1.1 Sammendrag

Regjeringen legger hvert år frem en melding om finansmarkedene. Kapittel 2 omhandler utsiktene for finansiell stabilitet. Kapittel 3 gir en oversikt over forbrukervernet i finansmarkedsreguleringen og drøfter behovet for endringer. Kapittel 4 omhandler kapitaltilgang, digitalisering og regelverksutvikling på finansmarkedsområdet, der både finanssektoren som egen næring og finanssektoren som finansieringskilde for øvrig næringsliv belyses. Kapittel 5 omhandler bærekraftig finans og klimarisiko. Det fremgår av sentralbankloven § 1-8 første ledd første punktum at departementet minst årlig skal gi melding til Stortinget om virksomheten i Norges Bank. I tråd med dette redegjøres det i kapittel 6 for virksomheten i Norges Bank i 2020. Norges Banks årsrapport for 2020 følger som utrykt vedlegg til meldingen. En oversikt over virksomheten til Finanstilsynet, Folketrygdfondet og Det internasjonale valutafondet (IMF) i 2020 er gitt i kapitlene 7 til 9. Kapittel 10 omhandler endringer av regelverk og konsesjoner i 2020.

Dette kapitlet gir oversikt over hovedinnholdet i meldingen.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Julia Wong, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at det ble avholdt åpen høring om finansmarkedsmeldingen 6. mai 2021, der sentralbanksjef Øystein Olsen var spesielt invitert for å redegjøre for Norges Banks utøvelse av pengepolitikken. Referatet fra høringen er vedlagt denne innstillingen.

Komiteen viser til vedlagte rettebrev av 18. mai 2021 fra finansminister Jan Tore Sanner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en av finansmarkedenes viktigste roller, ved siden av å sørge for effektive betalinger og låne- og sparemuligheter til publikum, er å sørge for at kapital er tilgjengelig og investeres i realøkonomien, fortrinnsvis i ny produksjon. Disse medlemmer mener regjeringens politikk og Finansmarkedsmeldingen ikke reflekterer dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringen virker mer opptatt av å støtte de økonomiske interessene i finanssektoren enn av at finanssektoren skal støtte realøkonomien. Dette medlem mener at selv om vi har en relativt velfungerende finanssektor i Norge, er den ikke innrettet til å bidra til å oppnå samfunnets økonomiske mål.

Dette medlem viser til at regjeringen omtaler finansmarkedenes rolle som å «kanalisere samfunnets kapital dit den kaster mest av seg», men at dette ikke tar opp i seg verken at det som kaster mest av seg i pekuniær forstand ikke nødvendigvis er det som kaster mest av seg i realøkonomisk forstand, eller er i tråd med det som vil kaste av seg dersom vi for eksempel lykkes med klimapolitikken. Med andre ord rommer regjeringens forståelse av finansmarkedene at det er uproblematisk at de legger til rette for uproduktiv spekulasjon og forurensende produksjon. Dette medlem vil understreke at markedet ikke er i stand til å løse opp i «eksternaliteter» alene ved hjelp av prising av risiko. Når vi fremover skal leve av klimavennlige varer og tjenester, må også finanssektoren legges om slik at kapitalen finner veien dit samfunnet trenger den.

Dette medlem viser til at regjeringen omtaler finanssektoren som en betydelig næring i seg selv der det foregår verdiskaping. Dette medlem vil understreke at finanssektoren i betydelig grad omfordeler verdier fra realøkonomien, og at det derfor er et mål at finanssektoren ikke er større enn det som trengs for at den skal løse sine grunnleggende oppgaver effektivt.

Dette medlem viser til at pengepolitikken lenge har vært det økonomiske førstelinjeforsvaret, men at koronakrisen har vist at finanspolitikken er den viktigste og mest treffsikre grenen av den økonomiske politikken. Bevilgninger til inntektssikring, tilskudd til bedrifter og investeringer kan ofte ha en mer direkte og forutsigbar effekt på etterspørselen enn rentesetting har gjennom transmisjonsmekanismen, og er mer målrettet i sin stabiliserende effekt.

