Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteen viser til at klimaendringene
og omstillingen til et lavutslippssamfunn i tråd med ambisjonene i
Parisavtalen vil påvirke finansmarkedene, og kan få konsekvenser
for finansiell stabilitet både i Norge og internasjonale markeder.
Omstillingen til en lavutslippsøkonomi vil kreve store investeringer
og er avhengig av en velfungerende finansnæring for å nå målene.
Komiteen viser til at ett
av målene i Parisavtalen er å gjøre flyten av kapital forenlig med
reduksjon av klimagassutslipp og klimarobust utvikling. Som långiver og
investor vil næringen kunne være pådrivere for omstilling i andre
deler av privat sektor. Komiteen understreker at næringen
kan bidra ved å utvikle finansielle instrumenter og produkter som
gjør det lettere for investorer å identifisere bærekraftige investeringer,
og ved å tilby finansielle produkter som gir kundene insentiver til
utslippskutt.
Komiteen viser til at Europakommisjonen
trolig vil legge frem en ny strategi for bærekraftig finans i løpet av
andre kvartal 2021.
Komiteen viser til meldingens
redegjørelse for arbeidet i Norge og internasjonalt med å bygge
kunnskap om håndtering av klima- og miljørelatert risiko i finansmarkedene,
samt analyser av klimarisiko i norske finansforetak. Komiteen understreker
at banker og andre finansforetak må identifisere klima- og miljørelatert
risiko de er eksponert mot, og at overvåking og tiltak rettet mot
systemvirkningene er en viktig oppgave for myndighetene.
Komiteen viser til at god
selskapsrapportering er avgjørende for at finansforetak og investorer
skal kunne vurdere og prise klima- og miljørelatert risiko. Et rammeverk
for klimarisikorapportering som har fått bred støtte internasjonalt
og i norsk næringsliv, er anbefalingene for kapitalforvaltere fra
arbeidsgruppen for klimarelatert, finansiell rapportering (TCFD). Komiteen viser
til at Klimarisikoutvalget i 2018 anbefalte norske virksomheter
å ta i bruk dette rammeverket i sin selskapsrapportering. Komiteen merker
seg at NBIM, Folketrygdfondet og flere store norske selskaper allerede
gjør dette, og at flere har blitt offisielle støttespillere til
disse anbefalingene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, merker seg at EU har
tatt en ledende rolle internasjonalt i å legge til rette for at
finanssektoren blir en pådriver i omstillingen til en lavutslippsøkonomi.
Utviklingen av et klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk
aktivitet er et av flere viktige tiltak. Flertallet mener EUs taksonomi
kan bidra til å dreie investeringer i en mer bærekraftig retning.
Regjeringen har gitt innspill til arbeidet med kriterier, og lagt vekt
på at de må være ambisiøse, basert på vitenskap, teknologinøytrale
og brukervennlige. Flertallet vil understreke
at regjeringen må fortsette å følge arbeidet i EU tett.
Flertallet viser til at EU
i juni 2020 vedtok den såkalte taksonomiforordningen, med et klassifiseringssystem
(taksonomi) for bærekraftig økonomisk aktivitet. Felleseuropeiske
kriterier er ment å gjøre det lettere å sammenligne investeringsmuligheter
på tvers av land og sektorer, og skal bidra til å redusere «grønnvasking», hvor
investeringer fremstilles som grønne uten å ha beviselige klima-
eller miljøgevinster. Flertallet viser
til at taksonomien skal tas i bruk i EU fra 1. januar 2022, og at
departementet har hatt på høring et forslag fra Finanstilsynet om
å gjennomføre i norsk rett både denne forordningen og en forordning
om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren. Flertallet merker
seg at departementet nå arbeider med en lovproposisjon.
Flertallet mener den mest
effektive metoden for å redusere klimagassutslipp er å sette en
pris på utslipp av klimagasser slik at forurenser må betale for
ens negative virkninger. Dette gir insentiver til at produksjon
og forbruk vris i mer klimavennlig retning gjennom omstilling.
