Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen
Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge
Ulstein, viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene
Sylvi Listhaug, Christian Tybring-Gjedde, Hans Andreas Limi, Per-Willy
Amundsen, Dagfinn Henrik Olsen og Terje Halleland om tiltak for
å styrke Norges forsvarsevne og nasjonale beredskap. Komiteen merker
seg at representantforslaget favner et bredt omfang av tiltak, og totalt
11 ulike forslag.
Komiteen merker seg forsvarsministerens
uttalelse til forslaget, datert 29. april og oversendt komiteen 2. mai. Komiteen merker
seg at forsvarsministeren i hovedtrekk viser til innværende langtidsplan
for forsvarssektoren, Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021),
i sin overordnede vurdering av de ulike forslagene, samt Meld. St.
10 (2021–2022) og Prop. 78 S (2021–2022). Komiteen merker seg regjeringens
vurdering av de ulike forslagene, og viser til forsvarsministerens
uttalelse for en mer utførlig vurdering av disse. Komiteen merker seg regjeringens
erkjennelse av at trusselbildet er forverret etter Russlands umoralske, brutale
og folkerettsstridige invasjon av Ukraina.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler representantenes syn
om at norsk forsvarsevne og nasjonale beredskap må styrkes. Disse medlemmer viser
til at regjeringen i Meld. St. 10 (2021–2022) og Prop. 78 S (2021–2022) har
fremmet forslag om å iverksette umiddelbare tiltak langs fire hovedlinjer:
styrke Forsvarets reaksjonsevne og tilstedeværelse i nord, styrke
evne til mottak og samvirke med allierte og nordiske partnere, styrke
beredskap for krise og krig og styrke utholdenhet. Disse medlemmer viser til at
dette er tiltak som styrker Norges nasjonale evne ut over det vedtatt
langtidsplan har lagt opp til. Disse medlemmer viser til at
regjeringen i den nye tiltakspakken for Forsvaret (Prop. 78 S (2021–2022),
Meld. St. 10 (2021–2022) og Prop. 75 S (2021–2022) allerede tilrettelegger
for flere av de tiltakene som legges frem i representantforslaget,
og at det må gjøres en nærmere helhetlig vurdering før eventuelle
omprioriteringer i arbeidet med ny langtidsplan for forsvarssektoren.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og
Kristelig Folkeparti, deler forslagsstillernes beskrivelse
av at den endrede sikkerhetssituasjonen i Europa nødvendiggjør økte
investeringer i norsk forsvar og beredskap. Flertallet mener at flere av
forslagene som fremgår av Dokument 8:221 S (2021–2022), eventuelt
kan vurderes i arbeidet med en ny langtidsplan for forsvarssektoren,
men vil understreke behovet for at de må sees i sammenheng med den nye
tiltakspakken for Forsvaret (Prop. 78 S (2021–2022), Meld. St. 10
(2021–2022) og Prop. 75 S (2021–2022).
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
«Dokument
8:221 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Sylvi Listhaug, Christian Tybring-Gjedde, Hans Andreas Limi, Per-Willy Amundsen,
Dagfinn Henrik Olsen og Terje Halleland om tiltak for å styrke Norges
forsvarsevne og nasjonale beredskap – vedlegges protokollen.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt støtter forslagsstillernes
forslag. Krigen i Ukraina har vist at freden ikke kan tas for gitt. De
faglige vurderingene som har ligget til grunn for utformingen av
Forsvarets langtidsplaner de siste tiårene, har tatt som utgangspunkt
at en krig i våre nærområder ville være begrenset til små konflikter.
Dette har tydelig vist seg å være feil. Derfor mener disse medlemmer at
det nå er nødvendig å ta grep for å bedre forsvarsevnen. Oppbyggingen
av et lands forsvar tar tid. Norges forsvar har vært gjennom en
rekke omstillinger og tilpassinger de siste tiårene. Disse medlemmer mener omstillingstakten
har vært så stor og endringene så store at Forsvaret knapt har kunnet
fungere optimalt over tid før ny omstilling har skjedd. Utdanningsreformen har
medført at det utdannes for få på alle nivåer i Forsvaret.
