Skatte- og avgiftslettelser

Flertallet er enige om å avvikle avgiften på alkoholfrie drikkevarer fra 1. juli 2021 med et proveny på 450 mill. kroner bokført og 550 mill. kroner påløpt i 2021.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Vedtak om endring i Stortingets vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

I

Stortingets vedtak 15. desember 2020 om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70) oppheves.

II

Vedtaket trer i kraft 1. juli 2021.»

Flertallet er enige om å gjøre blomster fra de nest fattigste utviklingslandene (GSP+-landene) generelt tollfrie.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Vedtak om endring i Stortingets vedtak om toll

I

I Stortingets vedtak 15. desember 2020 om toll for budsjettåret 2021 (kap. 5511 post 70 og 71) gjøres følgende endring:

§ 2 annet ledd skal lyde:

For GSP+-landene er tollsatsen 0 for blomster i kapittel 6, varenumrene 06.02.4008, 06.02.9031, 06.02.9043, 06.02.9044, 06.02.9051, 06.03.1120, 06.03.1290, 06.03.1320, 06.03.1420, 06.03.1510, 06.03.1912, 06.03.1992, 06.03.1994, 06.03.1995 og 06.03.1996 i tolltariffen.

II

Vedtaket trer i kraft 1. juli 2021.»

Enighet om anmodningsvedtak

Flertallet er enige om å fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere etablering av et a-krimsenter i Troms og Finnmark og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om og i så fall hvordan Kommandantboligen i Bergen kan overdras til Bergen militære samfunn.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at private barnehagers adgang til finansiering i Husbanken gjeninnføres til 31. desember 2021, eller inntil ny finansieringsløsning er vedtatt i Stortinget.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en evalueringen av brillestøtteordningen for å se om endringene som ble foretatt, har hatt utilsiktede konsekvenser. Evalueringen skal også se på om de forskjellige støtteordningene er godt nok kjent for de som er i målgruppen. Evalueringen skal også se på om støtteordningene er riktig innrettet sånn at de som faktisk har behov, reelt sett får det.»

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene for pasienter av å innføre anbud på folketrygdfinansierte legemidler og de helseøkonomiske gevinstene av legemidlene, og legge frem vurderingen for Stortinget på egnet måte. Anbud på folketrygdfinansierte legemidler iverksettes ikke før Stortinget har behandlet saken.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem en vurdering av om det bør innføres en kompensasjonsordning for tapt arbeidsfortjestene for frivillige som blir anmodet av nødetatene om å bistå i redningsoppdrag.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at naprapater og osteopater gis offentlig autorisasjon, og fremme et lovforslag om dette så raskt som mulig over sommeren og senest i september 2021, samt sikre at det midlertidige momsfritaket videreføres frem til autorisasjon er på plass.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem en plan for å sikre flere sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere i årene fremover. Planen skal inneholde forslag til ulike tiltak som bidrar til rekruttering og sikrer nok kompetente hender og hoder i helse- og omsorgstjenestene.»

Samferdsel

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 750 mill. kroner til reduserte bompenger. Følgende bomprosjekter avvikles 1. juli 2021 eller så snart som praktisk mulig etter dette:

Flertallet viser til at framtidige forpliktelser for staten i riksvegferjedriften blir større som følge av reduserte ferjetakster, da reduserte takster fører til mindre inntekter. Flertallet foreslår derfor å øke fullmakten til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for kjøp av riksveiferjetjenester, og fremmer følgende forslag:

«Fullmakt til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for kjøp av transporttjenester

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2021 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning inntil følgende beløp:

Siva og Innovasjon Norge

Flertallet viser til gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet og forslaget om å slå sammen Innovasjon Norge og Siva. Flertallet understreker viktigheten av at det næringsrettede virkemiddelapparatet har tilstedeværelse over hele landet. Flertallet mener det er nødvendig at Stortinget får seg forelagt en helhetlig vurdering før endelig beslutning om en slik organisatorisk endring eventuelt tas.

NIPT-testing og tidlig ultralyd

Flertallet viser til at regjeringen som følge av ny bioteknologilov foreslår en bevilgningsøkning på 184 mill. kroner, blant annet til nødvendige kurs og kompetanseheving for jordmødre og leger som skal tilby tidlig ultralyd. Flertallet ber regjeringen følge opp helseforetakene for å sikre at disse midlene benyttes til kjøp av nødvendig utstyr og etterutdanning av nok helsepersonell, slik at NIPT blir tilgjengelig for målgruppen i løpet av 2021 og tidlig ultralyd i løpet av 2022.

Magnormoen

Flertallet viser til enighet mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene om videre prosess for realisering av en felles norsk-svensk politistasjon på Magnormoen. Flertallet viser til at Politidirektoratet på bakgrunn av dette fikk et utredningsoppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet som inkluderer utredning av felles politistasjon, samt et oppdrag om å vurdere de juridiske forholdene knyttet til politioperativt samarbeid på tvers av landegrensene. Flertallet viser til at rapporten nå er ferdigstilt, og anmoder regjeringen om å følge opp saken videre i tråd med Stortingets vedtak så raskt som mulig.

Stiftelsen Rettferd

Flertallet viser til det viktige arbeidet Stiftelsen Rettferd gjør for enkeltpersoner i vanskelige livssituasjoner, og at Stiftelsen Rettferd i samarbeid med SMB Norge også vil etablere en rådgivningstjeneste for covid-19-utsatte bedrifter og gründere. Flertallet foreslår i den forbindelse en tilleggsbevilgning på 3,5 mill. kroner til dette arbeidet. Flertallet mener videre det bør vurderes om Stiftelsen Rettferd bør inn som et øremerket tiltak i statsbudsjettet.

Elektronisk tollbehandling

Flertallet viser til at godstransport siden slutten av 1980-tallet har blitt elektronisk tollbehandlet i deklarasjonssystemet TVINN. Flertallet er også kjent med at det jobbes med en ny løsning for deklarering og automatisk fortolling av varer på grensen, slik at all behandling ved selve grensepasseringen skal kunne skje elektronisk og i det såkalte ekspressfortollingssystemet, der godstransport skal slippe å stoppe på grensen. Dette omfatter etablering av løsninger for elektronisk overføring av informasjon fra næringslivet om grensekryssende varer og tilknyttede aktører i forkant av grensepasseringen. Det vises videre til at det nå er etablert pilotprosjekt for løsningen på grenseovergangene Ørje og Svinesund.

BSU-ordningen

Flertallet viser til at BSU-ordningen er et viktig verktøy for å hjelpe flere unge til å kunne kjøpe sin egen bolig. Flertallet viser til at ordningen er spisset og forbedret i flere omganger siden 2013, og ber regjeringen fortsette å vurdere ytterligere forbedringer i ordningen, for eksempel gjennom å øke taket for årlig sparebeløp og totalbeløp.

Norsk eierbeskatning

Flertallet viser til at formuesskatten kun betales av norske eiere. Dette gjør at utenlandske eiere får et urettmessig konkurransefortrinn foran norske eiere. Flertallet mener det er positivt med en sterk tilstedeværelse av nasjonale og lokale eiere, og at dette er positivt for norsk næringslivs robusthet og norske arbeidsplasser. Flertallet understreker at det å gi norsk næringsliv samme konkurransevilkår som utenlandskeid næringsliv er en viktig del av å skape et næringsvennlig Norge.

Flertallet viser til at formuesskatten på arbeidende kapital rammer uavhengig av om bedrifter går med overskudd eller underskudd, og at dette gjør formuesskatten spesielt uheldig i økonomiske nedgangsperioder som den Norge nå har vært igjennom.

Flertallet understreker at mer av kapitalen i samfunnet trengs for å skape jobber og styrke næringslivet. Flertallet mener en vridning for å kanalisere mer av norsk kapital til verdiskaping og produktiv virksomhet vil lede til flere arbeidsplasser.

Flertallet er opptatt av at vi skal skape mer og styrke norsk eierskap. Flertallet merker seg at de borgerlige partiene siden 2013 samlet har redusert skatte- og avgiftsnivået med om lag 34 mrd. kroner. Flertallet peker særlig på lettelsene i arbeidende kapital som eksempler på skatteletter som har styrket norsk næringslivs konkurranseevne.

På denne bakgrunn ber flertallet regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem en vurdering av om summen av formuesskatt, utbytteskatt og selskapsskatt på norske arbeidsplasser er konkurransedyktig med eierbeskatningen i andre OECD-land og de største økonomiene utenfor OECD, og i denne sammenheng vurdere konkrete langsiktige skattetiltak som kan gjøre Norge til et mer attraktivt land for investorer og gründere der norskeide arbeidsplasser har like gode vilkår som norske arbeidsplasser eid fra utlandet.

Sykepleierutdanning

Flertallet understreker betydningen av en desentralisert sykepleierutdanning for å sikre rekruttering i hele landet, og mener det er viktig at det er jevnlig oppstart på alle studiesteder som tilbyr denne utdanningen, forutsatt at søkergrunnlaget og andre lokale forhold gir mulighet for dette.

Museum

Flertallet viser til at kystkulturen er en viktig del av Norges kulturhistorie og identitet, og vil rose de mange ildsjelene og flotte initiativene langs kysten til å bevare denne delen av norsk kulturhistorie for fremtiden. Ishavsmuseet Aarvak i Brandal er et av flere eksempler på dette, og arbeidet med å restaurere ishavsskuta MS Polarstar er et prisverdig initiativ til å bevare norsk maritim historie gjennom preservering og bruk for kommende generasjoner. Flertallet er enige i at Ishavsmuseet Aarvak bør vurderes for nasjonal status.

Lavterskeltilbud for studentene gjennom studentfrivilligheten

Flertallet viser til at Stortinget i februar 2021 bevilget midler til en rekke tiltak for å støtte studenter som møter økonomiske, faglige eller psykososiale utfordringer som følge av tiltak mot koronapandemien. Den største delen av økningen gikk til å dekke stipendandelen av et nytt tilleggslån for studenter som har mistet deltidsinntekt, og er tildelt Statens lånekasse for utdanning, jf. Innst. 233 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021). Samtidig viser flertallet til at det i løpet av våren er kommet indikasjoner på at studenter har opplevd tiltakene som følge av pandemien ekstra belastende. Mange studenter har over lang tid hatt liten eller ingen fysisk undervisning og tilgang til campus. Resultater fra ShoT-undersøkelsen og innspill fra studentorganisasjonene tilsier at det kan være risiko for psykososiale problemer, svekket studieprogresjon og frafall fra studiene.

Flertallet mener det er viktig å ivareta studiemiljøet for eksisterende og nye studenter. Med åpningen av samfunnet og bedre økonomiske utsikter for mange studenter mener flertallet at 40 mill. kroner kan omfordeles fra kap. 2410 post 50, avsetning til utdanningsstipend (overslagsbevilgning) under Statens lånekasse for utdanning, til lavterskeltilbud for studentene gjennom studentfrivilligheten eller lignende. Midlene vil tildeles gjennom studentsamskipnadene og skal gå til lavterskeltilbud for studentene gjennom studentfrivilligheten, fadderukene eller andre tiltak som studentene ser behov for lokalt. Midlene skal brukes høsten 2021.

Gassveien

Flertallet viser til at fv. 353 Gassveien fikk en bevilgning på 75 mill. kroner i forbindelse med budsjettforliket for 2021. Prosjektet har uavklart fullfinansiering og fremdriftsplan. Det vises i denne sammenheng til Vestfold og Telemark fylkestings vedtak 13. april om prosjektet. Flertallet ønsker å fordele de avsatte midlene direkte til Vestfold og Telemark fylkeskommune og vil derfor øke kap. 572 post 60 med 75 mill. kroner og redusere kap. 1320 post 65. Dette innebærer samtidig at det vil være fylkeskommunen som har ansvaret for bygging og finansiering av fv. 353 Gassveien. Flertallet forventer at midlene går til å fullføre dette viktige veiprosjektet så snart som mulig.

Toppidrett

Flertallet viser til flertallsmerknaden i innstillingen til statsbudsjettet for 2019, hvor det ble pekt på behovet for en gjennomgang av finansieringen for toppidrettsgymnasene som er godkjent av Olympiatoppen. Samtidig viser flertallet til budsjettforliket for 2021, hvor flertallet vedtok å øke bevilgningene til disse skolene med 20,5 mill. kroner for å innføre en ensartet tilskuddssats per elev på toppidrettsgymnas. Flertallet er kjent med at Wang Romerike ikke er en del av tilskuddsordningen for toppidrett, men er enige om å foreslå at de får en engangsbevilgning på 1 mill. kroner.

Mostratinget

Flertallet viser til at innføring av kristenretten på Mostratinget i 1024 skal markeres med et nytt riksjubileum i 2024. I statsbudsjettet er det bevilget 1 mill. kroner til Moster 2024 AS for arbeidet med 1000-årsjubileet. Søknad om tilskudd til nybygg følges opp av departementet på vanlig måte.

Luftfarten

Flertallet viser til at luftfarten sammen med resten av reiselivet har blitt spesielt hardt rammet av koronapandemien. For at vi skal ha god og fremtidsrettet infrastruktur for luftfart etter pandemien, har regjeringen og Fremskrittspartiet fremmet en rekke tiltak for at flyselskapene skal kunne holde hjulene i gang. Flertallet viser til at inkludert forslagene i revidert nasjonalbudsjett er det foreslått og bevilget tiltak for luftfarten på 22,7 mrd. kroner i løpet av koronapandemien.

Flertallet viser videre til at regjeringen nå foreslår å innlemme luftfarten i den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet fra og med mai 2021. Flertallet viser også til at flyselskapene kan søke støtte fra lønnsstøtteordningen som gjelder fra mars 2021.

Flertallet viser til at det ikke har blitt etablert en egen kompensasjonsordning for luftfarten, ettersom det fra regjeringen har vært anbefalt å heller gjennomføre andre og mer målrettede tiltak. Flertallet understreker at det har blitt bevilget store beløp til midlertidige flyrutekjøp, i tillegg til tiltak som blant annet en statlig lånegaranti for flyselskap og tilskudd til Avinor. Flertallet mener dette har vært en foretrukket løsning for å støtte flyselskapene og opprettholde aktivitet og arbeidsplasser heller enn at en økonomisk kompensasjon kan tilfalle selskapenes eiere og kreditorer.

Flertallet viser til at håndteringen av luftfarten, gjennom forslag fra regjeringen og budsjettenigheter mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, fremstår som svært vellykket. Staten har også bidratt i prosessen for restrukturering av flyselskapet Norwegian. Flertallet viser videre til at det har vært avgjørende at nordiske flyselskap sine eiere og kreditorer har stilt opp i flere runder.

Covid-19 og koronarelaterte tiltak

Flertallet viser til at stadig flere blir vaksinert, og at det ifølge FHIs prognoser vil bli tilbudt vaksine til alle over 18 år innen utgangen av juli. Alle skal ifølge disse prognosene være ferdigvaksinerte innen midten av september. Det vises videre til at gjenåpningen nå har startet flere steder i landet, selv om det fortsatt er lokale utbrudd som krever lokale tiltak. Det er stor optimisme i store deler av næringslivet, og arbeidsledigheten faller.

Flertallet har merket seg at regjeringen har foreslått til sammen 1 mrd. kroner i den kommunale kompensasjonsordningen, med 500 mill. kroner som skal fordeles innen utgangen av juni, og 500 mill. kroner som holdes tilbake inntil videre, og som kan fordeles på egnet måte når det eventuelt blir behov for det. Flertallet viser til sitt forslag om å øke denne potten med ytterligere 296 mill. kroner, hvorav 250 mill. kroner legges til i førstkommende fordeling og 46 mill. kroner ved behov. Det vil gi regjeringen handlingsrom til å møte de økonomiske konsekvensene av eventuelle nye nedstengninger på en rask og kraftfull måte. Flertallet forutsetter at midlene rettes inn mot næringsliv i kommuner som sliter som følge av nye virusutbrudd med påfølgende smittevernstiltak, herunder aktører som faller utenfor øvrige kompenserende ordninger.

Flertallet har merket seg at perioden siden den første nedstengningen 12. mars i fjor har vist at utviklingen i pandemien er uforutsigbar, og at viruset oppstår i stadig nye mutasjoner. Flertallet viser til at lønnsstøtteordningen ble forlenget etter samråd med partene. Flertallet er opptatt av å sikre at næringslivet skal få støtte i den grad smittesituasjonen og smittevernstiltakene tilsier det også fremover. Selv om flertallet mener de koronarelaterte tiltakene bør avvikles i løpet av høsten som skissert i revidert nasjonalbudsjett, kan det ikke utelukkes at det vil kunne bli behov for å forlenge enkelte ordninger, herunder kompensasjonsordningen, eventuelt i en justert form, dersom situasjonen igjen skulle endre seg til det verre. Det kan for eksempel være aktuelt dersom viruset oppstår i varianter som vaksinene ikke er effektive mot. Flertallet forutsetter at regjeringen i så fall kommer tilbake til Stortinget ved behov.

Psykisk helse, nye medisiner/behandlingsmetoder mv. (covid-19)

Flertallet er videre enige om følgende merknader, der tallene gjengitt i merknadsform er hentet fra tabellen ovenfor og reflekterer endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2021:

Flertallet er enige om å foreslå en midlertidig tiltakspakke for psykisk helse. Flertallet er enige om at tiltakene er midlertidige og avgrenset til 2021. De følgende forslagene inngår i den midlertidige tiltakspakken.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 0,5 mill. kroner til LFSS – Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1 mill. kroner til Mental helse ungdom.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 10 mill. kroner til en midlertidig tilskuddsordning for frivillige aktører som har nettverk, etablerte samarbeid og forutsetninger for å nå frem til barn og ungdom i tettbebodde og levekårsutsatte områder. Ordningen skal stimulere til «pop-up»-aktivitet utendørs og innendørs der egnede lokaler ikke er tilgjengelige.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1 mill. kroner til organisasjonen Leve.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 10 mill. kroner til den midlertidig tilskuddsordning til frivillige organisasjoner for å styrke tiltakene for ensomme unge og eldre, inkludert forebyggende hjemmebesøk for eldre.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 100 mill. kroner som øremerkes til kjøp av privat behandlingskapasitet innen psykiatri. Bevilgningsøkningen skal også kunne benyttes til å øke kapasiteten i RHF for å ta ned køer og ventetider, for eksempel gjennom kveldspoliklinikker.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 2,5 mill. kroner til et psykisk helsetilbud for synshemmede på Gaustad.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 100 mill. kroner til kjøp og bruk av nye medisiner og behandlingsmetoder til bruk i klinisk utprøving.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 65 mill. kroner til midlertidig tilskuddsordning for kommunene, hvorav 30 mill. kroner øremerkes barn og unge. Hensikten med bevilgningen er å gi kommunene bedre anledning til å midlertidig øke ressursene i eksisterende behandlingstilbud innenfor psykisk helse og rusarbeid til barn, unge og voksne under pandemien for å øke tilgangen til lavterskelhjelp for psykiske plager og rusproblemer.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 5 mill. kroner til den midlertidige tilskuddsordningen for å legge til rette for opprettholdelse, gjenåpning og etablering av viktige lavterskeltilbud for personer med psykiske lidelser og ruslidelser under pandemien.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 150 mill. kroner til BUP.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 5 mill. kroner for å styrke kriseteamenes rolle under gjenåpningen av samfunnet i etterkant av pandemien.

Andre merknader

Flertallet er videre enige om følgende merknader, der tallene gjengitt i merknadsform er hentet fra tabellen ovenfor og reflekterer endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2021:

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 124,2 mill. kroner til økt kapitaltilskudd for private barnehager.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 296 mill. kroner til den kommunale kompensasjonsordningen. 250 mill. kroner skal overføres til kommunene raskt, og regjeringen får fullmakt til bruk av ytterligere 46 mill. kroner ved behov. Dette kommer i tillegg til regjeringens opprinnelige forslag.

Flertallet viser til enigheten, der det foreslås en engangsbevilgning på 90 mill. kroner for å oppheve gjenværende makstak i tilskuddsmodellen for petroleumsskip i NOR, NIS konstruksjonsskip og NIS generelt i ytterligere én termin.

Flertallet viser til enigheten, der det foreslås 25 mill. kroner til sirkulærøkonomi på kap. 2421 post 75 Innovasjon Norge – Grønn plattform. Flertallet viser blant annet til satsingen på renseanlegg for returtre på Forestia og mener at dette er ett av flere fremtidsrettede prosjekt som vil kunne falle inn under denne ordningen.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 30 mill. kroner til mindre investeringstiltak på E6 Sluppen.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 100 mill. kroner til drift og vedlikehold av riksveier.

