundet til pensjonsalder. Dersom selvstendig næringsdrivende
mv. har ledige midler, kan de unngå formuesskatt ved å plassere
disse i pensjonsordningen i stedet for i ordinær banksparing eller
aksjefond. Ordinære arbeidstakere kan ikke selv tilpasse seg slik
ved å skyte inn ekstra midler i tillegg til arbeidsgivers innskudd
i kollektive ordninger.
Hensynet til enkelhet
og konsistens i pensjonssystemet taler likevel for at lønnsgrunnlaget
for pensjonssparing så langt som mulig bør være det samme på tvers av
ordninger. Innføring av pensjon fra første krone i de frivillige
ordningene for selvstendig næringsdrivende mv. vil bidra til å forenkle
regelverket og praktiseringen av det, både for pensjonskundene og
for pensjonsleverandørene.
Etter en samlet
vurdering foreslår regjeringen å innføre skattefavorisert sparing
fra første krone i innskuddspensjonsordninger for selvstendig næringsdrivende
mv. og frilansere. Det vises til forslag til endring i innskuddspensjonsloven
§ 2-3 andre ledd.
En utvidelse av
rammene for skattefavorisert pensjonssparing for frilansere og selvstendig
næringsdrivende mv. vil redusere skatteprovenyet. Regelendringen er
ikke en endring av skatteregler, men påvirker provenyet gjennom
at skattegrunnlagene reduseres.
Provenyvirkningen
avhenger av i hvilken grad de næringsdrivende mv. øker innskuddene
til ordningene. I innføringsåret oppstår det et provenytap primært
fordi fradraget i inntekt øker når innskuddene øker. Over tid oppstår
det et provenytap fra manglende skatt på løpende avkastning og formuesskatt,
mens skatt på pensjonsinntekt vil øke når midlene utbetales. Personer som
ikke utnytter dagens maksimalgrense, vil trolig i begrenset grad
øke innskuddene som følge av at maksimalgrensen kan beregnes ut
fra inntekt fra første krone i stedet for inntekt over 1 G. Det
anslås at den foreslåtte endringen vil redusere provenyet med 15 mill.
kroner påløpt og 12 mill. kroner bokført i 2023.
Departementet foreslår
at endringen trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2023.