Sammendrag fra Prop. 194 LS (2020–2021)

Den låge satsen i meirverdiavgifta er mellombels redusert frå 12 til 6 pst. i perioden frå 1. april 2020 til og med 30. juni 2021, jf. Innst. 3 S (2020–2021). Regjeringa foreslår å forlenge den mellombelse reduksjonen av den låge satsen fram til og med 30. september 2021, sjå framlegg til vedtak om endring i Stortingets vedtak om merverdiavgift. Den låge satsen i meirverdiavgifta gjeld for enkelte tenester som persontransport, overnatting, allmennkringkasting og tilgjenge til kino, museum, underhaldningsstader og store idrettsarrangement.

Pandemien i kombinasjon med strenge smitteverntiltak har gjeve kraftig redusert omsetjing og inntening for verksemder i reiselivet og persontransporten. Den mellombelse reduksjonen i den låge meirverdiavgiftssatsen har til føremål å lette avgiftsbøra under pandemien for desse verksemdene. Ein reduksjon av den låge satsen i meirverdiavgifta kan føre til noko auka etterspørsel etter dei aktuelle tenestene og auka inntening for dei aktuelle verksemdene.

Tiltaket har likevel vore lite målretta ved at verksemdene som har vore hardast ramma av pandemien, har fått minst stønad. Meirverdiavgifta er ei generell avgift på forbruk. Når omsetjinga går ned, går òg meirverdiavgiftsbelastninga til verksemda ned. Verksemdene som har opplevt svikt i etterspørselen eller vore stengde ned, har difor hatt lite nytte av reduksjon i satsen. Når samfunnet no gradvis opnar meir opp igjen, vil likevel redusert sats i meirverdiavgifta kunne gje slike verksemder eit ekstra lyft.

I tida framover vil vi gradvis lette på smitteverntiltaka. Då må òg dei økonomiske tiltaka tilpassast den nye situasjonen. Det tilseier at reduksjonen i den låge meirverdiavgiftssatsen vert fasa ut. Regjeringa foreslår difor at den låge meirverdiavgiftssatsen igjen skal vere 12 pst. frå og med 1. oktober 2021. Føremålet med reduksjonen i den låge satsen er som nemnt å lette avgiftsbøra under pandemien. Å ytterlegare forlenge reduksjonen i den låge satsen når befolkninga er ferdigvaksinert og samfunnet opnar opp igjen, tener ikkje noko føremål.

Departementet anslår at framlegget vil gje eit samla provenytap på om lag 450 mill. kroner påløpt og bokført i 2021. Det er i overslaget teke omsyn til at budsjettpostar på utgiftssida som vert påverka av den låge meirverdiavgiftssatsen, vert justerte slik det er gjort ved tidlegare vedtak om reduksjonar i den låge meirverdiavgiftssatsen. Det gjeld redusert løyving til NRK og reduserte utgifter til meirverdiavgiftskompensasjon for kommunesektoren.

Departementet syner til framlegg til endring i romartal II i Stortingets vedtak om merverdiavgift. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak B. a.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at reiselivs-, transport- og kulturnæringen har vært hardt rammet helt siden pandemiens utbrudd. Disse medlemmer mener derfor det er uforståelig at regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet foreslår å doble momsen på reiseliv, transport og kultur fra 1. oktober. Disse medlemmer mener den lave mva.-satsen må holdes på 6 pst. ut hele 2021 og at det også vil være behov for en lavere mva.-sats enn flertallet legger opp til i 2022. Disse medlemmer går derfor imot regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ønsker å forlenge redusert lav merverdiavgift på 6 pst. til 31. desember 2021, og går derfor mot regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at serveringsbransjen har blitt hardt rammet av koronapandemien. Serveringsbransjen er den bransjen som hyppigst har blitt stengt og gjenåpnet med de kostnader dette medfører. I tillegg har bransjen vært underlagt strenge restriksjoner i perioder hvor det har vært tillatt å ha åpent. Det har vært perioder med forbud mot alkoholsalg, begrensninger på antall gjester i et lokale, krav til avstand mellom gjester som ikke er fra samme husstand, og begrensninger på antall gjester knyttet til et arrangement.

Disse medlemmer viser til at bransjen etterspør lavere serveringsmoms i en periode. Det vil kunne hjelpe en bransje som nå er hardt rammet, og hvor det dessverre er stor risiko for at virksomhetene vil gå konkurs.

Disse medlemmer viser til at redusert moms på servering, fra 25 pst. til 15 pst., vil gjøre det mer lønnsomt å åpne opp driften igjen. Det vil også likestille momsen på servering av mat i restaurant med moms på take-away fra samme restaurant. Det vises også til at redusert moms for serveringsbransjen er tiltak som også har blitt brukt ellers i Europa. Østerrike har redusert serveringsmomsen fra 20 til 5 pst., og Tyskland har redusert denne fra 19 til 7 pst.

Disse medlemmer viser til Innst. 599 S (2020–2021) hvor disse medlemmer har fremmet forslag om å redusere serveringsmomsen fra 25 til 15 pst. gjeldende fra 1. juli.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at dette også inkluderer moms på alkoholservering.

Dette medlem foreslår videre å forlenge den lave momssatsen på 6 pst. fra 1. oktober til 31. desember 2021. Det antas å ha en provenyeffekt på 558,2 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem går derfor imot regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 194 LS (2020–2021)

I behandlinga av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring og tilhøyrande Innst. 243 S (2019–2020) fatta Stortinget følgjande oppmodingsvedtak nr. 554:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget (så snart som mulig, eventuelt fra 2021) med et forslag om en fiskal avgift på fiskeriene (villfisk) tilsvarende om lag 100 mill. kroner årlig. Det vurderes i den forbindelse om det kan gjøres etter modell av fiskeriforskningsavgiften. Modellen må være forenlig med Norges forpliktelser under EFTA-konvensjonen og EFTA-frihandelsavtaler.»

Som varsla i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 kapittel 17, følgjer regjeringa no opp Stortingets vedtak.

Framlegget har vore på høyring og inneber ei fiskal særavgift på fyrstehandsomsetjing av viltlevande marine ressursar. Avgift skal betalast med 0,42 pst. av avgiftsgrunnlaget, som er brutto salsbeløp minus sektoravgift som skal betalast til fiskesalslaget. Føresegner om pliktar og berekning av avgifta er knytte til fiskesalslagslova. Fiskeridirektoratet har medverka i utgreiinga av avgifta.

Framlegget vil auke det årlege provenyet med om lag 100 mill. kroner. Sidan avgifta vert innført 1. juli, vil provenyet i 2021 auke med om lag 50 mill. kroner påløpt og 25 mill. kroner bokført. Resten av heilårsverknaden kjem i 2022.

Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp med framlegget.

Departementet syner til nærare omtale i proposisjonen og framlegg til vedtak om avgift på viltlevande marine ressursar.

Framlegget vil auke det årlege provenyet med om lag 100 mill. kroner. Sidan avgifta vert innført 1. juli, vil provenyet i 2021 auke med om lag 50 mill. kroner påløpt og 25 mill. kroner bokført. Resten av heilårsverknaden kjem i 2022.

Framlegget inneber elles ingen vesentlege administrative eller økonomiske konsekvensar.

Regjeringa foreslår at vedtaket om avgift på viltlevande marine ressursar tek til å gjelde 1. juli 2021.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak B. c.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at disse medlemmer i Innst. 243 S (2019–2020) ikke støttet regjeringens forslag om avgift på viltlevende marine ressurser. Disse medlemmer viser til at regjeringen fra nyttår innførte en ny kontrollavgift på fiskeriene, og at regjeringen også har innført en økt CO₂-avgift på fiskeflåten samtidig som de faser ut kompensasjonsordningen for CO₂-avgift for fiskeflåten. Disse medlemmer er bekymret over at stadige nye avgifter på den norske fiskeflåten, kombinert med uavklarte rammebetingelser etter behandlingen av kvotemeldingen, fører til at nødvendig omstilling og fornyelse av flåten i en retning som vil gi mindre klima- og miljøavtrykk stanser opp. Disse medlemmer ønsker derfor at det utarbeides en ny kvotemelding som gir forutsigbarhet, aktivitet og lønnsomhet for fiskerinæringen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet registrerer at regjeringen har skrudd kraftig opp avgiftene for fiskeriene. Fritaket for CO₂-avgiften ble fjernet fra 1. januar 2020. Økningen i CO₂-avgiften er på om lag en kvart mrd. kroner årlig. I tillegg ble det fra 1. januar 2021 innført en ny kontrollavgift som utgjør 42 mill. kroner årlig. I tillegg innføres nå en fiskal avgift på fisk på 100 mill. kroner årlig. Senterpartiet er sterkt kritisk til at stortingsflertallet gjør fiskerinæringen til en melkeku for avgifter. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at vi i en tiårsperiode har hatt historisk høye priser og kvoter, men at det nå varsles krisetider i fiskeriene. Dette kommer på toppen av pandemien. Disse medlemmer mener det nå er et dårlig tidspunkt for å innføre en ren statlig inntektsavgift som ikke kommer kystsamfunnene direkte til gode. Disse medlemmer frykter at denne avgiften ytterligere vil liberalisere næringen og svekke de minste aktørene på feltet, og vil derfor gå imot denne.

Komiteens medlem fra Rødt støtter ikke innføringen av en avgift på viltlevende marine ressurser fordi kystflåten trenger forutsigbarhet og kvoter, ikke flere avgifter.

Sammendrag fra Prop. 194 LS (2020–2021)

Skattedirektoratet sende 2. februar 2021 på høyring framlegg til endringar i avgifta på tobakksvarer mv. og i tollforskriften, jf. Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 punkt 10.3. Departementet gjer framlegg om at nye nikotinvarer som til dømes e-sigarettar og nikotinsnus utan tobakk vert avgiftspliktige etter stortingsvedtaket om avgift på tobakksvarer mv.

Reisande til Noreg vil etter endringar i tollforskriften kunne bringe med seg slike nye nikotinvarer innanfor taxfree-kvota, så framt dei er lov å innføre etter tobakksskadeloven med forskrifter. I høyringa vart kvota foreslått til 20 milliliter e-væske eller 200 gram andre nikotinvarer. Forenkla fortolling av nye godkjende nikotinvarer og taxfree-sal på lufthamn vil som ei naturleg følgje av framlegget òg verte tillate.

Departementet syner til nærare omtale i proposisjonen og framlegg til vedtak om endring i Stortingets vedtak om avgift på tobakksvarer mv. § 1 fyrste ledd.

Framlegget inneber ingen vesentlege administrative konsekvensar. Departementet anslår på svært usikkert grunnlag at framlegget vil gje eit årleg proveny på om lag 90 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført. Sidan dagens forbod mot e-sigarettar førebels må bestå inntil EUs tobakksdirektiv er gjennomført i Noreg og ei ny registreringsordning tek til å gjelde, legg departementet til grunn at innføring av avgift på nye nikotinvarer ikkje vil ha verknad for provenyet i 2021.

Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde 1. juli 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak B. b.

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2020–2021)

Den generelle merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommunesektoren er etablert for å unngå at kostnader til merverdiavgift er til hinder for at kommunene gjør innkjøp fra private aktører (med merverdiavgift) i stedet for egenproduksjon. Dette følger av at kommunesektoren generelt ikke er merverdiavgiftspliktig og ikke har fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten. Enkelte private virksomheter innenfor det kommunale lovpålagte tjenestetilbudet er også omfattet av merverdiavgiftskompensasjonsordningen etter nærmere vilkår.

I Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 varslet Finansdepartementet en gjennomgang av kompensasjonsretten for private virksomheter, se kapittel 16 i proposisjonen. Bakgrunnen er en høyesterettsdom fra 19. desember 2019 (HR-2019-2391-A) hvor det rettslige temaet var kompensasjonsretten til en privat videregående skole. Høyesterett ga uttrykk for at kompensasjonsretten omfatter den private virksomheten forutsatt at det er tjenestelikhet mellom den offentlige pålagte undervisningstjenesten og den privates tilbud. I proposisjonen ble det varslet en bredere gjennomgang av høyesterettsdommens betydning på områder hvor private og ideelle virksomheter er omfattet av kompensasjonsretten.

Det vises til meldingen for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst. 3 S (2020–2021).

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2020–2021)

Som omtalt i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll kapittel 15, arbeider Finansdepartementet med å følge opp anmodningsvedtak 784, der Stortinget ba regjeringen

«… utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning kan drive virksomhet som ikke er støtteberettiget, og som skal beskattes ordinært …»

Selskap i rederiskatteordningen har skattefritak for inntekter fra skipsfart og kan bare drive virksomhet som kvalifiserer for skattefritak. En endring som nevnt i anmodningsvedtaket vil innebære at også virksomhet som ikke kvalifiserer for skattefritak, kan drives av selskap innenfor ordningen. Dette vil medføre større fleksibilitet for rederiene, blant annet med hensyn til utnyttelsen av fartøyer.