Flertallet er enige om å redusere ferjetakstene med ytterligere 15 pst. gjennom en bevilgningsøkning på 180 mill. kroner for andre halvår 2021. Dette legger til rette for at total reduksjon av ferjetakstene fra 1. juli 2021 blir på 25 pst.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 3,2 mill. kroner til reparasjon av moloen på Bleik i Andøy kommune i Nordland.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 5 mill. kroner til Barnas verneombud-PBL – opplæring om vold og overgrep mot barn i barnehagene.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på et engangstilskudd på 18 mill. kroner til Industriarbeidermuseet og tungtvannskjelleren for å dekke det resterende finansieringsbehovet til byggeprosjektet.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1,5 mill. kroner til Industrimuseum Raufoss.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 3,5 mill. kroner til en midlertidig rådgivningstjeneste for covid-19-utsatte småbedrifter og gründere i regi av Stiftelsen Rettferd.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 3 mill. kroner til Dødehavsstiftelsen, helseopphold Israel.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 5 mill. kroner til Fjellstyrene.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1,5 mill. kroner til Dale Oen Academy.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 2,5 mill. kroner til Flyhistoriskmuseum Sola.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 15 mill. kroner til politibåter/økt beredskap til sjøs.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 6 mill. kroner til produksjonsskoler.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 30 mill. kroner til kapital- og husleietilskudd til friskoler.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1 mill. kroner til Ekstremsportveko på Voss.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 4 mill. kroner til pilotprosjekt med Funkiskompetanse i skolen i regi av Norges Handikapforbund.

Flertallet er enige om at 13 mill. kroner av bevilgningen på 15 mill. kroner betales ut til X-games for å planlegge og inngå kontrakter for arrangement i 2022.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 5 mill. kroner til FutureBuilt 2.0.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 3 mill. kroner til PitStop Norge.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 7,5 mill. kroner til fredede og verneverdige kirkebygg. Av disse går 0,5 mill. kroner til Riksantikvarens forvaltning.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 2 mill. kroner til Mære landbruksskole.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 4 mill. kroner til kalking av lakseførende elver i Agder.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 10 mill. kroner til restaurering av myr og annen våtmark.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 16 mill. kroner i tilskudd til kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 4,5 mill. kroner til Norway Cup.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 100 mill. kroner til bredbåndsutbygging.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 35,3 mill. kroner til verdiskapingstiltak i skogbruket.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 10,5 mill. kroner for å øke tilskuddssats per plante fra 1,20 til 1,50 kroner ved planting av skog.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1 mill. kroner til nødmudring i Borg havn.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1 mill. kroner til Maritim skole Sørlandet.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1 mill. kroner til Ishavsmuseet.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1,5 mill. kroner til «Sidebygningen», psykisk/rus i Vestfold.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 3 mill. kroner til Reisa Villakssenter.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1,5 mill. kroner til Narviksenteret.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 0,5 mill. kroner til Nasjonalt Vannkraftsenter.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 2 mill. kroner til Hardangervidda Nasjonalparksenter.

Inndekningsforslag

Flertallet vil videre utdype følgende inndekningsforslag i forliket, der tallene gjengitt i merknadsform er hentet fra tabellen ovenfor og reflekterer endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2021:

Flertallet er enige om å redusere bevilgningen til den ekstraordinære covid-19-støtteordningen innenfor Merkurprogrammet med 20 mill. kroner grunnet mindreforbruk. Flertallet viser til at på grunn av et mindreforbruk i 2020 ble 25,3 mill. kroner overført til 2021, men det er ikke kommet inn nye søknader i 2021.

Flertallet er enige om å redusere bevilgningen til praksiskompensasjon til fastleger med 60 mill. kroner. Flertallet viser til at vaksinerte leger ikke lenger trenger å gå i smittekarantene, og at det er redusert behov for ordningen. Ordningen skal etter planen avvikles i sin helhet fra 1. januar 2022.

Flertallet er enige om å redusere bevilgningen til prosjekt for hurtigbosetting av enslige mindreårige asylsøkere med 7 mill. kroner. Flertallet viser til at det har ankommet svært få enslige mindreårige asylsøkere de siste årene, og at posten derfor kan reduseres noe.

Flertallet er enige om å redusere bevilgningen til prosjektet Sandbukta–Moss–Såstad med 60 mill. kroner grunnet mindreforbruk.

Flertallet er enige om å redusere bevilgningen til opplæring av sesongarbeidere i grøntsektoren med 15 mill. kroner grunnet lite interesse for ordningen.

Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Koronapandemien har preget Norge og verden sterkt det siste året. Koronaviruset rammer liv og helse, og smitteverntiltakene rammer sosial og økonomisk aktivitet. Konsekvensene har vært store for mange personer og bedrifter, og for norsk og internasjonal økonomi. Det er utsikter til at omfattende vaksinering vil gi kontroll med pandemien i løpet av de nærmeste månedene. Usikkerheten er likevel betydelig, og nye virusvarianter, utfordringer med vaksineleveranser og smittesituasjonen i andre land kan forsinke veien ut av pandemien. De langsiktige virkningene av viruspandemien kjenner vi ennå ikke omfanget av.

Mest sannsynlig vil smitteverntiltakene kunne trappes gradvis ned de nærmeste ukene og månedene og samfunnet gjenåpnes. I løpet av sommeren vil trolig veksten i norsk økonomi skyte fart, og mange permitterte kan komme tilbake i jobb. Samtidig kan det fortsatt i perioder være nødvendig med lokale smitteverntiltak i områder med større utbrudd.

For å begrense skadevirkningene av pandemien for bedrifter og arbeidsplasser er det satt inn svært omfattende økonomiske tiltak. Målet har vært å bidra til at bedrifter som ellers er sunne og levedyktige, ikke skal bukke under som følge av virusbekjempelsen. Slik trygger vi lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping, og vi unngår at høy arbeidsløshet får varig feste.

Krisen har rammet skjevt. Mens store deler av befolkningen har trygg jobb og nytt godt av lav rente, har andre blitt permittert eller mistet jobben. Krisen har særlig rammet de med lite utdanning og svak tilknytning til arbeidslivet. Det er derfor satt inn store tiltak for å kompensere personer som har mistet jobb og inntekt. Strenge smitteverntiltak og begrenset aktivitet på skoler og studiesteder har også fått negative konsekvenser for mange. Regjeringen foreslår forsterkede tiltak for sårbare grupper og elever og studenter.

De økonomiske tiltakene bør trappes ned i løpet av gjenåpningsperioden for å stimulere til aktivitet og økt sysselsetting. Det er viktig å forhindre at tiltak virker passiviserende når aktiviteten kan ta seg opp, noe som kan forsterke og forlenge de negative konsekvensene av pandemien. Samtidig må det tas hensyn til usikkerhet om tempoet i gjenåpningen. Regjeringen foreslår i revidert budsjett økte bevilgninger til kommunene og helsesektoren for å kunne håndtere pandemien og smittevern. De brede støtteordningene for husholdninger og bedrifter foreslås forlenget ut over perioden vi nå ser for oss at de strenge smitteverntiltakene vil gjelde. Det skaper forutsigbarhet for husholdninger og bedrifter.

Regjeringens mål er å håndtere pandemien slik at vi også fremover kan ha høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, sunne offentlige finanser og et solid grunnlag for fortsatt gode velferdsordninger. Mange land har opplevd at økonomiske tilbakeslag gir langvarige konsekvenser med arbeidsledighet som biter seg fast på et høyt nivå. Vårt felles mål må være å unngå dette, og at vi skal komme ut av krisen med en velfungerende og vekstkraftig økonomi.

Regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen oppdateres i denne meldingen, blant annet for å tydeliggjøre hvordan vi vil bekjempe negative langtidsvirkninger av krisen. Vi skal ta Norge trygt ut av koronakrisen. Vi skal sikre godt smittevern og god behandling i helsetjenesten. Samtidig skal vi få opp aktiviteten og folk tilbake i jobb. Vi skal skape mer og inkludere flere.

Utsikter til sterk vekst i norsk økonomi

Koronapandemien har gitt et tilbakeslag i norsk økonomi uten sidestykke i etterkrigstiden, men det går bedre i norsk økonomi nå enn i fjor vår. Det skyldes dels at smitteverntiltakene er innrettet litt annerledes, og dels at bedriftene i større grad har tilpasset kostnader og drift til situasjonen der det er mulig. Aktiviteten i økonomien er nesten tilbake igjen på nivået fra før krisen, og tallet på permitterte er kommet markert ned.

Deler av økonomien – særlig tjenesteytende næringer der virksomheten er basert på at mange samles, slik som restauranter, hoteller, reiseliv og kultur – står fortsatt i en krevende situasjon. I disse næringene, som utgjør 10 pst. av verdiskapingen og 17 pst. av sysselsettingen, har aktiviteten falt med rundt 30 pst. siden før pandemien. I øvrige næringer har det samlet sett vært en viss oppgang. Norsk næringsliv drar nytte av høyere oljepris og økt etterspørsel fra utlandet.

Også ute går det bedre enn i fjor vår, på tross av strenge smitteverntiltak. Flere av våre handelspartnere har begynt å lette på en del av tiltakene. Oppdaterte prognoser fra IMF og OECD tilsier at den internasjonale oppgangen kommer raskere enn tidligere lagt til grunn. Veksten i BNP hos våre handelspartnere anslås nå til 4,4 pst. i år og 3,7 pst. neste år.

Ifølge OECD og IMF er Norge blant de landene som så langt er kommet best ut av pandemien, både når det gjelder helsemessige konsekvenser og utslagene i økonomien. Tjenestenæringer som er blitt hardt rammet, utgjør en mindre andel av norsk økonomi enn i mange andre land. Men også i Norge rammes mange bedrifter i tjenestenæringene hardt. Til tross for omfattende økonomiske kompensasjonsordninger, må vi være forberedt på flere konkurser når de økonomiske tiltakene trappes ned. En del virksomheter vil neppe komme tilbake til aktiviteten fra før pandemien.

Arbeidsledigheten har falt betydelig siden i fjor vår, men er fortsatt klart høyere enn før pandemien. Økningen skyldes i hovedsak flere permitterte i tjenestenæringer med kraftig omsetningsfall, hvor lavtlønnede og personer med lav eller ingen utdanning er overrepresentert. Det er særlig overfor disse arbeidstakerne og disse bedriftene de omfattende og målrettede kompensasjonsordningene har vært viktige. Det er grunn til å tro at mange permitterte raskt vil komme tilbake i jobb igjen, og ledigheten kan gå vesentlig ned, etter hvert som smitteverntiltakene blir lettet på. Det er likevel en fare for at yrkesdeltakelsen kan gå varig ned som følge av pandemien. Regjeringen foreslår i revidert budsjett særskilte tiltak for unge, langtidsledige og andre utsatte grupper.

Mange har fått penger til overs som følge av at renten er satt ned, sparte transportutgifter og lavere utgifter til for eksempel restaurantbesøk og utenlandsreiser. Husholdningenes sparerate var historisk høy i fjor. Analyser fra Norges Bank tyder på at den økte sparingen primært skyldes smitteverntiltak og smittefrykt. Det trekker i retning av at konsumet kan øke mye og bli en betydelig vekstmotor når smitteverntiltakene kan lettes på.

At mange har klart seg godt økonomisk, gjenspeiles i høy temperatur i boligmarkedet. Betalingsviljen for bolig er blitt trukket opp av rekordlave utlånsrenter og høy sparing. Det er en risiko for at høy boligprisvekst, særlig i kombinasjon med svært lave renter, kan virke selvforsterkende og bidra til at husholdningenes gjeld skyter fart fra et allerede høyt nivå.

Hvor raskt den økonomiske aktiviteten vil ta seg opp fremover, avhenger i stor grad av hvor raskt vaksineringen går og hvor tidlig smitteverntiltak kan fases ut. Ofte har økonomiske kriser vært utløst og forsterket av finansielle ubalanser som har bygd seg opp i forkant. Denne krisen er annerledes. Etter hvert som smitteverntiltak lettes på, vil trolig aktivitet og sysselsetting ta seg raskt og kraftig opp. I kapittel 2 i denne meldingen vises tre scenarioer for utviklingen i Fastlands-BNP gjennom 2021 og 2022, og forskjellen mellom dem springer ut av smitteutviklingen. I alle de tre scenarioene nærmer vi oss trendbanen fra før krisen mot slutten av 2022. I de mest optimistiske scenarioene kommer mye av gjeninnhentingen allerede rundt sommeren, i det pessimistiske ikke før neste år. Hovedbildet er likevel at vi får kontroll med pandemien gjennom vaksinering i løpet av de kommende månedene, og at Fastlands-BNP vil vokse med 3 3/4 pst. både i år og neste år. Et slikt vekstbilde legger til rette for at ledigheten kommer tilbake til lave nivåer i løpet av neste år.

Bak dette bildet ligger en nokså ulik utvikling i enkeltnæringer. Så lenge store deler av verdens befolkning ikke er vaksinert og før vi får kontroll med pandemien, vil det trolig være nødvendig med restriksjoner og redusert reiseaktivitet. Noen næringer kan dessuten oppleve langvarig lavere etterspørsel som følge av endringer i reisevaner, handlevaner og at møter i større grad vil bli avholdt digitalt. For reiseliv og persontransport kan det innebære langvarig lavere etterspørsel. Det samme kan gjelde den delen av varehandel som ikke har nettbaserte løsninger.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

Svært omfattende økonomiske tiltak som gradvis vil bli trappet ned

De omfattende økonomiske støttetiltakene har brakt bruken av oljeinntekter i 2021, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet, opp til 3,7 pst. av fondskapitalen. Det er på nivå med uttaket i 2020. Oljepengebruken i 2021 anslås nå til 402,6 mrd. kroner, nær 90 mrd. kroner mer enn budsjettforslaget i fjor høst. Budsjettindikatoren, som måler endringen i bruken av oljepenger fra ett år til det neste målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, anslås nå til 0,6 pst. i 2021, etter at den var på hele 3,9 pst. i 2020. De midlertidige endringene i petroleumsskattesystemet har også bidratt til å holde etterspørselen i økonomien oppe. Den finanspolitiske innsatsen under koronapandemien har ingen parallell i de femti årene beregningene for budsjettindikatoren omfatter.

Oppsparte midler i Statens pensjonsfond utland har gitt stor økonomisk handlefrihet til å motvirke de negative konsekvensene av pandemien. I tråd med handlingsregelen har vi midlertidig økt bruken av fondsmidler, slik at den brå nedturen skal få minst mulig skadevirkninger på lang sikt. Handlingsregelen sier at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien, mens den langsiktige rettesnoren er at uttaket over tid skal følge den forventede realavkastningen av fondet på 3 pst.

Regjeringens strategi for veien ut av krisen er å kompensere når det er nødvendig, men trappe ned de økonomiske tiltakene for å gi insentiver til aktivitet så snart smittesituasjonen og smitteverntiltakene gjør det er mulig.

Så lenge det er smitteverntiltak som griper sterkt inn i den økonomiske aktiviteten, vil det være behov for økonomiske tiltak. Vi har nå de støtteordningene vi trenger. Regjeringen foreslår nå å forlenge kompensasjonsordningen, lønnsstøtteordningen og lånegarantiordningen. Den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet foreslås forlenget ut oktober (juli/august og september/oktober), men i en nedtrappet versjon som gir sterkere insentiver til aktivitet. Regjeringen ber dessuten om fullmakt til å avvikle ordningen fra september dersom gjenåpningen av samfunnet har kommet tilstrekkelig langt på nasjonalt nivå. Tidsrommet for når lønnsstøtteordningen kan benyttes, foreslås utvidet i to måneder, til 31. august. I tillegg forlenges andre støtteordninger rettet mot næringslivet, kulturlivet og transport. De viktigste utvidelsene i folketrygden for ledige og permitterte er allerede forlenget til 1. oktober. Regjeringen foreslår nå at også særreglene for sykepenger, omsorgspenger og arbeidsavklaringspenger forlenges til 1. oktober. Kapittel 4 gir en samlet fremstilling av støttetiltakene det siste året, herunder behovet for tiltak i den siste fasen av krisen.

Støtteordningene skal virke så lenge aktiviteten holdes nede av smitteverntiltak. Dersom støtteordningene varer ved lenge, kan de virke passiviserende og svekke insentiver til aktivitet og omstilling. Offentlige støtteordninger for å forsøke å fremskynde noe som markedet løser raskere og bedre, bør unngås. Etter mer enn ett år med offentlige støtteordninger i et omfang vi aldri tidligere har sett, må næringslivet etter hvert tilbake til normalen der investerings- og ansettelsesbeslutninger baseres på forventninger om egen inntjening.

Regjeringen tar grep for å bekjempe negative langtidsvirkninger av krisen. Bant annet foreslås nye tiltak for økt kompetanse og for å ta igjen tapt progresjon i skole, voksenopplæring og barnehage. Det foreslås også nye omfattende tiltakspakker rettet mot sårbare grupper og psykisk helse.

I mai i fjor la regjeringen frem en strategi for «Norges vei ut av krisen». Den ble oppdatert i nasjonalbudsjettet, og oppdateres på nytt i denne meldingen. Hovedpunktene er:

• 1. Få folk i jobb. Vi skal få ledigheten ned og inkludere flere i arbeidslivet. Vi må unngå at de som ble ledige under koronakrisen, blir stående varig utenfor. Det er behov for å legge til rette for særlig hardt rammede næringer som reiseliv, uteliv og transport, og tiltak rettet mot de med lav utdanning, unge og innvandrere.

• 2. Ny vekst i private bedrifter. Vi skal bidra til ny vekst, omstilling og nyskapning, og legge til rette for at det skapes flere arbeidsplasser i hele landet.

• 3. Sammen ut av krisen. Vi skal ta ekstra godt vare på de som har hatt det vanskeligst gjennom krisen. Vi skal yte ekstra innsats for ensomme eldre, ivareta volds- og overgrepsutsatte barn, støtte barn og unge med psykiske helseutfordringer, fremme integrering og tette kunnskapshull i utdanningen.

• 4. Bygge kompetanse. Vi skal sørge for at flere fullfører videregående skole og at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger. Det gjelder også de som er blitt permittert eller arbeidsledige som følge av pandemien.

• 5. Grønn omstilling. Vi skal legge til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid på veien ut av krisen.

• 6. Forsterket internasjonalt samarbeid. Vi skal fortsette Norges internasjonale engasjement, særlig innen vaksine, handel, utvikling, klima og beredskap. Morgendagens utfordringer må løses i samarbeid med andre land.

Strategien strekker seg lenger enn inneværende år og har til hensikt å begrense de negative langtidsvirkningene av krisen og skape muligheter for ny vekst. En avgjørende forutsetning er at den offentlige pengebruken knyttet til pandemien trappes kraftig ned når smitteverntiltakene tas ned, både for å skape rom for vekst og omstilling i privat sektor og for å ivareta langsiktig økonomisk bærekraft.

Offentlige utgifter i Norge var på et høyt nivå allerede før koronakrisen, og krisehåndteringen bør ikke bidra til et varig løft i utgiftsnivået. I budsjettet for 2020 var det opprinnelig anslått at de offentlige utgiftene ville tilsvart 57,6 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, opp fra 55,4 pst. i 2000. Som følge av krisehåndteringen er utgiftsandelen løftet til 65,4 pst. i 2020 og 64,6 pst. i 2021. Det er svært høye nivåer sett i historisk og internasjonal sammenheng.

Også utenom koronatiltak har oljepengebruken økt siden regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Det må blant annet ses i sammenheng med stortingsbehandlingen av budsjettet før jul, samt økte bevilgninger til alderspensjon og deltakelse i EU-programmer siden årsskiftet. I revidert budsjett foreslår regjeringen også utgiftsøkninger utenom koronatiltak, blant annet som følge av anslagsendringer i folketrygden.

Med utsikter til god vekst i økonomien i andre halvår, er det ikke behov for nye generelle finanspolitiske stimuleringstiltak nå. Når smitteverntiltakene er fjernet, vil trolig mye aktivitet ta seg opp. En rask nedtrapping av den ekstraordinære offentlige pengebruken vil bidra til å hindre at presset i økonomien blir for høyt når krisen er over, og legge til rette for vekst og nye arbeidsplasser i privat sektor.

