4.1.5 Andre forslag fremkommet under komiteens behandling
Et mer rettferdig
skattesystem
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det etter åtte år med skattekutt til landets rikeste må være
vanlige folk sin tur. Skattesystemet må bli mer rettferdig. Arbeiderpartiet
vil senke skatten for folk med vanlige inntekter, og de rikeste
må betale mer. Arbeiderpartiets skatte- og avgiftsopplegg innebærer
at folk med vanlige og lave inntekter må betale mindre i skatt,
folk med høye inntekter og formuer må betale mer i skatt, mens bedriftene
får samme skatt som i dag. I tillegg vil ingen avgifter gå opp uten
at det blir gjort tilsvarende reduksjoner i andre skatter eller avgifter.
Effekten av Arbeiderpartiets skatte- og avgiftspolitikk er at åtte
av ti skattebetalere får lavere skatt. Løftet betyr at samlet skatte-
og avgiftsnivå for folks inntekter vil være uendret med en arbeiderpartiledet
regjering, men disse
medlemmer vil gjøre skattesystemet mer omfordelende innenfor
dette nivået: De med alminnelige og lave inntekter vil betale mindre
i skatt, og de med de høyeste inntektene må betale mer i skatt.
Disse medlemmer skal stå
imot det videre kappløpet mot bunnen på selskapsskatten og skal
holde selskapsskatten i ro på 22 pst. ut neste stortingsperiode.
Disse medlemmer viser til
skatteforliket i 2016, hvor et bredt flertall på Stortinget var
enige om innretningen på formuesskatten, foruten satsene. Disse medlemmer står
ved de synspunkt disse
medlemmer hadde da, nemlig at verdsettelse av aksjer, driftsmidler
og næringseiendom skal være lik og satt til 80 pst. Disse medlemmer synes
det er beklagelig at Høyre vil fjerne formuesskatt på aksjer, driftsmidler
og næringseiendom, fordi det er et skreddersydd skattekutt til landets
aller rikeste. Disse
medlemmer mener at de med de høyeste formuene må skatte mer.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen endre formuesskatten slik at aksjer, driftsmidler
og næringseiendom (med tilordnet gjeldt) verdsettes til 80 pst.,
satsen økes til 1,1 pst. med en tilleggssats for formuer over 20
mill. kroner. på 1,3 (+0,2 prosentpoeng) og slik at bunnfradraget
økes med 200 000 kroner med virkning fra 1. juli 2021.»
Samtidig
som disse medlemmer foreslår
å øke formuesskatten, foreslår disse medlemmer også å øke
bunnfradraget. I sum får 95 pst. av personer over 67 år lavere skatt
med Arbeiderpartiets forslag, og gjennomsnittet er en lavere skatt
på 1 660 kroner. Å øke bunnfradraget innebærer at det blir om lag
6 000 nye nullskatteytere, men disse medlemmer foreslår
å øke bunnfradraget samtidig som vi øker formuesskatten for å dempe
økningen for minstepensjonistene, som sitter med nedbetalte hus
og lav pensjonsutbetaling. Ifølge SSB har om lag 9 000 mottakere
av pensjonsutbetalinger en inntekt lavere enn 200 000 (minste pensjonsnivå)
og en formue mellom 1,5 og 1,7 mill. kroner som med disse medlemmers skattepolitikk ikke
lenger vil betale formuesskatt.
I sum er konsekvensen
av disse medlemmers forslag
til endring i formuesskatten at om lag 200 000 nordmenn får lavere
formuesskatt, mens om lag 357 000 må betale mer i formuesskatt.
Gjennomsnittseffekten er en økning på 2 200 kroner.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at formuesulikheten er
altfor høy i Norge og har økt markant år for år under regjeringen
Solberg. De rikeste 0,1 pst. av Norges befolkning har økt sin andel
av samfunnets nettoformue med om lag 40 pst. fra 2013 til 2019.