Finansdepartementet har vært i dialog med EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om saken, og arbeider med sikte på å få på plass et forslag som kan notifiseres til ESA så snart det lar seg gjøre. Tidligere notifikasjoner til ESA har vist at notifikasjonsprosesser kan ta tid, og det kan bli nødvendig med justeringer underveis for å oppnå ESAs godkjenning. Rederiskatteordningen er kompleks, blant annet for å sikre en effektiv inngjerding av skattefritaket for skipsfartsinntekter, og for at ordningen skal være i samsvar med ESAs retningslinjer. Flere elementer i den gjeldende ordningen må endres dersom det skal åpnes for delt virksomhet, og det er viktig å sørge for en riktig utforming av den nye ordningen. Departementet tar sikte på å sende et forslag på høring i løpet av sommeren 2021, der det legges opp til at endringene kan tre i kraft i 2022.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag fra Prop. 194 LS (2020–2021)

Regjeringa vil bidra til ny vekst, omstilling og nyskaping på vegen ut av koronakrisa. Regjeringa er difor oppteken av å leggje til rette for oppstarts- og vekstselskap.

Arbeidsgjevarar kan ynskje å tilby sine tilsette opsjonar som ein del av den samla løna. Dette kan kome av at selskapet har svak likviditet eller at arbeidsgjevar meiner at dette fremjar ytinga til den tilsette og dermed verdiskapinga i selskapet. Regjeringa ynskjer å leggje særskilt til rette for slike ordningar i selskap i oppstarts- og vekstfasen. Difor fekk regjeringa innført ei ny og særskilt gunstig ordning for skattlegging av opsjonar til tilsette i små, nystarta selskap i samband med statsbudsjettet for 2018. Ordninga vart utvida i samband med statsbudsjettet for 2020 og revidert nasjonalbudsjett 2020. Departementet vil sende på høyring framlegg til ei ny og meir gunstig ordning for tilsetteopsjonar for selskap i oppstarts- og vekstfasen, med sikte på at den nye ordninga skal gjelde frå 2022.

Tal frå Skatteetaten syner at gjeldande ordning vert nytta lite i høve til det høge talet på selskap som kan nytte ordninga. Dette vert sett i samanheng med at gjeldande ordning kan verke komplisert og lite føreseieleg for selskapet og dei tilsette. Ordninga er òg avgrensa til relativt små og unge selskap. Dette har vore oppattakande innspel frå aktørar i bransjen. Det har difor vore viktig i utforminga av den nye ordninga at ho skal vere enkel å forstå og nytte både for selskapet og den tilsette, og at fleire selskap skal kunne nytte ordninga. Den nye ordninga vil liggje tett opptil den noverande svenske ordninga for tilsetteopsjonar i oppstartsselskap.

Den nye ordninga vil vere enklare og gunstigare enn den gjeldande ordninga i Noreg for små oppstartsselskap. Fleire av vilkåra i den gjeldande ordninga vil òg vere vilkår under den nye ordninga, men grensene for kva selskap som kan nytte ordninga, vert vesentleg utvida. Med det fangar ein opp fleire selskap i vekstfasen i tillegg til oppstartsselskap. Den nye ordninga vil omfatte selskap med 50 eller færre årsverk og 80 mill. kroner eller mindre i samla driftsinntekter og i balansesum. Til samanlikning er desse grensene under gjeldande ordning 25 årsverk og 25 mill. kroner i samla driftsinntekter og i balansesum. Under gjeldande ordning kan ikkje selskapet vere eldre enn seks år i tildelingsåret. Denne grensa vert foreslått til ti år i den nye ordninga. Som under gjeldande ordning kan opsjonen løysast inn i aksjar tidlegast tre år og maksimalt ti år etter tildelinga.

Den største endringa i den nye ordninga er knytt til modellen for skattlegginga. I den nye ordninga vert den tilsette ikkje skattlagd ved tildelinga eller ved innløysinga av opsjonen. Skattlegginga skjer fyrst når den tilsette realiserer aksjane. Då vert den samla økonomiske fordelen den tilsette oppnår, fullt ut skattlagd som aksjeinntekt. Dette gjer ordninga skattemessig gunstigare og meir føreseieleg enn dagens ordning. Under gjeldande ordning vert verdistigning frå tildeling og fram til innløysing av opsjonen skattlagd som lønsinntekt, og samla fordel og gevinst over 1 mill. kroner vert skattlagd ved innløysinga.

I den nye ordninga må aksjane verdsetjast ved tildelinga av opsjonen, og den avtalte innløysingskursen for opsjonen kan ikkje setjast lågare enn marknadsverdien av aksjen ved tildelinga. Det vil vere ei øvre grense for selskapet på verdien av dei underliggjande aksjane knytte til utferda opsjonar under ordninga. Det vil på tilsvarande måte vere ei øvre grense for verdien av dei underliggjande aksjane knytte til utferda opsjonar under ordninga for den enkelte tilsette. Det er aksjeverdien på tildelingstidspunktet som er avgjerande. Om samla verdi av dei underliggjande aksjane seinare skulle verte høgare fordi aksjane stig i verdi, påverkar ikkje dette om grensene som gjeld for selskapet og for den tilsette, vert rekna som overhaldne. Selskapet må rapportere tildeling av opsjonar til Skatteetaten.

Den foreslåtte opsjonsskatteordninga utgjer statsstøtte etter reglane i EØS-avtalen. Ordninga krev difor notifisering til og godkjenning frå ESA før ho kan setjast i verk.

Regjeringa tek sikte på å gjere framlegg til ny ordning for tilsetteopsjonar i selskap i oppstarts- og vekstfasen i statsbudsjettet for 2022, etter at høyringa er gjennomført.

Røynslene med den nye modellen for tilsetteopsjonar i selskap i oppstarts- og vekstfasen kan kome til nytte i ei eventuell framtidig vurdering av skattereglane for tilsetteopsjonar.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag fra Prop. 194 LS (2020–2021)

Den mellombelse utsetjingsordninga for betaling av skatte- og avgiftskrav m.m. vart innført i juni 2020 for å dempe likviditetsbelastninga for føretak og næringsdrivande som er ramma økonomisk av koronapandemien og smitteverntiltaka, sjå omtale i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollgivinga. Ordninga opnar for ei forenkla behandling av søknader med mindre strenge vilkår enn etter dei ordinære reglane for betalingsutsetjing. Den mellombelse ordninga er mindre ressurskrevjande enn den ordinære ordninga, og ho legg til rette for at fleire raskt kan få betalingsutsetjing. Etter ordninga kan det gjevast utsetjing for dei fleste skatte- og avgiftskrav, og for krav som vert kravd inn etter lov om Statens innkrevingssentral.