Ser vi årene 2020 og 2021 under ett, kan den ekstra bruken av oljepenger under pandemien anslås til om lag 270 mrd. kroner, sammenlignet med om vi hadde ført en nøytral budsjettpolitikk. Pengebruken må også ned igjen for å unngå at krisehåndteringen bidrar til et varig løft i det offentlige utgiftsnivået, som var høyt allerede før koronakrisen. Oljepengebruken som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien har økt fra i gjennomsnitt om lag 8 pst. i årene 2016–2019 til over 12 pst. i 2021.

Til tross for den ekstraordinære pengebruken under pandemien, vokste Statens pensjonsfond utland med vel 800 mrd. kroner gjennom fjoråret, etter betydelig oppgang mot slutten av året. Fondsverdien var vel 10 900 mrd. kroner ved årsskiftet, om lag 600 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2021. Fondet har gått videre opp med rundt 200 mrd. kroner etter årsskiftet. De store svingningene i fondsverdien gjennom fjoråret understreker viktigheten av at pandemien ikke leder til et varig høyere fondsuttak. Både av hensyn til bærekraft i offentlige finanser og usikkerhet i fremtidig fondsverdi bør bruken av oljepenger bringes markert ned i årene fremover. En forutsetning for å kunne bruke mer i dårlige tider, er at det brukes mindre i gode tider. Samlet sett har regjeringen brukt om lag 300 mrd. kroner mindre i perioden 2014–2021 enn en bruk tilsvarende den langsiktige rettesnoren i handlingsregelen.

Vi har et ansvar for å ta vare på fellesskapets verdier selv om det er krise. Det som finansieres i dag, vil måtte betales av fremtidige generasjoner.

Pengepolitikken har vært svært ekspansiv under pandemien. I mai i fjor satte Norges Bank styringsrenten ned til null, mot 1,5 pst. før virusutbruddet. Det er det laveste nivået for styringsrenten noensinne. Lavere rente bidro raskt til å bedre likviditeten for husholdninger og næringsliv med gjeld i krisens første fase. Samtidig virket også finanspolitikken raskt, kraftfullt og målrettet, blant annet gjennom pengeoverføringer til husholdninger og bedrifter.

Krisen har rammet næringslivet skjevt. Mens noen bedrifter har måttet redusere aktiviteten som følge av smitteverntiltak, har mange klart seg godt eller til og med kommet styrket ut av krisen. De ekstraordinære, statlige støtteordningene har vært innrettet særskilt for å motvirke inntektstap for de som er hardt rammet av smitteverntiltakene. Flere av støtteordningene er laget slik at støtten faller når aktiviteten tar seg opp. Og tilsvarende, dersom krisen forverres, ville de etablerte ordningene og andre tiltak automatisk gi økte overføringer til dem som opplever svikt i inntektene. Disse egenskapene ved støtteordningene gjør denne delen av finanspolitikken ganske presis og fleksibel. Renten virker derimot bredt, og virkningen av en ekspansiv pengepolitikk avtar ikke automatisk.

Usikkerheten i den økonomiske utviklingen er fortsatt stor. Finanspolitikken kan, særlig gjennom overføringer til privat sektor, men også gjennom økt offentlig aktivitet, være forholdsvis godt egnet til å håndtere en eventuell svakere utvikling i produksjon og sysselsetting i tiden fremover. Derimot er finanspolitikken ikke like egnet til å stramme til raskt når det krever redusert offentlig aktivitet eller reduserte overføringer som ikke er av ekstraordinær karakter. Trolig er pengepolitikken bedre egnet til å håndtere en uventet sterk økonomisk utvikling og eventuelle finansielle ubalanser som bygger seg opp. Norges Bank har varslet at styringsrenten mest sannsynlig vil bli satt opp fremover og at oppgangen vil starte i andre halvår i år.

Regjeringen nedsatte et offentlig utvalg under ledelse av Jon Gunnar Pedersen som fikk i oppdrag å vurdere konsekvenser av virusutbruddet, smitteverntiltakene og de økonomiske mottiltakene for utviklingen i norsk økonomi frem mot 2025. Utvalget leverte sin innstilling i slutten av mars (NOU 2021:4 Norge mot 2025 – Om grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien). Utvalget har blant annet pekt på at koronatiltakene må trappes ned i takt med smitteverntiltakene, og særlig må man unngå å videreføre tiltak som gir uheldige insentiveffekter. Utvalget fremhever dessuten at den høye oljepengebruken må trappes ned igjen for å sikre langsiktig bærekraft i statsfinansene. Mange av utvalgets vurderinger har et lenger perspektiv enn 2025, og utvalget minner om at utfordringene vi hadde før koronakrisen, er der fortsatt. Målet om å utvikle et bærekraftig velferdssamfunn med reduserte klimagassutslipp er ikke blitt mindre aktuelt. Nå må vi i tillegg håndtere ettervirkningene av krisen vi er inne i. Da må vi unngå at tiltak som iverksettes nå, forsterker de langsiktige utfordringene. Det er redegjort nærmere for utvalgets rapport i avsnitt 4.1.

Budsjettpolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.1, mens pengepolitikken omtales i avsnitt 3.3. Den økonomiske krisehåndteringen og støtteordningene oppsummeres i kapittel 4, hvor det også redegjøres nærmere for behovet for tiltak i den siste fasen av krisen og regjeringens strategi for veien ut av krisen.

Kommunenes økonomi

En god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for et godt tjenestetilbud til innbyggerne og viktig for å møte et økt behandlingsbehov i helsetjenestene som følge av pandemien. Koronapandemien har betydelig innvirkning på kommunesektorens inntekter og utgifter i både 2020 og 2021. Regjeringen har hatt tett dialog med partene i Kommune-Norge, og har bevilget betydelige ekstra midler for å kompensere sektoren for de økonomiske virkningene av pandemien.

Basert på anslag fra arbeidsgruppen som har kartlagt økonomiske konsekvenser av covid-19-situasjonen for kommunesektoren, samt oppdaterte anslag for skatteinntekter og utgiftsdeflator, anslås det nå at kommunesektoren er kompensert med om lag 2 mrd. kroner ut over de anslåtte virkningene av pandemien i 2020. For 2021 er det bevilget og foreslått 16 mrd. kroner for å kompensere kommunesektoren for merutgifter og mindreinntekter, inkludert forslagene regjeringen nå fremmer. Regjeringen vil komme tilbake med en ny vurdering av kompensasjon for merutgifter og mindreinntekter i kommunesektoren i 2021 på bakgrunn av arbeidsgruppens augustrapport.

Ved inngangen til 2020 var kommuneøkonomien solid etter flere år med god vekst i kommunesektorens frie inntekter. Foreløpige regnskapstall viser et sterkt netto driftsresultat for kommunesektoren i 2020, og antall kommuner i ROBEK-registeret har holdt seg lavt. Korrigert for midlertidige tiltak, herunder koronatiltakene, anslås både samlede inntekter og frie inntekter i 2020 å ha økt betydelig sterkere enn det ble lagt opp til høsten 2019, og anslagene er også oppjustert siden nasjonalbudsjettet 2021.

Også for 2021 anslås det nå betydelig inntektsøkning. Inntektene fra skatt på inntekt og formue i 2021 er oppjustert med 3,2 mrd. kroner siden saldert budsjett. Kommunesektorens samlede inntekter anslås å øke reelt med 9,0 mrd. kroner i 2021 og de frie inntektene reelt med 5,9 mrd. kroner i 2021.

I Kommuneproposisjonen 2022 signaliserer regjeringen en realvekst i kommunesektorens frie inntekter i 2022 på mellom 2,0 og 2,4 mrd. kroner.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.2 i meldingen.

Skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen foreslår enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene som samlet reduserer provenyet med om lag 1,0 mrd. kroner påløpt og knapt 0,9 mrd. kroner bokført i 2021. Av dette er 0,6 mrd. kroner knyttet til midlertidige tiltak i pandemihåndteringen. Helårsvirkningen av lettelsene er vel 0,1 mrd. kroner.

Det foreslås å forlenge den midlertidige reduksjonen i den lave satsen i merverdiavgiften til og med 30. september 2021. Pandemien i kombinasjon med strenge smitteverntiltak har gitt kraftig redusert omsetning og inntjening for virksomheter i reiselivet og persontransporten. Når samfunnet gradvis åpner mer opp igjen, kan forlenget redusert merverdiavgiftssats gi slike virksomheter et ekstra løft. Samtidig må de økonomiske tiltakene tilpasses den nye situasjonen, noe som tilsier at også dette tiltaket fases ut.

Videre foreslår regjeringen en strategi for gradvis avvikling av den midlertidige ordningen med utsatt betaling av skatte- og avgiftskrav.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at virksomheter i oppstarts- og vekstfasen skal kunne tiltrekke seg kompetent arbeidskraft og styrke ansattes medeierskap for å fremme verdiskapingen. Regjeringen fikk derfor innført en ny og særskilt gunstig ordning for skattlegging av opsjoner til ansatte i små, nystartede selskap fra 2018. Ordningen ble utvidet i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 og revidert nasjonalbudsjett 2020, men det viser seg at ordningen likevel er relativt lite brukt. Departementet vil sende på høring forslag til en ny, enklere og gunstigere ordning for ansatteopsjoner for selskap i oppstarts- og vekstfasen, med sikte på at den nye ordningen skal gjelde fra 2022.

Regjeringen ønsker at pensjonister som har minstenivået i alderspensjonen for enslige og ikke har andre inntekter, ikke skal betale skatt. For at dette fremdeles skal være tilfellet i 2021 etter at minste pensjonsnivå er økt, må skattereglene for pensjon justeres. Regjeringen foreslår derfor å øke satsen for minstefradraget i pensjonsinntekt fra 32 til 37 pst.

Regjeringen foreslår å innføre avgift på viltlevende marine ressurser (fiskerier). Forslaget har vært på høring og følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 554.

Det foreslås å innføre særavgift på nye nikotinvarer som for eksempel e-sigaretter. Forslaget har vært på høring. Regjeringen foreslår også at unntaket for merverdiavgiftsplikt for akupunktur, naprapati og osteopati forlenges til 1. januar 2022 i påvente av en eventuell autorisasjon av disse gruppene.

Regjeringen foreslår også enkelte andre endringer, blant annet i reglene om anvendelse av midler i boligsparing for ungdom (BSU), regler for registrering av britiske avgiftssubjekt i Merverdiavgiftsregisteret, og oppheving av ansvarsregelen i skattebetalingsloven § 16-12. Videre foreslår regjeringen enkelte justeringer av, og tillegg til, reglene om kildeskatt på renter og royalty, blant annet for å avverge dobbeltbeskatning av norske deltagere i NOKUS-selskap.

Regjeringen varsler også at en tar sikte på å innføre en moderat produksjonsavgift på vindkraftverk fra 2022.

Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 5 i meldingen og i Prop. 194 LS (2020–2021) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m.

Sårbarheter i det norske finansielle systemet

Høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser er de største sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Under pandemien har den lave renten ført til kraftig vekst i boligprisene. Reduserte forbruksmuligheter og høy sparing i husholdningene har trolig også bidratt til prisoppgangen, og pandemien med utstrakt bruk av hjemmekontor kan ha økt betalingsviljen for bolig. Samtidig har gjeldsveksten i husholdningene økt litt siden i fjor sommer, og husholdningenes gjeldsbelastning er historisk høy.

Dersom boligprisveksten vedvarer og gjelden fortsetter å stige, kan finansielle ubalanser utløse et økonomisk tilbakeslag. Den høye gjelden gjør husholdninger sårbare for inntektsbortfall, økte renter og fall i boligprisene, selv om mer sparing har gitt mange husholdninger større finansielle buffere det siste året. Dersom mange husholdninger strammer inn på konsumet for å betjene gjelden, kan det påvirke bedriftenes inntjening og evne til å betjene sin gjeld, noe som igjen kan føre til tap i bankene.

I tråd med skjerpede kapitalkrav fra myndighetene har bankene styrket sin soliditet betydelig de siste årene, og det gjorde dem godt rustet til å møte krisen. Solide norske banker har kunnet fortsette å gi kreditt til bedrifter og husholdninger. Reduksjonen i det motsykliske kapitalbufferkravet og de midlertidige lettelsene i boliglånsforskriften ga bankene økt fleksibilitet overfor boliglånskundene, mens den statlige lånegarantiordningen har bidratt til å opprettholde lånetilbudet til bedriftene. Samtidig var den høye aktiviteten i boligmarkedet en del av bakgrunnen for å gå tilbake til ordinære fleksibilitetskvoter i boliglånsforskriften i fjerde kvartal i fjor.

Finansiell stabilitet er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Selv om arbeidsledigheten nå er vesentlig lavere enn på samme tid i fjor, er det fortsatt mange arbeidsledige. For å sikre mot bortfall av inntekt for personer som er blitt permittert eller arbeidsledig, er flere midlertidige endringer i dagpengeregelverket videreført til 30. september 2021. Det gjelder både dagpengeperioden ved permittering, det reduserte kravet til tidligere inntekt, det reduserte kravet til tapt arbeidstid for å kunne motta dagpenger og den forhøyede dagpengesatsen for de med lavest dagpengegrunnlag.

Dagpengeperioden ved permitteringer må tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet. På samme måte som høy kompensasjon over tid kan ha uheldige virkninger, kan også adgang til å permittere ansatte over en lang periode innebære kostnader både for den enkelte og for samfunnet, ved å gjøre det vanskeligere for arbeidstakerne å komme tilbake i jobb og ved å utsette nødvendige omstillinger i økonomien. I takt med redusert smitte og økt vaksinering i befolkning ventes etterspørselen etter arbeidskraft å ta seg markert opp fremover. I samsvar med dette legger regjeringen til grunn at den maksimale periode med fritak fra lønnsplikt og dagpenger under permittering igjen blir 26 uker for permitteringer som iverksettes etter 30. juni 2021. Regjeringen vil vurdere varigheten på nytt dersom det blir behov for det. Regjeringen har besluttet å ikke innføre en arbeidsgiverperiode II fra 1. juni for permitteringer som har vart over 30 uker som tidligere varslet.

Regjeringen har lagt stor vekt på at arbeidsledige under pandemien skal få muligheten til å tilegne seg ny kompetanse. Som et midlertidig tiltak er det derfor mulig for permitterte og arbeidsledige å ta opplæring og samtidig beholde retten til dagpenger. Regjeringen har vurdert at det er behov for å endre og fornye regelverket som gjør det mulig å kombinere dagpenger med utdanning. I lys av dette har regjeringen derfor foreslått et nytt permanent regelverk fra 1. oktober 2021 som utvider muligheten for å kombinere dagpenger med opplæring og utdanning for helt arbeidsledige og permitterte.

Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at årslønnen økte med 3,1 pst. i 2020 for økonomien samlet. Nedgangen i sysselsettingen i 2020 kom særlig i yrker og næringer med lavt lønnsnivå, noe som isolert sett har bidratt til å øke det gjennomsnittlige lønnsnivået. Denne effekten vil delvis reverseres i år og neste år, etter hvert som flere permitterte med lavt lønnsnivå vil komme tilbake i jobb når aktiviteten i økonomien tar seg opp.

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Partene i frontfaget kom til enighet etter mekling. På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, anslås årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området til 2,7 pst. i 2021. I denne meldingen legges det til grunn at sammensetningseffekter vil trekke ned gjennomsnittlig årslønn med om lag 0,3 prosentenheter i år, og at anslaget for årslønnsveksten for økonomien samlet blir 2,4 pst.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er nærmere omtalt i avsnitt 3.5 i meldingen.

Klimapolitikken

Selv om globale utslipp av klimagasser har gått betydelig ned under pandemien, er trolig det meste av nedgangen forbigående. Verdenssamfunnet står fortsatt overfor en stor utfordring med å redusere utslippene av klimagasser mer varig. Sammen med EU fører Norge en ambisiøs klimapolitikk som skiller seg ut i global sammenheng. Norge har forpliktet seg til å redusere utslipp med minst 50 pst. og opp mot 55 pst. i 2030 sammenliknet med 1990.

Regjeringen har hevet ambisjonsnivået i klimapolitikken og iverksatt viktige tiltak. I februar i år la regjeringen frem Klimaplanen for 2021–2030. Ett av de viktigste virkemidlene i denne planen er at regjeringen vil øke CO₂-avgiften gradvis til 2 000 kroner per tonn CO₂ frem mot 2030. Virkemidlene bør innrettes slik at klima- og miljømålene oppnås til lavest mulige kostnader for samfunnet.

I tillegg til prising av utslipp, er det også nødvendig å støtte forskning og utvikling av lav- og nullutslippsteknologi. Det gis støtte til kjøp og bruk av elbil blant annet gjennom betydelige avgiftsfritak. Vi ligger godt an til å nå det ambisiøse målet om at alle nye biler i 2025 skal være nullutslippsbiler. Dagens bilavgiftssystem er ikke bærekraftig, verken med hensyn til proveny eller miljø. Regjeringen presenterte prinsipper for bærekraftige bilavgifter i Nasjonalbudsjettet 2021.

Karbonopptak i skog, landareal og industriell karbonfangst vil være en viktig del av det grønne skiftet. Gjennom Langskip-prosjektet bidrar Norge til utvikling av teknologi for fangst og lagring av CO₂. Norge bidrar også med betydelige midler til å redusere avskoging i tropene. I perioden 2008–2020 har Norge betalt 10 mrd. kroner for 320 millioner tonn reduserte CO₂-ekvivalenter fra tropisk skog. Reduksjonen i perioden tilsvarer rundt halvparten av Norges klimagassutslipp i samme periode.

I Norges forsterkede klimamål for 2030 er nettoopptaket i skog- og arealbrukssektoren ikke regnet med, i motsetning til i EU. For Norge vil et mål identisk med EUs klimamål gi et vesentlig lavere ambisjonsnivå enn hva vi faktisk har meldt inn. Det skyldes at Norge har et stort CO₂-opptak i den eksisterende skogen, langt større enn EU relativt sett, og at nettoopptaket av CO₂ ventes å være vesentlig høyere i 2030 enn i 1990.

For 2050 er målet at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Dette målet innebærer utslippsreduksjoner på 90–95 pst. i 2050 sammenlignet med 1990. Flere land, blant annet EU, har satt mål om netto nullutslipp i 2050. Et tilsvarende mål for Norge ville resultert i et lavere ambisjonsnivå enn det eksisterende 2050-målet, som følge av vårt store CO₂-opptak i stående skog. Fremskrivinger indikerer at nettoopptaket fra skog- og arealbrukssektoren vil holde seg høyt fremover, og over gjenværende utslipp i 2050.

Klimapolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.7 i meldingen, sammen med oppfølgingen av anmodningsvedtak om klimatiltak i budsjettet.

Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljepenger over statsbudsjettet måles ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige.

I saldert budsjett 2021 utgjorde det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 344,6 mrd. kroner. I regjeringens forslag til revisjon av 2021-budsjettet utgjør det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 402,6 mrd. kroner. Det er 58 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett og nær 90 mrd. kroner høyere enn det opprinnelige budsjettforslaget i oktober i fjor. Det aller meste av budsjettsvekkelsen kan tilskrives økonomiske tiltak i møte med pandemien. Det er imidlertid også vedtatt utgiftsøkninger og inntektsreduksjoner på andre områder, blant annet i forbindelse med Stortingets behandling av Statsbudsjettet 2021.

Endringen i det strukturelle oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien, ofte kalt budsjettimpulsen, er en enkel indikator for endringer i bruken av oljepenger. Budsjettimpulsen i 2021 anslås nå til 0,6 pst., etter en kraftig impuls på 3,9 pst. i 2020.