Aksjeformuer er en hovedårsak til disse økte ulikhetene. Disse medlemmer mener
derfor at aksjerabatten må fjernes, og at det ikke er tilstrekkelig
å redusere rabatten til 20 pst., slik Arbeiderpartiet foreslår. Disse medlemmer viser
til svar på spørsmål 146 fra Sosialistisk Venstreparti, der det
fremgår at en aksjerabatt på 20 pst. isolert sett gir et årlig provenytap
på 3,2 mrd. kroner med en sats på 1,1 pst. og en tilleggssats på
0,2 pst. over 20 mill. kroner. Dette er 3,2 mrd. kroner i årlig
rabatt til landets rikeste mennesker. Disse medlemmer viser til
sine forslag om formuesskatt i Innst. 2 S (2020–2021) og vil fortsette å
fremme forslag om å øke formuesskatten og fjerne aksjerabatten i
de årlige statsbudsjettene.
Kraftskatt
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Rødt vil vise til at det i statsbudsjettet for 2021 ble
vedtatt en omlegging i vannkraftbeskatningen til en kontantstrømbeskatning
for investeringer i nye kraftverk og reinvesteringer og opprustning
og utvidelse av eksisterende kraftverk. Disse medlemmer vil vise til
at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt
i Innst. 4 L (2020–2021) understreket at
«innføring av
en kontantstrømskatt ikke må føre til at vertskommunene taper skatteinntekter
som følge av denne omleggingen. Regjeringen bør komme tilbake til Stortinget
med en løsning på dette innen revidert nasjonalbudsjett 2021».
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet vil videre vise til at Finansdepartementet
parallelt med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 2021 sendte
på høring et forslag om økning av grunnrenteskatten med 10,4 pst.
med virkning fra inntektsåret 2021, og der høringsfrist ble satt
til 4. august. Disse medlemmer mener
det er svært problematisk at så betydelige endringer, med potensielt
store konsekvenser for berørte kommuner, ikke er gjenstand for en
bedre prosess, og at saken ikke omtales i revidert nasjonalbudsjett
fra regjeringen. Disse
medlemmer vil videre understreke at høringsfristen 4. august gjør
det svært krevende for mange kommuner å behandle en så stor og viktig
sak på en grundig måte innen høringsfristen.
Disse medlemmer vil videre
vise til finansministerens svar på skriftlig spørsmål nr. 2325 (2020–2021)
fra representanten Sigbjørn Gjelsvik vedrørende omlegging av grunnrenteskatten.
I nevnte spørsmål ble det etterlyst konsekvensene for kommunenes
eiendomsskatt av å øke grunnrenteskattesatsen med 10,4 pst. med
virkning fra inntektsåret 2021. I svaret bekrefter finansministeren
at grunnrenteskatt inngår i beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt,
og at kommunenes inntekter derfor kan påvirkes av forslaget.
Disse medlemmer vil påpeke
at finansministeren ikke besvarer spørsmålet om de økonomiske konsekvensene,
men i stedet viser til at vertskommunene har mulighet for «særskilt
høye eiendomsskatteinntekter», og at i eiendomsskatt på kraftanlegg
«er det flere særskilte elementer som bidrar til å gi kommunene høye
og stabile eiendomsskatteinntekter». Videre viser finansministeren
til følgende
«De mange særlige
reglene for fastsetting av eiendomsskattegrunnlaget gjør det imidlertid
krevende å overskue mulige konsekvenser for alle enkeltkraftverk og
enkeltkommuner i alle enkeltår … Over tid antas omleggingen samlet
sett ikke å gi vesentlige utslag for eiendomsskatten til kommunene.»
Disse medlemmer vil understreke
at finansministeren har forvaltningsansvaret for utredningsinstruksen.
Et minimumskrav i instruksen er at de økonomiske virkninger av et
tiltak skal utredes, herunder hvor varige virkningene er, og hvem
som blir berørt. Finansministeren har, slik disse medlemmer ser det,
verken i høringsnotatet eller i svaret av 7. juni gjort noe forsøk
på å etterleve grunnkravet i utredningsinstruksen. Disse medlemmer vil tvert
om påpeke at statsråden gir et misvisende bilde av eiendomsskatt
på kraftanlegg når kommunenes rett til eiendomsskatt fremstilles
som å gi kommunene «særskilt høye» inntekter. Den lovbestemte målsettingen
med eiendomsskatt på kraftanlegg er å treffe markedsverdien av kraftanlegget.
