Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Per
Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Sigbjørn Framnes og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, Tobias
Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til
Dokument 8:82 S (2021–2022) om hjemmel til å rutinemessig gjennomføre
visitasjon og undersøkelse av asylsøkere i forbindelse med asylregistreringen,
fra representantene Mari Holm Lønseth, Mahmoud Farahmand og Anne
Kristine Linnestad fra Høyre.
Komiteen registrerer at forslagsstillerne
mener det er avgjørende at Norge er forberedt på økt migrasjon til
Norge. Slik forslagsstillerne ser det, trengs det mer effektive
regler for å sikre rask avklaring av asylsøkeres identitet, reiserute
og eventuelle tilknytning til kriminalitet. Forslagsstillerne har
derfor foreslått at det innføres en hjemmel for rutinemessig visitasjon
av asylsøkere, herunder også søkerens mobiltelefon eller andre lagringsenheter.
Komiteen viser til at det i
dagens regelverk er politiloven § 10 som gir hjemmel for visitasjon.
Bruk av visitasjon etter dagens regler forutsetter tvil om utlendingens
identitet. Det er dermed ingen hjemmel for generell, rutinemessig
visitasjon av asylsøkere. Komiteen viser til at utlendingsloven
§ 103 fastslår at det ved konkrete holdepunkter for at utlendingen
skjuler opplysninger, kan foretas undersøkelse av utlendingens person
som går lenger enn ordinær visitasjon utenpå utlendingens klær og
i lommene mv. Komiteen viser
til at det i dag i utgangspunktet kreves en domstolsbeslutning om
undersøkelse dersom utlendingen ikke samtykker.
Komiteen viser til at Solberg-regjeringen
sendte på høring et forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften
– visitasjon og undersøkelse av asylsøkere ved registrering mv.
Solberg-regjeringen ferdigstilte imidlertid ikke noe lovforslag
om dette til Stortinget, og høringssvarene er fra helt tilbake i
2017. Komiteen registrerer
at forslaget den gang fikk støtte fra blant andre Politiets sikkerhetstjeneste,
Politidirektoratet, Utlendingsnemnda, Utlendingsdirektoratet og
Nasjonalt ID-senter, men har blitt frarådet av blant andre FNs høykomissær
for flyktninger (UNHCR), NOAS og Rettspolitisk forening.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er flere særtrekk
ved situasjonen ved asylregistrering som taler for at undersøkelse
og beslag av elektroniske enheter kan være nødvendig og forholdsmessig.
Samtidig er det klart at dette byr på personvernmessige og integritetsmessige
utfordringer. Disse
medlemmer viser til at den forrige regjeringen hadde dette
forslaget på høring allerede i 2017, men at det aldri ble fremmet
noe lovforslag for Stortinget. Disse medlemmer viser til svarbrevet
fra justis- og beredskapsministeren, hvor det påpekes at den forrige
regjeringen ikke ferdigstilte de nødvendige drøftingene for å kunne
legge frem et endelig lovforslag, og at departementet derfor vil
komme tilbake til Stortinget når det har vært mulig å forberede
et tydelig og balansert lovforslag som ivaretar både myndighetenes
behov og den enkeltes integritet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
viser til at prosessen med asylregistrering må være så rask og effektiv
som mulig. Asylregistreringen tjener ulike formål. Blant annet skal utlendingsmyndighetene
raskt avdekke informasjon om identitet og om asylgrunnlaget.
Flertallet merker seg at asylsøkere
ofte mangler gyldige reisedokumenter. Enkelte år mangler over 90 pst.
av asylsøkerne gyldige reisedokumenter. Flertallet merker seg at noen
oppgir uriktig identitet eller oppgir uriktige opplysninger om asylgrunnlag.
Andre kan skjule en kriminell bakgrunn eller andre opplysninger
av sikkerhetsmessig betydning. Flertallet mener utlendingsmyndighetene
og politiet må sikres effektive verktøy for å få kartlagt asylsøkeres
identitet og deres asylgrunnlag. Dersom utlendingsmyndighetene ikke tidlig
får tilgang til de korrekte opplysningene om søkerens identitet,
er det en fare for at asylsøkeren får opphold på uriktig grunnlag,
og at dette senere ikke blir avdekket. Flertallet mener det både er
i søkernes og myndighetenes interesse at asylsøknader behandles raskt
og korrekt ved første ankomst til Norge.