Bruken av oljepenger tilsvarer 3,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2021, mot anslåtte 3,3 pst. i saldert budsjett og 3,0 pst. i Nasjonalbudsjettet 2021.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2021 anslås nå til 421,1 mrd. kroner, mot 396,6 mrd. kroner i saldert budsjett. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Økningen i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet på 24,5 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett, skyldes særlig at utgiftene øker med til sammen 52,3 mrd. kroner. Anslaget for skatte- og avgiftsinntekter er økt med 25,9 mrd. kroner. Inntektene utenom skatter og avgifter anslås samlet sett å øke med 1,9 mrd. kroner. Lavere overføring fra Norges bank reduserer inntektene med 3,4 mrd. kroner. I motsatt retning trekker bl.a. økte renteinntekter på 2,2 mrd. kroner og økte utbytteinntekter på 1,9 mrd. kroner.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene på statens innskudd i Norges Bank mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2020 til 2021 anslås til 1,6 pst., mot -3,1 pst. i saldert budsjett og -4,6 i nasjonalbudsjettet 2021.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Andre temaer

Om studentøkonomi ved neste studieår

Disse medlemmer er opptatt av at studenter ikke skal tvinges til studieavbrudd eller sosialhjelp som følge av koronakrisen, og at ikke pandemien skaper større sosial ulikhet også om den vedvarer inn i neste studieår. Trang økonomi kan gå ut over både psykisk helse, studieprestasjoner og muligheten til å fullføre utdanningen. Disse medlemmer mener at underforbruket av de milliardene Stortinget satte av til studenter med inntektsbortfall våren og høsten 2021, kan henge sammen med regjeringens innretning av krisestøtten som lånebasert. Disse medlemmer mener det er regjeringens ansvar å sørge for økonomisk sikring for studenter som opplever inntektsbortfall eller andre økonomiske utfordringer som følge av pandemien, og mener regjeringen må vurdere situasjonen tett frem mot studiestart høsten 2022 i dialog med studentorganisasjonene.

Produksjonsskoler

Disse medlemmer viser til at Hardanger produksjonsskule var startet som et pilotprosjekt der kostnadene ble delt mellom fylkeskommunen og staten. Skolen kan vise til gode resultater for elever som faller ut av det videregående opplæringsløpet, men er kun sikret statlig finansiering ut dette skoleåret.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets satsing på yrkesfaglig opplæring i revidert nasjonalbudsjett 2021, og styrking av fylkeskommunenes økonomi samt Stortingets enstemmige vedtak i behandligen av Meld. St. 21 (2020–2021) – Fullføringsreformen, der Stortinget ber regjeringen legge til rette for etablering av flere produksjonsskoler, og ber regjeringen sikre økonomiske rammevilkår som legger til rette for/sikrer videre drift av Hardanger produksjonsskule høsten 2021.

De internasjonale skolene

Disse medlemmer viser til at de internasjonale skolene er viktige for Oslo som hovedstad og internasjonal arbeidsplass, og viser særlig til Den franske skolen i Oslo og Den tysk-norske bikulturelle skolen i Oslo. Disse medlemmer kjenner til at Den franske skolen i Oslo befinner seg i en økonomisk krevende situasjon som følge av vekst i elevtall og økte utgifter til midlertidige lokaler og husleie i forbindelse med at lokalene de leier, skal pusses opp. Disse medlemmer viser til at Den franske skolen i Oslo og Den tysk-norske skolen er godkjent som utenlandske privatskoler etter opplæringsloven § 2-12, og mottar statstilskudd ut fra bilaterale avtaler med henholdsvis Frankrike og Tyskland. Tilskuddet som ytes til Den tysk-norske skolen, beregnes etter elevtallet ved skolen, mens tilskuddet som ytes til Den franske skolen i Oslo, er en fastsatt sum i avtalen mellom Norge og Frankrike av 2002, knyttet til det avtalte antallet læreplasser Frankrike tilbyr norske lærlinger. Disse medlemmer understreker at Den franske skolen i Oslo har behov for mer forutsigbare og langsiktige rammevilkår og utviklingsmuligheter, og ber regjeringen vurdere nødvendige endringer. Disse medlemmer er kjent med at endringer i finansieringen kan innebære at det må inngås en ny avtale mellom Norge og Frankrike som forankres i Stortinget.

Raftostiftelsen

Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet de nasjonale freds- og menneskerettighetssentrene gjør for å fremme demokrati og medborgerskap. Vi lever i en tid der mange opplever økt polarisering og flere hatefulle ytringer. Raftostiftelsen utvikler stadig samarbeid med andre aktører knyttet til sine undervisningspakker på demokrati, krig og dehumanisering, klimaendringer, rasisme og diskriminering, migrasjon og menneskehandel, fordommer, klimaendringer og menneskerettigheter. Samtidig opplever Raftostiftelsen en stadig økende nasjonal interesse for Raftomodellen, stiftelsens unike dialogbaserte tilnærming til undervisning. Undervisningsopplegget brukes i demokratilæring på Utøya og det nasjonale DEMBRA (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme), og er gjenstand for økt interesse fra lærerutdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer. Som ett av syv nasjonale freds- og menneskerettighetssentre med støtte over statsbudsjettet er Raftostiftelsen det senteret som når 20 pst. av elevene og skolene nasjonalt, men kun får 5 pst. av midlene.

I budsjettinnstillingen for 2021 løftet utdannings- og forskningskomiteen frem det viktige arbeidet de nasjonale freds- og menneskerettighetssentrene gjør for å fremme demokrati og medborgerskap. Raftostiftelsen har søkt om økt årlig grunnbevilgning og midler til arbeid med utvidelse og oppgradering av sine undervisningslokaler. Det er avgjørende for å kunne opprettholde og utvikle arbeidet med og for demokrati og menneskerettigheter, men dette er ikke fulgt opp i revidert nasjonalbudsjett.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2022 sørge for at de regionale freds- og menneskerettighetssentrene får mer likeverdige rammevilkår for å fremme fredsarbeid og mellommenneskelig forståelse og spesielt rettet mot barn og unge.»

Folkehøgskoler

Disse medlemmer ber regjeringen være særlig oppmerksom på folkehøgskolenes samlede inntektsbortfall. Disse medlemmer viser til at folkehøgskolene har hatt økende søking og gir verdifulle tilbud til mange unge. Disse medlemmer er opptatt av at folkehøgskolenes posisjon ikke svekkes varig som følge av koronakrisen, og mener regjeringen må følge den økonomiske situasjonen for folkehøgskolene godt, og bredt bør vurdere mulighetene for å bruke folkehøgskolene for å skape aktivitet og bygge kompetanse for flere målgrupper.

Nye folkehøgskoler

Disse medlemmer viser til den sterke veksten i søkningen til folkehøgskolene gjennom flere år og at det i dag går 20 pst. flere elever på folkehøgskole enn for ti år siden. Disse medlemmer mener den økende interessen for å gå på folkehøgskole, sammen med flere gode lokale initiativer for å etablere nye folkehøgskoler, tilsier en nasjonal plan for utvikling og styrking av folkehøgskolenes kapasitet. Disse medlemmer ser positivt på utviklingen folkehøgskolene over tid har opplevd, og ber regjeringen legge fram en nasjonal plan for etablering av nye folkehøgskoler, slik at steder som f.eks. Røros i Trøndelag, Sjunkhatten i Fauske og Stavanger Urban folkehøyskole, som har søkt om oppstartsmidler, kan ha en forutsigbarhet for hvordan en kan komme med på en prioriteringsliste for etablering av nye folkehøgskoler. Disse medlemmer ber regjeringen jobbe sammen med lokale krefter for å få på plass en investeringsplan som sikrer fremdrift i prosjektene og redegjør for statens bidrag i dette.

Stipendiater

Disse medlemmer viser til betydningen forskning generelt har hatt for det globale samfunnets håndtering av koronakrisen, og til Forskerforbundets og NIFUs undersøkelser som har avdekket at norsk forskning er svekket under pandemien. Disse medlemmer er bekymret for de negative konsekvensene som er påvist, ikke minst for hva dette har å si for yngre forskere og kvinner. Rekrutteringen til forskning er avgjørende for omstilling, revitalisering av økonomien og Norges møte med kommende samfunnsutfordringer.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre god rekruttering til og utvikling av norsk forskning, og viser til at Arbeiderpartiet gjentatte ganger har konfrontert høyreregjeringen med reduserte forskningsbevilgninger, har foreslått en utredning av forskeres arbeidsvilkår, og har etterlyst regjeringens konkrete oppfølging av de nevnte koronaundersøkelsene. Disse medlemmer har også bedt om at regjeringen sikrer stipendiater forlengelse. Disse medlemmer gjentar med dette anmodningen til regjeringen om aktiv politikk for å redusere de negative virkningene av pandemien for norsk forskning.

Oppfølging av endringer i bioteknologiloven

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i revidert budsjett 2021 foreslår å bevilge 184 mill. kroner til å starte nye behandlingstilbud som Stortinget vedtok i Innst. 296 L (2019–2020) om endringer i bioteknologiloven, og at tilbudene skal gis fra høsten 2021. Disse medlemmer mener det er skuffende at regjeringen ikke har kommet lenger i å etablere de tilbud som ble vedtatt i behandlingen av endringene i bioteknologiloven, og at det ikke har blitt satt av tilstrekkelige midler til å følge opp vedtakene i tide.

Disse medlemmer viser til at tilbudet om svangerskapsultralyd med tilleggsundersøkelser skulle vært tilgjengelig for alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapskontrollen innen 1. januar 2021. Det samme gjelder for senket aldersgrense for tilbud om fosterdiagnostikk og NIPT til alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk.

Disse medlemmer viser til at flertallet i Innst. 296 L (2019–2020) viste til at en rekke av de vedtak som ble fattet, innebar å bygge opp nye tilbud i Norge, og at de økonomiske konsekvensene måtte innarbeides i statsbudsjettet for 2021, noe som ikke ble oppfylt. Disse medlemmer viser også til vedtaket om at NIPT skulle bli tillatt å utføre i Norge for alle gravide kvinner fra 1. juli 2020. Disse medlemmer viser til at en godkjenningsordning for dette ble etablert først 1. april 2021. Disse medlemmer mener det har tatt unødvendig lang tid å få på plass en ordning for kvinner som ønsker å ta NIPT-testen mot egenbetaling. Disse medlemmer viser til at koronapandemien har skapt ekstra utfordringer for gravide kvinner som har ikke har kunnet reise til Sverige eller Danmark for å gjennomføre testen på grunn av reiserestriksjonene. Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet var tydelig på at dette skulle komme raskt på plass.

Rehabilitering

Disse medlemmer er bekymret for at koronapandemien kan ha bidratt til et økt udekket behov for rehabilitering. Dette gjelder både personer som har gjennomgått covid-19, men også kronikere og andre som kan ha fått en dårligere oppfølging som følge av pandemien. Disse medlemmer viser til at Koronakommisjonen har konkludert med at nedstengte og nedskalerte rehabiliteringstilbud gjennom pandemien kan gi økt pågang til helsetjenesten på lengre sikt og at mange covid-19-pasienter kan ha behov for langvarig, tverrfaglig og koordinert rehabiliteringsforløp etter akuttfasen. Disse medlemmer mener regjeringen ikke har vært tydelig nok på dette området, og mener det må gjøres mer for å styrke rehabiliteringsfeltet i tiden fremover.

Brønnplugging

Disse medlemmer viser til at det per i dag er cirka 5 000 brønner på sokkelen som etter hvert skal plugges, og at det i fjor ble plugget mellom 20 og 40 brønner på såkalt permanent basis. Totalt anslås det at pluggingen kan ha en kostnad på over 900 mrd. kroner. Det er oljeoperatørene som har ansvar for å fjerne installasjoner, og plugging av brønner når feltene stenges. Med gradvis lavere avkastning frykter disse medlemmer at risikoen for opprydningskostnadene vil bli overført til fellesskapet som følge av at de store operatørselskapene vil trekke seg ut og overlate ansvaret til mindre aktører eller at de går konkurs.

Disse medlemmer viser til Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven, der et bredt flertall ba «regjeringen om å sikre at en ytterligere prioritering av brønnplugging blir vektlagt når OG21-strategien skal oppdateres».

Disse medlemmer viser videre til at samarbeid mellom leverandørindustrien og forskningsmiljø samt bruk av innovasjonsmidler har utviklet ny teknologi med potensial til å redusere både kostnader og utslipp fra plugging med om lag 50 pst. Et hjemmemarked vil lette overgangen fra utvikling til kommersialisering og vil også ha stort potensial for fremtidig eksportinntekter.

Disse medlemmer mener det er uheldig dersom store beløp brukes på å utvikle effektiv og utslippsreduserende teknologi som markedet ikke benytter seg av. Samfunnet får dermed ikke høste verdien av de investeringene som gjøres.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i plugging av brønner på norsk sokkel som ikke er i bruk, og legge til rette for at ny teknologi som vil redusere kostnader og utslipp, blir tatt i bruk.»

Trygdeoppgjøret

Disse medlemmer viser til kravene fra LO, YS, FFO og Pensjonistforbundet i drøftingene om pensjonsoppgjøret, som gir et resultat som er 0,25 prosentpoeng høyere enn regjeringens forslag til regulering av pensjon. Disse medlemmer støtter organisasjonens forslag. Disse medlemmer har samlet økt bevilgning for å følge opp dette på kap. 2620 post 71 og gir regjeringen fullmakt til å benytte midlene på de ulike postene på kapitlet i tråd med en slik oppregulering av pensjonen som omtalt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre reguleringen av pensjoner under utbetaling for 2021 i tråd med kravet fra LO, YS, FFO og Pensjonistforbundet. Dette innebærer at årsveksten i løpende alderspensjon i 2021 skal være 3,83 pst. heller enn 3,58 pst. slik regjeringen har lagt opp til.»

Arbeidsavklaringspenger

Disse medlemmer viser til at innføringen av et strengere regelverk for AAP har ført til en kraftig økning i uføretrygdede og sosialhjelpsmottakere, ikke flere i arbeid. Mange har opplevd å bli kastet ut av ordningen med AAP før de er ferdig avklart for arbeid eller uføregrad. Videre viser disse medlemmer til anmodningsforslag fremmet i Innst. 15 S (2020–2021) om å sikre at personer som ikke er ferdig avklart, får rett til forlengelse, og følgende forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 351 S (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå ordningen med arbeidsavklaringspenger og fremme forslag for Stortinget for å sikre at brukere som ikke er ferdig avklart, ikke blir stående uten inntektssikring i oppfølgingsløpet.»

Styrket støtte barnebriller

Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 foreslo å kutte i stønaden til innkjøp av briller for barn med svært sammensatte og alvorlige synsproblemer. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag til budsjettbevilgninger i denne innstillingen om å styrke støtten til barnebriller.

Gjeninnføre ferietillegg på dagpenger

Disse medlemmer mener at dagpengeordningen er ment å sikre arbeidsledige mot stort bortfall av inntekt som følge av uforskyldt arbeidsledighet, og ferietillegget er en viktig del av denne inntektssikringen. Disse medlemmerviser til at regjeringen Solberg i 2014 besluttet å avvikle ferietillegget, og at regjeringspartiene med støtte fra Fremskrittspartiet, som også deltok i regjering da ferietillegget ble avviklet, en rekke ganger har stemt ned forslag om å gjeninnføre ferietillegget. Disse medlemmer mener det er positivt at man har fått til enighet om en midlertidig ordning med ferietillegg for 2021 og 2022, men ser ingen grunn til at ikke ferietillegget gjeninnføres permanent. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 346 mill. kroner og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ferietillegget som en permanent ordning, etter de samme reglene som gjaldt før 2015.»

Hjelp til rekonstruksjon

Disse medlemmer viser til at ordningen med rekonstruksjon ikke fungerer godt nok for mange små bedrifter, blant annet fordi små bedrifter må betale 37 500 kroner i forskudd til tingretten for å komme i gang med rekonstruksjon. Mange små bedrifter har kommet uforholdsmessig dårlig ut av regjeringens støtteordninger for næringslivet. Det er synd hvis disse bedriftene også skal miste muligheten til å gjennomgå en rekonstruksjon, og slik få muligheten til å redde bedriften og arbeidsplassene i tråd med intensjonen bak etableringen av loven.

Disse medlemmer foreslår derfor å opprette en midlertidig ordning der små bedrifter kan få tilgang på gratis hjelp til rekonstruksjon. Ordningen bør i størst mulig grad rettes inn mot de bedriftene som har opplevd etterspørselsbortfall som følge av pandemien.

Maritim næring

Disse medlemmer viser til at den maritime næringen i Norge har behov for økt aktivitet for å bevare kompetanse og sysselsetting ved de norske nybyggingsverftene. Verftsindustrien i Norge har også betydning for nasjonal sikkerhet og beredskap. Forsering av utredningen av ny fartøystruktur for Sjøforsvaret og en påfølgende beslutning om å bygge nye fartøyer til Sjøforsvaret i en konkurranse mellom norske verft vil etter disse medlemmers oppfatning være det fremste konkrete aktivitetsfremmende bidraget til å hjelpe verftene gjennom den pågående krisen.

Deltagelse i Digital Europe

Disse medlemmer viser til at det som del av EUs program Digital Europe (DIGITAL) etableres såkalte nasjonale European Digital Innovation Hubs (EDIH) som skal sikre at SMBer og offentlig sektor får tilgang til relevant kunnskap, testfasiliteter og nettverk. De nasjonale EDIHene vil være viktige nasjonale verktøy for å sikre en bedre felles infrastruktur for digitalisering og ny næringsutvikling. De vil dermed også være viktige bidrag til raskere revitalisering av næringslivet etter en pandemien.

Disse medlemmer viser til at Norge ligger an til å kunne få to slike EDIHer, og at disse kan motta EU-støtte på inntil 1 mill. euro per år. Støtten fra EU er imidlertid avhengig av at nasjonalstaten bidrar med tilsvarende bidrag til EDIHene. Søknadsfristen for EU-støtten er utløpet av september 2021. Disse medlemmer mener det er viktig at en slik infrastruktur etableres, og mener regjeringen må vurdere hvordan dette kan sikres uten at det medfører nedskalering av andre viktige program rettet mot næringslivet.

SIVA

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår at SIVAs programvirksomhet flyttes til Innovasjon Norge, og at eierskapet i innovasjonsselskapene flyttes til kommuner, fylkeskommuner eller andre aktører som i dag allerede er inne på eiersiden sammen med SIVA. I praksis vil disse forslagene innebære at SIVA restruktureres og blir en del av Innovasjon Norge.

Disse medlemmer peker på at mange aktører har engasjert seg mot regjeringens forslag. SIVA oppleves av brukerne som et relevant og tilgjengelig virkemiddel. Flere har også pekt på at SIVAs eierskap i innovasjonsselskapene er avgjørende for en nasjonal struktur av innovasjonsselskaper.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet en helhetlig gjennomgang av virkemiddelapparatet. Denne helhetlige gjennomgangen har flere ganger blitt utsatt. For disse medlemmer fremstår det derfor svært overraskende at regjeringen nå plutselig forlater tanken om en helhetlig tilnærming til å gjøre virkemiddelapparatet enklere og mer tilgjengelig. Når regjeringen foreslår en stykkevis tilnærming uten å sette disse i en større sammenheng, risikerer vi en svekkelse av virkemidlene som skal støtte opp om etableringen av nye arbeidsplasser og ny verdiskaping. Disse medlemmer mener denne tilnærmingen regjeringen har valgt er svært uheldig, særlig når forslagene risikerer å svekke en del av virkemiddelapparatet som oppleves å fungere godt.

Disse medlemmer er derfor mot regjeringens forslag, og mener behandlingen av hvor programmene skal inngå i virkemiddelapparatet, må inngå i den helhetlige gjennomgangen av virkemiddelapparatet. Disse medlemmer viser videre til behovet for å styrke SIVAs rolle som eiendomsutvikler, særlig som tilrettelegger av tomter med infrastruktur for nye industrietableringer.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan SIVAs eiendomsinvesteringer kan videreutvikles for å legge til rette for tomter med infrastruktur for nye industrietableringer.»

Behov for et påtaleløft i politidistriktene

Disse medlemmer er bekymret over en svært presset straffesakskjede og mener regjeringen og Fremskrittspartiet ikke har sørget for å styrke påtale i politiet. Følgene kan være at den kriminelle gis strafferabatter fordi sakene tar for lang tid. Disse medlemmer vil vise til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett hvor disse medlemmer foreslo et eget påtaleløft på 96,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen bevilger 2 mill. kroner ekstra i RNB for 2021 til påtale, hvor midlene skal gå til Øst Politidistrikt. Dette er imidlertid et lite plaster på et stort sår. Det er kapasitetsproblemer også i andre politidistrikt. Disse medlemmer foreslår 25 mill. kroner ut over regjeringens forslag i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer mener det er synd at regjeringen ikke har fulgt opp ønsket fra en samlet justiskomité om å sikre påtale i politiet en egen post på statsbudsjettet. Det var forventet at regjeringen ville levere på dette i statsbudsjettet for 2021, noe som ikke ble tilfellet. Heller ikke i revidert nasjonalbudsjett vil regjeringen etterkomme dette ønsket. Disse medlemmer viser til tidligere enighet i komiteen om dette tema og trekker spesielt frem merknad fra en samlet justiskomité i Innst. 6 S (2020–2021):

«Politijuristenes plassering i budsjettet

Komiteen vil understreke at finansieringen av påtalemyndigheten er viktig for å sikre balanse, rettssikkerhet og kvalitet i straffesakskjeden. Det har lenge vært en ulempe at bevilgningene til denne delen av påtalemyndigheten ikke fremkommer tydelig av statsbudsjettet. Komiteen er av den oppfatning at det å synliggjøre finanseringen av påtalemyndigheten i politiet i en egen sum i fremtidige statsbudsjett kan være nyttig og hensiktsmessig, samtidig som politimestrenes handlefrihet til å prioritere ressursene innenfor sitt distrikt opprettholdes.»

