2.1 Innledning og utviklingen i internasjonale finansmarkeder

2.1.1 Sammendrag

Utsiktene for finansiell stabilitet i Norge påvirkes av utviklingen i norsk og internasjonal økonomi og i internasjonale finansmarkeder. Koronapandemien har preget den økonomiske utviklingen både hjemme og ute det siste året. Det meste av fallet i aktiviteten gjennom fjoråret er hentet inn igjen, men det er store forskjeller mellom ulike næringer. Det er stor usikkerhet om forløpet fremover. I motsetning til den internasjonale finanskrisen i 2008, hvor noen land ikke ble særlig rammet, har denne krisen hatt et globalt spenn. Utviklingen i finansmarkedene har likevel i stor grad vært positiv fra midten av 2020, på tross av flere store smitteoppblomstringer og nye nedstengninger i mange land.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at tross koronapandemiens preg på den økonomiske utviklingen i Norge og internasjonalt det siste året, så er det meste av fallet i aktiviteten fra fjoråret hentet inn igjen. Komiteen understreker at det imidlertid er store forskjeller mellom næringer og at det er betydelig usikkerhet om forløpet fremover og gjeninnhentingen i norsk økonomi.

Komiteen merker seg at risikoene for finansiell ustabilitet er større nå enn før pandemien. Komiteen viser til at den europeiske sentralbanken (ESB) peker på økningen i risikotakning blant investorer og økte aktivapriser som en grunn til økt risiko for markedskorreksjoner. Videre peker ESB på at risikoen på mellomlang sikt har økt blant annet som følge av økt gjeldsnivå i verdensøkonomien og negativ utvikling i kredittkvaliteten til enkeltland. Komiteen vil samtidig påpeke at lave renter har vært en forutsetning for fornyet økonomisk vekst i flere land.

Komiteen viser til at Norge har en liten, åpen økonomi som er avhengig av god markedstilgang og en stabil, regelstyrt internasjonal orden for viktige eksportnæringer som selger varer og tjenester på det internasjonale markedet. Komiteen viser til at fjorårets utbrudd av pandemien, med fallende oljepriser og brudd i mange viktige verdikjeder, viste hvordan internasjonal uro raskt slår ut for norske bedrifter. Komiteen viser videre til at olje- og gassprisene har steget betydelig det siste kvartalet og at kronekursen har styrket seg som følge av det. Komiteen har merket seg at den økonomiske aktiviteten hos Norges handelspartnere har tatt seg betydelig opp sammenlignet med situasjonen på samme tid i fjor.

Komiteen understreker at global kontroll med smittesituasjonen og vaksinering av befolkningen er forutsetning for videre vekst i verdensøkonomien.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at finansmarkedene har spilt en viktig rolle i håndteringen av den økonomiske krisen etter virusutbruddet. Videre viser flertallet til at finansnæringen har hatt soliditet og kapasitet til å håndtere bankkunder som har kommet i problemer. Økte utlånsrammer og statsgaranterte lån har bidratt til dette. Videre viser flertallet til at utlånstapene i bankene har vært moderate, blant annet fordi de næringene som er hardest rammet av pandemien, ikke er blant de største låntakerne. Velfungerende finansmarkeder er avgjørende for å legge til rette for vekst og omstilling i økonomien ved at lønnsomme prosjekter får tilgang til kapital i et marked som priser og fordeler risiko. Finanssektoren utgjør dermed en viktig del av rammebetingelsene for verdiskaping i andre sektorer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, understreker at eventuelle økninger i handelsspenninger og tollbarrierer i våre viktigste markeder vil kunne bremse den økonomiske oppgangen i etterkant av pandemien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at dagens flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, før koronapandemien, over tid har stått for en kraftig økning i oljepengebruken. Disse medlemmer påpeker at denne finanspolitikken har båret preg av en medkonjunkturpolitikk, der pengebruken er økt i gode tider, med den risikoen for økonomisk ustabilitet som historisk har vært forbundet med dette. Det høye nivået av oljepengebruk i gode tider gjør økonomien mindre robust i krisetider slik vi nå opplever.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ønsker å begrense spekulative kapitalstrømmer både mellom og innad i land. Disse medlemmer viser videre til at EU har tatt til orde for en skatt på finansielle transaksjoner i et ledd av gjenoppbygningspolitikken etter koronakrisen, og støtter dette initiativet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et internasjonalt samarbeid om skattlegging av valutatransaksjoner og finansielle transaksjoner med verdipapirer.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt merker seg at regjeringen tegner et rosenrødt bilde av internasjonale finansmarkeder, uten å problematisere at årsaken til at aksjemarkedene har hentet seg inn svært raskt er enorme krisetiltak fra sentralbanker, som har store fordelingsmessige virkninger og blåser opp finansmarkedene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser videre til forslag fremmet av Sosialistisk Venstreparti i Dokument 8:211 S (2020–2021) om å gjøre kampen mot ulikhet og skatteparadiser til en hovedsatsing i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

2.2 Husholdningene og boligmarkedet

2.2.1 Sammendrag

Høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser er fortsatt de viktigste sårbarhetene i det norske finanssystemet. Boligprisene har steget kraftig siden våren i fjor. Til tross for rekordlave renter er andelen av husholdningenes inntekt som går til å betjene renter og normale avdrag, på et svært høyt nivå. Den høye gjelden gjør husholdningene sårbare. Ved kraftig boligprisfall, renteøkninger eller bortfall av inntekt vil trolig mange stramme inn på forbruket for å betjene gjeld. Det vil påvirke bedriftenes inntjening og deres evne til å betjene gjeld, noe som videre kan føre til økte tap i bankene. Ved store tap kan bankenes evne til å gi nye lån til husholdninger og bedrifter svekkes.