Flertallet viser til sin omtale
av klimarisiko i behandlingen av Meld. St. 24 (2020–2021) om Statens
pensjonsfond.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
påpeker videre at en lik pris på alle utslipp vil føre til at de
utslippskuttene som er rimeligst og enklest å gjennomføre, tas først,
og at omstillingen skjer til lavest mulig kostnad.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne viser til at Kommunalbanken er en statlig bank og blant
Norges største finansforetak som yter lån til kommuner, fylkeskommuner,
interkommunale selskaper og andre selskaper som utfører kommunale
oppgaver. Banken skal kunne finansiere store velferdsinvesteringer
uavhengig av økonomiske sykluser. Disse medlemmer viser til
at Kommunalbanken i flere år har prioritert grønne prosjekter i
kommunene og blant annet gir redusert rente på grønne lån. Disse medlemmer mener
dette arbeidet bør forsterkes, slik at Kommunalbanken blir et sentralt
virkemiddel for klimaomstilling og grønn infrastruktur i kommuner
og fylker. Disse medlemmer viser til at staten gjennom eierstyring
kan gi banken et tydelig formål om å bidra til den grønne omstillingen.
Banken kan fortsette å bruke virkemidler som grønne lån og grønne
obligasjoner og jobbe med rapporteringen på disse, og dette bør
oppskaleres ytterligere. Kommunalbanken kan også være sentral i
å få klimascenariotenkningen inn i alle offentlige investeringer.
Kommuner og fylker bør ved bygging av ny infrastruktur, nye bygg
osv. planlegge for noen av de mest alvorlige scenarioene i FNs klimapanel.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener særlige norske erfaringer og perspektiver
bør tas med i det videre arbeidet med EUs taksonomi for bærekraftig
økonomisk aktivitet.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen arbeide for at særlige norske erfaringer og perspektiver
knyttet til viktige fornybarnæringer som vannkraft og skogsindustri
tas høyde for i utarbeidelsen av EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk
aktivitet.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at EUs ambisjon med taksonomi
for bærekraftig økonomisk aktivitet er å stimulere til større investeringer
i bærekraftig virksomhet. Disse medlemmer vil understreke
at det er avgjørende at det gjøres justeringer i taksonomien slik
at den ikke er til ugunst for viktige investeringer i fornybare
næringer i Norge, slik som for eksempel vannkraft og skogindustri. Disse medlemmer vil
vise til at EU-kommisjonen 21. april i år la frem screening-kriteriene
for taksonomien. Selv om kriteriene for vannkraft er forbedret sammenlignet
med det opprinnelig utkastet, vil disse medlemmer påpeke at
vannkraft fremdeles ikke likebehandles med andre fornybare teknologier.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen arbeide for at investeringer i viktige norske fornybarnæringer
som vannkraft og skogindustri kan defineres som bærekraftige etter EUs
taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt vil
understreke at prising av utslipp, kombinert med omfordelende tiltak,
er et hovedvirkemiddel i klimapolitikken, men at markedet ikke er
i stand til å løse opp i «eksternaliteter» alene ved hjelp av prising. Når
vi fremover skal leve av klimavennlige varer og tjenester, må også
finanssektoren legges om slik at kapitalen finner veien dit samfunnet
trenger den. Det betyr at de delene av finanssektoren som motvirker
grønn omstilling og er overdreven spekulasjonsvirksomhet, må begrenses
så mye som mulig.
Disse medlemmervil videre
påpeke at selv om EU på enkelte områder har kommet lenger enn Norge
i klimapolitikken, betyr ikke det at det er tilstrekkelig å lene
seg tilbake og vente på at regelverk fra EU skal komme og løse klimakrisen
for oss. Vi må føre en radikal og rettferdig klimapolitikk på egne
premisser.