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at bevilgningen til påtalejurister i politiet synliggjøres i et eget kapittel eller en egen postplassering under programkategori 06.40 i statsbudsjettet for 2022.»

Rettsmedisinske obduksjoner

Disse medlemmer mener at rettferdighet og rettsikkerhet er noen av vårt samfunns viktigste verdier og er bekymret over tilbakemeldinger fra blant andre Virke Gravferd om at det nå gjennomføres langt færre rettslige obduksjoner.

Disse medlemmer viser til at en rettsmedisinsk obduksjon, eller sakkyndig likundersøkelse, alltid utføres på begjæring fra påtalemyndigheten, og ikke på bestilling fra lege. Før 1992 ble alle kostnader knyttet til rettslige obduksjoner belastet av Delinkventfondet. Da dette ble avviklet, ble kostnadene lagt over på hvert enkelt politidistrikt, noe som ifølge blant andre Virke Gravferd har resultert i en merkbar nedgang i antall rettslige obduksjoner i Norge. Disse medlemmer mener det er viktig at etterlatte og pårørende får svar ved mistenkelige eller unaturlige dødsfall, og viser til rettsmedisinere som blant annet til TV2 har uttalt at mangelen på rettsmedisinske obduksjoner kan føre til at ett til to drap i året ikke blir avdekket.

Disse medlemmer viser til at i Sverige blir 8,9 pst. av dødsfallene gjenstand for rettslige obduksjoner hvert år, og i Danmark 8,5 pst. I begge land dekkes kostnadene av sentrale enheter, ikke politidistriktene. I Norge er andelen 5 pst., og disse medlemmer er bekymret for at den store forskjellen som har oppstått de senere år, kan ha sammenheng med hvordan kostnadene dekkes.

Disse medlemmer mener vi må sikre at økonomi i politidistriktene ikke blir årsaken til at man unnlater å undersøke mistenkelige dødsfall grundig. Politiet bør slippe å måtte vurdere om de har midler til å undersøke årsak til unaturlige dødsfall. Disse medlemmer mener det må vurderes om endringen i hvem som har ansvaret for kostnadene, kan ha sammenheng med nedgangen i rettslige obduksjoner.

Studieforbund

Disse medlemmer registrerer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak ved å rette opp bevilgningen til studieforbundene under Kulturdepartementets budsjett. Disse medlemmer er derimot kritiske til at regjeringen igjen bruker spillemidlene som salderingspost gjennom å finansiere satsingen gjennom spillemiddeloverskuddet til kulturformål.

Kultur, frivillighet og museum

Disse medlemmer viser til at regjeringen har valgt en sektoriell tilnærming i museumspolitikken, der de samiske museene og museene under Kunnskapsdepartementet ikke er gitt særskilt kompensasjon i 2021. Disse medlemmer vil understreke at også disse museene er viktige i dagens museumslandskap, og foreslår bevilgning på kap. 325 post 77 med 5 mill. kroner til å kompensere for inntektstap i forbindelse med covid-19 fordelt på henholdsvis 2 mill. kroner til de samiske museene under Sametinget og 3 mill. kroner til museer under Kunnskapsdepartementet.

Disse medlemmer vil understreke at finansiering av frivillige prosjekter ofte ikke er nok. Organisasjonene trenger også tilgang til riktig kompetanse. Kompetansebasert frivillighet er relativt nytt i Norge, men er i vekst – blant annet gjennom organisasjonen Prospera – hvor høyt utdannede idealister bruker av sin fritid til å bistå frivillige og ideelle organisasjoner med å gjennomføre prosjekter. Disse medlemmer viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2021 hvor et samlet Storting ba regjeringen om å se på de søkbare tilskuddsordningene fra det offentlige for å vurdere om kompetansebasert frivillighet kan falle inn under disse, og ber om at dette arbeidet prioriteres og følges opp.

Budsjettenighet

Disse medlemmer viser til budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor disse medlemmer gir tilslutning til endringene, foruten følgende punkter:

• Øke kap. 228 post 82 Kapital- og husleietilskudd til friskoler, med 30 mill. kroner.

• Øke kap. 571 post 60 Kapitaltilskudd til private barnehager, med 124,2 mill. kroner.

• Omprioritere kap. 226 post 21 Nedskalering av tiltak om tapt læring, med -10 mill. kroner.

• Omprioritere kap. 457 post 1 Digital sikkerhet, med -7,5 mill. kroner.

• Omprioritere kap. 762 post 21 Praksiskompensasjon til fastleger, med -60 mill. kroner.

• Omprioritere kap. 855 post 1 og 21 Redusert økning i bevilgning til statlige og private barnevernsinstitusjoner, med -5 mill. kroner.

• Omprioritere kap. 1830 post 50 Redusert satsing FME for hydrogen og ammoniakk, med -5 mill. kroner.

• Omprioritere kap. 1830 post 51 Redusert satsing infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen, med -5 mill. kroner.

• Omprioritere kap. 1840 post 50 Redusert støtte til CLIMIT, med -5 mill. kroner.

Disse medlemmer støtter satsingen på psykisk helsetilbud for voksne, men støtter ikke at forlikspartnernes øremerking av midlene går til økt kjøp av privat behandlingskapasitet. Disse medlemmer mener tilbudet skal være i regi av de offentlige sykehusenes psykiske helsetilbud for voksne.

Arbeiderpartiets merknader til Dokument 8-forslag

Dokument 8:159 S (2020–2021) Representantforslag om å forhindre økt ulikhet ette korona-pandemien og sikre en rettferdig fordeling av kriseregninga

Disse medlemmer støtter forslagsstillers intensjon om at krisepolitikken skal være rettferdig. Når myndighetene innfører strenge smitteverntiltak, skal næringslivet støttes av fellesskapet, men bli møtt med tydelige krav som sikrer en rettferdig krisepolitikk. Dessverre har høyresiden i Stortinget konsekvent stemt imot alle rettferdighetskrav. Dermed er det fortsatt tillatt å motta krisestøtte fra fellesskapet samtidig som man øker lederlønningene, bonusutbetalingene og utbyttene.

Disse medlemmer mener manglende rettferdighetskrav i krisepolitikken også kan føre til at useriøse aktører kan motta krisestøtte. Ansatte kan sies opp, selv om fellesskapet gir støtte for å redde de samme arbeidsplassene. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets rettferdighetskrav fremmet i en rekke innstillinger, herunder Innst. 119 L (2020–2021), Innst. 364 L (2019–2020) og Innst. 233 S (2020–2021).

Dokument 8:176 S (2020–2021) Representantforslag om plan med tiltak for gjenåpning av samfunnet og gjenreising av norsk næringsliv etter pandemien

Disse medlemmer deler ambisjonen om at næringslivet må komme raskest mulig tilbake etter pandemien, og støtter at det legges frem en plan med konkrete tiltak. Disse medlemmer vil i forlengelsen av dette peke på at handelsoverskuddet er redusert med 400 mrd. kroner siden 2013. Over samme periode er antallet sysselsatte i industrien falt, og utviklingen av de nye grønne industriene har uteblitt. Arbeiderpartiet ønsker en mer aktiv tilnærming til næringspolitikken, der staten tar i bruk kapital, regelverk, offentlige anskaffelser og eierskap på måter som skaper aktivitet. Det krever at vi satser mer målrettet mot de områdene der Norge har størst konkurransefortrinn. En slik plan bør derfor fokusere særlig på hvordan statens virkemidler kan innrettes mer effektivt for å skape nye arbeidsplasser og næringsmuligheter, eksempelvis gjennom å bruke statlig kapital der dette kan utløse langsiktige private investeringer. Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne i forslaget peker på formuesskatten. Krisen har økt forskjellene i samfunnet ytterligere. Blant våre store økonomiske fortrinn er små forskjeller og et høyproduktivt arbeidsliv, og en fjerning av formuesskatten undergraver disse fortrinnene. Disse medlemmer støtter ikke et slikt forslag.

Dokument 8:183 S (2020–2021) Representantforslag om økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i Norge

Disse medlemmer ønsker effektive tiltak for å redusere grensehandelen, men mener imidlertid problemstillingen er mer sammensatt enn det forslagsstillerne tar høyde for. Flere avgifter har ulik begrunnelse, og det er behov for mer informasjon om hvordan grensehandelsutfordringene kan gripes fatt i uten at det går ut over andre politiske målsettinger. Disse medlemmer viser til at det i behandlingen av dagligvaremeldingen ble besluttet at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en egen sak om grensehandel, hvor det skal drøftes og foreslås tiltak for å redusere grensehandelen og sikre konkurransekraften for norsk næringsliv. Videre ble det enighet om etableringen av et grensehandelsbarometer. Det er svært uheldig at regjeringen ikke har fulgt opp noen av disse vedtakene i revidert nasjonalbudsjett, og det haster med å få slike tiltak på plass.

Dokument 8:192 S (2020–2021) Representantforslag om krisetiltak og grønn gjenreisningsplan for Norge

Disse medlemmer støtter en gjenreisningsplan for næringslivet, og er enige med forslagsstillerne om at denne planen må ha en innretning som legger til rette for utvikling av nye grønne næringsmuligheter i Norge. Disse medlemmer viser for øvrig til merknad til Dokument 8:176 S (2020–2021).

Dokument 8:196 S (2020–2021) Representantforslag om å styrke norsk privat eierskap ved å fjerne formuesskatten på næring

Disse medlemmer viser til beregninger fra SSB som viser at skattesystemet har blitt mindre omfordelende de senere årene. Disse medlemmer mener folk med vanlige og lave inntekter bør betale mindre skatt, og at de rikeste kan betale mer i skatt. Forslaget i Dokument 8:196 S (2020–2021) vil forsterke utviklingen med et stadig mindre omfordelende skattesystem.

Disse medlemmer viser til enigheten i skatteforliket fra 2016, hvor rabatten på aksjer og driftsmidler ble satt til 20 pst. En noe lavere ligningsverdi enn markedsverdi er hensiktsmessig på formuesobjekter med svingende markedsverdier. Det ble understreket at verdsettingen av næringseiendom burde være den samme som for aksjer og driftsmidler. I skatteforliket fra 2016 framholdt disse medlemmer at satsene i formuesskatten burde være høyere.

Disse medlemmer viser til at det er lite som tyder på at en rettferdig formuesbeskatning påvirker sysselsettingen negativt – tvert imot finnes det argumenter for at sysselsettingen kan øke som følge av formuesskatten. Et omfordelende skattesystem og små økonomiske forskjeller er etter disse medlemmers syn positivt for verdiskapingen i privat sektor.

Dokument 8:233 S (2020–2021) Representantforslag om støtte til familieeide, historiske hotell og spisesteder

Disse medlemmer mener støtteordningene for store deler av reiselivet – herunder mange overnattingssteder – har vært for svake. Disse medlemmer har gjentatte ganger foreslått å styrke ordningene, eksempelvis ved å gi et ekstra tilskudd til bedrifter som er hardt rammet av smitteverntiltak. Disse medlemmer viser til at reiselivet nå gradvis åpnes opp igjen. Dette er positivt, men gjenåpningen må forsterkes gjennom aktivitetsskapende tiltak og tiltak som legger til rette for et mer bærekraftig reiseliv med flere helårlige arbeidsplasser. Disse medlemmer foreslår derfor i revidert nasjonalbudsjett å bevilge 246,5 mill. kroner til å styrke ordningene for innovasjon og omstilling og 50 mill. kroner til en re-start av reiselivet.

Dokument 8:234 S (2020–2021) Representantforslag om Miljøfunn

Disse medlemmer viser at det det i dag finnes flere ordninger som skal gjøre Norge grønnere. Likevel er vi langt fra å være i rute med å kutte nødvendige utslipp, og naturen er under stort press. Disse medlemmer mener regjeringen har gjort for lite for å bekjempe klima- og miljøkrisen, og det trengs enda bedre og mer målrettede virkemidler i alle sektorer for å kutte utslipp raskere, sikre bærekraftig bruk av natur og samtidig skape jobber.

Disse medlemmer mener en ny ordning, Miljøfunn, med svært lik innretning som den allerede eksisterende ordningen Skattefunn, ikke er riktig løsning. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev tilknyttet forslaget. Disse medlemmer peker på at staten trenger skatteinntekter fra personer og bedrifter til å finansiere de mest effektive klima- og miljøtiltakene i årene som kommer. Staten som koordinerende aktør kan prioritere klima- og miljøtiltak som i størst grad sikrer realisering av tiltak som ellers ikke ville blitt gjennomført, framfor å overlate prioriteringen av tiltak i større grad til den enkelte bedrift. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets helhetlige klimapolitikk, som for eksempel innebærer økt CO₂-avgift, og å øke støtten til satsinger som karbonfangst og -lagring, havvind, hydrogen, batteriteknologi og grønn skipsfart, blant annet ved å gjennomføre en skattereform slik at det blir mer attraktivt å investere i klimavennlige næringer.

Krisetiltak korona

Forsterket og forbedret kompensasjonsordning

Disse medlemmer påpeker at de mange avgrensningene og skjevhetene i kompensasjonsordningen medfører at en lav andel av de faste uunngåelige kostnader vil bli dekket. Disse medlemmer påpeker at innretningen på ordningen medfører at mange hardt rammede virksomheter får liten eller ingen støtte på grunn av hvordan virksomheten er organisert, eierstruktur, selskapsform, hvilke faste kostnader som defineres inn under ordningen etc. Eksempelvis kan en virksomhet få dekket avdrag som en del av leasingkostnader som uunngåelig fast kostnad, mens de som eier selv, ikke kan få kompensert hverken avskrivninger eller avdrag. På den måten belønner man virksomheter som har lite egenkapital, for eksempel som følge av høy utbytteandel. De som derimot gradvis har bygd virksomheten mer solid før krisen, og finansiert investeringer med en kombinasjon av egenkapital og lån, kommer dårligere ut.

Disse medlemmer understreker at mange av disse problemene med kompensasjonsordningen ble påpekt allerede da ordningen ble vedtatt våren 2020. Likevel har ikke regjeringen og stortingsflertallet rettet opp i disse underveis, men derimot forlenget en ordning med store svakheter. Dette medfører klart urimelig forskjellsbehandling og vil også kunne påvirke konkurranseforholdene mellom aktører i samme bransje.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å sette av 500 mill. kroner i sitt alternative reviderte budsjett til å styrke og justere kompensasjonsordningen for virksomheter med stort omsetningsfall, i tråd med de forslag og merknader disse medlemmer har fremmet i både tidligere runder og i denne innstillingen.

Leie, leasing og eie

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 550, 19. januar 2021, der:

«Stortinget ber regjeringen foreslå tilpasninger i støtteordningene som bidrar til at bedrifter med egne ansatte/som eier egne driftsmidler likebehandles med bedrifter som leier utstyr.»

Disse medlemmer mener de som eier driftsmidler burde vært likebehandlet med de som leaser driftsmidler i kompensasjonsordningen. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet gjentatte ganger, blant annet i Innst. 233 S (2020–2021), har fremmet forslag om dette, for eksempel ved at skattemessige saldoavskrivninger for saldogruppe C og D inkluderes i kompensasjonsgrunnlaget.

Kompensasjon for lovpålagte vedlikeholdsutgifter

Disse medlemmer mener kostnader til myndighetspålagt vedlikehold og tilsyn burde vært inkludert i kompensasjonsordningen for faste uunngåelige kostnader, og viser til at Senterpartiet har fremmet forslag om dette blant annet i Innst. 2 S (2020–2021) og Innst. 233 S (2020–2021).

Disse medlemmer påpeker at gjennomføring av myndighetspålagt vedlikehold er helt nødvendig for å ivareta helse, miljø og sikkerhet slik at disse aktørene skal kunne fortsette driften når smitterestriksjonene lettes.

Kompensasjon for varelager – utgått på dato

Disse medlemmer viser til at Stortinget ved behandling av Prop. 79 S (2020–2021) vedtok at det skulle være mulig å søke kompensasjon for tapt varelager av utgåtte ferskvarer fra og med november 2020. Disse medlemmer synes det er uholdbart at det ennå ikke har blitt mulig for bedriftene å søke på denne ordningen per 8. juni 2021.

Kompensasjon for smitteverntiltak

Disse medlemmer viser til at mange virksomheter som holder åpent, har betydelige ekstraordinære kostnader til oppfølging av smitteverntiltakene. Disse medlemmer mener disse kostnadene burde kunne kompenseres under ordningen for uunngåelige kostnader. Etter disse medlemmers syn vil dette være et bidrag som stimulerer til aktivitet fremfor passivitet for de bedrifter som har mulighet til å operere innenfor det til enhver tid gjeldende smittevernregelverk.

Innramminger av kompensasjonsordningen

Disse medlemmer påpeker at fellesskapet stiller store ressurser til veie for å bidra til å redde arbeidsplasser og bedrifter gjennom pandemien. For at disse krisetiltakene skal ha legitimitet og oppslutning over tid, er det avgjørende at midlene brukes i tråd med formålet, og at ordningene ikke utnyttes urettmessig. Likeledes er det avgjørende at pandemien ikke benyttes som et påskudd for unødige oppsigelser eller erstatning av fast arbeidskraft med innleie.

Disse medlemmer beklager på det sterkeste at ikke stortingsflertallet har støttet Senterpartiets forslag, som ville være med på å sikre arbeidsfolk større trygghet og forutsigbarhet i denne svært krevende situasjonen. Videre mener disse medlemmer at krisetiltak bør følges av langt tydeligere krav til støttemottakere.

Disse medlemmer viser til at ordningen i for liten grad har kommet små selskaper til gode. Dette er selskaper som i mange tilfeller har utfordringer med å skaffe til veie finansiering i kredittmarkedet. Disse medlemmer mener innretningen av støtteordningene må vris, slik at de i større grad styrker dem som trenger ordningene mest.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjentatte ganger, blant annet i Innst. 2 S (2020–2021), i anmodningsvedtak 19. januar 2021 og i Innst. 233 S (2020–2021), har fremmet forslag som skal bidra til å innramme kompensasjonsordningen på en bedre måte.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet blant annet har fremmet forslag om:

• å sikre at mottakere av tilskudd fra kompensasjonsordningen ikke kan erstatte fast ansatte og permitterte med midlertidig ansatte.

• at bedrifter som mottar støtte under kompensasjonsordningen, ikke skal kunne betale ut utbytte, utenom i særskilte tilfeller etter søknad.

• at selskaper som mottar kompensasjon, må forplikte seg til ikke å betale ut bonuser, kjøpe tilbake egne aksjer, eller øke lederlønninger.

• at innslagspunktet for avkortning av støttebeløpet per måned skal reduseres, slik at en større del av støtten kan gå til de mindre selskapene, heller enn å betales ut til noen få større selskaper.

Stimuleringsordning for eventbransjen og nei til økt reiselivsmoms

Disse medlemmer vil vise til at norsk reiselivs- og serveringsnæring, sammen med event- og kulturbransjen har blitt svært hardt rammet av pandemien. De fleste bedriftene innen event, kultur og reiseliv har som en følge av smitteverntiltakene enten vært stengt eller drevet på et svært lavt nivå helt siden 12. mars 2020. Felles for disse bransjene er at de også i stor grad er basert på arrangementer, aktiviteter og reiser som planlegges fremover i tid, noe som i kombinasjon med fortsatt usikkerhet knyttet til fremtidig smittesituasjon og -restriksjoner, medfører at disse bransjene vil være blant dem som merker konsekvensene av koronapandemien lengst.