Regjeringen har de siste årene iverksatt en rekke tiltak for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld. Færre husholdninger tar i dag opp svært høye lån i forhold til inntekt eller boligens verdi. Samtidig har gjennomsnittlig lån i forhold til inntekt økt, og flere tar opp lån som ligger tett opp mot grensene i utlånsforskriften.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser fortsatt er de viktigste finansielle sårbarhetene i norsk økonomi. Med høy gjeld er husholdningene mer utsatt ved boligprisfall, renteøkninger og inntektsbortfall. Dersom husholdningene må stramme inn, påvirkes inntjeningen i bedriftene, bankene kan få økte tap; en utvikling som kan forsterke tilbakeslaget i norsk økonomi. Komiteen merker seg at veksten i husholdningenes gjeld det siste året igjen har vokst raskere enn inntektene, etter å ha avtatt siden 2017. Dermed har husholdningenes gjeldsbelastning økt, etter å ha vært nokså stabil de tre foregående årene. Komiteen viser samtidig til at gode inntektssikringsordninger og rekordlave utlånsrenter har gjort det lettere for husholdningene å betjene gjelden sin, og at dette har redusert risikoen for at de strammer inn på konsumet.

Komiteen viser til at departementet vurderer en endring i skatteloven som kan åpne opp for mer privat «leie til eie» i borettslag, og mener dette kan være et godt tiltak for å hjelpe flere unge som vil inn i eiemarkedet.

Komiteen viser til at boligprisene på landsbasis var 12,5 pst. høyere i mars i år enn i mars i fjor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, merker seg at antallet førstegangskjøpere likevel har økt jevnt de siste fire årene. Prioritering av yngre og førstegangskjøpere ved bruk av bankenes fleksibilitetskvoter i utlånsforskriften kan ha spilt inn, i tillegg til at flere aktører de siste årene har tilbudt ulike leie til eie-modeller.

Flertallet viser til at det har blitt iverksatt en rekke tiltak de siste årene for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i boligmarkedet, dempe sårbarheten i husholdningene og gjøre det finansielle systemet bedre i stand til å tåle forstyrrelser. Flertallet merker seg blant annet at innstrammingene i boliglånsforskriften i 2017 har ført til at færre husholdninger tar opp svært høye lån i forhold til inntekt eller boligens verdi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet påpeker at det er nødvendig med flere tiltak for å redusere prisveksten i pressområder. Situasjonen er særlig utfordrende for yngre og førstegangskjøpere. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2021 med en rekke forslag, deriblant styrking av Husbankenes utlånsramme.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at det over tid har kommet advarsler om sårbarheten som økt gjeldsbelastning gir for finansiell stabilitet. Den høye gjeldsgraden innebærer en sårbarhet i norsk økonomi som gjør at konsekvensene av f.eks. uro i internasjonale finansmarkeder eller andre økonomiske sjokk kan få betydelig større konsekvenser enn de ellers ville fått. Dette er særlig aktuelt i en økonomisk krisesituasjon som den vi nå går gjennom.

Disse medlemmer viser til at meldingen slår fast at «[h] øy gjeld i husholdningene og de høye eiendomsprisene er fortsatt de viktigste sårbarhetene i det norske finanssystemet». Videre ønsker disse medlemmer å understreke at både IMF og OECD har trukket frem husholdningsgjelden og boligprisene som vesentlige risikoer for norsk økonomi.

Det er disse medlemmers syn at Norge ville vært bedre rustet til å møte de økonomiske ringvirkningene for folk og bedrifter som følge av koronapandemien dersom disse advarslene hadde blitt tatt mer på alvor.

Disse medlemmer vil vise til at det i meldingen fremkommer at

«Husholdningenes gjeld målt som andel av disponibel inntekt har aldri vært høyere. Kostnadene knyttet til å betjene denne gjelden er også på et historisk høyt nivå, men ble dempet av rentenedsettelsen i 2020.»

Selv om veksten i husholdningsgjelden har avtatt noe de siste årene, så er altså gjeldsgraden historisk høy. Videre påpeker disse medlemmer at den gjennomsnittlige gjeldsgraden på nye nedbetalingslån har økt, og flere tar opp lån som ligger tett opp mot grensene i boliglånsforskriften. Disse medlemmer er bekymret for utviklingen og forutsetter at regjeringen treffer nødvendige tiltak.

Disse medlemmer viser til at organisasjoner som IMF, BIS og OECD trekker frem økt gjeld i ikke-finansielle foretak som en av hovedtruslene mot finansiell stabilitet. Særlig er det verdt å påpeke at utlån til foretak innen næringseiendom utgjør den største andelen av disse utlånene, og at utlån til slike foretak historisk sett har påført bankene de største tapene.

Disse medlemmer viser til at revidert nasjonalbudsjett 2021 slår fast at «høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser er de største sårbarhetene i det norske finansielle systemet», og at Finansmarkedsmeldingen tegner det samme bildet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet har fremmet flere representantforslag om tiltak for å bedre situasjonen i boligmarkedet, blant annet Dokument 8:286 S (2020–2021) om en rettferdig boligpolitikk i bygd og by, og Dokument 8:285 S (2020–2021) om endring av de statlige planretningslinjene. Videre viser disse medlemmer til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2021 foreslo en styrking av Husbankens låneramme.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at boligprisene mellom 2003 og 2019 steg med 163 pst., over dobbelt så mye som lønnsveksten i samme periode. Finansmarkedsmeldingen viser at bruktboligprisene nå har tredoblet seg siden 2003, og har økt med en faktor på over 3,5 i Oslo i samme periode. Disse medlemmer viser til at boligprisene i mars i år var 12,5 pst. høyere enn i mars i fjor, mens de i Oslo var 15,6 pst. høyere.