Dette medlem mener finanspolitikken i større grad må i førersetet i stabiliseringspolitikken i årene som kommer. Vi får en mer målrettet økonomisk politikk ved å bruke storstilte offentlige investeringer, i ny grønn industri og nødvendig infrastruktur, i lavkonjunktur, enn å være avhengig av rentekutt i pengepolitikken som i betydelig grad kan skape etterspørsel i uproduktive eller forurensende sektorer av økonomien. I tillegg har de siste årene vist at pengepolitikken i flere land har krysset grensen til finanspolitikk gjennom kvantitative lettelser som har gitt store stimuli til enkelte selskaper og næringer, uten at dette har vært underlagt demokratisk kontroll. Dette medlem vil videre vise til at renteøkninger rammer de som er mest sårbare, fører til omfordeling fra skyldner til kreditor, og øker den systemiske risikoen i den norske økonomien med svært høy gjeldsgrad. Dette medlem mener derfor vi i det store og det hele bør føre en finanspolitikk som sørger for at renten kan holdes lav. Så lenge en uavhengig sentralbank og et velregulert finansmarked jobber for de samme målene, vil vi kunne bruke samfunnets ressurser mer effektivt for å oppnå de sentrale økonomiske målene om grønn omstilling, full sysselsetting, finansiell stabilitet og stabil pengeverdi.

Dette medlem merker seg at finansialisering ikke er nevnt en eneste gang i meldingen, selv om vi lever i en tid der finanssektoren har fått større strukturell makt og dominerer produksjonslivet, ikke minst globalt, samtidig som gjelden har vokst dramatisk, særlig nasjonalt.

2.1 Innledning og utviklingen i internasjonale finansmarkeder

2.1.1 Sammendrag

Utsiktene for finansiell stabilitet i Norge påvirkes av utviklingen i norsk og internasjonal økonomi og i internasjonale finansmarkeder. Koronapandemien har preget den økonomiske utviklingen både hjemme og ute det siste året. Det meste av fallet i aktiviteten gjennom fjoråret er hentet inn igjen, men det er store forskjeller mellom ulike næringer. Det er stor usikkerhet om forløpet fremover. I motsetning til den internasjonale finanskrisen i 2008, hvor noen land ikke ble særlig rammet, har denne krisen hatt et globalt spenn. Utviklingen i finansmarkedene har likevel i stor grad vært positiv fra midten av 2020, på tross av flere store smitteoppblomstringer og nye nedstengninger i mange land.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at tross koronapandemiens preg på den økonomiske utviklingen i Norge og internasjonalt det siste året, så er det meste av fallet i aktiviteten fra fjoråret hentet inn igjen. Komiteen understreker at det imidlertid er store forskjeller mellom næringer og at det er betydelig usikkerhet om forløpet fremover og gjeninnhentingen i norsk økonomi.

Komiteen merker seg at risikoene for finansiell ustabilitet er større nå enn før pandemien. Komiteen viser til at den europeiske sentralbanken (ESB) peker på økningen i risikotakning blant investorer og økte aktivapriser som en grunn til økt risiko for markedskorreksjoner. Videre peker ESB på at risikoen på mellomlang sikt har økt blant annet som følge av økt gjeldsnivå i verdensøkonomien og negativ utvikling i kredittkvaliteten til enkeltland. Komiteen vil samtidig påpeke at lave renter har vært en forutsetning for fornyet økonomisk vekst i flere land.

Komiteen viser til at Norge har en liten, åpen økonomi som er avhengig av god markedstilgang og en stabil, regelstyrt internasjonal orden for viktige eksportnæringer som selger varer og tjenester på det internasjonale markedet. Komiteen viser til at fjorårets utbrudd av pandemien, med fallende oljepriser og brudd i mange viktige verdikjeder, viste hvordan internasjonal uro raskt slår ut for norske bedrifter. Komiteen viser videre til at olje- og gassprisene har steget betydelig det siste kvartalet og at kronekursen har styrket seg som følge av det. Komiteen har merket seg at den økonomiske aktiviteten hos Norges handelspartnere har tatt seg betydelig opp sammenlignet med situasjonen på samme tid i fjor.