Disse medlemmer mener det i en slik situasjon er særdeles uklokt av regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet å doble reiselivsmomsen fra 1. oktober. Disse medlemmer går imot denne økningen og mener tvert om at det vil være behov for en lavere momssats enn flertallet legger opp til også i 2022. Disse medlemmer mener videre at kompensasjonsordningene må endres for å treffe bedre, samt at det må etableres en egen stimuleringsordning for eventbransjen som vil kunne legge til rette for gjennomføring av flere mindre arrangementer i perioden der usikkerhet knyttet til den fremtidige smittesituasjon hindrer eller vanskeliggjør gjennomføring av arrangementer med et stort antall deltakere. Dette vil også kunne gi positive ringvirkninger for andre deler av reiseliv og kulturliv. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår 100 mill. kroner til en stimuleringsordning for eventbransjen i sitt alternative RNB.

Disse medlemmer fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en stimuleringsordning for eventbransjen med det formål å legge til rette for gjennomføring av flere mindre arrangementer i perioden der usikkerhet knyttet til den fremtidige smittesituasjonen hindrer eller vanskeliggjør gjennomføring av arrangementer med et stort antall deltakere.»

Forslag til endring sammenliknet med regjeringens forslag:

En styrket kommunal kompensasjonsordning

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i utgangspunktet mente at den kommunale kompensasjonsordningen er ment å ivareta to formål som det etter disse medlemmers syn må skilles klart mellom. Det ene formålet er å kompensere virksomheter i områder som er særskilt hardt rammet av koronapandemien. Det andre formålet er imidlertid å fange opp de virksomheter over hele landet som enten er svært dårlig ivaretatt, eller har falt utenfor den brede kompensasjonsordningen, jf. Stortingets vedtak 554 fra 19. januar 2021 om etablering av en søknadsbasert tilskuddsordning (ventilordning).

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 233 S (2020–2021) om forslag til justeringer som ville tilpasse ordningen bedre for å ivareta disse to ulike formålene.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i flere omganger har foreslått å styrke denne ordningen ut over regjeringens forslag. Det lokale næringslivet i landet er fortsatt i en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av vedvarende nedstenging og lokale smitteutbrudd. Kompensasjonsmidlene som ble utbetalt i mars 2021, ble av flere kommuner kritisert for å ikke være treffsikre nok. Det er viktig at kompensasjonsordningen er treffsikker, samtidig som det må være tilstrekkelig med midler i ordningen.

Disse medlemmer mener praksisen der ordningen gradvis etterfylles med nye bevilgninger, gir liten forutsigbarhet for kommunene og næringslivet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor foreslår å tilføre den kommunale kompensasjonsordningen 400 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Kompensasjonsordning for luftfart

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å inkludere luftfarten i den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet, fra og med mai. Disse medlemmer viser til at Stortinget 19. januar 2021 fattet følgende vedtak nr. 533 (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen opprette en kompensasjonsordning for flyselskaper med norsk driftstillatelse som har drevet over tid i Norge. Formålet med ordningen skal være å sikre det norske rutetilbudet, trygge norske arbeidsplasser i luftfarten, og det skal stilles krav som sikrer at støtten ikke går til selskapenes kreditorer og aksjonærer. Støtten skal bidra til å sikre faste og direkte ansettelser med norske lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten.»

Videre fattet Stortinget 9. februar 2021 følgende vedtak, nr. 588 og 589 (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en kriseplan for norsk luftfart som skal vare ut 2021.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om en nasjonal luftfartsstrategi, hvor ambisjonene er å trekke linjene for en helhetlig og bærekraftig utvikling i norsk luftfart.»

Disse medlemmer viser til at luftfarten, som følge av nye smittebølger med tilhørende reiserestriksjoner, opplever at situasjonen for våren og sommeren 2021 vil bli mer krevende enn det som ble lagt til grunn da stortingsflertallet fattet sine anmodningsvedtak i januar. Disse medlemmer viser til at passasjertrafikken ifølge Avinor ligger rundt 80 pst. lavere enn nivået i 2019, og nedgangen er størst på lufthavnene med utenlandstrafikk. Flytrafikken, målt i antall passasjerer og flybevegelser over Avinors lufthavner, ble i første kvartal redusert med henholdsvis 74,3 pst. og 41,4 pst. sammenliknet med første kvartal 2020.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen skyver oppfølgingen av dette vedtaket foran seg, og i tillegg mener at en slik ordning ikke skal omfatte luftfarten sine tap fra før 1. mai 2021.

Disse medlemmer påpeker at luftfarten var en av bransjene som først ble rammet da pandemien brøt ut, og at alt tyder på at det fortsatt vil ta lang tid før denne bransjen kan vende tilbake til noe tilnærmet en normalsituasjon. Disse medlemmer mener det bør komme på plass en kompensasjonsordning som også hensyntar de store tap denne bransjen har tatt før 1. mai, ikke kun de tap som måtte påløpe etter over et år med krisesituasjon for næringen.

Disse medlemmer påpeker at regjeringen i årene før pandemiutbruddet hadde gitt luftfarten svært kraftige avgiftsøkninger, blant annet gjennom innføring av flypassasjeravgift og økning av merverdiavgiften med 50 pst. Den samlede avgiftsbelastningen før krisen bidro til at flere av de norske flyselskapene gikk inn i krisen med en krevende økonomisk situasjon. Disse medlemmer mener den svake økonomiske situasjonen flyselskapene nå er i etter nær ett og et halvt år med krisetider, utgjør en fare for rutetilbud og at luftfarten skal kunne fylle sin funksjon som grunnleggende transportinfrastruktur i Norge. Disse medlemmer synes det er merkelig at regjeringen virker å legge en helt annen logikk til grunn for kompensasjon til luftfarten, enn overfor de mer enn 11 000 andre foretak som har fått kompensert deler av sine økonomiske tap.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet setter av 1,5 mrd. kroner til en egen kompensasjonsordning for luftfarten, blant annet ved å omprioritere 750 mill. kroner av udisponerte midler til flyrutekjøp til denne kompensasjonsordningen.

Tiltakspakke for psykisk helse

Disse medlemmer viser til at covid-19-pandemien har medført store konsekvenser for den psykiske helsen. Nedstenging av fritidstilbud, begrensninger på sosial kontakt og lange perioder med usikkerhet er noen faktorer som kan ha gitt negative følger for den enkeltes psykiske helse. Dette gjelder både under pandemien, men også i tiden etter pandemien.

Disse medlemmer viser til rapporten fra den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen som har sett på livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under covid-19-pandemien, og som leverte sin rapport 30. april 2021. Denne rapporten konkluderer med følgende:

«Tjenestesystemet har i hovedsak fungert godt, men pandemien tydeliggjør eksisterende svakheter i tjenestesystemet, særlig knyttet til tilgjengelighet, kapasitet og samordning av tjenester. Framfor å utvikle og bygge ut nye tjenester vil det være behov for å prioritere en videre styrking av det eksisterende tjenesteapparatet. Dette vil gjelde innenfor både helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester. Tjenesteapparatet må være rustet til å møte økt pågang og forventede ettervirkninger av pandemien.»

På denne bakgrunnen mener disse medlemmer det er behov for en kraftfull satsing på det psykiske helsetilbudet.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i årevis har påpekt et stort behov for økt kapasitet i psykisk helsevern, både innen ambulante tjenester og innen døgnbehandling. Disse medlemmer merker seg at på tross av at regjeringen gjennom snart åtte år har hatt sin gylne regel om at veksten skal være større i psykisk helsevern enn i somatikken, har ressursbruken vokst mange ganger mer i somatikken enn i psykiatrien. Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester (Dokument 3:13 (2020–2021)), som blant annet konkluderte med at befolkningen får mer behandling for psykiske plager og lidelser i noen helseregioner enn i andre, at mange med psykiske plager og lidelser ikke får hjelp når de trenger det, at ungdommer med samtidige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer ikke får god nok behandling, og at den gylne regel ikke er innfridd. Disse medlemmer viser til at Psykologforeningen (VG, 7. juni 2021) roper varsko om at underfinansiering av psykiatrien, i kombinasjon med krav ovenfra om å redusere ventetidene, fører til at pasienter skrives ut for tidlig. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet på den bakgrunnen foreslår 100 mill. kroner øremerket psykisk helsevern for voksne i den offentlige spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer er særlig bekymret for tilbudet i barne- og ungdomspsykiatrien. Disse medlemmer viser til Kjøs-utvalgets rapport hvor det fremkommer at alle de fire regionale helseforetakene har opplevd økt behov for psykiske helsetjenester til barn og unge, og at det er stort press på tjenestene. Disse medlemmer viser til Dokument 8:47 S (2020–2021) der Senterpartiet fremmet en rekke forslag for å styrke barne- og ungdomspsykiatrien, blant annet ved å øke behandlingskapasiteten. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor foreslår 150 mill. kroner øremerket til barne- og ungdomspsykiatrien i den offentlige spesialisthelsetjenesten.

Stimuleringsordningen for kultur, idrett og frivillighet

Disse medlemmer påpeker at kultur, idrett og frivillighet er bærebjelker i mange lokalsamfunn. Etter en periode der mange har måttet isolere seg og holde avstand til andre på grunn av smitteverntiltak, er det kanskje viktigere enn noen gang at man igjen kan møtes for å dele opplevelser og fellesskap innen kultur og idrett, og kjenne samhold og mening i frivillig arbeid.

I en uforutsigbar tid trenger kulturlivet og frivilligheten forutsigbarhet fra det offentlige. Regjeringen har lagt frem flere krisepakker, men disse har bidratt til å skape mer usikkerhet enn ro. Kritikken har haglet både når det gjelder innretning og summene i kompensasjonsordningene for kultur, frivillighet og idrett. Varigheten på krisepakkene har vært for kort. Store deler av kulturlivet og frivilligheten har falt utenfor.

Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet gjentatte ganger har foreslått å gi kompensasjons- og stimuleringsordninger lenger varighet slik at folk og organisasjoner får mer forutsigbarhet, innrette ordningene mer mot de minste aktørene, og gjøre justeringer slik at tiltakene skal treffe hele bredden i kultur-, idretts- og Frivillighets-Norge.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte budsjett setter av 500 mill. kroner til å forlenge og justere kompensasjons- og stimuleringsordningene for kultur, idrett og frivillighet.

Disse medlemmer mener vi så langt det lar seg gjøre må sikre at kultur, idrett og frivillighet kan opprettholde et visst aktivitetsnivå, slik at befolkningen skal kunne delta i og oppleve, idrett, kultur og andre frivillige aktiviteter.

Film og tv-produksjoner

Disse medlemmer mener at kulturpolitikk også er næringspolitikk. Senterpartiet ser et stort potensial i norske film og tv-produksjoner. Utenlandske produksjoner som spiller inn filmer og serier i Norge, legger igjen betydelige beløp gjennom sysselsetting og bruk av opptaksstedets infrastruktur (lokal filmbransje, overnattingssteder, varehandel, transportnæring, m.m.). Senterpartiet vil forbedre ordningen ved å stille krav om at norske produksjoner som får støtte fra Filmfondet, må spille inn filmene i Norge, slik at incentivordningen rent faktisk bidrar til å skape og sikre norske arbeidsplasser. Disse medlemmer foreslår som et aktivitetsskapende tiltak å øke bevilgningen til incentivordningen for film- og tv-produksjoner med 30 mill. kroner.

Lokalaviser

Disse medlemmer viser til at kompensasjonsordningen for mediebransjen har truffet de minste avisene dårlig. Mediehusene har hatt et betydelig fall i annonseinntekter, og mange av de minste avisene hadde alt før krisen små marginer og liten egenkapital. Disse medlemmer mener det bør gis et ekstraordinært produksjonstilskudd på 20 mill. kroner til de minste avisene.

Avisombæring

Disse medlemmer viser til at redaktørstyrte, journalistiske medier er en av grunnsteinene i et fritt og demokratisk samfunn. Mediepolitikk er demokratipolitikk, og avisene er en sentral del av demokratiets infrastruktur. Endringene i postloven, som trådte i kraft 1. juli 2020, fikk konsekvenser for omdelingen av aviser. Det var derfor nødvendig med avbøtende tiltak i områder uten kommersielle avisbudnett, for å dempe negative virkninger. Tiltakene omfatter praktisk talt alle landets aviser og er svært viktige for abonnentene i disse områdene.

Tiltakene gjelder ut juni 2022. Papiravisen kommer imidlertid til å være viktig for mange abonnenter og aviser også etter dette. Bransjen melder at det er et tydelig behov for at kontraktene forlenges.

Disse medlemmer viser til at for mange abonnenter i spredtbygde strøk er daglig avisomdeling viktig, og for avisene er inntekter fra papiravis fremdeles nødvendig for å sikre en god digital utvikling. Disse medlemmer viser til at anbudskontraktene åpner for forlengelse i inntil to år, og ber regjeringen sørge for avisomdeling på ukedager og lørdager i områder der det ikke er kommersielle avisbudnett, også etter at dagens kontrakter utløper i juni 2022.

Nasjonal beredskap

Disse medlemmer mener man skal være trygg uansett hvor man bor i Norge. Da er det blant annet avgjørende med tilstedeværende politi og legehjelp i hele landet. Forsvaret må være stort nok og godt nok rustet til å forsvare Norge. Disse medlemmer understreker at folk skal være trygge på at hjelpen kommer når de trenger den, og at Norge kan forsvares både i krig og krise. Senterpartiet mener at beredskapen i Norge i dag ikke er god nok, og foreslår flere bevilgninger i sitt alternative revidert nasjonalbudsjett som vil bidra til å styrke beredskapen.

Tiltak for bedre beredskap

Trygge nærmiljø

Disse medlemmer vil arbeide for å sikre trygghet, rettssikkerhet og nærhet til tjenester for folk over hele landet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil prioritere politi- og påtalemyndighet, domstoler, kriminal- og friomsorg og arbeidslivskriminalitet.

Disse medlemmer vil vise til at det er en hovedoppgave for staten å sørge for innbyggernes trygghet og samfunnets sikkerhet. For å styrke beredskapen fremmer disse medlemmer flere forslag, inkludert opprettelse av politistasjoner og politiposter, bevilgning til etablering av en gjengenhet mot organisert kriminalitet ved Kripos og oppbemanning av politiet.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en styrking av straffesakskjeden gjennom en satsing på politiet og påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen. Straffesakskjeden opplever stadig økt belastning, og saksbehandlingstiden for straffesaker har gått opp og oppklaringsprosenten ned gjennom nærpolitireformen. Det er trangt økonomisk handlingsrom, og ikke minst har store endringer i justissektoren fått negative effekter som lang liggetid på straffesaker hos politiet, hyppige utsettelser av rettsmøter mv.

Disse medlemmer understreker at den sentraliserende nærpolitireformen har ført til en kraftig svekking av politiets arbeid mot organisert kriminalitet. Organiserte kriminelle og gjenger basert på Østlandsområdet driver med utstrakt ulovlig virksomhet innenfor en rekke bransjer og står for stor omsetning av narkotika, hvitvasking og menneskehandel.

Disse medlemmer viser til representantforslag fremsatt av representanter fra Senterpartiet om opprettelse av en dedikert gjengenhet ved Kripos for å koordinere arbeidet mot organisert kriminalitet mellom politidistriktene og internasjonale samarbeidspartnere. En slik enhet skal bygge på den kompetansen og kunnskapen som allerede eksisterer i Kripos. Som internasjonalt kontaktpunkt for norsk politi og med lang erfaring knyttet til arbeid mot organisert kriminalitet, blant annet gjennom den såkalte Operasjon Hubris, har Kripos best forutsetning for å bygges ut som et nasjonalt kraftsenter i kampen mot organisert kriminalitet på tvers av politidistrikt og landegrenser.

Disse medlemmer viser til at Kripos er helt avhengig av velfungerende miljø med kompetanse knyttet til organisert kriminalitet i politidistriktene. Senterpartiet foreslo derfor i alternativt budsjett å øke distriktenes kapasitet og kompetanse i arbeidet mot organisert kriminalitet.

Disse medlemmer viser til at enkelte politidistrikt knapt har dedikerte ansatte med kompetanse knyttet til organisert kriminalitet i dag, jf. Statsadvokatenes inspeksjonsrapport fra Møre og Romsdal politidistrikt datert 16. desember 2020. Etter nærpolitireformen har de geografiske driftsenhetene (GDE) betydelige svakheter knyttet til blant annet metodebruk, kunnskap og kapasitet til å håndtere denne typen kriminalitet. Statsadvokatens inspeksjon fra Sør-Vest politidistrikt datert 30. april 2021 viser at en betydelig mengde saker knyttet til organisert kriminalitet ble behandlet hos GDE-e, da fellesenhetene for etterforskning og etterretning (FEE) har begrenset kapasitet til å bistå eller følge opp. Disse medlemmer mener det er sterkt bekymringsverdig at statsadvokaten peker på at kompetansen relatert til organisert kriminalitet har forvitret ved GDE-ene som følge av nærpolitireformen.

Disse medlemmer viser til Statsadvokatens inspeksjonsrapport fra Øst politidistrikt datert 15. desember 2020, hvor det fremkommer:

«Kriminalitetsutviklingen er beskrevet slik at kriminelle miljøer og bakmenn kan etablere seg i distriktet uten å bli etterforsket av GDE (som har sitt fokus på kurerer og eventuelle følgebiler ved grensepasseringer) og først kan risikere politiets oppmerksomhet når det har blitt så ‘store’ at de eventuelt kan bli etterforsket av FEE.»

Disse medlemmer viser til «Politiets trusselvurdering 2021» og «Nasjonal risikovurdering om hvitvasking og terrorfinansiering», hvor organisert kriminalitet innenfor et vidt spekter tematiseres, herunder arbeidslivskriminalitet, svindel, narkotikasmugling og fiskerikriminalitet.

Disse medlemmer viser til at det er behov for konstant oppmerksomhet knyttet til disse miljøene, slik at politiet får nok kapasitet til å sikre bevis og stille bakmenn for retten innen rimelig tid.

Et nært og tilstedeværende politi

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil at politiet skal være synlig og til stede der folk bor, enten det er på bygda, i et tettsted eller i en bydel. Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) publiserte en følgeevaluering av nærpolitireformen i mai 2021. Der fremkommer det blant annet:

«Målet om økt tilstedeværelse lokalt er ikke nådd.»

Senterpartiet er derfor imot den sentraliseringsreformen i politiet som regjeringen nå gjennomfører. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ønsker å kutte i sentralt politibyråkrati og heller fordele midlene til politidistriktene.

Disse medlemmer understreker at påtalemyndigheten er navet i straffesakskjeden, og vil understreke behovet for at påtalemyndigheten settes i stand til å sikre hurtig saksgang som ivaretar rettssikkerheten for alle involverte i straffesakene. Det er behov for en kraftig satsing til påtalejuristene i politidistriktene, og Senterpartiet har lagt inn betydelige midler til dette i sitt alternative budsjett. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil skille ut budsjettet til påtalejuristene i en egen budsjettpost i politiet for å synliggjøre omfanget samt sørge for at påtale ikke tappes for ressurser for å finansiere andre satsinger i politiet. I tillegg foreslår Senterpartiet en pakke for å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative RNB foreslår å styrke politidistriktene med 40 mill. kroner i frie midler, i tillegg til målrettede bevilgninger til øvrige satsinger.

Styrke domstolene

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil opprettholde en desentralisert domstolstruktur med stedlig ledelse for å ivareta den lokale rettspleien og sikre folk god tilgang til konfliktløsing. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet mener det verken var nødvendig eller formålstjenlig å gjennomføre tidenes sentralisering av tingretter og jordskifteretter som regjeringen og Fremskrittspartiet vedtok i desember 2020. Domstolene må være tilgjengelige for dem som trenger å oppsøke dem. Disse medlemmer mener krav til kompetanse, fleksibilitet og kapasitet kan løses på en like god måte i en desentralisert struktur som i en sentralisert struktur. Disse medlemmer viser til at rask avgjørelse av straffesaker styrker rettssikkerheten og er positivt for alle involverte parter. Disse medlemmer mener det derfor må være en prioritet å sette domstolene i stand til å holde måltallene for saksavvikling.

Disse medlemmer viser også til at Senterpartiet vil stanse utviklingen hvor mindre domstoler i distriktene blir tappet for ressurser og utsettes for «sniknedleggelse». Disse medlemmer foreslår at de domstoler som i dag er enedommerembeter, får tilført faste dommerressurser fremfor dommerfullmektiger, som er praksis i dag, og dermed får opparbeidet og beholdt kompetanse samt minsker sårbarhet for sykdom og annet fravær i de minste domstolene.