Disse medlemmer viser til at selv om regjeringen beskriver problemene med økt husholdningsgjeld og galopperende boligpriser, er den fullstendig handlingslammet i møte med dem, og skryter på seg å ha iverksatt «en rekke tiltak for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld.» Disse medlemmer vil peke på at renteøkninger kan bli svært risikabelt både for mange forgjeldede personer, for norsk økonomi og for systemet, men at regjeringen ikke har noen alternative verktøy i kassen for å regulere dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at bolig i løpet av de siste tiårene har gått fra å være et velferdsgode til å i større grad bli et spekulasjonsobjekt. Nå ser vi tydelig konsekvensene av å ha overlatt all styring av boligsektoren til markedet. Boligmarkedet øker de økonomiske forskjellene i samfunnet og har bidratt til en gjeldsgrad som er en trussel mot den finansielle stabiliteten og for økonomien til mange mennesker.

Disse medlemmer er uroet for økende inkassogjeld under pandemien blant unge i gruppen 18–25 år, og mener dette er et tegn på at regjeringens krisepolitikk overfor denne aldersgruppen og da særlig studenter, har vært altfor dårlig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine forslag om boligkredittregulering i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:195 S (2020–2021).

Dette medlem peker på at den norske økonomien i mange år har vært utsatt for høy, og økende, finansiell ustabilitet og risiko for gjeldskrise. Politikk som er innrettet mot å øke kredittilførselen til boligmarkedet er derfor svært risikabelt. Det kan virke som regjeringens strategi er at landets økonomi skal gjenreises ved hjelp av et galopperende boligmarked. Det er ikke en bærekraftig strategi.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at dagens boligmarked med stort press i de store byene gjør det vanskelig for mange å komme inn på boligmarkedet. Dette medlem viser til at det er viktig å legge til rette for en mer sosial boligpolitikk som også innebærer at flest mulig kan eie sin egen bolig. Dette medlem viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det foreslås å utvide Husbankens rammer og utvide adgangen til startlån fra Husbanken. Dette for å omfatte flere unge i etableringsfasen og barnefamilier som har behov for hjelp til bolig. Dette medlem viser også til at ved å utvikle nye boligmodeller som gir flere rimelige, sosiale og miljøvennlige boliger og boformer, så vil det kunne bidra til å redusere prispresset og gjøre det mulig å komme inn på boligmarkedet for flere, som foreslått i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2021.

2.3 Bedriften

2.3.1 Sammendrag

Koronapandemien har redusert inntjeningen til mange norske bedrifter. Lavere utlånsrenter og omfattende tiltak fra myndighetene har bidratt til å lette gjeldsbetjeningsbyrden og dempet risikoen for mislighold av lån. Antall konkurser i 2020 var på et moderat nivå sammenliknet med tidligere år, til tross for den svake utviklingen i økonomien. Mange foretak tærer nå trolig på bufferne sine, og det er en risiko for at enkelte virksomheter er blitt holdt kunstig i live. Etter hvert som tiltak fases ut, kan antallet konkurser øke, noe som kan føre til økte utlånstap i bankene.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at bankfinansiering er den viktigste finansieringsformen for norske bedrifter, og bedriftenes etterspørsel etter lån har vært nokså stabil gjennom pandemien ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse.

Komiteen viser til at myndighetene etter utbruddet av koronapandemien har iverksatt omfattende tiltak for å hjelpe norske bedrifter og dempe risikoen for mislighold av lån, herunder utsettelse og reduksjon av innbetaling av skatter og avgifter, lettelser i permitteringsregelverket, økonomisk kompensasjon for faste, uunngåelige kostnader og statlig garanterte lån.

2.4 Bankene

2.4.1 Sammendrag

Norske banker har over flere år hatt lave utlånstap og gode resultater, og soliditeten i banksektoren er vesentlig styrket siden finanskrisen i 2008–2009. Det har kommet godt med under pandemien. Utlånstapene i bankene har vært nokså moderate, bl.a. fordi de næringene som er hardest rammet av pandemien, ikke er blant de største låntakerne, i tillegg til at kraftige tiltak har begrenset utslagene i norsk økonomi generelt. Dersom omsetningsfallet i utsatte næringer påvirker priser og inntjening i næringseiendomsmarkedet, kan bankenes utlånstap øke betydelig. God likviditet og finansieringsstruktur i bankene er viktig både for den enkelte bank og for å redusere systemrisiko. Norske banker har god margin til gjeldende krav til likviditetsreserve og kommende krav til stabil og langsiktig finansiering.

Finansdepartementet reduserte i fjor vår kravet til motsyklisk buffer for å forhindre strammere utlånspraksis i bankene, og uttrykte en forventning om at bankene venter med utdeling av utbytte. I januar i år uttalte departementet at norske banker som etter en forsiktig vurdering og basert på Det europeiske systemrisikorådets anbefaling finner grunnlag for utdelinger, holder samlede utdelinger innenfor maksimalt 30 pst. av kumulert årsresultat for årene 2019 og 2020 frem til 30. september 2021. I lys av at norske banker sett under ett er lønnsomme og godt kapitaliserte, og at en betydelig andel av utbytteutdelingene fra norske sparebanker går til allmennyttige formål som kan ha særlige behov under det økonomiske tilbakeslaget, satte departementet en grense som er noe høyere enn i andre land som har satt slike grenser.