Ordninga vart forlenga til 30. juni 2021 ved behandlinga av Prop. 79 S (2020–2021). Allereie utsette krav vart då automatisk innvilga utsetjing til 30. juni 2021. Vidare vart det opna for at nye krav med forfall fram mot 30. juni 2021 kan få utsetjing, med unntak for krav på meirverdiavgift med forfall etter 12. april 2021. Krav som er omfatta av utsetjingsordninga, får ei avdragsordning i seks månader rekna frå 30. juli 2021. Det vert rekna ordinær forseinkingsrente på krava, som for tida er på 8 pst., sjå omtale i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) Endring av Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021 (saldering) og Prop. 79 S (2020–2021).

Ifølgje tal frå Skattedirektoratet er det utsette krav i den mellombelse ordninga på om lag 5,5 mrd. kroner per 30. april 2021. Utsetjing av meirverdiavgift står for i underkant av 80 pst., medan utsetjingar av arbeidsgjevaravgift står for i overkant av 10 pst. av dei samla utsetjingane.

Stortinget har i Innst. 233 S (2020–2021) bede regjeringa vurdere større openheit om verksemder som har fått innvilga utsetjing, dersom det skulle verte aktuelt med ytterlegare utsetjingar av den mellombelse ordninga.

Regjeringa foreslår at det vert lagt ein strategi for å avvikle den mellombelse ordninga med betalingsutsetjing for skattar og avgifter m.m. på ein måte som aukar høvet for fleire til å handtere dei utsette beløpa. Ordninga bør ikkje forlengjast lenger enn høgst naudsynt. Det er utsikter til at samfunnet går over i ein meir normalisert situasjon frå sommaren. Etter kvart vil difor behovet for å tilføre likviditet gjennom skatteutsetjingar vere betydeleg redusert.

Det kan verte krevjande for næringsdrivande å betale inn nye krav samstundes som dei skal betale inn utsette krav, som kan strekke seg eit år tilbake i tid for enkelte føretak. Det taler for å byrje ordinær innkrevjing av nye krav så snart som mogleg. Det bør difor heller skyvast på dato for oppstart av innbetaling av dei gamle, utsette krava, eventuelt med forlenga avdragsperiode, framfor å ta nye krav inn i ordninga.

Departementet foreslår at den mellombelse ordninga vert fasa ut for alle nye krav frå og med 30. juni 2021. Meirverdiavgiftskrav er allereie fasa ut frå 12. april 2021. Departementet vil peike på at skuldnarar framleis kan søkje om utsetjing etter dei ordinære reglane. Dette får i fyrste omgang betydning for meirverdiavgift med forfall 10. juni 2021 og arbeidsgjevaravgift med forfall 15. juli 2021.

Det er ikkje ynskjeleg å skyve på oppstart av innbetalinga av gamle krav veldig lenge. Innkrevjing vert tyngre jo eldre restansane er, og staten taper prioritet på fleire krav ved eventuelle konkursar. For å lette innbetalinga, vil det vere betre at skuldnarar byrjar å betale inn noko av krava, og at avdragsperioden vert forlenga. Det kan bidra til å avdekkje om selskapet er levedyktig og hindre at ein held ikkje-levedyktige selskap for lenge i live, noko som kan hindre omstilling. Departementet foreslår difor å utsetje oppstart av innbetaling av gamle, utsette krav med ytterlegare tre månader, det vil seie til 31. oktober 2021, samstundes som det vert opna for at avdragsperioden aukar frå seks til tolv månader. Departementet foreslår ikkje endringar i renta. Det bør nyttast ordinær forseinkingsrente for å unngå at skuldnarar nedprioriterer skatte- og avgiftskrav til fordel for private krav.

Ettersom departementet no foreslår å avvikle ordninga for nye krav, er det mindre aktuelt å vurdere allmenn openheit om betalingsutsetjingar. Opplysningar om skatte- og avgiftsrestansar, mellom anna betalingsutsetjingar, er omfatta av teieplikt. Teieplikta bidreg til å styrkje skuldnarane sin rettstryggleik og personvern ved å setje grenser for utlevering av opplysningar om økonomiske og personlege forhold. Samstundes er det ordningar som legg til rette for at oppdragsgjevarar og andre med behov, kan få informasjon om skatte- og avgiftsrestansar. Skatteetaten har mellom anna inngått samarbeidsavtaler med enkelte større oppdragsgjevarar om at oppdragsgjevarane sine underleverandørar må samtykkje i at Skatteetaten kan levere ut denne typen opplysningar til oppdragsgjevar. Òg utan slike avtalar kan mellom anna oppdragsgjevarar og kredittytarar få opplysningar om skatte- og avgiftsrestansar ved å stille krav om skatteattest.

Å lovfeste unntak frå teieplikt, slik at innvilga betalingsutsetjingar vert allment tilgjengelege, kunne vore aktuelt dersom det er vesentleg risiko for misbruk av ordninga. Etter departementet sitt syn er det ikkje slik risiko for denne ordninga. Utsetjingsordninga gjev ingen utbetalingar, ho er mellombels og skuldnarar skal til slutt betale krava med ei forseinkingsrente på 8 pst. for å dekkje noko av risikoen for misleghald.

Departementet anslår at utsetjingsordninga vil omfatte om lag 6 mrd. kroner per 30. juni 2021. Utsett oppstart av innbetaling til 31. oktober 2021 og utviding av avdragsperioden til tolv månader vil kunne føre til at innbetaling av 4,5 mrd. kroner i ordninga vert utsett til 2022. Skatteinntektene aukar då med 4,5 mrd. kroner i 2022, og vert reduserte tilsvarande i 2021. Ei slik forskyving av skatteinntekter mellom år får ikkje noko å seie for det strukturelle skattenivået, og endrar ikkje skatteinntektene når ein ser 2021 og 2022 samla.

Det er i hovudsak staten sine skatteinntekter som vert påverka. Verknadene for kommunesektoren er relativt små. Tabell 7.1 syner framlegg til endringar i statsbudsjettet for 2021 fordelt på kapittel og post. Framlegga er innarbeidde i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2021.

Utsett oppstart av innbetaling og utviding av avdragsperioden aukar faren for misleghald, og for at staten tapar prioritet ved eventuelle konkursar på fleire krav. Forlenga avdragsperiode gjev på den andre sida auka renteinntekter. På usikkert grunnlag anslår departementet at framlegget gjev eit provenytap på om lag 150 mill. kroner i 2021.