Disse medlemmer understreker at Senterpartiet mener at de ordinære domstolene og jordskiftedomstolene må styrkes med mer personell. I tillegg må samtlige tingretter og rettssteder inkluderes i prosjektet «Digitale domstoler», som i dag kun omfatter de største tingrettene og domstolene som har gått med på å ha felles ledelse. Disse medlemmer vil også fremheve at Senterpartiet vil styrke arbeidet med lyd- og bildeopptak i domstolene.

Kriminalomsorgen

Disse medlemmer mener det er behov for å forbedre kriminalomsorgen. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at store strukturendringer ikke er løsningen på de utfordringene som finnes i kriminalomsorgen. Disse medlemmer registrerer at regjeringens nedleggelse av 262 soningsplasser har ført til at soningskøen har vokst de siste årene. Pandemien har også bidratt til at soningskøen per mai 2021 er på 1 032 usonede dommer. Samtidig er det viktig å sørge for nok bemanning i fengslene for å ivareta sikkerheten til de ansatte og tilbudet til de innsatte.

Disse medlemmer viser til at det er et stort behov for egnede forhold for unge lovbrytere som i dag kun har til sammen åtte plasser på ungdomsenhetene i Eidsvoll og Bergen. Senterpartiet foreslår derfor å opprette en ny ungdomsenhet i Trøndelag etter samme modell som de to eksisterende ungdomsenhetene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i dette årets alternative reviderte budsjett foreslår å sette av 7,5 mill. kroner til dette formålet.

Fastleger – legekrise

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett prioriterte en samlet satsing på nærmere 150 mill. kroner til å styrke fastlegeordningen og legevakt, for å gi alle innbyggere tilgang på fastlegetjenester og legevakt nært der de bor.

Disse medlemmer viser til at fastlegeordningen er grunnmuren i kommunehelsetjenesten, og at fastlegetjenesten og legevaktordningen nå er i krise. De siste årene har fastlegene fått stadig nye oppgaver uten at ressursene er økt tilsvarende. Unge leger vegrer seg for å velge fastlegeyrket på grunn av det høye arbeidspresset. Dette rammer også legevakttjenesten, som er en viktig del av helseberedskapen. Arbeidspresset førte også til streik blant leger i høst, der kravet var redusert arbeidsbelastning knyttet til legevakt. Leger kan i dag pålegges nærmest uavgrenset legevakttid, og kommunene har fått omfattende unntak fra arbeidsmiljøloven for å kunne pålegge leger vakter i legevakt. I mindre kommuner kan det bli svært mange timer å dekke opp på kveld, natt og i helger i tillegg til en allerede mer enn full arbeidsuke. Vaktbelastningen og arbeidspresset er stort, og disse medlemmer mener det er avgjørende å sikre både en fastlegeordning og en legevaktsordning som fungerer for ansatte over tid, om innbyggerne skal få kvalitativt gode tjenester.

Disse medlemmer merker seg at fastlegekrisen har vært varslet siden 2017, men at krisen likevel har fått vokse i både omfang og alvorlighetsgrad siden den gang. Disse medlemmer viser til rapporten «Legebarometeret», som ble utgitt i mai 2021, der hovedkonklusjonene om fastlegeordningen er som følger: 85 pst. av kommunene varsler om utfordringer med å rekruttere fastleger i løpet av det siste året, og antallet kommuner med store rekrutteringsutfordringer har økt med 60 pst. siden 2019 og 600 pst. siden 2017. Disse medlemmer viser til en rapport utgitt av KS 31. mai 2021, hvor det fremkommer at mer enn 110 000 innbyggere sto uten fastlege ved utgangen av 2020, mens 600 000 innbyggere ufrivillig byttet fastlege i fjor.

Disse medlemmer mener det haster å øke antallet fastleger for dermed å lette arbeidspresset og bedre fastlegerekrutteringen. På denne bakgrunn foreslår Senterpartiet å snarest opprette 200 flere begynnerstillinger i fastlegeordningen, allmennlege i spesialisering (ALIS).

Nasjonal produksjon av legemidler og vaksiner

Disse medlemmer mener koronaviruspandemien har vist hvor sårbart Norge kan være dersom vi gjør oss helt avhengige av å skaffe legemidler, vaksiner og smittevernutstyr på det globale markedet i en krisesituasjon. Disse medlemmer minner om at det finnes en betydelig risiko for nye pandemier i fremtiden, og at antibiotikaresistente bakterier og legemiddelmangel er vurdert å være blant de mest sannsynlige krisene Norge kan havne i. Senterpartiet prioriterer derfor 30 mill. kroner til tiltak for å stimulere til nasjonal produksjon av legemidler, vaksiner og smittevernutstyr i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett.

Forsvar

Styrking av personellsituasjonen i Forsvaret

Disse medlemmer vil understreke at Norge står overfor en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Ikke siden slutten av den kalde krigen har Norge og våre allierte stått overfor et slikt omfang av sikkerhetsutfordringer mot staten, samfunnet og individet. Disse medlemmer viser samtidig til at alle grener i Forsvaret har store mangler på personell. Disse medlemmer mener at opptrappingen det legges opp til i Prop. 14 S (2020–2021) Langtidsplan for forsvarssektoren, er altfor svak, og at denne ikke svarer på utfordringene i forsvarssektoren. Senterpartiet vil snu utviklingen og tilføre Forsvaret flere soldater. Disse medlemmer registrerer at forsvarssjefen i uttalelsene til Prop. 62 S (2019–2020) og Prop. 14 S (2020–2021) skriver at oppbemanning kan komme tidligere og i større volum enn det regjeringen legger opp til. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet bevilger 130 mill. kroner til å styrke personellsituasjonen i Hæren og Sjøforsvaret.

Heimevernet

Disse medlemmer vil sikre et sterkt heimevern med tilstedeværelse i hele landet gjennom et løft for Heimevernet. Regjeringen har i sin periode lagt ned Sjøheimevernet og redusert Heimevernet med 5 000 soldater til 40 000. Den lokale beredskapen er avgjørende når krisen først inntreffer, og Senterpartiet mener at et sterkt heimevern er sentralt med tanke på dette. Koronapandemien har synliggjort dette. Disse medlemmer viser til at det trengs ressurser til mer trening og øving i Heimevernet samt flere soldater. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet bevilger 30 mill. kroner til å sikre flere soldater, mer trening samt moderne våpen og utstyr.

Disse medlemmer vil fremheve at Heimevernet er en viktig del av landmakten og en viktig del av forsvarsevnen til landet. Feriepengesaken omhandler at staten har blitt dømt til å etterbetale feriepenger til soldater som har tjenestegjort i Heimevernets innsatsstyrke, og områdesjefer i Heimevernet i perioden 2005–2019. Disse medlemmer viser til at dette har kommet på plass etter at HV-soldatene har vunnet i tre rettsinstanser mot staten.

Disse medlemmer viser til at dette er en uheldig sak som har pågått over flere år. Disse medlemmer vil peke på at det er regjeringens ansvar å rydde opp, noe forsvarsministeren ved flere tilfeller har lovet å gjøre. Disse medlemmer merker seg at enkeltsoldater etter å ha vunnet mot staten i tre rettsinstanser sitter igjen med millionregninger i saksomkostninger. Disse medlemmer viser til at denne saken er uheldig håndtert av regjeringen, og mener at staten bør betale ut de resterende saksomkostningene, slik at det kan settes et verdig punktum. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet bevilger 3 mill. kroner for å løse feriepengesaken.

Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg

Disse medlemmer viser til at eiendommer, bygg og anlegg (EBA) utgjør en flaskehals for raskere oppbemanning i Forsvaret i dag. Dette er spesielt aktuelt i oppbyggingen av Brigade Nord, hvor NATO også nylig har kritisert Norge for at oppbyggingen av brigaden går for sent. Det er ifølge NATO uklart om Norge vil klare å nå styrkemålene som regjeringen har forpliktet oss til i alliansen. Disse medlemmer viser til at for Senterpartiet er det er viktig at Norge som en potensiell frontlinjestat får på plass brigaden i tråd med NATO-kravene. Inntil Norge gjør dette, kan andre allierte potensielt måtte ta en del av Norges rettmessige del av byrden til alliansen, ifølge NATO. Disse medlemmer vil understreke at Senterpartiet mener dette er alvorlig.

Disse medlemmer vil også peke på at tilstanden på eksisterende EBA i Forsvaret flere steder i dag er langt under tilfredsstillende nivå, og at etterslepet er stort. Disse medlemmer merker seg at regjeringen heller ikke har oppgradert EBA i tråd med løfter om at det i løpet av den inneværende fireårsperioden skulle være tilpasset allmenn verneplikt. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i behandlingen av langtidsplanen løftet problematikken knyttet til EBA. Disse medlemmer understreker at det haster med oppstart av prosesser knyttet til utvidelse av EBA-kapasitet i Brigade Nord og den nye strukturen som svarer til NATO sitt styrkemål. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet bevilger 54 mill. kroner til EBA for å få fortgang i oppbyggingen.

Den gamle krigsskolen

Disse medlemmer viser til at Den Gamle Krigsskole i Tollbugaten 10 må anses for et særdeles viktig kulturminne som nå er overdratt til stiftelsen «Den Gamle Krigsskole». Det har vært bred politisk enighet i komiteen om at Den Gamle Krigsskole i Tollbugata 10 er et bygg av stor historisk betydning, og at det er i fellesskapets interesse at denne blir satt i god stand og fungerer som et levende kulturminne i lang fremtid. Bygningens store betydning i Norges og hovedstadens historie rettferdiggjør etter disse medlemmers syn et statlig engasjement i denne oppgaven. Også den mangelfulle forvaltningen av kulturminnet gjennom de siste tiårene – som staten og Forsvaret står ansvarlige for – taler for dette. Disse medlemmer viser til at det finnes kompetanse og gjennomføringsevne i stiftelsen, men at det trengs midler til den akutte første fasen. Derfor foreslår Senterpartiet å bevilge 7,5 mill. kroner slik at arbeidet kan igangsettes.

Etablering av MPA-virksomhet på Evenes

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet hele veien har vært motstander av å legge ned MPA-basen på Andøya for å bygge opp en ny MPA-base på Evenes. Senterpartiet mener at Andøya er den desidert beste basen for å drive maritim overvåkning. Disse medlemmer peker videre på at forutsetningen som lå til grunn for å flytte MPA-basen fra Andøya til Evenes, er vesentlig endret. Langtrekkende luftvern, som var en hovedargumentasjon for flyttingen, ligger ikke inne i ny langtidsplan.

Disse medlemmer viser til at kostnadene på Evenes stadig øker, og den estimerte kostnaden som lå til grunn for vedtaket i 2016, på 3,5 mrd. kroner, nærmer seg 5,5 mrd. kroner i 2021. Disse medlemmer vil peke på at det fortsatt gjenstår uløste utfordringer som blant annet ammunisjonslagring, baneavising, plass til alliert mottak og støyproblematikk. Disse medlemmer viser til at det i RNB blir bevilget rundt 340 mill. kroner ekstra til etablering av MPA-virksomheten på Evenes, hvorav 98,5 mill. kroner går til en midlertidig løsning for innfasing av de nye maritime patruljeflyene. Disse medlemmer støtter ikke å øke bevilgingen og viser til at midlene heller burde vært brukt på formål som bidrar til å styrke forsvarsevnen.

Forslag til endring sammenliknet med regjeringens forslag

Ferge og hurtigbåt

Disse medlemmer viser til at høye utgifter til ferge og hurtigbåt rammer skjevt, både sosialt og geografisk. Innbyggerne langs kysten rammes urimelig hardt. Ettersom billettene på ferge og hurtigbåt ikke differensieres etter inntekt, er dette nok et eksempel på en kostnad som rammer dem med lavest inntekt hardest.

Disse medlemmer ønsker lavere priser på ferge og hurtigbåt og et bedre tilbud for fastboende og pendlere. Fylkeskommunenes utgifter til drift av ferge og hurtigbåt er underfinansiert gjennom dagens inntektssystem, og prisene har etter hvert blitt svært høye enkelte steder. Mange innbyggere langs kysten er helt avhengige av ferge og båt for å komme seg på jobb, skole, sykehus eller fritidsaktiviteter. For næringslivet langs kysten, som trenger å få fraktet sine varer effektivt, er også ferge- og hurtigbåttilbudet helt avgjørende. Det handler både om varer og arbeidsfolk som må komme seg fram.

Disse medlemmer mener at et velfungerende, godt utbygd og stabilt båt- og fergetilbud er en av de viktigste suksessfaktorene for kystnæringslivet. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene har fått en stor ekstraregning når fergetransporten skal omstilles til fossilfrie løsninger. Det er særlig stor usikkerhet knyttet til kostnadene ved investeringene i fergeinfrastruktur, da det er begrenset med tidligere erfaringer fra batteriferger og stor variasjon som følge av lokale forhold. Dette gjør at det er større risiko for uforutsette utgifter for fylkeskommunene enn med mer konvensjonell drift. Konsekvensene blir økte billettpriser og kutt i fergeavganger. Store deler av båt- og fergetilbudet blir gjennomgående dyrere – og i flere tilfeller dårligere. Det grunnleggende problemet er at staten ikke kompenserer for de merutgiftene til ferge og båt som flere kystfylker har. Slik rammes en helt nødvendig infrastruktur i Distrikts-Norge, og det blir lagt nye, store byrder på dem som er avhengige av dette tilbudet.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative reviderte nasjonalbudsjett, der det foreslås å øke kuttet i ferjetakstene på riksveiferjene fra 10 pst. til 25 pst., øke kuttet i ferjetakstene på fylkesveiferjene fra 10 pst. til 25 pst. og redusere takstene på hurtigbåtsamband med 25 pst.

Kjøp av ulønnsomme banktjenester

Disse medlemmer viser til Prop. 191 L (2020–2021), der regjeringen foreslår å oppheve lov om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS’ ekspedisjonsnett. Disse medlemmer viser til at Posten Norge gjennom lov om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS’ ekspedisjonsnett er pålagt å tilby grunnleggende banktjenester i sitt landpostnett. Disse medlemmer viser til at det ble gjennomført 27 000 transaksjoner gjennom Posten Norge AS’ ekspedisjonsnett i siste tilgjengelige 12-årsperiode. Dermed er det mange som benytter seg av tjenesten, og som dermed mister et viktig tilbud hvis den avvikles. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag til kjøp av ulønnsomme banktjenester for å opprettholde grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS’ ekspedisjonsnett.

Sørlandet sykehus

Disse medlemmer viser til Sørlandet sykehus HFs investeringsplaner for nytt akuttbygg i Kristiansand. Disse medlemmer merker seg at det i dag er svært krevende bygningsmessige forhold ved kvinneklinikken (KK) og barne- og ungdomsavdelingen (BUA) ved Sørlandet sykehus HF. Disse medlemmer viser til at Helse Sør-Øst nylig behandlet en søknad om prosjektoppstart for nytt akuttbygg i Kristiansand, hvor det fremkommer at BUA og KK ikke er prioritert, på tross av at det internt i helseforetaket var blitt kommunisert at avdelingene skulle få plass i nybygget.

Disse medlemmer stiller seg undrende til premisset om at helseforetaket ikke har økonomi til å sikre akseptable lokaler for KK og BUA. Disse medlemmer viser til at Sørlandet sykehus er et forholdsvis kostnadseffektivt helseforetak og ligger under landsgjennomsnittet målt i kostnad per DRG-poeng. Disse medlemmer registrerer at Sørlandet sykehus har spart opp betydelig egenkapital som Helse Sør-Øst kontrollerer, og at det i Helse Sør-Østs økonomiske langtidsplan forutsettes at foretaket skal ha innskudd i Helse Sør-Øst på rundt to mrd. kroner frem mot 2040. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at Sykehuset sørlandet HF må vente i mange år på å få gjennomføre helt nødvendige investeringer. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at Helse Sør-Øst RHF gjennomgår sin modell for inn- og utbetaling av investeringsmidler fra helseforetakene, og at det gjøres en ny vurdering av Sørlandet sykehus HFs økonomi for å kunne sikre investeringsmidler til ny kvinneklinikk og barne- og ungdomsavdeling i Kristiansand.»

Kunnskap

Tilskudd til opprettholdelse av nærskoler

Disse medlemmer viser til at det i 2010 var 3 068 grunnskoler i Norge. Ti år senere var tallet redusert med 269 til 2 799 grunnskoler, hvilket innebærer en reduksjon på hele 9 pst. Disse medlemmer viser til at det hvert år i gjennomsnitt ble lagt ned 53 skoler og opprettet 22 nye de siste ti årene. Disse medlemmer merker seg at de fleste skolenedleggelsene skjer i de små kommunene. Selv om det er sammensatte årsaker til at skoler blir nedlagt, er økonomi en sentral årsak i mange tilfeller.

Disse medlemmer viser til at skolen en helt sentral del av ethvert lokalsamfunn med betydning ut over det rent pedagogiske. Derfor mener disse medlemmer at nærskoler ikke bør legges ned utelukkende av økonomiske årsaker. For å avhjelpe den negative utviklingen som har pågått gjennom mange år, og for å opprettholde nedleggingstruede nærskoler, foreslår disse medlemmer å bevilge 30 mill. kroner til kommuner som står i fare for å legge ned skoler.

Tilskudd til produksjonsskoler

Disse medlemmer viser til at det fortsatt er et stort behov for tiltak for å redusere frafallet i videregående opplæring. Disse medlemmer viser til gode erfaringer med produksjonsskoler som et alternativ til den ordinære videregående opplæringen for ungdom som av ulike årsaker dropper ut av skolen. Gjennom produksjon og arbeidsfellesskap oppnår elevene ny motivasjon for utdanning og ser nye muligheter. Disse medlemmer mener at produksjonsskoler er et av flere aktuelle tiltak for å gi elever som har droppet ut, eller som står i fare for å droppe ut av skolen, et opplæringstilbud på veien tilbake til ordinær opplæring. Disse medlemmer foreslår å opprette en tilskuddsordning for produksjonsskoler på kap. 226 post 21 med en bevilgning på 10 mill. kroner for 2021.

Fagskoler

Disse medlemmer mener det er svært uheldig at gode og tiltrengte tilbud står i fare for ikke å bli realisert som følge av regjeringens manglende oppfølging av den vedtatte opptrappingen. Disse medlemmer er kjent med at flere fagskoler allerede har inngått intensjonsavtaler med næringslivet og er i gang med planleggingen av nye tilbud. Konsekvensene for den enkelte skole kan derfor bli at ansatte må sies opp, og investeringer i utvikling av nye tilbud vil gå tapt. For samfunnet betyr dette at bedrifter ikke får dekket sitt kompetansebehov, og at enkelte omstillingsprosjekter eller nye prosjekter ikke kan realiseres. Dette er spesielt uheldig i et år der koronapandemien allerede har store negative konsekvenser for flere sektorer.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 38 mill. kroner ut over regjeringens forslag i proposisjonen for å etablere 1 000 nye fagskoleplasser.

Folkehøgskoler

Disse medlemmer viser til den store veksten i søkning til folkehøgskolene og behovet for å videreutvikle folkehøgskoletilbudet. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Senterpartiets merknader i Innst. 12 S (2020–2021) og foreslår i denne omgang å bevilge 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag i proposisjonen.

Studiested Nesna

Disse medlemmer viser til Senterpartiets initiativ for å bevare studiestedet på Nesna, senest i Representantforslag 101 S (2020–2021) våren 2021 med forslag om å reetablere Nesna som eget studiested. For å forberede en slik reetablering, og stanse avviklingen av studiestedet på Nesna, foreslår disse medlemmer en bevilgning på 10 mill. kroner øremerket dette på kap. 260 post 50.

Studieplasser i universiteter og høyskoler

Disse medlemmer viser til tall fra Samordna opptak, som viser at det i år igjen er en rekordhøy søkning til høyere utdanning. Kombinert med at et større antall personer er arbeidsledige som følge av koronasituasjonen, og at mange vil ha behov for å omstille seg gjennom etter- og videreutdanning, mener Senterpartiet det er behov for å øke studieplasskapasiteten i sektoren ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Senterpartiets prioriteringer i partiets alternative budsjettforslag for 2021. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke kap. 260 post 50 med 48,3 mill. kroner for å øke antallet studieplasser med 1 000 plasser ut over forslaget i proposisjonen.