Kapitalkrav mv. for bankene er stadig under utvikling, og må bl.a. tilpasses risikobildet i økonomien. For eksempel retter systemrisikobufferkravet seg mot strukturelle sårbarheter i økonomien og annen systemrisiko av langvarig karakter, og er satt til 4,5 pst. med virkning fra utgangen av 2020. I tillegg innføres nå minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL) som del av det nye krisehåndteringsregelverket.

2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen understreker viktigheten av solide banker og at oppbygging av egenkapital i gode økonomiske tider gjør bankene bedre rustet for tap i nedgangstider. Styrkingen av soliditeten i banksektoren det siste tiåret har vært en styrke under pandemien.

Komiteen viser til at tross en stor økning i bankenes utlånstap i 2020, så har tapsnivåene vært moderate og norske banker var fortsatt lønnsomme. Komiteen merker seg Finanstilsynet peker på at dette må ses i lys av kraftige finans- og pengepolitiske tiltak som har bidratt til å begrense pandemiens negative virkning på norsk økonomi.

Komiteen viser til at systemrisikobufferkravet ble økt fra 3 til 4,5 pst. med virkning fra utgangen av 2020. Dette skal gjøre bankene mer solide og robuste overfor utlånstap og andre forstyrrelser som kan oppstå som følge av strukturelle sårbarheter i økonomien.

Komiteen viser til at boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften fra 1. januar 2021 er erstattet av en ny, felles utlånsforskrift. Den nye forskriften viderefører kravene til utlånspraksis for bolig- og forbrukslån, og gjelder til 31. desember 2024. Komiteen viser til at forskriften skal evalueres høsten 2022. Komiteen viser videre til at regjeringen i forbindelse med dette tar sikte på å vurdere en utvidelse av forskriften til å også omfatte lån til husholdninger med pant i andre eiendeler enn bolig, som bil og fritidsbåt.

Komiteen mener god regulering over mange år har bidratt til at norske banker er blant de mest solide i Europa.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at bankers risiko på utlån til eiendomsutviklingsprosjekter ofte er høyere enn på andre eiendomslån, og at dette gjenspeiles i kapitalkravene. For de mindre bankene som bruker den såkalte standardmetoden, så følger kravene direkte av EØS-reglene, uten mulighet for nasjonal tilpasning. Størrelsen på kapitalkravet avhenger da av hvorvidt eiendomsutviklingsprosjektet er å anse som spekulativt eller ikke.

Flertallet viser til at Finanstilsynet i et rundskriv om høyrisikoengasjementer i desember 2020, som følge av en forespørsel fra finansnæringen, klargjorde sin forståelse av hvilke prosjekter som skal anses som spekulative og la til grunn at alle investeringer i fast eiendom skal risikovektes med 150 pst. Etter dette har imidlertid norske banker stilt spørsmål ved konklusjonene i rundskrivet. Flertallet viser i den forbindelse til at Finansdepartementet har varslet at de nå ser på praksis i de ulike landene, bl.a. viser det seg av Tyskland ikke anser det som et høyrisikoengasjement dersom mer enn halvparten av boligene i et eiendomsprosjekt er forhåndsolgt, at slike prosjekter kan risikovektes med 100 pst., og at departementet snarlig vil komme tilbake til hvordan reglene bør praktiseres for norske eiendomsprosjekter. Flertallet imøteser en snarlig avklaring.

Flertallet viser til at EU i mai 2019 vedtok nye regler for banker og andre kredittinstitusjoner om blant annet kapitalkrav (CRR2 og CRD5) og krisehåndtering (BRRD2), gjerne omtalt som EUs bankpakke. Regelverksendringene skal gjelde i EU fra juni 2021. Flertallet viser til at gjeldende norsk regelverk må endres for å gjennomføre de forventede EØS-regler som svarer til dette, og viser til behandlingen av Prop. 147 LS (2020–2021) i Innst. 553 S (2020–2021). Flertallet viser til meldingen for omtale av bankpakkens innhold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at de nye reglene om krisehåndtering og innskuddsgaranti trådte i kraft 1. januar i 2019. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at garantien opprettholdes på 2 mill. kroner og ikke må senkes som følge av EU-tilpasninger. Det er etter disse medlemmers syn uheldig at det fortsatt foreligger usikkerhet rundt disse spørsmålene og at norske bankkunder lever i uvisshet rundt størrelsen på innskuddsgarantien. Disse medlemmer ber regjeringen intensivere arbeidet for å sikre innskuddsgarantien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til endringene i kapitalkrav for banker som en følge av at EUs kapitalkravsregelverk (CRR/CRD IV) ble gjennomført i Norge ved utgangen av 2019, og da spesifikt hevingen av systemrisikobufferkravet fra 3 til 4,5 pst. Disse medlemmer understreker at disse medlemmer, i likhet med banknæringen og næringslivet, over lang tid har etterlyst gjennomføring av SMB-rabatten i Norge som vil senke kapitalkravene for utlån til små og mellomstore bedrifter, men at denne fortsatt ikke er gjennomført.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt påpeker at obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) står for om lag halvparten av bankenes markedsfinansiering. Dette innebærer at utviklingen i boligmarkedet er en risikofaktor for bankenes finansieringsmuligheter i OMF-markedet. Disse medlemmer er bekymret for at kombinasjonen av høy boligprisvekst over tid, sammen med historisk høy gjeldsgrad i husholdningene og stor usikkerhet i boligmarkedet som en konsekvens av koronapandemien, utgjør en risiko for finansiell stabilitet.