Flertallet understreker at
gode systemer for å avdekke beskyttelsesbehov og identitet til asylsøkere
er viktig for å beholde legitimiteten til asylsystemet på lang sikt,
dette fordi befolkningen må ha tillit til at de som får opphold
i Norge, faktisk har et beskyttelsesbehov. Dersom uriktige opplysninger
brukes for å skaffe seg opphold i riket, og myndighetene ikke klarer
å avdekke dette, vil det undergrave at de som faktisk trenger beskyttelse,
får det.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker at det i en viss
utstrekning er mulig å gjennomføre gjennomsøkning av mobiltelefon
og andre elektroniske lagringsenheter, for eksempel gjennom beslag. Disse medlemmer viser til
at det med dagens lovverk er en mer omfattende prosess å få tilgang
til slike lagringsenheter enn hva som ville vært tilfellet dersom
regelverket ble endret i tråd med forslaget, og at det i utgangspunktet
kreves en domstolsbeslutning om undersøkelse dersom utlendingen
ikke samtykker. Disse
medlemmer viser til at dersom det er en for streng eller omfattende
prosess for å avdekke opplysninger som enkelte forsøker å skjule
ved asylregistreringen, er det sannsynlighet for at opplysningene
heller ikke blir avdekket senere, og at det gis opphold i Norge
på uriktig grunnlag. Disse medlemmer mener
derfor at en lovendring både vil effektivisere politiets arbeid
med å kartlegge identitet og bakgrunn samt er et tiltak for rikets
sikkerhet. Disse medlemmer understreker
samtidig at tiltaket vil ha personvernkonsekvenser. Disse medlemmer mener
likevel at undersøkelsen er begrenset i tid og har et konkret og
legitimt formål, og anser undersøkelsen for ikke å være urimelig
inngripende.
Disse medlemmer merker seg
statsrådens positive svar til representantforslaget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest fremme forslag om endringer i utlendingsloven
som gir hjemmel for visitasjon og undersøkelse av mobiltelefoner
og andre elektroniske lagringsenheter i forbindelse med asylregistreringen.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til statsrådens
vurdering av forslaget i sitt svarbrev til komiteen 16. februar 2022.
Statsråden viser til at Justis- og beredskapsdepartementet i januar
2017 sendte på høring et forslag til regler om visitasjon og personundersøkelse
i forbindelse med asylsregistreringen og om undersøkelse av gjenstander
som asylsøkeren bringer med seg, herunder mobiltelefoner og andre
elektroniske enheter. Disse medlemmer viser
til at den gangen var blant andre NOAS og Rettspolitisk forening
sterkt kritiske i høringen. UNHCR innga ikke noe høringssvar, men
ga i 2017 noen generelle anbefalinger om undersøkelse og beslag av
elektroniske enheter. UNHCR anerkjente at dette kan være nødvendig
og legitimt, men fraråder rutinemessige undersøkelser. Disse medlemmer har gjennom
den offentlige debatten om dette representantforslaget også registrert
at Jan Henrik Mjønes Nielsen, juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet,
mener at forslaget er for inngripende, og at NOAS mener at dagens
kontrollrutiner fungerer bra.
Disse medlemmer mener det er
viktig å bemerke at representantforslaget omhandler asylsøkere som
i mange tilfeller kommer fra regimer hvor man har svært lav tillit
til myndighetene, med god grunn. Dette fordi det kan være snakk
om autoritære regimer som undertrykker sine egne innbyggere. Disse medlemmer mener
at en sentral del av ankomsten til Norge skal være å bygge tillit
til Norge og til norske myndigheter. Arbeidet med god integrering
og å bygge tillit til politiet og myndighetene kan stå i fare for
å svekkes hvis noe av det første asylsøkere blir møtt med, er krav
om å gi fra seg all informasjon og svært personlige opplysninger
til politiet. Disse
medlemmer minner om at mobiltelefonen er noe av det mest personlige
vi har. Mobiltelfonen sier mye om deg som person, men også dine
venner og familie. Disse
medlemmer viser til at asylsøkere er mennesker i en særlig
sårbar situasjon, og fullt innsyn i all informasjon fra private
mobiltelefoner vil kunne føles svært inngripende. Disse medlemmer mener at et
slikt inngrep derfor må være forholdsmessig ut i fra den enkelte
situasjon og begrunnet som nødvendig.