Studentvelferd

Disse medlemmer viser til studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), der 54 pst. av studentene svarer at de opplever ensomhet. For å avhjelpe situasjonen og forebygge psykisk uhelse for studenter mener Senterpartiet det er behov for å styrke studentfrivilligheten særskilt. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 20 mill. kroner til aktivitet og møteplasser i regi av studentforeninger og frivillige organisasjoner som retter seg mot studenter. Videre foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til studentsamskipnadene med 40 mill. kroner.

Norges forskningsråd

Disse medlemmer viser til at budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet høsten 2020 svekket forskningsbudsjettet og forsterket de sterkt kritiserte ostehøvelkuttene med ytterligere ABE-kutt. Disse medlemmer påpeker at enigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om RNB 2021 ytterligere svekker forskningsbudsjettet. Disse medlemmer vil påpeke forskningens betydning for å opprettholde og videreutvikle demokrati, gode velferdstjenester, et konkurransedyktig næringsliv og framtidig verdiskaping. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en generell styrking av Norges forskningsinnsats. Disse medlemmer registrerer at Norges forskningsråd i statsbudsjettet flere år på rad er tildelt såkalte tekniske kutt, samtidig som det ligger inne gryteklare søknader om forskningsprosjekter som det ikke er midler i NFR til å innfri. Disse medlemmer mener regjeringen bør sikre mer forutsigbarhet og langsiktighet i styringen av og tildelingene til en samfunnsaktør av Forskningsrådets betydning, og foreslår derfor å styrke bevilgningen med 20 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag i proposisjonen.

Norske interesser og arbeidsplasser

Disse medlemmer viser til at koronapandemien skaper store utfordringer for næringslivet i Norge. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet siden pandemien inntraff, har vært en pådriver i Stortinget for å få på plass kraftfulle tiltakspakker. Senterpartiets mål er at ordinært levedyktige bedrifter og arbeidsplasser fortsatt skal finnes når vi er gjennom krisen. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet i mange år har etterlyst en mer aktiv næringspolitikk. Nå er dette viktigere enn noen gang. Samspillet mellom det offentlige og næringslivet er nøkkelen til å redde norske arbeidsplasser og sørge for fortsatt verdiskaping i hele landet.

Forslag til endring sammenliknet med regjeringens forslag

Et trygt og forutsigbart arbeidsliv for alle

Disse medlemmer mener at et velorganisert arbeidsliv er en forutsetning for et trygt familieliv. Full sysselsetting, små lønnsforskjeller og et helhetlig velferdssystem er Senterpartiets overordnede mål i arbeidslivspolitikken. Disse medlemmer understreker at det er svært viktig å sikre trygghet for inntekt til menneskene som ikke lenger har en jobb å gå til. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet siden starten av koronapandemien har vært en pådriver for å styrke ytelsene til arbeidsledige og arbeidssøkere.

Disse medlemmer påpeker at dagens ukontrollerte arbeidsinnvandring fra EØS-området utenfor Norden fører til at stadig flere norske arbeidere opplever større usikkerhet for sine lønns- og arbeidsvilkår. Det er ikke mulig å oppnå full sysselsetting og et velorganisert arbeidsliv samtidig som vi har en ukontrollert arbeidsinnvandring. Derfor er Senterpartiet den største pådriveren for at Norge må få kontroll på arbeidsinnvandringen fra EØS-området utenfor Norden. Norsk ungdom og mennesker med delvis arbeidsevne stiller svakere og svakere i kampen om arbeidsplassene.

Derfor går Senterpartiet inn for å utvide ordningen med lønnstilskudd til folk med delvis arbeidsevne, slik at langt flere av de som i dag står utenfor arbeidslivet, kan bli mer attraktive i det tøffe arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge 150 mill. kroner til dette formålet i sitt alternative RNB. Videre viser disse medlemmer til at Senterpartiet foreslår å bevilge 50 mill. kroner til styrket arbeidsformidling ved lokale Nav-kontor.

Arbeidslivskriminalitet hindrer rettferdig konkurranse

Disse medlemmer viser til at arbeidslivskriminaliteten har blitt grovere, og at omfanget har blitt større. Disse medlemmer viser til at farene for arbeidslivskriminalitet og utbredelsen av useriøse aktører typisk øker under økonomiske kriser. Dette reduserer statens skatteinntekter, samtidig som arbeidslivskriminalitet undergraver arbeidsforholdene for arbeidsfolk og endrer konkurranseforholdene slik at seriøse bedrifter taper.

Disse medlemmer viser til at Arbeidstilsynet har tilsynsmyndighet overfor mer enn 250 000 virksomheter i det landbaserte arbeidslivet og skal påse at virksomhetene ivaretar sitt ansvar etter arbeidsmiljølovgivningen, allmenngjøringslovgivningen og annet regelverk. Norsk arbeids- og næringsliv er preget av stadig hardere konkurranse som fører til press på arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Disse medlemmer trekker derfor fram at Senterpartiet også i dette alternative budsjettforslaget styrker myndighetenes arbeid for å avdekke og forhindre arbeidslivskriminalitet, ved å blant annet styrke Arbeidstilsynet med 60 flere inspektørårsverk, slik de kan øke tilsynsaktiviteten. Videre viser disse medlemmer til forslag om å styrke Skatteetatens arbeid mot arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Senterpartiet i sitt alternative RNB foreslår å øke bevilgningen til Tolletaten med 20 mill. kroner for å styrke det operative arbeidet med grensekontroll samt utdanne flere tollere. Disse medlemmer viser til at det nye bachelorstudiet i toll, vareførsel og grensekontroll er dimensjonert for om lag 30–35 studenter. Disse medlemmer har fått klare tilbakemeldinger på at dette antallet burde vært betydelig høyere, og mener det er avgjørende at det utdannes nok tollere til å ivareta en sikker grensekontroll i tida fremover.

Flere VTA-plasser og ivaretakelse av personer på AAP

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative RNB, der det prioriteres at 500 flere personer kan få plass i varig tilrettelagt arbeid (VTA) sammenlignet med regjeringens budsjettforslag, som ledd i opptrapping av antall VTA-plasser. VTA-ordningen gir mennesker med varig nedsatt arbeidsevne mulighet til å delta i arbeidslivet og dermed mulighet til en meningsfull, aktiv og selvstendig hverdag.

Disse medlemmer mener det må sikres en sømløs overgang fra videregående skole til VTA-plass for alle ungdommer som har behov for dette.

Disse medlemmer viser til at antallet personer på arbeidsavklaringspenger (AAP) er relativt uendret, men har en liten oppgang fra samme tidspunkt i fjor. Når det gjelder AAP-ordningen, mener Senterpartiet at det er vesentlig at personer som er under avklaring, ikke blir skadelidende av eventuelle koronanedstengninger og manglende mulighet for å fullføre avklaringsløpet sitt.

Investeringsmidler landbruk

Disse medlemmer mener at et godt tiltak både for å fornye driftsapparatet i landbruket blant annet for å innfri løsdriftskravet og samtidig sikre aktivitet i byggenæringen er å øke overføringene til investeringsmidler i landbruket. Disse medlemmer foreslår derfor en økt bevilgning på 400 mill. kroner til investeringsmidler i landbruket, uten krav om kapasitetsøkning.

SIVA

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å overføre SIVAs inkubasjons- og næringshageprogram og Norsk katapult til Innovasjon Norge samt å legge ned SIVAs eierskap i innovasjonsselskaper og overføre det til andre aktuelle eiere. I tillegg vil regjeringen overføre eierskapet til inkubasjonsprogrammet fra Nærings- og fiskeridepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Avklaringen om eiendomsavdelingen i SIVA utsettes til statsbudsjettet til høsten, men den vil også flyttes.

Disse medlemmer viser til at Sivas nasjonale rolle som profesjonell og kompetent eier i over 70 innovasjonsselskaper er svært viktig. Disse medlemmer ser ikke noen begrunnelse for å fusjonere SIVA med Innovasjon Norge og støtter ikke grepene regjeringen tar i oppfølgingen av virkemiddelgjennomgangen.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn følgende:

«Stortinget ber regjeringen la SIVA bestå som en selvstendig aktør med ansvar for inkubasjons- og næringshageprogrammene og Norsk katapult.»

Disse medlemmer viser til at klyngeprogrammet er et indirekte virkemiddel i likhet med resten av SIVAs programvirksomhet, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen overføre forvaltningsansvaret for klyngeprogrammet fra Innovasjon Norge til SIVA.»

Gjennom eierskap er innovasjonsselskapene bundet sammen slik at kompetanse og nettverk kommer norsk næringsliv til gode. Denne nasjonale strukturen er viktig for å få frem flere eksportbedrifter uavhengig av hvor bedriftene er lokalisert i landet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre SIVAs eierskap i innovasjonsselskaper som i dag.»

Karbonfangst og -lagring

Disse medlemmer viser til at de to viktigste prosjektene for fangst av CO₂ er Fortum Oslo Varme på Klemetsrud og Norcem i Brevik. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har foreslått å realisere Norcem som første CO₂-fangstprosjekt. Fortum Oslo Varmes fangstprosjekt på sin side realiseres under forutsetning av at Fortum Oslo Varme får tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder. I praksis innebærer dette at Fortum Oslo Varme har søknad inne under EUs innovasjonsfond og nå er ett av 70 prosjekter som er kvalifisert til en siste og mer omfattende søknadsrunde før Europakommisjonens tildeling av midler foretas i fjerde kvartal 2021.

Disse medlemmer viser til at utvikling av teknologien for karbonfangst og -lagring er holdt frem som en viktig del av løsningen på de globale klimautfordringene, og hvor viktig det er å få på plass løsninger for de store utslippskuttene. Norcem Brevik og Fortum Oslo Varme representerer to sektorer som står for store årlige utslipp, også globalt. Disse medlemmer vil peke på at sementindustrien og avfallsindustrien mangler andre sannsynlige eller raskt realiserbare løsninger og alternativer for å løse problemet, og at det derfor er svært viktig å løfte og sikre videre fremdrift ved begge de to norske prosjektene på Klemetsrud og i Brevik. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet foreslår en bevilgning på 30 mill. kroner som økning i støttebeløp for å styrke Fortum Oslo Varmes innovasjonsfondssøknad.

Grønt investeringsselskap

Disse medlemmer påpeker at bioøkonomi handler om å bruke grønt karbon fra jord, skog og hav. Det er behov for en betydelig satsing på forskning og utvikling av nye grønne løsninger gjennom bruk av nye fornybare ressurser.

Situasjonen i treforedlingsindustrien viser etter disse medlemmers syn med all tydelighet behovet for at kapitalstrømmene i langt større grad rettes mot industri som foredler grønt karbon. Disse medlemmer viser til forslag fra Senterpartiet om å etablere et grønt investeringsselskap for å få fart på slik industrireisning og setter av 10 mrd. kroner i sitt alternative RNB som startkapital til et slikt selskap. Senterpartiet mener et slikt grønt investeringsselskap skal bidra både til verdiskaping, nye arbeidsplasser og miljøvennlige løsninger.

Ja til norske sjøfolk og norsk maritim industri

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at vi også i fremtiden skal ha norske sjøfolk. Norske sjøfolk er en forutsetning for hele den maritime næringen i Norge. Da må norske sjøfolk ha norske lønns- og arbeidsvilkår. Disse medlemmer mener det er sterkt beklagelig at regjeringen gang på gang har skapt usikkerhet om ordningen, stikk i strid med det som var formålet da ordningen ble lovfestet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å fjerne makstaket i ordningen samt å gjøre den gjeldende for alle sjøfolk om bord i alle fartøysegmenter. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor foreslår å sette av 90 mill. kroner til dette formålet i sitt alternative RNB.

Økt tilskudd til kondemnering og ombygging til lavutslipp

Disse medlemmer viser til at regjeringen 5. mai 2021 offentliggjorde en ny ordning som skal gi tilskudd til investeringer i miljøvennlige offshoreskip og til skraping av eldre, forurensende skip. Denne ordningen følger opp tiltakene i maritim melding (Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring) samt budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet av desember 2020. Det er satt av 150 mill. kroner til ordningen.

Disse medlemmer viser til at næringen mener at ordningens foreslåtte innretning har klare begrensninger. Spesielt gjelder dette den delen av ordningen som gir tilskudd til resirkulering. Det er viktig at tilskuddet til resirkulering utmåles på bakgrunn av hvor mange offshorefartøy det enkelte rederi resirkulerer, for eksempel ved at det gis ett tilskudd per fartøy. Kondemneringstilskuddet må gis uavhengig av om rederiet foretar investeringer til hybridisering. Ordningen bør også utformes slik at kondemneringen og ombyggingen (hybridisering) i størst mulig grad skjer ved norske verft. Det er et handlingsrom i EØS-avtalens statsstøtteregelverk som kan sikre at flest mulig utrangerte offshoreskip kondemneres, samtidig som tiltaket sikrer aktivitet i Norge.

Disse medlemmer foreslår derfor at ordningens innretning justeres slik at den treffer behovet, både for omfattende resirkulering av så mange som mulig av de over 100 offshorefartøyene som nå ligger i opplag langs norskekysten, samtidig som den gir insentiver til miljøvennlig ombygging av den offshoreflåten som har potensial for å hybridiseres. Disse medlemmer foreslår å øremerke minst 150 mill. kroner til resirkulering og foreslår i tillegg å styrke den totale rammen med 100 mill. kroner.

Sedimentundersøkelser ved skipsverft

Disse medlemmer viser til at flere verft i Møre og Romsdal og Telemark har fått pålegg knyttet til forurenset sjøbunn. Disse medlemmer foreslår at staten dekker 75 pst. av utgiftene inntil 5 mill. kroner til utfyllende undersøkelser med tilhørende risikovurdering knyttet til forurenset sjøbunn utenfor 13 verft i Møre og Romsdal og 3 verft i Telemark. Bevilgningen forutsetter at verftene tar resterende kostnader og koordinerer arbeidet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en bevilgning på totalt 5 mill. kroner til dette formålet i sitt alternative RNB.

Avgifter

Folk flest skal ikke tynges av avgifter

Disse medlemmer påpeker at dagens flertall har økt avgiftene kraftig siden 2013, og viser i den forbindelse til budsjettspørsmål besvart 28. mai 2021, der det opplyses:

«Dersom regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett 2021 vedtas, har disse avgiftene og gebyrene samlet sett økt med 2,4 mrd. 2021-kroner siden 2013.»

Disse medlemmer påpeker at flere av avgiftsendringene i perioden har kommet brått på for folk og næringsliv, med lite eller ingen utredning, slik som tilfellet var for innføring av flypassasjeravgift, den kraftige økningen i avgift på alkoholfrie drikkevarer og økningen i avgiften på sukker- og sjokoladevarer.

Disse medlemmer vil vise til at de partier som har sørget for kraftig økning av avgifter, samtidig har stemt ned forslag fra Senterpartiet om en helhetlig gjennomgang av avgiftenes fordelingseffekt.

Disse medlemmer vil fremholde at det er de som har minst fra før, som rammes hardest når avgiftene øker. Disse medlemmer vil vise til at SSB i en rapport fra 2019, «Er skattesystemet mer omfordelende nå?», fant at husholdningene med lavest disponibel inntekt hadde fått avgiftsøkninger av regjeringen, mens husholdningene med aller høyest disponibel inntekt hadde fått avgiftslettelser.

Disse medlemmer understreker at Senterpartiet har vært kritisk til regjeringens usosiale avgiftspolitikk og foreslått til dels kraftige avgiftsreduksjoner som ville kommet folk og arbeidsliv til gode. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2021 hadde et påløpt avgiftsnivå som var 3,76 mrd. kroner lavere enn budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative RNB prioriterer kraftigere avgiftsreduksjoner for å bidra til at næringsliv og bedrifter skal få aktiviteten i gang så snart smittevernrestriksjonene lettes.

Disse medlemmer viser til at serveringsbransjen over lengre tid har vært særskilt hardt rammet av de smittevernbegrunnede restriksjonene. Disse medlemmer mener en midlertidig reduksjon av serveringsmomsen vil være et bidrag til økt aktivitet og få flere ansatte i serveringsbransjen tilbake i arbeid etter hvert som smittevernrestriksjonene gradvis lettes. Disse medlemmer mener at serveringsmomsen må reduseres fra 25 pst. til 15 pst. for 3 terminer i 2021, og har foreslått å sette av 1 200 mill. kroner til dette formålet i Senterpartiets alternative RNB.

Disse medlemmer påpeker at drosjenæringen har blitt særlig hardt rammet gjennom økte avgifter og dårligere konkurransevilkår under denne regjeringen, ikke minst med liberaliseringen av drosjemarkedet som ble gjennomført med virkning fra 1. november 2020. Senterpartiet mener at drosjene er en viktig del av kollektivtilbudet, og at de som kjører drosje, skal ha en arbeidshverdag som er til å leve med og en lønn til å leve av. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative RNB foreslår å frita drosjene for taksameteravgift i 2021. Drosjenæringen vil også nyte godt av forslaget om å videreføre reduksjonen av lav sats i merverdiavgiften fra 12 til 6 pst. ut 2021.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2020 innførte veibruksavgift på alt biodrivstoff. Avgiftsøkningen gjør det dyrere å velge klimavennlig og fjerner et av de mest kostnadseffektive klimatiltakene for veitrafikken. Senterpartiet mener dette er en avgiftsøkning som virker stikk i strid med det som burde være målet i klimapolitikken, og foreslår derfor i sitt alternative RNB å fjerne veibruksavgiften på biodrivstoff ut over omsetningskravet.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets omtale av avgiftsendringer under kapittel 4.1.

Forslag til endring sammenliknet med regjeringens forslag

Øvrige prioriteringer

Trygdeoppgjøret

Disse medlemmer viser til kravene fra LO, YS, FFO og Pensjonistforbundet i drøftingene om pensjonsoppgjøret, som gir et resultat som er 0,25 prosentpoeng høyere enn regjeringens forslag til regulering av pensjon. Disse medlemmer støtter organisasjonenes forslag. Disse medlemmer har samlet økt bevilgningen for å følge opp dette på kap. 2670 post 71 og gir regjeringen fullmakt til å benytte midlene på de ulike postene på kapitlet i tråd med en slik oppregulering av pensjonen som omtalt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre reguleringen av pensjoner under utbetaling for 2021 i tråd med kravet fra LO, YS, FFO og Pensjonistforbundet. Dette innebærer at årsveksten i løpende alderspensjon i 2021 skal være 3,83 pst. heller enn 3,58 pst. slik regjeringen har lagt opp til.»

Klimasatsordningen i kommunene

Disse medlemmerviser til forslag om å redusere bevilgning til klimatiltak og klimatilpasning med 24 mill. kroner som i praksis overføres til midler knyttet til grønn skipsfart. Disse medlemmer vil understreke at dette i praksis er å kutte i posten og dermed svekke Klimasatsordningen. Disse medlemmer mener at Klimasats må styrkes slik at kommunene fortsatt kan ha en nøkkelrolle i klimaarbeidet. Det er mange kommuner som jobber godt med utslippskutt og lokalt tilpasset klimapolitikk, og disse medlemmer viser til at Klimasatsordningen er en viktig og konkret ordning som bidrar til gode lokale klimatiltak over hele landet. Disse medlemmer vil understreke at prioritering av lokale klimaløsninger er viktig, og viser i den forbindelse til at Senterpartiet derfor foreslår å bevilge 20 mill. kroner mer til denne ordningen for å jevne ut kuttet.

Tilskudd til rovvilttiltak

Disse medlemmer viser til forslag om å omprioritere 5 mill. kroner fra posten for tilskudd til rovvilttiltak. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ved behandlingen av statsbudsjettet de senere år har styrket denne posten betydelig i alternativt forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer mener at denne foreslåtte omprioriteringen svekker arbeidet med rovvilttiltak, og mener at dette er et særdeles dårlig signal å sende beitenæringa i oppstarten av en beitesesong. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge 5 mill. kroner på denne posten.

Taxfree

Disse medlemmervil vise til at det både gjennom regjeringens ekspertutvalg «Norge mot 2025» og i en rekke partier har blitt løftet frem en debatt om den fremtidige innretning av tax free-ordningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Avinors inngåelse av anbudsavtale for taxfreehandel for perioden 2023–2027 utsettes til etter stortingsvalget og tiltredelsen av ny regjering, slik at eventuelle endringer i rammevilkårene kan hensyntas.»

Forslag til endring sammenliknet med regjeringens forslag