Disse medlemmer viser til at forretningsbankloven § 24 og sparebankloven § 24 sier at bankene ikke kan plassere mer enn 4 pst. av forvaltningskapitalen i aksjer og andeler. Bestemmelsene reflekterer en norsk banktradisjon, der bankene ikke skal være både eiere og långivere til næringslivet. Disse medlemmer viser imidlertid til at det ikke er noen kvantitativ begrensning på hva banker kan holde av risikable, private rentepapirer eller derivater. De fleste norske banker har rentepapirer, som blant annet fungerer som likviditetsbuffere. En stor del av norske bankers tap under finanskrisen kom fra rentepapirer som falt i verdi. En bank som DNB har også en betydelig derivatportefølje. Norske regler er altså ikke til hinder for at en bank kan ha en utstrakt verdipapirvirksomhet. Større norske banker driver også virksomhet som likner på investeringsbankvirksomhet. Bankene bistår kunder ved utstedelse av rentepapirer og handler aktivt på vegne av seg selv og kunder. Disse medlemmer understreker at vi ikke har noen garanti for at bankene i fremtiden ikke vil ta større risiko i verdipapirer eller derivater. I så fall kan en samordning av verdipapirvirksomhet og tradisjonell bankvirksomhet være uheldig for finansiell stabilitet. Et knapt mindretall i Finanskriseutvalget, bestående av Randi Flesland, Jon Hippe, Thore Johnsen, Tore Lindholt, Stein Reegård, Bent Sofus Tranøy og Karen Helene Ulltveit-Moe, anbefalte at bankenes adgang til å ta risiko gjennom annen aktivitet enn kjernevirksomheten, bør avgrenses ytterligere ut over det som i dag er nedfelt i norsk bank- og konsernlovgivning.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som ytterligere reduserer bankenes adgang til å ta risiko utenfor kjernevirksomheten.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at erfaringer fra finanskrisen i 2008 tilsier at utenlandske banker i stor grad velger å trekke seg ut fra fremmedmarkeder i en krisesituasjon. Det er derfor maktpåliggende at en tilstrekkelig stor andel av det innenlandske bankmarkedet betjenes av banker hjemmehørende i Norge. I motsatt tilfelle kan konsekvensene av f.eks. en global finanskrise bli svært mye mer alvorlige for Norge enn de ellers ville ha blitt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal vurdere hvordan man kan øke markedsandelene til banker og finansinstitusjoner hjemmehørende i Norge, og komme tilbake til Stortinget med en melding om dette senest våren 2022.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at utbyttebegrensninger kan gå ut over sparebankenes gaveinstitutt som går til allmennnyttige formål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Finanstilsynet i et rundskriv om høyrisikoengasjementer i desember 2020, som følge av en forespørsel fra finansnæringen, klargjorde sin forståelse av hvilke prosjekter som skal anses som spekulative og la til grunn at alle investeringer i fast eiendom skal risikovektes med 150 pst. Disse medlemmer påpeker at den nye fortolkningen fra Finanstilsynet gjør boligbygging i distriktene dyrere og undergraver de lokale bankene. Lån til boligbyggingsprosjekt vil fremover kreve 50 pst. mer egenkapital enn i dag for de mindre bankene, mens store nasjonale og internasjonale banker slipper unna disse nye kravene. Dette vil være sterkt konkurransevridende, ettersom lån med høyere egenkapitalkrav er dyrere for bankene. Disse medlemmer har hatt en rekke møter med sparebanker og viser til at disse partiene tidligere har etterspurt utnyttelse av handlingsrommet. Disse medlemmer viser også til at norske banker har stilt spørsmål ved konklusjonene i rundskrivet. Disse medlemmer er kjent med at Finansdepartementet har varslet at de nå ser på praksis i de ulike landene, bl.a. viser det seg at Tyskland ikke anser det som et høyrisikoengasjement dersom mer enn halvparten av boligene i et eiendomsprosjekt er forhåndssolgt, og at slike prosjekter kan risikovektes med 100 pst. Det etterlyses handlekraft fra regjeringen, og at det haster med å få endre praktiseringen for norske eiendomsprosjekter, slik at store og små banker, norske og utenlandske banker har samme konkurransevilkår. Disse medlemmer mener det har tatt uforholdsmessig lang tid og at det haster med å få regelverket på plass.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede den samlede effekten for finansiell stabilitet av bankfinansiering gjennom obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) med tilhørende avhengighet av utvikling i boligmarkedet, krysseierskap til OMF mellom banker og åpning for verdipapirisering etter verdipapiriseringsforordningen.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt påpeker at bankene eier mye av hverandres obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Videre påpeker disse medlemmer at stortingsflertallet i februar 2021, mot disse medlemmers stemmer, har gjennomført EUs verdipapiriseringsforordning (forordning (EU) 2017/2402) i norsk rett, jf. Innst. 301 L (2020–2021). Disse medlemmer er bekymret for at kreditt til boligmarkedet som en følge av forordningen kan bli ytterligere verdipapirisert. Disse medlemmer mener det er grunn til å advare mot den samlede effekten for finansiell stabilitet av at bankenes finansiering avhenger sterkt av boligmarkedet, samtidig som bankene er sammenkoblet gjennom stor grad av krysseierskap i hverandres OMF, og det nå legges til rette for ytterligere verdipapirisering av boligkreditt.

Disse medlemmer mener det er behov for en vurdering av hvordan disse forholdene påvirker finansiell stabilitet.