Skattegrunnlaget utgjør maksimalt 7 promille av markedsverdien.
Å betegne en slik inntektsmulighet som «særskilt høye inntekter»
fremstår, etter disse
medlemmers mening, i alle sammenhenger som en lite treffende
karakteristikk og er mer villedende enn veiledende.
Disse medlemmer merker seg
at statsråden viser til de «mange særlige regler for fastsetting
av eiendomsskattegrunnlag». Disse medlemmer vil imidlertid
understreke at det er regjeringen selv som ved gjentatte anledninger
de senere år har undergravd de opprinnelige intensjoner med eiendomsskatt
på kraftanlegg, uthulet eiendomsskatt på verk og bruk og innført
den ene særregelen etter den andre.
Disse medlemmer registrerer
at statsråden som grunnlag for påstanden om at vertskommunene for
vannkraft får særlig høye eiendomsskatter, viser til at andre næringseiendommer
ikke lenger kan skrive ut eiendomsskatt på produksjonsanlegg og
produksjonsinstallasjoner. Det hadde, etter disse medlemmers mening,
vært mer nærliggende om statsråden hadde sammenlignet med reglene
for øvrige energianlegg, jf. eiendomsskatteloven § 3 c, hvor produksjonsanlegg
og produksjonsinstallasjoner fortsatt inngår i grunnlaget for så
vel vindkraftanlegg, kraftnettet og petroleumsanlegg med særskatt.
Disse medlemmer vil understreke
at det historisk har vært bred politisk enighet om at vertskommunene
som stiller sine naturverdier til disposisjon for storsamfunnet,
skal få en andel av denne verdiskapingen. At kraftprisen som legges
inn i grunnlaget, er basert på et rullerende femårssnitt, gir ikke
et høyere grunnlag, men et mer stabilt grunnlag. Dette er i fellesskapets
interesse – da skoler, barnehager mv. ikke kan svinge i takt med
endringer i kraftpris fra det ene året til det andre. Med en endring
i grunnrenteskatten til en kontantstrømskatt kan hensynet til kommunenes
behov for stabilitet i inntektsgrunnlaget bli satt til side.
Disse medlemmer vil understreke
at saken omhandler nær 200 kommuners behov for kunnskap om sitt
fremtidige inntektsgrunnlag, med potensielt store negative konsekvenser
for enkelte kommuners inntekter. Dette er særlig alvorlig for de
berørte kommuner ettersom lovendringen er ment å tre i kraft fra
1. januar 2021.
Disse medlemmer fremmer
med bakgrunn i dette følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sende ut et supplerende høringsnotat om den foreslåtte
endring i grunnrenteskatten på vannkraftverk, der det konkret redegjøres
for konsekvensene for berørte kommuner både på kort og lengre sikt,
samtidig som høringsfristen utsettes til tre måneder etter utsendelse
av det supplerende høringsnotatet.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens omtale
av produksjonsavgift på vindkraft som oppfølging av tre anmodningsforslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sette satsen i produksjonsavgiften på vindkraft
til 2 øre/kWh når avgiften innføres.»
Dette medlem viser
til at det i flere omganger er diskutert en naturressursskatt for
vindkraft for å gi tilbake til kommunene. En slik skatt er allerede
på plass for vannkraft og vil være en rimelig overføring fra storsamfunnet
til lokalsamfunn som avstår areal, gitt at både vannkraft og vindkraft
har lokale ulemper, men nasjonale fordeler. For å virke etter hensikten
og kompensere berørte lokalsamfunn målrettet og forutsigbart bør
naturressursskatten gå utenom inntektsutjevningsordningen for kommunene
og fylkeskommunene. Videre vil det være hensiktsmessig for forutsigbarhet
i eventuelle utbygginger at det fastsettes en avgift i konsesjonsvilkårene
for den enkelte utbygging. Dette har vært sentralt i verdifordelingen
av vannkraft og bør derfor også være en mulighet i andre kraftutbygginger. Dette medlem ønsker
derfor at det utredes og fremmes et forslag om å innføre en hjemmel
for en slik avgift i konsesjonene.