Framlegg til endringar i statsbudsjettet for 2021 og verknad for kommunesektoren etter framlegg om endringar i den mellombelse utsetjingsordninga for skatte- og avgiftskrav m.m.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt viser til at mange bedrifter har hatt behov for å benytte seg av muligheten til å utsette innbetalingen av skatte- og avgiftskrav, og støtter utsatt oppstart av innbetaling av gamle krav og at tilbakebetalingsperioden forlenges. Disse medlemmer viser til svar på Rødts budsjettspørsmål 111, der Finansdepartementet anslår at staten vil få inn om lag 600 mill. kroner i forsinkelsesrenter fra denne ordningen. Dette er en ekstrabyrde som mange hardt rammede bedrifter – ikke minst i Oslo og Viken, som står for halvparten av beløpet som skal tilbakebetales – vil slite med å betale, og disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2022 med forslag om å redusere eller slette forsinkelsesrenter for selskaper i særlig hardt rammede regioner eller bransjer som har fått betalingsutsettelse for skatte- og avgiftskrav.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for nedsatt forsinkelsesrente i tilbakebetaling av utsatte krav for bedrifter som forplikter seg til betydelige utslippskutt fra egen virksomhet.»

Sammendrag fra Prop. 194 LS (2020–2021)

Mobilselskapet Ice fekk i 2020 utsett betalinga av uteståande auksjonsproveny frå auksjonen av frekvensar i 700 MHz- og 2,1 GHz-banda i 2019, sjå omtale i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021. Selskapet fekk òg utsett betalinga av alle frekvensavgifter for 2021 og 2022 for frekvensar som selskapet disponerer.

Utsetjingane vart gjevne på grunn av den negative verknaden koronapandemien hadde på Ice si finansiering av det tredje mobilnettet i Norge, og utfordringar selskapet opplevde med å hente inn pengar i finansmarknaden. Eit vilkår for utsetjingane er at Ice investerer minst 259 mill. kroner i utbygging av det tredje mobilnettet i åra 2020–2022. Tiltaket er godkjent av EFTA sitt overvakingsorgan, ESA.

Det er eit mål å leggje til rette for tre konkurransedyktige mobilnett i Noreg. Det tredje mobilnettet bidreg til å styrkje sikkerheita i ekomnetta, som er ein samfunnskritisk infrastruktur. Tre mobilnett vil styrkje konkurransen i den norske mobilmarknaden og med tida gje fleire val, lågare prisar og meir tenesteinnovasjon for forbrukarar og føretak i heile landet. Utsetjingane var naudsynte for å unngå at utbygginga av det tredje mobilnettet vart sett i fare.

Utsett betaling av frekvensavgifter er innarbeidd i anslaget for kap. 5583 post 70 Avgift på frekvenser mv. i Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag fra Prop. 194 LS (2020–2021)

Ved behandlinga av statsbudsjettet 2021 vedtok Stortinget at frå den tida departementet bestemmer, skal det innførast ei avgift på forbrenning av avfall med ein sats tilsvarande 25 pst. av det generelle CO₂-avgiftsnivået, jf. Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 punkt 10.10 og Innst. 3 S (2020–2021) punkt 10.10.

For å unngå dobbel verkemiddelbruk, er forbrenning av avfall som gjev kvotepliktig utslepp, ikkje omfatta av avgifta. Departementet la til grunn at unntaket for kvotepliktig utslepp ikkje utgjer statsstøtte, jf. Prop. 1 LS (2020–2021). Departementet meinte likevel at statsstøttespørsmålet burde avklarast med EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) før avgifta tek til å gjelde. Departementet er framleis i dialog med ESA om saka, og avgifta er difor enno ikkje satt i verk.

I samband med behandlinga av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 fatta Stortinget følgjande vedtak:

«Stortinget ber regjeringen om at avgiften på avfallsforbrenning må flyttes tidligere i verdikjeden for både å stimulere til mindre volum på avfall og for å håndtere avfallet i Norge.»

Vedtaket er grunngjeve med at avgifta bør leggjast på produsent- eller konsumentleddet, då det er desse gruppene som er årsaka til at det oppstår ikkje-resirkulerbart avfall, jf. Innst. 325 S (2020–2021). Det er ikkje konkretisert korleis ei slik avgift eventuelt skal utformast, men erfaringar frå tidlegare utgreiingar tilseier at ei avgift på produsent- eller konsumentleddet vil kunne ha store økonomiske og administrative konsekvensar for importørar, produsentar og avgiftsstyresmakter. Til dømes har Toll- og avgiftsdirektoratet greia ut ei avgift på plast i drikkevareemballasje, jf. Prop 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016 punkt 9.17. Ei slik avgift vil omfatte svært mange produkt og vil avgiftsteknisk vere krevjande å utforme og kontrollere.

I statsbudsjettet for 2021 vart det budsjettert med at avgifta skulle gjelde frå 1. januar 2021. Det er venta at det vil ta tid å få avklart spørsmålet om statsstøtte med ESA. Utsett innføring gjev difor eit provenytap, samanlikna med vedtatt budsjett. På bakgrunn av den uavklarte prosessen med ESA, vert det i budsjetteringa i Revidert nasjonalbudsjett 2021 lagt til grunn at avgifta på forbrenning av avfall ikkje vert innført i 2021. Det vil gje eit provenytap på 120 mill. kroner påløpt og 110 mill. kroner bokført i 2021 i høve til saldert budsjett.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet påpeker at regjeringen har økt og innført mange avgifter under dekke av at de er såkalte «grønne avgifter», men uten at de har dokumentert effekt hverken på miljø eller klima. Et eksempel på dette er avgiften på forbrenning av avfall. Sannsynligvis vil denne avgiften kun medføre at mer avfall blir transportert til Sverige for forbrenning der, og dermed gi økte utslipp som følge av økt transport. I tillegg vil det medføre tap av arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer understreker at Senterpartiet gikk mot avgiften som ble vedtatt av flertallet i statsbudsjettet for 2021.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen legger til grunn av avgiften ikke vil bli innført i 2021 på grunn av uavklart prosess med overvåkingsorganet i EØS-avtalen, ESA. Disse medlemmer registrerer imidlertid samtidig at regjeringen tilsynelatende ikke har til hensikt å ta til følge stortingsflertallets klare vedtak i forbindelse med behandlingen av klimameldingen, der flertallet ber regjeringen om at avgiften på avfallsforbrenning må flyttes tidligere i verdikjeden for både å stimulere til mindre volum på avfall og for å håndtere avfallet i Norge. Tvert om benytter regjeringen anledningen til å presentere argumenter mot flertallets vedtak, herunder også med henvisning til Toll- og avgiftsdirektoratets tidligere utredning av en avgift på plast i drikkevareemballasje. Disse medlemmer vil understreke at det forventes en oppfølging av stortingsflertallets anmodningsvedtak fra klimameldingen, og at dette ligger til grunn for regjeringens prosess mot ESA. Disse medlemmer vil for øvrig understreke at regjeringens arbeid også bør inkludere en fornyet vurdering av en materialavgift til erstatning for dagens avgifter på drikkevareemballasje.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti var mot innføringen av avgift på forbrenning av avfall i statsbudsjettet for 2021, og viser til sine merknader i Innst. 3 S (2020–2021).