Disse medlemmer understreker at stabile rammevilkår og forholdsmessighet i regulering er viktige forutsetninger for å kunne opprettholde mindre sparebanker i konkurranse med store, internasjonale banker i Norge. Likevel ser man stadig eksempler på brå endringer i sparebankenes rammevilkår, som ved Finanstilsynets rundskriv om høyrisikoengasjementer 17. desember 2020, der sparebankenes kapitalkrav for boligprosjekter ble kraftig skjerpet med 14 dagers varsel uten høring.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt påpeker at den nye fortolkningen fra Finanstilsynet gjør boligbygging i distriktene dyrere, og undergraver de lokale bankene. Lån til boligbyggingsprosjekt vil fremover kreve 50 pst. mer egenkapital enn i dag for de mindre bankene, mens store nasjonale og internasjonale banker slipper unna disse nye kravene. Dette vil være sterkt konkurransevridende, siden lån med høyere egenkapitalkrav er dyrere for bankene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har fremmet følgende forslag i Dokument 8:250 S (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen tilpasse praktiseringen av kapitalkrav til høyrisikoengasjementer i tråd med det faktiske norske regelverket for salg av boliger slik at inngåtte kjøpekontrakter, heller enn ferdigattest, legges til grunn som skjæringspunkt for vurdering av om lånefinansieringen er høyrisiko eller ikke.»

Disse medlemmer påpeker at opphevingen av det såkalte Basel I-gulvet i all hovedsak kommer IRB-bankene til gode, og ikke de bankene som benytter standardmetoden eller grunnleggende IRB-metode. Disse medlemmer påpeker at hevingen av systemrisikobufferkravet for disse bankene gir høyere kapitalkrav enn det som var tilfellet tidligere. Disse medlemmer er bekymret for at det økte systemrisikobufferkravet vil svekke norske og lokale/regionale bankers konkurranseevne. Videre viser disse medlemmer til at det økte systemrisikobufferkravet vil redusere bankenes utlånskapasitet og evne til å finansiere husholdninger og næringsliv i Norge. Disse medlemmer påpeker at dette er noe som særlig kan ramme bedrifter i mindre sentrale områder. Disse medlemmer viser til innspill fra Finans Norge i brev til finanskomiteen om at

«EU-reglenes nasjonale handlingsrom innen standardmetoden for beregning av kapitalkrav, …, bør kartlegges.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at bankene under koronapandemien har fått en rekke gunstige vilkår som har gjort det mulig for dem å øke sine utlån: Den motsykliske kapitalbufferen har blitt satt ned i strid med Finanstilsynets råd, styringsrenten er satt til null og Stortinget har opprettet en lånegarantiordning for lån til bedrifter der staten tar 90 pst. av tapene.

Disse medlemmer vil peke på at mange levedyktige bedrifter med store likviditetsproblemer, for eksempel i utelivsbransjen, ikke fikk lån gjennom lånegarantiordningen. Disse medlemmer er derfor bekymret for at ordningen ikke i tilstrekkelig grad har virket etter hensikten, samtidig som bankene har nytt store økonomiske fordeler av krisepolitikken.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere effekten av krisetiltakene rettet mot bankene og kartlegge hvor mye av bankenes fortjeneste i 2020 og 2021 som kan tilskrives krisetiltakene.»

«Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige endringer slik at man kan differensiere mellom utbytte til aksjonærer og utbytte til allmennyttige formål i anbefalinger og regler om utbytte.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at en større bruk av offentlige finansinstitusjoner kunne sørget for at flere levedyktige bedrifter fikk støtte, uten at man hadde trengt å subsidiere profittsøkende private banker. I en eventuell fremtidig krise av lignende art bør Norge ha en finansiell beredskap i de offentlige finansinstitusjonene til å yte kreditt, og også til å sørge for betydelig raskere utbetaling til dagpengemottakere og andre stønadsmottakere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge har beredskap i offentlige finansinstitusjoner til å umiddelbart yte kreditt til næringslivet i en akutt økonomisk krise.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at bankenes utlån i hovedsak går til eiendom. I følge Norges Banks rapport «Det norske finansielle systemet 2020» går 77 pst. av bankenes utlån til norske kunder i dag til bolig og næringseiendom, og under 2 pst. til industri. Disse medlemmerviser til at en hovedårsak til at kreditten allokeres slik, er at å gi mest mulig lån med pant i fast eiendom er det som er bedriftsøkonomisk mest lønnsomt for de private bankene. Det er likevel langt fra samfunnsøkonomisk optimalt. Det bidrar til problemene med høy gjeld, høye boligpriser og finansiell ustabilitet – en slags «økonomisk forurensning». Disse medlemmer peker på at ny kreditt er ny kjøpekraft i økonomien, og bør i betydelig større grad kanaliseres i retning av nye, grønne næringsprosjekter. Disse medlemmer mener dette problemet må belyses og kartlegges, slik at vi kan få et kredittvesen som i størst mulig grad støtter opp under samfunnets økonomiske mål.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede i hvilken grad bankenes kredittgivning er samfunnsøkonomisk gunstig og vurdere hvordan kredittregulering kan gjøre allokeringen av kreditt mer effektiv med sikte på å nå særlig målene i Parisavtalen og ellers støtte realøkonomien.»

2.5 Forsikrings- og pensjonsmarkedet

2.5.1 Sammendrag

Økende levealder og et lavt rentenivå har stor betydning for pensjonsleverandørene. Det er viktig at pensjonsleverandørene sørger for at reservene er tilstrekkelige til å finansiere de lovede pensjonsutbetalingene, og at de med god margin kan håndtere risikoen de tar på seg.

