4.3.2 Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteen viser til at norsk
finansnæring har vært tidlig ute med kostnadseffektive og brukervennlige
digitale løsninger. Nå utfordres bankene av store internasjonale
teknologiselskaper og mindre fintech-virksomheter. Markedet for
en del banktjenester er nylig åpnet for nye aktører gjennom et nytt
felles europeisk regelverk.
Komiteen viser videre til
at norske banker så langt ikke har etablert grensesnitt som samsvarer
fullt ut med PSD2-regelverket. I februar 2021 ba den europeiske
banktilsynsmyndigheten (EBA) nasjonale tilsynsmyndigheter om å sikre
at bankene fjerner gjenværende hindringer for at tredjepartsleverandører
kan få tilgang til betalingskontoer. Komiteen viser til at Finanstilsynet
følger opp dette, og mener departementet bør følge denne utviklingen
nøye.
Komiteen viser til at det
norske markedet for folkefinansiering fortsatt er lite sammenlignet
med andre land, men at det har vokst de siste årene. Basert på tall rapportert
fra næringen selv, hadde det norske markedet i 2020 en størrelse
på om lag 890 mill. kroner, som vil si en dobling fra i fjor.
Komiteen viser til at en ny
forordning om folkefinansiering skal gjelde i EU fra 10. november
2021. Forordningen er EØS-relevant, men er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Komiteen viser
til at forordningen regulerer både tilbydere av egenkapitalbaserte
og lånebaserte folkefinansieringstjenester.
Komiteen mener det må legges
til rette for folkefinansiering både gjennom forenklinger for næringen og
økt trygghet for forbrukere. Komiteen merker seg at departementet
i november 2020 ga Verdipapirlovutvalget i oppdrag å vurdere norsk
gjennomføring av de nye EU-reglene, samt det nasjonale regelverket
for formidling av lån til forbrukere gjennom folkefinansieringsplattformer.
Utvalget skal avgi sin utredning innen 1. september 2021, og komiteen imøteser
et eventuelt lovforslag fra regjeringen i etterkant av dette.
Komiteen viser til at departementet
følger utviklingen av virtuell valuta og såkalt desentralisert finans mer
generelt. Komiteen merker
seg at desentralisert finans kan potensielt få stor innvirkning
på finanssystemet og muligheten til å føre kontroll med tjenesteflyten. Komiteen viser
til at departementet vil komme tilbake til dette i neste års finansmarkedsmelding.
Komiteen viser til at digitalisering
bidrar til en mer effektiv offentlig sektor, mer verdiskapning for
næringslivet og ikke minst forenklinger for forbrukerne. Komiteen viser
videre til meldingens omtale av samarbeidet Digital Samhandling
Offentlig Privat (DSOP), kapittel 4.3.5. Resultatene fra samarbeidet
i DSOP har gitt store gevinster for både innbyggere, næringslivet
og offentlig sektor.
Komiteen viser til A-ordningen
som et konkret eksempel på et forenklings- og effektiviseringsprosjekt på
pensjonsområdet, som innebærer at pensjonsleverandører vil få tilgang
til opplysninger om inntekts- og arbeidsforhold fra Skatteetaten
og Nav. Komiteen viser
til at ordningen allerede er vedtatt, men at det gjenstår at leverandører
av offentlig tjenestepensjon får hjemmel til å bruke opplysningene
fra a-ordningen på lik linje med leverandørene av privat tjenestepensjon. Komiteen imøteser
en snarlig avklaring.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
og Rødt viser til at betalingstjenestedirektivet, PSD2, har
gitt anledning til tilbydere av betalingstjenester å samle kontoinformasjon
fra kundene. Disse
medlemmer viser til at selv om dette kan være praktisk for
kundene og at det er regulert slik at tredjepart ikke skal få betalingsinformasjon,
er det åpenbare personvernproblemstillinger knyttet til dette, som
Datatilsynet også har uttrykt bekymring for. Det er stor kommersiell
interesse i informasjon om kjøpsøyeblikket, data som kobler sammen
lokasjon og betalingsinfo, som kan bidra til målrettet markedsføring mot
konsumentene. Disse
medlemmer er opptatt av å verne forbrukeren og personvernet
mot disse interessene.