Disse medlemmer mener at dersom
utdanningsreformen skal få ønsket effekt, må det tilføres midler,
og det må utdannes flere på alle nivåer. Kapasiteten for utdanning
av befal kan styrkes ved å etablere flere befalsskoler, slik det
var før omleggingene. Disse medlemmer oppfatter
at Heimevernets kapasitet kan styrkes ved å øke antallet som kalles
inn til førstegangstjeneste, og tilpasse en egen rekruttutdannelse
for Heimevernet. Da vil man kunne rekruttere og beholde større styrker
for tjeneste i Heimevernet.
Disse medlemmer ser behovet
for å anskaffe luftvern for å beskytte viktige militære og sivile
objekter. Norge har spisskompetanse på å utvikle luftvernsystemer,
dette er noe Forsvaret i samarbeid med industrien kan trekke fordeler
av. Luftvern viser seg å være svært viktig med tanke på å hindre
en fiende fra å få luftherredøme og beskyttelse av kritisk infrastruktur
og andre mål.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av behovet
for et fungerende logistikksystem, og mener Forsvaret snarest må
få på plass tilfredsstillende løsninger for alliert mottak og lagring
av forsvarsmateriell. Samarbeid med sivile aktører vil være naturlig,
da det er svært ressurskrevende for Forsvaret å opprettholde all
slik kapasitet selv. Disse
medlemmer mener at oppbygging av beredskapslagre for kritisk
materiell er viktig for å sikre utholdenhet i tilfelle kriser eller
krig. På dette området bør Forsvaret søke å opprette omfattende
avtaler med sivile aktører og samarbeide med andre offentlige organer
om en mest mulig effektiv løsning ut fra et totalforsvars perspektiv.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede om det er behov for ytterligere aktivitet
knyttet til Andøya flystasjon sett i lys av den nye sikkerhetspolitiske
situasjonen.»
«Stortinget
ber regjeringen øke kampkraft og operativ kapasitet ved å styrke
Heimevernet – med ambisjon om å øke antall soldater til minimum
60 000.»
«Stortinget
ber regjeringen øke antall øvingsdøgn for soldater i Heimevernet,
og øke soldatenes finansielle kompensasjon for å motivere og rekruttere
flere til å delta i Heimevernet.»
«Stortinget
ber regjeringen opprette egen rekruttutdanning for Heimevernet.»
«Stortinget
ber regjeringen fremskynde anskaffelsen av nye helikopter til Hæren.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre permanent luftvern av alle større norske byer
samt sentrale forsvarsanlegg og garantere for at Kongsberg Gruppen
kan øke og fremskynde produksjon av Norwegian Advanced Surface to
Air Missile Systems (NASAMS).»
«Stortinget
ber regjeringen opprette beredskaps-sheltere for F-35.»
«Stortinget
ber regjeringen redusere ledetiden for NAMMOs produksjon av ammunisjon
samt sikre at NAMMO får den finansielle støtten bedriften trenger for
å øke produksjons- og lagringskapasiteten.»
«Stortinget
ber regjeringen øke beredskapskapasitet for lagring av nødvendig
beredskapsmateriell, inkludert etablering av beredskapsavtaler med kommersielle
aktører.»
«Stortinget
ber regjeringen opprette beredskapslagre for innsatsmateriell.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å øke bevilgningen til Det frivillige
Skyttervesen.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter forslagets initiativ
til å styrke den nasjonale forsvarsevnen, og vil unngå at utenlandske
styrker blir en erstatning for et selvstendig, norsk forsvar. Særlig
styrking av Heimevernet kan bidra til en omlegging av Forsvaret
tilbake til et vernepliktsbasert invasjonsforsvar, som vil sikre
bedret forsvarsevne, større folkelig forankring og høyere kostnadseffektivitet.
Komiteens medlem
fra Rødt støtter derfor samtlige av forslagets punkter, med
unntak av forslag 7 og 9 i det opprinnelige forslaget. Dette medlem har ikke
sett dokumentasjon på at Forsvarets egne F-35 har behov for ytterligere
beredskapssheltere på eksisterende baser ut over det som ligger
i gjeldende forsvarsplaner, og kan derfor ikke støtte forslag 7. Dette medlem mener
videre at Forsvaret selv kan settes i stand til å dekke eget behov
for lagring av beredskapsmateriell, og ser derfor ikke behovet for
etablering av beredskapsavtaler med kommersielle aktører.