Norske forsikringsforetak er underlagt soliditetskrav som følger av EUs Solvens II-regelverk, som for tiden revideres av Europakommisjonen bl.a. etter råd fra den europeiske forsikringstilsynsmyndigheten EIOPA. Norske myndigheter følger prosessen og arbeider for at nye krav skal være godt tilpasset det norske forsikringsmarkedet.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.6 Digital sårbarhet

2.6.1 Sammendrag

Den finansielle infrastrukturen består av betalingssystemene og andre systemer som er nødvendige for at økonomiske transaksjoner skal kunne gjennomføres. Den finansielle infrastrukturen i Norge er i hovedsak robust. Driften har også etter utbruddet av koronaviruset vært stabil, og tjenestene ut til kundene har fungert som normalt, selv om mye av driften det siste året har skjedd fra hjemmekontor. Det har til nå ikke vært sikkerhetshendelser i det norske finansmarkedet med konsekvenser for den finansielle stabiliteten.

2.6.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at regjeringen har pekt ut finansielle tjenester som én av 14 kritiske samfunnsfunksjoner. Videre merker komiteen seg at både Finansdepartementet, Norges Bank og Finanstilsynet vurderer at den finansielle infrastrukturen i Norge i hovedsak er robust.

Komiteen merker seg at driften av den finansielle infrastrukturen i Norge også har vært stabil etter utbruddet av koronaviruset, og at tjenestene ut til kundene har fungert som normal.

Komiteen viser til at problemer hos en sentral tjenesteleverandør kan få ringvirkninger til store deler av finanssystemet og andre viktige samfunnsfunksjoner i Norge. Komiteen merker seg at Norges Bank har pekt på at konsentrasjons- og systemrisikoen knyttet til IKT-leverandører vanskelig kan håndteres av den enkelte systemeier, og at banken har foreslått for Justis- og beredskapsdepartementet at det bør utredes nærmere hvordan sentrale IKT-leverandører og datasentre best kan underlegges tilsyn.

Komiteen merker seg at finanssektoren er den sektoren som er hyppigst utsatt for cyberangrep internasjonalt, men at det til nå ikke har vært sikkerhetshendelser i det norske finansmarkedet med konsekvenser for den finansielle stabiliteten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt påpeker at digitaliseringen av finanssektoren fører til økt sårbarhet for strømbrudd, dataangrep og IKT-svikt. Disse medlemmer understreker at meldingen slår fast at bl.a. den økende avhengigheten av komplekse IKT-systemer og vekst i utkontraktering til et lite antall sentrale tjenesteleverandører, er utviklingstrekk som kan gjøre tilbudet av finansielle tjenester mer utsatt fremover. Bortfall av betalingssystemer forårsaket av et digitalt angrep mot finansiell infrastruktur kan skape stor uro i befolkningen, ha store samfunnsøkonomiske kostnader, medføre tap av tillit til banksystemet og gi problemer med tilgang til helt nødvendige varer.

Disse medlemmer viser til at E-tjenesten i Fokus 2018 peker på at statlige aktører bygger opp kapasitet til å sabotere sivile og militære mål i andre stater, og at finansielle tjenester er et mulig sivilt mål.

Disse medlemmer viser til at finanssektoren i betydelig grad har utkontraktert driften av IT-systemer til tjenesteleverandører, og flere av disse leverer tjenestene fra andre land enn Norge. Det medfører risiko for tap av nasjonal kontroll med for eksempel betalingstjenester. Videre kan geopolitiske forhold medføre at utenlandske tjenesteleverandører blir satt ut av stand til å utføre slike tjenester.

Disse medlemmer viser til at Finansforbundet i sin høringsuttalelse til Finansmarkedsmeldingen 2020 stilte spørsmål ved «om det er behov for å redusere sårbarheten i finansbransjen ved å hente kritiske funksjoner hjem fra utlandet…», og at de i høringen den gang uttalte at man kan havne i en situasjon der man brått ikke har kontroll på sine egne systemer.

Disse medlemmer vil vise til meldingens omtale av at IKT-driften i finanssektoren i betydelig grad er utkontraktert til et relativt lite antall sentrale tjenesteleverandører og datasentre, som også leverer viktige tjenester til andre sektorer. Disse medlemmer vil videre vise til at

«Norges Bank har pekt på at konsentrasjons- og systemrisikoen knyttet til IKT-leverandører vanskelig kan håndteres av den enkelte systemeier, og har foreslått for Justis- og beredskapsdepartementet at det bør utredes nærmere hvordan sentrale IKT-leverandører og datasentre best kan underlegges tilsyn.»

Disse medlemmer vil videre vise til at regjeringen i meldingen skriver at

«Selv om det er klare rammer i regelverket for hva slags oppgaver som kan utkontrakteres, er det en fare for at bankenes egen IKT-kompetanse svekkes, og at den norske finansnæringen ikke vil få dekket sitt fremtidige kompetansebehov innen kritiske områder.»

Til tross for dette så presenterer ikke regjeringen noen politiske grep for å ta tak i denne alvorlige utfordringen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede risikoen ved at driften av IT-systemer er utkontraktert til aktører i utlandet, og hvordan sentrale IKT-leverandører og datasentre best kan underlegges tilsyn.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kritisk finansiell IT-infrastruktur driftes fra Norge.»

Disse medlemmer viser til meldingens omtale av at Oslo Børs som en følge av integreringen i Euronext-konsernet og overgangen til Euronexts handelssystem Optiq, har utkontraktert flere oppgaver til andre selskaper i Euronext-konsernet. Disse medlemmer påpeker at enkelte av disse oppgavene var å anse som kritiske driftsfunksjoner, og derfor krevde tillatelse fra Finanstilsynet, jf. Finanstilsynets «Rapport for tilsynsområdene for 2020», publisert 17. februar 2021.

Disse medlemmer uttrykker bekymring for at utkontrakteringen av kritiske driftsfunksjoner hos Oslo Børs er med på å svekke beredskap og norsk kompetanse på drift av essensiell finansiell infrastruktur.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av Oslo Børs' utkontraktering av kritiske driftsfunksjoner, spesielt knyttet til fare for svekkelse av beredskap og kompetanse i Norge, og legge frem en vurdering og eventuelle forslag til tiltak, senest i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2022.»