Sammendrag fra Prop. 194 LS (2020–2021)

Ved behandlinga av statsbudsjettet 2021 vedtok Stortinget at frå den tida departementet bestemmer, men tidlegast 1. juli 2021, vert dei reduserte satsane i CO₂-avgifta for naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosessar auka frå 0 til 25 pst. av dei generelle satsane. Samstundes vert det innført eit nytt avgiftsfritak for naturgass og LPG til slike prosessar, dersom bruken gjev kvotepliktige utslepp etter klimakvotelova. Det er budsjettert med at endringane gjev eit proveny på 6 mill. kroner påløpt og 5 mill. kroner bokført i 2021.

Vedtaket inneber at ikkje-kvotepliktige utslepp frå naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosessar vert omfatta av CO₂-avgifta, medan kvotepliktige utslepp frå naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosessar framleis vil vera friteke for CO₂-avgift.

Departementet la til grunn at fritak for CO₂-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon og elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosessar og som gjev kvotepliktige utslepp etter klimakvotelova, ikkje utgjer statstøtte, jf. Prop 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 punkt 10.9.4. Departementet meinte likevel at fritaket burde avklarast med EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) før det tek til å gjelde.

Departementet er framleis i dialog med ESA om saka, men legg til grunn at endringane kan ta til å gjelde frå 1. juli 2021, slik som føresett av Stortinget.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til disse medlemmers merknad til forslaget i Innst. 3 S (2019–2020) om at opptrappingen burde vært nedfelt i en avtale med bransjen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til at regjeringens forslag innebærer å innføre en CO₂-avgift for disse industribransjene, tilsvarende 25 pst. av ordinær avgiftssats, fra og med 1. juli 2021. Disse medlemmer vil vise til Senterpartiets merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av klimameldingen der det blant annet bes om at regjeringen går i dialog med aktuelle næringer og kommer frem til konkrete løsninger og realistiske målsettinger basert på tilgjengelige virkemidler for de enkelte sektorene, samt at regjeringen forhandler fram og inngår avtaler med ulike sektorer, der dette er hensiktsmessig. Med bakgrunn i dette mener disse medlemmer at avgiften må utsettes til det er inngått forpliktende klimaavtaler med industrien.

Disse medlemmer vil at industribedriftene som rammes av denne avgiften, gir klart uttrykk for vilje til å gjennomføre nye investeringer som bidrar til utslippskutt, så lenge de kan bruke overskudd på klimatiltak i stedet for å betale avgifter, at staten stiller opp med økonomisk støtte og det er alternativer kommersielt tilgjengelig. Disse medlemmer vil videre vise at det ifølge industrien selv trolig er biogass som er alternativet for en del mindre ikke-kvotepliktige industribedrifter, som Figgjo, Benteler, Hydro Aluminium Rolled Products i Holmestrand, Metallco Aluminium og REAL Alloy, men at slik biogass per i dag ikke er tilgjengelig.

Disse medlemmer vil vise til at regjeringen legger til grunn at kvotepliktige bedrifter innen kjemisk reduksjon, mv. kan fritas fra en CO₂-avgift (i praksis minstesatsene i EUs energiskattedirektiv), men at dette fortsatt ikke er avklart med EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Disse medlemmer vil påpeke at Stortinget tidligere har lagt til grunn at norsk fastlandsindustri ikke bør være ilagt både kvoteplikt og CO₂-avgift. Hvis avgiften innføres før ESA har konkludert, gir dette en uholdbar risiko for bedriftene i kvotepliktig sektor, som da i verste fall kan oppleve å få krav om tilbakebetaling dersom ESA likevel skulle konkludere med at fritak vil utgjøre statsstøtte. Disse medlemmer vil vise til at dette for Yaras amoniakkproduksjon alene vil kunne utgjøre ca. 20–25 mill. kroner i året. Disse medlemmer mener at også denne avgiften, til liks med avgiften på forbrenning av avfall, må utsettes inntil pågående og uavklarte prosesser med ESA er avklart.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at industrien fremdeles kjenner på effektene av pandemien, og at det er for tidlig å avvikle dette avgiftsfritaket.

Sammendrag fra Prop. 194 LS (2020–2021)

I Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 punkt 10.6 er det varsla om eit arbeid med sikte på endring av solkraftfritaket i elavgifta, jf. Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft romartal I § 2 fyrste ledd bokstav k. Målet med arbeidet er å leggje til rette for varsla endringar i plusskundeordninga under Olje- og energidepartementet.

Solkraft er i dag friteke for elavgifta når krafta er til eigen bruk, produsert ved eigne solcelleanlegg og går direkte via internt leidningsnett frå solcelleanlegget til bygninga til forbrukaren. Vilkåret om eige leidningsnett er fastsett i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter § 3-12-7. Det kan gjere det vanskeleg mellom anna for bustadselskap å nytte fritaket. Årsaka er at abonnentane normalt får elektrisiteten levert over det ordinære leidningsnettet.

Føresegn om plusskundeordninga følgjer av forskrift om kontroll av nettvirksomhet under Olje- og energidepartementet. Ordninga legg til rette for at straumkundar kan produsere og forbruke eigen straum. Plusskundar betalar ikkje fastledd for innmating, og kan måle og rekne av innmating og uttak i eit sams målepunkt. I Innst. 207 L (2015–2016) tok Stortinget til orde for at ordninga bør leggjast betre til rette for bustadselskap. For å følgje opp innstillinga og formuleringar i Granavolden-plattforma om gradvis å styrkje mogelegheitene for eigenprodusert energi mellom anna for bustadselskap, har Olje- og energidepartementet varsla om høyring av framlegg om endringar i forskrift om kontroll av nettvirksomhet. Framlegget inneber at kundar i same bygning får mogelegheit til å dele eigenproduksjon av straum i bygninga.