Komiteen understreker at global kontroll med smittesituasjonen og vaksinering av befolkningen er forutsetning for videre vekst i verdensøkonomien.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at finansmarkedene har spilt en viktig rolle i håndteringen av den økonomiske krisen etter virusutbruddet. Videre viser flertallet til at finansnæringen har hatt soliditet og kapasitet til å håndtere bankkunder som har kommet i problemer. Økte utlånsrammer og statsgaranterte lån har bidratt til dette. Videre viser flertallet til at utlånstapene i bankene har vært moderate, blant annet fordi de næringene som er hardest rammet av pandemien, ikke er blant de største låntakerne. Velfungerende finansmarkeder er avgjørende for å legge til rette for vekst og omstilling i økonomien ved at lønnsomme prosjekter får tilgang til kapital i et marked som priser og fordeler risiko. Finanssektoren utgjør dermed en viktig del av rammebetingelsene for verdiskaping i andre sektorer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, understreker at eventuelle økninger i handelsspenninger og tollbarrierer i våre viktigste markeder vil kunne bremse den økonomiske oppgangen i etterkant av pandemien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at dagens flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, før koronapandemien, over tid har stått for en kraftig økning i oljepengebruken. Disse medlemmer påpeker at denne finanspolitikken har båret preg av en medkonjunkturpolitikk, der pengebruken er økt i gode tider, med den risikoen for økonomisk ustabilitet som historisk har vært forbundet med dette. Det høye nivået av oljepengebruk i gode tider gjør økonomien mindre robust i krisetider slik vi nå opplever.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ønsker å begrense spekulative kapitalstrømmer både mellom og innad i land. Disse medlemmer viser videre til at EU har tatt til orde for en skatt på finansielle transaksjoner i et ledd av gjenoppbygningspolitikken etter koronakrisen, og støtter dette initiativet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et internasjonalt samarbeid om skattlegging av valutatransaksjoner og finansielle transaksjoner med verdipapirer.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt merker seg at regjeringen tegner et rosenrødt bilde av internasjonale finansmarkeder, uten å problematisere at årsaken til at aksjemarkedene har hentet seg inn svært raskt er enorme krisetiltak fra sentralbanker, som har store fordelingsmessige virkninger og blåser opp finansmarkedene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser videre til forslag fremmet av Sosialistisk Venstreparti i Dokument 8:211 S (2020–2021) om å gjøre kampen mot ulikhet og skatteparadiser til en hovedsatsing i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

2.2 Husholdningene og boligmarkedet

2.2.1 Sammendrag

Høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser er fortsatt de viktigste sårbarhetene i det norske finanssystemet. Boligprisene har steget kraftig siden våren i fjor. Til tross for rekordlave renter er andelen av husholdningenes inntekt som går til å betjene renter og normale avdrag, på et svært høyt nivå. Den høye gjelden gjør husholdningene sårbare. Ved kraftig boligprisfall, renteøkninger eller bortfall av inntekt vil trolig mange stramme inn på forbruket for å betjene gjeld. Det vil påvirke bedriftenes inntjening og deres evne til å betjene gjeld, noe som videre kan føre til økte tap i bankene. Ved store tap kan bankenes evne til å gi nye lån til husholdninger og bedrifter svekkes.

Regjeringen har de siste årene iverksatt en rekke tiltak for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld. Færre husholdninger tar i dag opp svært høye lån i forhold til inntekt eller boligens verdi. Samtidig har gjennomsnittlig lån i forhold til inntekt økt, og flere tar opp lån som ligger tett opp mot grensene i utlånsforskriften.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser fortsatt er de viktigste finansielle sårbarhetene i norsk økonomi. Med høy gjeld er husholdningene mer utsatt ved boligprisfall, renteøkninger og inntektsbortfall. Dersom husholdningene må stramme inn, påvirkes inntjeningen i bedriftene, bankene kan få økte tap; en utvikling som kan forsterke tilbakeslaget i norsk økonomi. Komiteen merker seg at veksten i husholdningenes gjeld det siste året igjen har vokst raskere enn inntektene, etter å ha avtatt siden 2017. Dermed har husholdningenes gjeldsbelastning økt, etter å ha vært nokså stabil de tre foregående årene. Komiteen viser samtidig til at gode inntektssikringsordninger og rekordlave utlånsrenter har gjort det lettere for husholdningene å betjene gjelden sin, og at dette har redusert risikoen for at de strammer inn på konsumet.

Komiteen viser til at departementet vurderer en endring i skatteloven som kan åpne opp for mer privat «leie til eie» i borettslag, og mener dette kan være et godt tiltak for å hjelpe flere unge som vil inn i eiemarkedet.

Komiteen viser til at boligprisene på landsbasis var 12,5 pst. høyere i mars i år enn i mars i fjor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, merker seg at antallet førstegangskjøpere likevel har økt jevnt de siste fire årene. Prioritering av yngre og førstegangskjøpere ved bruk av bankenes fleksibilitetskvoter i utlånsforskriften kan ha spilt inn, i tillegg til at flere aktører de siste årene har tilbudt ulike leie til eie-modeller.