2.7 Innsats mot hvitvasking og terrorfinansiering

2.7.1 Sammendrag

Tilstrekkelig innsats mot hvitvasking og terrorfinansiering er avgjørende for tilliten i det norske finanssystemet og mulighetene til å ta del i den internasjonale økonomien. Det er derfor viktig å gjennomføre de internasjonale standardene som finnes for å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering, som anbefalingene fra Financial Action Task Force (FATF), som er den internasjonale standardsetteren på området. Disse anbefalingene gjenspeiles også i EØS-relevant regelverk.

2.7.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen merker seg at det de seneste årene har vært ulike avsløringer av til dels omfattende ikke-etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i banker i Europa. Meldingen beskriver at det i Norge så langt ikke er avslørt systematiske og langvarige brudd på hvitvaskingsregelverket i den størrelsesordenen som har blitt belyst internasjonalt. Komiteen vil imidlertid påpeke at tilsynsrapporter fra Finanstilsynet har vist at de aller fleste rapporteringspliktige har hatt et stort forbedringspotensial. Komiteen viser også til at underveis i behandlingen av denne meldingen har Finanstilsynet ilagt DNB Bank ASA et overtredelsesgebyr på 400 mill. kroner for vesentlige mangler i etterlevelsen av hvitvaskingsloven ved håndtering av bankens kundeforhold.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til at regjeringen i juni 2020 la frem en ny strategi for bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen, for å bidra til å motvirke at denne uønskede aktiviteten kan true norsk økonomi og landets sikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at DNB er ilagt et rekordstort overtredelsesgebyr fra Finanstilsynet på 400 mill. kroner for manglende etterlevelse av hvitvaskingsloven. Disse medlemmer forventer at landets største bank, der staten dessuten er største eier, ikke bare etterlever hvitvaskingsloven, men tar en ledende rolle i arbeidet mot hvitvasking. Videre viser disse medlemmer til omtale i Dagens Næringsliv 11. mai 2021, der det fremgår at en Økokrim-rapport avdekker store mangler i arbeidet mot hvitvasking. Ifølge Dagens Næringsliv bekrefter rapporten at «Økokrim i liten grad klarer å stoppe pengestrømmer som bankene melder inn» og finner at hvitvaskingsenheten stanser «svært få» mistenkelige transaksjoner, er mer opptatt av å behandle informasjon enn å stoppe pengestrømmer til og fra kriminelle, anmelder få saker til politiet, og driver ikke med systematisk strategisk analyse av meldinger om mistenkelige transaksjoner.

Disse medlemmer understreker betydningen av at Økokrim leder an i arbeidet mot hvitvasking, og finner de påpekte manglene i anti-hvitvaskingsarbeidet alvorlig. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp situasjonen.

Disse medlemmer viser til at både Finanstilsynet og Økokrim gjennomgående har langt mindre ressurser og ansatte enn finansinstitusjonene de skal både ettergå og samarbeide med for å bekjempe hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å øke bevilgningene til både Økokrim og Finanstilsynet.

Disse medlemmer vil også peke på de siste avsløringene i media og i den nylige rapporten fra Tax Justice Network Norge, «Hvem eier Oslo? Hvitvaskingsrisiko i eiendomsmarkedet», som konkluderer med at det er vesentlig risiko for at eiendomsmarkedet i Oslo brukes til hvitvasking og til å skjule penger. Skjult eierskap, hemmelighold, kompliserte selskapsstrukturer og indirekte transaksjoner via stråmenn er med på å gjøre hvitvasking i eiendomsmarkedet mulig. I tillegg gjør store transaksjonsvolumer det krevende å følge med på pengestrømmer og å oppdage mistenkelige eller ulovlige transaksjoner. Disse medlemmer mener det er synd årets Finansmarkedsmelding ikke går videre inn på disse problemstillingene.

Disse medlemmer mener økt åpenhet er avgjørende for å bekjempe økonomisk kriminalitet og hvitvasking. Disse medlemmer imøteser derfor så snart som mulig regjeringens forslag til lov om register over reelle rettighetshavere.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker betydningen av arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering. Disse medlemmer viser til at EU-kommisjonen i mai 2020 la frem en ny handlingsplan for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering. Videre viser disse medlemmer til at det som oppfølging av dette arbeidet har kommet forslag om «å etablere et nytt overnasjonalt tilsynsorgan for antihvitvasking og -terrorfinansiering». Disse medlemmer viser til meldingens omtale av at et slik nytt overnasjonalt tilsynsorgan vil kunne kreve en særskilt EØS-rettslig løsning. Disse medlemmer understreker at det er avgjørende viktig å ivareta nasjonalt handlingsrom, og at det ikke vil være aktuelt å gå inn for avståelse av suverenitet til et overnasjonalt organ i disse spørsmålene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at en eventuell tilknytning til en EU-tilsynsstruktur mot hvitvasking og terrorfinansiering, ivaretar norsk handlingsrom og ikke innebærer avståelse av suverenitet til EU- eller EØS-organer.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener at det er gode grunner til å regne med at det nettopp er tradisjonelle og etablerte finansinstitusjoner som blir brukt til hvitvasking, skatteunndragelse og korrupsjon. Likevel er etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket i en bank som DNB altfor dårlig. Disse medlemmer vil også peke på at blant annet DNB er nevnt i flere av de store lekkasjene om skatt og finans som har vært de siste årene, eksempelvis ved at DNB har hatt kunder anklaget for blant annet våpensmugling og korrupsjon.