Av omsyn til varsla endringar i plusskundeordninga vil departementet sende på høyring framlegg om at vilkåret om eige leidningsnett i solfritaket vert oppheva. Framlegget vil innebere ein øvre terskel for installert kapasitet/effekt i solcelleanlegget som vilkår for og avgrensing av fritaket. Forbrukarar som produserer solkraft innanfor terskelen, og som nyttar kraftproduksjonen til eigen bruk der den er produsert, men som i enkelttimar mater overskotskraft på nettet, får fritak for eigen bruk av solkraft. Nettselskapa vil kunne fastsetje elavgifta etter forbruk ut over produksjonen til eigen bruk rekna av netto over timen for dei som ligg innanfor terskelen. Forbrukarar knytt til det ordinære straumnettet som har anlegg over terskelen, vil ikkje få fritak for solkraft til eigen bruk.

Framlegg om endringar i elavgifta vert på denne bakgrunn så snart som mogleg send på høyring. Høyringa om endringar i elavgifta vil skje samstundes med høyring om endringar i forskrift om kontroll av nettvirksomhet under Olje- og energidepartementet.

Endringar i elavgifta vil ikkje ta til å gjelde før i 2022. Endringane vil dermed ikkje påverke budsjettet for 2021.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag fra Prop. 194 LS (2020–2021)

Avgifta på alkoholfrie drikkevarer omfattar drikkevarer som er tilsette sukker eller kunstig søtstoff. Avgifta vert rekna med éin sats per liter. I samband med budsjettet for 2021 vedtok Stortinget å differensiere avgifta etter sukkerinnhaldet i drikkevarene. Differensieringa inneber fleire avgiftssatsar slik at drikkevarer med mest sukker får uendra avgift, medan varer som er tilsette mindre sukker eller berre kunstig søtstoff, får lågare avgift.

Av omsyn til næringa og for å få avklara avgifta med EFTA sitt overvakingsorgan (ESA), vedtok Stortinget at endringa gjeld frå 1. juli 2021. Departementet har hatt dialog med ESA om saka. På grunnlag av dialogen legg departementet til grunn at differensiering av avgifta er i samsvar med statsstøtteregelverket. Departementet syner til at omlegginga inneber at avgifta no i hovudsak er ei helsegrunna avgift.

Framlegg til endringar i forskrift om særavgifter har vore på høyring. Nokre høyringsinstansar uttaler seg om nivået på avgifta og sjølve avgiftsomlegginga. Dette er forhold som allereie er vedteke av Stortinget.

Fleire høyringsinstansar meiner at mjølkeprodukt som er tilsett sukker, kjem uheldig ut av avgiftsomlegginga. Dette fordi mjølkeprodukt inneheld naturleg sukker og avgifta reknast etter den samla mengda sukker i produktet.

Denne problemstillinga gjeld ikkje berre mjølk og mjølkeprodukt, men òg andre produkt som inneheld naturleg sukker og er tilsett sukker, mellom anna saft og nektar. Dei fleste mjølkeprodukt er ikkje tilsett sukker eller søtstoff og er difor ikkje avgiftspliktige. Differensiering av avgifta skal vere eit insentiv til å redusere sukkerinnhaldet i produkta. Insentivet bør òg gjelde mjølkeprodukt. Departementet gjer difor ikkje no framlegg om eigne nye reglar for mjølk. Departementet vil likevel vurdera spørsmålet vidare og eventuelt kome tilbake til saka.

Fleire høyringsinstansar har kommentert dei konkrete framlegga til endringar i forskrift om særavgifter. Departementet vil vurdere desse nærare før forskrifta vert vedteken.

Endringa tek til å gjelde frå 1. juli 2021 som vedteke av Stortinget. Provenyverknaden av vedtaket er innarbeida i saldert budsjett for 2021.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti, viser til budsjettenigheten der det foreslås å avvikle avgiften på alkoholfrie drikkevarer fra 1. juli 2021.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til at regjeringen Solberg med daværende finansminister Siv Jensen høsten 2017, uten utredning og dialog med berørte parter, sørget for en sjokkartet økning av avgiftene på sukker- og sjokoladevarer med 83 pst. og på ikke-alkoholholdige drikkevarer med 42 pst. Denne avgiftsøkningen ble i etterkant omtalt slik på NHOs nettsider:

«Avgiftsøkningen, som er på nærmere 2 milliarder kroner, forsterker utfordringene med den allerede sterkt økende grensehandelen, reduserer statens avgiftsinntekter og truer norske arbeidsplasser i mat- og drikkenæringen og i dagligvarehandelen. Tall fra SSB viser at grensehandelen, har hatt en markant vekst siden avgiftsøkningen trådte i kraft.»

Trass gjentatte forslag fra disse medlemmer om reversering av denne avgiftsøkningen ble avgiftene holdt på et rekordhøyt nivå frem til 2021. Disse medlemmer vil påpeke at det gjenstår å se om reduksjonen som nå foretas i avgiftene på de samme varene, vil medføre en reduksjon i grensehandel når grensene åpnes igjen, sammenlignet med nivået før pandemien, eller om det avgiftssjokket som Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sørget for høsten 2017, har medført en varig økning av grensehandelen.

Sammendrag fra Prop. 194 LS (2020–2021)

I samband med budsjettet for 2021 fatta Stortinget følgjande oppmodingsvedtak (vedtak 173):

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for at campingbiler/bobiler medeuropeisk type-godkjenning automatisk skal godkjennes for registrering i Norge utan fremstilling for enkeltgodkjenning hos trafikkstasjon, og legge frem forslag for hvordan det kan gjøres senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2021.»

Oppmodingsvedtaket var ein del av budsjettforliket mellom regjeringspartia og Framstegspartiet. Vedtaket gjeld i utgangspunktet dei tekniske sidene ved registrering av bubilar, men har òg ei side til eingongsavgifta.

Vedtaket må sjåast i samanheng med oppmodingsvedtak 785, som vart fatta i samband med revidert nasjonalbudsjett 2020:

«Stortinget ber regjeringen legge frem endringer i regelverk for campingbiler som åpner for at antall sitteplasser kan overstige antall liggeplasser. De øvrige kriteriene justeres ved behov. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til endringer snarest mulig og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Ein betalar eingongsavgift fyrste gong eit køyretøy vert registrert i motorvognregisteret. Dei avgiftspliktige køyretøya er delt inn i ni grupper med ulik avgift og berekningsgrunnlag. Til dømes er eingongsavgifta for bubilar 22 pst. av avgifta for personbilar. Forskjellen i avgift gjer det naudsynt med reglar som skil dei ulike køyretøya frå kvarandre. Reglane om dette følgjer den tekniske inndelinga til vegstyresmaktene, som er basert på EUs reglar om godkjenning av køyretøy. Dei fleste bubilar som vert registrerte i Noreg, er typegodkjente som bubilar etter EUs regleverk.