Disse medlemmer understreker
at klimarisiko er en trussel mot finansiell stabilitet, og at Norge
står overfor betydelig klimarisiko. Det er et spørsmål om norsk
økonomi, som er så tett knyttet til petroleumsindustrien, tåler
at verden lykkes med å nå klimamålene. Disse medlemmer mener det
er et stort behov for å få bedre rapportering på klimarisiko, både
i offentlig sektor og i næringslivet.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i dialog med næringslivet innføre bred rapportering
på klimarisiko, som tilpasses anbefalingene til Task Force on Climate-Related Financial
Disclosures (TCFD).»
«Stortinget
ber regjeringen rapportere på klimarisiko i norsk økonomi i hvert
statsbudsjett.»
«Stortinget
ber regjeringen gi Finanstilsynet i oppdrag å jevnlig kjøre stresstester
av klimarisiko i norske finansinstitusjoner. Finanstilsynet må kartlegge
og analysere konsekvenser av klimaendringene for finansiell risiko
i Norge.»
Disse medlemmer viser
til at for å nå klimamålene og omstille økonomien trengs det store
investeringer i fornybar energi, infrastruktur og nye næringer. Pengene
finnes, men de investeres fortsatt i for stor grad i aktiviteter
og infrastruktur som øker utslippene og forlenger omstillingen,
i stedet for i klimaløsninger. Disse medlemmer viser til
at finansnæringens rolle i det grønne skiftet er å bidra til omstilling
i andre næringer og reduksjon av klimagassutslipp. Finansnæringen
må bidra til å flytte pengene over til klimavennlige prosjekter,
som omstiller og kutter utslipp i tråd med Parisavtalen. Da må strategiene
og praksis for utlån, investeringer og forsikringer vekte klima
og omstilling høyt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan rammevilkårene for og reguleringen
av finansbransjen kan endres slik at de fremmer omstilling og klimakutt,
og slik at klima og klimarisiko vektlegges mer i kredittprosessen.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det generelt er
god tilgang på kapital, men pengene investeres ikke i dag i omstilling
og klimakutt. Problemet er todelt: For det første investeres det
for mye i blant annet eiendomsmarkedet, investeringer som i seg
selv ikke bidrar til nødvendig omstilling og nye næringer. For det
andre investeres det i prosjekter som øker klimagassutslippene og
låser kapital og utslipp. Prosjekter og virksomheter som kutter klimagassutslipp
og omstiller, vurderes ofte som umodne og med høyere risiko enn
andre. Da kan det være vanskelig å sikre dem långivere og egenkapital.
Dette medlem viser til at
Norge ikke har en statlig investeringsbank, mens det finnes mer
enn 90 av dem i verden, hvorav EUs investeringsbank EIB er den største
offentlige banken i verden. Dette medlem viser til at
mange klimaprosjekter sliter med å tiltrekke seg tilstrekkelig kapital
fordi lønnsomheten ligger en stund frem i tid. En statlig investeringsbank
vil fylle et institusjonelt tomrom i Norge. Dette medlem viser til at
en slik bank kan bidra til at man lettere kan finansiere tiltak
som bidrar til grønn omstilling, gjennom å utstede grønne obligasjoner
og låne ut med langsiktig risiko under langsiktige lønnsomhetskrav.
Den vil kunne bidra med lån og potensielt egenkapital til fornybare prosjekter,
bedrifter i fastlandsindustrien, oppstartsselskaper og gründere,
som hver og en er essensiell for å lykkes i det grønne skiftet. Dette medlemviser
til at banken som utsteder av grønne obligasjoner, kan stimulere
dette underutviklede markedet i Norge og bidra til at pengemarkedet
får flere verdipapirer som vil være nyttige i håndteringen av klimarisiko
i pengepolitikken i årene som kommer.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen starte arbeidet med å etablere en statlig grønn
investeringsbank.»