Disse medlemmer er også redd
for at dette lovforslaget i ytterste konsekvens kan føre til at
asylsøkere kvitter seg med mobiltelefonene sine før de ankommer Norge,
i frykt for å få dem inndratt. Hvis det blir tilfellet, bortfaller
intensjonen til forslagsstillerne og muligheten til å gjennomgå
mobiltelefonene, og dermed mister asylsøkerne også muligheten til
å holde kontakt med familie og venner i hjemlandet. Disse medlemmer mener
det er viktig å minne om at de fleste asylsøkere ikke drar fra hjemmene
sine fordi de vil, men fordi de må.
Komiteens medlem
fra Venstre mener det er uklart hva forslagsstillerne legger
i «rutinemessig» visitasjon av asylsøkere. Det er nærliggende å
forstå dette som at alle som søker om asyl i Norge, skal underlegges visitasjon
og undersøkelse av mobiltelefoner og andre lagringsenheter, uavhengig
av om det foreligger skjellig grunn til mistanke om at asylsøkeren
tilbakeholder informasjon. Dette vil i så fall innebære at også
personer som søker om asyl i Norge med troverdige og riktige papirer,
likevel avkreves visitasjon av klær, lommer, mobiltelefoner m.m.
Dette medlem viser til at det
å søke om asyl er en rettighet, og gir ikke grunnlag for mistanke
om verken tilbakeholdelse av informasjon eller en kriminell handling.
I disse dager er det mange ukrainske statsborgere som søker asyl
i Norge på grunn av Russlands invasjon av landet. Mange av disse
asylsøkerne kommer til Norge med biometriske pass eller visum og
er i en ekstrem livssituasjon. Å rutinemessig visitere klærne og
lommene deres og speilkopiere innholdet på mobiltelefonene og de
andre lagringsenhetene deres ville vært både belastende og mistenkeliggjørende
og en ufornuftig tidsbruk av norske myndigheter.
Dette medlem mener muligheten
for å avdekke kriminalitet i sin alminnelighet ikke kan begrunne
en rutinemessig adgang til å beslaglegge elektroniske lagringsenheter
uten mistankegrunnlag. Det vises i denne sammenheng til høringssvaret
fra Rettspolitisk forening i 2017:
«For å sette forslaget
i kontekst kan man overføre det på andre samfunnsforhold: En tilfeldig
person møter opp på politistasjonen for å anmelde et smykketyveri.
Under registreringen av anmeldelsen får vedkommende rutinemessig
undersøkt sin mobiltelefon og veske, med begrunnelse i at mange
leverer anmeldelse for å begå forsikringssvindel. Vedkommende nekter
å la seg kroppsvisitere, så man blir tatt med inn på et rom for
avkledning og undersøkelse under tvang. Eksempelet er absurd, nettopp
fordi vi i Norge ikke har for vane å rutinemessig visitere folk
basert på helt generelle, populistiske, argumenter.»
Dette medlem mener videre at
forslaget vil ha liten praktisk betydning, da mange bare vil kvitte
seg med mobiltelefoner, dokumentasjon og annet før de søker asyl.
De som unntaksvis har noe å skjule for politiet, vil antagelig lykkes
med det, til tross for vid undersøkelseshjemmel. Forslaget vil derimot
kunne ramme de minst ressurssterke asylsøkerne.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker at forslaget
gjelder hjemmel for rutinemessig visitasjon og undersøkelse, ikke
beslag av elektroniske lagringsenheter og mobiltelefoner. Forslaget
innebærer at politiet har adgang til, men ingen plikt til, å gjennomføre
slik visitasjon og undersøkelse. Det vil dermed være opp til politiet
hvorvidt de ønsker å benytte seg av hjemmelen.
Disse medlemmer peker på henvisningen
til høringssvaret fra Rettspolitisk forening. Disse medlemmer mener søknad
om opphold og beskyttelse i Norge ikke kan sammenlignes med rutiner
når borgere anmelder straffbare forhold til politiet. Disse medlemmer understreker
videre at hjemmel til rutinemessig visitasjon ikke har noe med «mistanke»
å gjøre, og ikke kan sammenlignes med politiets myndighet til å gripe
inn ved mistanke om straffbare forhold. Det handler om å gi bedre
grunnlag for å behandle søknad om beskyttelse, og å avdekke eventuell
risiko for terror og kriminalitet, for å nevne noe. Disse medlemmer peker også
på at det er en videre visitasjonsadgang i dagens tollovgivning
enn i utlendingsloven.