Den tekniske inndelinga av køyretøy er ikkje laga med omsyn til avgift, og må difor supplerast med eigne avgiftsmessige krav der det er naudsynt. Dette gjeld mellom anna for varebilar og bubilar, sidan den tekniske inndelinga gjer det mogleg å klassifisere køyretøy som er reelle alternativ til personbilar, som varebilar og bubilar. I forskrifta til eingongsavgifta er det ein eigen definisjon av «campingbil». Her vert det mellom anna stilt krav til innvendig takhøgde, sengeplassar og anna utstyr. Dei særlege krava, og det omstende at bubilar ofte er individuelt tilpassa, gjer at bubilar i regelen må synast for trafikkstyresmaktene og godkjennast enkeltvis når dei registrerast i motorvognregisteret. Dette er ei tungvinn løysing både for vegstyresmaktene og for brukarane.

Finansdepartementet har bede Skattedirektoratet vurdere moglege endringar som gjer det enklare å få godkjent bubilar, og om definisjonen av bubilar som vert nytta i avgiftssamanheng kan leggjast nærare regelverket for typegodkjenning. Direktoratet har vurdert dette i samråd med Statens vegvesen. Dei tilrår at definisjonen etter regelverket for typegodkjenning òg vert nytta i avgiftssamanheng, og at denne vert supplert med særskilde krav baserte på opplysningar som er tilgjengelege i typegodkjenninga. Direktoratet har mellom anna foreslått at det vert stilt krav til utvendig høgde på køyretøyet.

Med desse endringane vil det ikkje lenger vere naudsynt å godkjenne køyretøy med europeisk typegodkjenning som bubilar enkeltvis når dei vert registrert i motorvognregisteret. Det vil òg vere mogleg å registrere bubilar med europeisk typegodkjenning for bruk av fleire personar enn det er sengeplassar.

Etter omlegginga vil det òg finnast typegodkjente bubilar som må registrerast som personbilar. Dette gjeld i fyrste rekkje dei minste bubilane, og er naudsynt for å hindra at køyretøy som eigentleg er personbilar vert registrerte som bubilar med låg avgift.

Gjeldande reglar vert, eventuelt med enkelte forenklingar, vidareført for køyretøy utan typegodkjenning som bubil. Dette er mellom anna naudsynt for å fange opp personbilar, minibussar og andre køyretøy som vert bygd om til bubilar.

Endringane vert gjennomførte i forskrift så snart det er mogleg. Regjeringa tek sikte på at det nye regelverket kjem på plass i løpet av sommaren eller tidleg hausten 2021. Med dette følgjer regjeringa opp dei nemnde oppmodingsvedtaka. Endringane er ikkje forventa å endre inntektene frå eingongsavgifta.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag fra Prop. 194 LS (2020–2021)

Med frivillig retting kan skattepliktige sleppe tilleggsskatt og straff for ikkje å ha rapportert inn formue og inntekt. Den skattepliktige må gje opplysningane til skattestyresmaktene frivillig. Det inneber mellom anna at rettinga ikkje må vere ei følgje av kontrolltiltak frå skattestyresmaktene. Den skattepliktige må gje fullstendige opplysningar om formuen eller inntekta og kvar den kjem frå. Ordninga er ikkje avgrensa til tilhøve i utlandet eller skatt av ein viss storleik, men gjeld òg for norske tilhøve og mindre beløp. Den skattepliktige må betale skatten som er unndregen med renter. Skattestyresmaktene kan endre skatten for opptil ti år ved frivillig retting.

Ordninga vart innført i 1950 og fekk si nåverande form i 2010. Før dette vart tilleggsskatten berre sett ned, og storleiken på tilleggsskatten vart sett ved skjønn. Etter kvart vaks det fram ein praksis med berre 1 pst. tilleggsskatt. Grunnen til dette var at skattestyresmaktene måtte påleggje tilleggsskatt for å kunne påleggje renter. Frå 2010 slepp den skattepliktige tilleggsskatt heilt om føresetnadene for frivillig retting er til stades. Endringane i 2010 var ei oppfølging av framlegg frå Tilleggsskatteutvalet i NOU 2003:7 Tilleggsskatt m.m.

Dei siste åra har stadig fleire nytta ordninga med frivillig retting. Det har gjeve store skatteinntekter. Det var flest saker i åra 2016 til 2018. Etter dette har tala gått ned. Sidan 2011 har om lag 3 800 personar nytta ordninga.

Frivillig retting har vore sett på som ei praktisk ordning som balanserer ulike omsyn. Ordninga har gjort det mogleg for skattepliktige med inntekter og formue som ikkje er rapportert inn, å gjere opp for seg utan at det har vore naudsynt for skattestyresmaktene å bruke store ressursar på å avdekkje tilfella.

Mykje har endra seg sidan ordninga vart innført. Det internasjonale regelverket på skatteområdet og samarbeidet mellom skattestyresmakter i ulike land har utvikla seg mykje. Norske skattestyresmakter mottek no ei mengde opplysningar frå andre land om formuar og inntekter som norske skattepliktige har i utlandet. Opplysningane kjem både automatisk og etter krav.

Gjennom det internasjonale arbeidet for auka openheit og utveksling av opplysningar får skattestyresmaktene stadig fleire opplysningar frå utlandet. Risikoen for å verte oppdaga om ein har skjulte formuar og inntekter, har difor auka. Det har hatt ein preventiv verknad. Med auka sjanse for at skattestyresmaktene uansett får opplysningane, kan det i ein del saker reisast spørsmål ved kor frivillig rettinga er. Skattestyresmaktene er då ikkje like avhengige av frivillig retting for å fastsetje riktig skatt.

Den nemnde utviklinga gjer at det etter regjeringa sitt syn er grunn til å vurdere endringar i ordninga med frivillig retting. Finansdepartementet vil difor, i samarbeid med Skatteetaten, vurdere endringar i ordninga. Eventuelle framlegg vil verte sendt på allmenn høyring.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener regjeringens omtale av skatteamnestiordningen innebærer en klar erkjennelse av at tiden både nasjonalt og internasjonalt har løpt fra ordningen, og at det ikke lenger finnes vektige argumenter for en slik ordning, Dermed står man hovedsakelig igjen med de klare argumentene som taler imot ordningen, ikke minst av rettferdighetshensyn og av hensyn til folks skattemoral. Disse medlemmer mener med bakgrunn i dette at den varslede gjennomgangen bør inneholde mer enn en vurdering av ordningen, men derimot hvordan dagens ordning kan avvikles.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om avvikling av dagens skatteamnestiordning.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ønsker å avskaffe ordningen med frivillig retting, da det bare skulle mangle at nordmenn med store formuer og inntekter betaler sin rettmessige skatt.