Sammendrag
Aksjonærmodellen
har som hensikt å tilnærme skattesatsen på utbytte (inkludert selskapsskatt)
med skattesatsen på lønn (inkludert arbeidsgiveravgift) på marginen.
På den måten gjør aksjonærmodellen det mindre lønnsomt for aksjonærer
som arbeider i eget selskap, å ta ut reelle arbeidsinntekter som
utbytte for å spare skatt. For at den høye marginalskattesatsen
på utbytter ikke skal føre til vridninger i investerings- og sparebeslutninger,
har aksjonærmodellen et skjermingsfradrag.
Aksjeinntekter til
personer skattlegges som alminnelig inntekt med 22 pst. Fra 2016
benyttes en oppjusteringsfaktor for å tilpasse utbytteskatten til
ønsket nivå. I 2022 er denne faktoren på 1,6, som gir en samlet
marginalskatt på 49,5 pst. inkludert selskapsskatt.
Marginalskatten på
aksjeutbytte er i dag 4,4 prosentenheter lavere enn høyeste marginalskatt
på lønn. For eiere som både arbeider og eier aksjer direkte i et
selskap, er det ingen regler som hindrer at reell arbeidsavkastning tas
ut som utbytte. Det skaper en mulighet for å spare skatt, som fortrinnsvis
utnyttes av personer med høy inntekt. Som følge av den progressive
lønnsbeskatningen vil det for lavere inntekter lønne seg å ta ut
lønn fremfor utbytte. Videre tjenes det opp pensjon i folketrygden
på arbeidsinntekter opp til 7,1 G for personer født i 1963 eller senere.
Inntekter over 7,1 G vil det lønne seg å ta ut som utbytte.
Utbytteskatten virker
omfordelende. Aksjeinntekter er sterkt konsentrert blant de med
høy inntekt og formue. Økt utbytteskatt er derfor i tråd med regjeringens
intensjon om et mer omfordelende skattesystem.
Det er krevende å
skattlegge kapitalinntekter uten at det har uheldige virkninger
i økonomien. Økt internasjonal skattekonkurranse har gjort det nødvendig
å redusere skatten på selskapsoverskudd. Når kapitalmobiliteten
er høy, er det bedre å skattlegge kapitalinntekter på eierens hånd
enn i selskapet. I NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal
økonomi anbefalte utvalgets flertall å fjerne motivet til inntektsskifting
ved at samlet skatt på eierinntekter om lag tilsvarer høyeste marginalskattesats
på arbeidsinntekter.
Regjeringen foreslår
å øke skatten på aksjeutbytte med 2 prosentenheter, slik at marginalskatten
på utbytter blir 51,5 pst. medregnet selskapsskatt. Dette gjøres ved
å øke oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten fra 1,6 til 1,72. Det
foreslås tilsvarende økning av oppjusteringsfaktoren i andre bestemmelser
i skatteloven. Økningen har en omfordelende effekt, men må også
ses i sammenheng med at regjeringen foreslår å øke marginalskatten
på lønnsinntekter ved en økning i arbeidsgiveravgiften på høye lønnsinntekter.
Økt skatt på utbytte
kan gi økte insentiver til privat konsum i selskap. Gjeldende skatteregler
for privat konsum i selskap er krevende å håndheve. Finansdepartementet
har derfor sendt et forslag til særregler om skattlegging av privat
konsum i selskap på høring. Departementet tar sikte på å fremme
forslag til nye regler i 2023, med virkning fra 1. januar 2024.
Se kapittel 24 for en nærmere omtale av privat konsum i selskap.
Det kan også være
uheldig at det er ulike skattesatser på ulike typer personlige kapitalinntekter.
Økt oppjusteringsfaktor øker forskjellen mellom skatt på aksjeinntekter
og andre kapitalinntekter, som for eksempel gevinster på eiendomsinvesteringer
eller finansielle instrumenter. Det er riktignok slik at også forskjellen
i fradragssatsen for tap øker tilsvarende, noe som virker risikodempende
for investor. Den høye satsen vil derfor ikke nødvendigvis føre
til vridninger i investeringer mellom ulike eiendeler, men store
forskjeller i skattesatser kan likevel skape uheldige spenninger
i skattesystemet.
Forslaget om økt
skatt på aksjeinntekter mv. til personer øker provenyet med 2 460
mill. kroner påløpt og 1 970 mill. kroner bokført i 2023.
Utbytteutbetalinger
er følsomme for endringer i nivået på utbytteskatten. For å unngå
tilpasninger til økt utbytteskatt i 2023, foreslås det at økningen
i oppjusteringsfaktoren for utbytte, utdeling, gevinst og tap trer
i kraft straks med virkning fra budsjettfremleggelsen. Tidligere
endringer i utbytteskatten har ført til store utbytteuttak før endringene
tok til å virke. Spesielt var dette tilfellet før utbytteskatteøkningen
i 2022. Tilpasning til endringer i utbytteskatten er i seg selv
uheldig. I tillegg kommer at tilpasning av uttakstidspunktet skaper stor
usikkerhet om anslag for kommunesektorens skatteinntekter, siden
utbytter inngår i alminnelig inntekt og dermed er del av kommunesektorens
skattegrunnlag. Dette gjør det krevende å sette forutsigbare inntektsrammer
for kommunesektoren. Som sentral leverandør av faste velferdstjenester
bør kommunesektoren ha stabile inntektsrammer og en jevn inntektsutvikling.
Inntektssystemutvalget
(NOU 2022:10) peker for øvrig på at utbytter over tid har fått større
betydning, og dermed gitt økende ustabilitet i kommunesektorens skattegrunnlag.
Ustabiliteten er problematisk for den makroøkonomiske styringen
og for muligheten staten har til å utjevne svingninger i økonomien.
Den gir også usikkerhet for den enkelte kommune om egen skatteinngang.
Utvalget mener derfor at det bør vurderes om det kan utformes et
grunnlag for kommunesektorens inntektsskatt som ikke eller i mindre
grad inneholder utbytte. Regjeringen vil komme tilbake til oppfølgingen av
Inntektssystemutvalget.
Departementet viser
til forslag til endringer i skatteloven § 5-22 annet ledd tredje
punktum, § 10-11 første ledd annet punktum, § 10-21 fjerde ledd
tredje punktum og åttende ledd tredje punktum, § 10-31 første ledd fjerde
punktum og annet ledd annet punktum, § 10-42 tredje ledd bokstav
b og § 10-44 første ledd tredje punktum.
Departementet foreslår
at endringene, med unntak av endringen i skatteloven § 5-22 annet
ledd tredje punktum, trer i kraft straks med virkning fra tidspunktet for
fremleggelsen av denne proposisjonen. Forslaget innebærer at ny
oppjusteringsfaktor skal gjelde for utbytte og utdeling som innvinnes,
og gevinst og tap som realiseres, fra og med 6. oktober 2022.
Departementet foreslår
at endringen i skatteloven § 5-22 annet ledd tredje punktum trer
i kraft straks med virkning for renteinntekter som innvinnes fra
og med inntektsåret 2023. Tekniske og administrative hensyn tilsier
at virkningstidspunktet for ny oppjusteringsfaktor for renter betalt
fra selskap til personlig skattyter settes til begynnelsen av nytt
inntektsår. Departementet legger til grunn at målet om å unngå tilpasninger
i tilstrekkelig grad ivaretas gjennom det tidligere virkningstidspunktet
for utbytte, utdeling, gevinst og tap.