Flertallet viser til at det har blitt iverksatt en rekke tiltak de siste årene for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i boligmarkedet, dempe sårbarheten i husholdningene og gjøre det finansielle systemet bedre i stand til å tåle forstyrrelser. Flertallet merker seg blant annet at innstrammingene i boliglånsforskriften i 2017 har ført til at færre husholdninger tar opp svært høye lån i forhold til inntekt eller boligens verdi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet påpeker at det er nødvendig med flere tiltak for å redusere prisveksten i pressområder. Situasjonen er særlig utfordrende for yngre og førstegangskjøpere. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2021 med en rekke forslag, deriblant styrking av Husbankenes utlånsramme.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at det over tid har kommet advarsler om sårbarheten som økt gjeldsbelastning gir for finansiell stabilitet. Den høye gjeldsgraden innebærer en sårbarhet i norsk økonomi som gjør at konsekvensene av f.eks. uro i internasjonale finansmarkeder eller andre økonomiske sjokk kan få betydelig større konsekvenser enn de ellers ville fått. Dette er særlig aktuelt i en økonomisk krisesituasjon som den vi nå går gjennom.

Disse medlemmer viser til at meldingen slår fast at «[h] øy gjeld i husholdningene og de høye eiendomsprisene er fortsatt de viktigste sårbarhetene i det norske finanssystemet». Videre ønsker disse medlemmer å understreke at både IMF og OECD har trukket frem husholdningsgjelden og boligprisene som vesentlige risikoer for norsk økonomi.

Det er disse medlemmers syn at Norge ville vært bedre rustet til å møte de økonomiske ringvirkningene for folk og bedrifter som følge av koronapandemien dersom disse advarslene hadde blitt tatt mer på alvor.

Disse medlemmer vil vise til at det i meldingen fremkommer at

«Husholdningenes gjeld målt som andel av disponibel inntekt har aldri vært høyere. Kostnadene knyttet til å betjene denne gjelden er også på et historisk høyt nivå, men ble dempet av rentenedsettelsen i 2020.»

Selv om veksten i husholdningsgjelden har avtatt noe de siste årene, så er altså gjeldsgraden historisk høy. Videre påpeker disse medlemmer at den gjennomsnittlige gjeldsgraden på nye nedbetalingslån har økt, og flere tar opp lån som ligger tett opp mot grensene i boliglånsforskriften. Disse medlemmer er bekymret for utviklingen og forutsetter at regjeringen treffer nødvendige tiltak.

Disse medlemmer viser til at organisasjoner som IMF, BIS og OECD trekker frem økt gjeld i ikke-finansielle foretak som en av hovedtruslene mot finansiell stabilitet. Særlig er det verdt å påpeke at utlån til foretak innen næringseiendom utgjør den største andelen av disse utlånene, og at utlån til slike foretak historisk sett har påført bankene de største tapene.

Disse medlemmer viser til at revidert nasjonalbudsjett 2021 slår fast at «høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser er de største sårbarhetene i det norske finansielle systemet», og at Finansmarkedsmeldingen tegner det samme bildet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet har fremmet flere representantforslag om tiltak for å bedre situasjonen i boligmarkedet, blant annet Dokument 8:286 S (2020–2021) om en rettferdig boligpolitikk i bygd og by, og Dokument 8:285 S (2020–2021) om endring av de statlige planretningslinjene. Videre viser disse medlemmer til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2021 foreslo en styrking av Husbankens låneramme.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at boligprisene mellom 2003 og 2019 steg med 163 pst., over dobbelt så mye som lønnsveksten i samme periode. Finansmarkedsmeldingen viser at bruktboligprisene nå har tredoblet seg siden 2003, og har økt med en faktor på over 3,5 i Oslo i samme periode. Disse medlemmer viser til at boligprisene i mars i år var 12,5 pst. høyere enn i mars i fjor, mens de i Oslo var 15,6 pst. høyere.

Disse medlemmer viser til at selv om regjeringen beskriver problemene med økt husholdningsgjeld og galopperende boligpriser, er den fullstendig handlingslammet i møte med dem, og skryter på seg å ha iverksatt «en rekke tiltak for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld.» Disse medlemmer vil peke på at renteøkninger kan bli svært risikabelt både for mange forgjeldede personer, for norsk økonomi og for systemet, men at regjeringen ikke har noen alternative verktøy i kassen for å regulere dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at bolig i løpet av de siste tiårene har gått fra å være et velferdsgode til å i større grad bli et spekulasjonsobjekt. Nå ser vi tydelig konsekvensene av å ha overlatt all styring av boligsektoren til markedet. Boligmarkedet øker de økonomiske forskjellene i samfunnet og har bidratt til en gjeldsgrad som er en trussel mot den finansielle stabiliteten og for økonomien til mange mennesker.

Disse medlemmer er uroet for økende inkassogjeld under pandemien blant unge i gruppen 18–25 år, og mener dette er et tegn på at regjeringens krisepolitikk overfor denne aldersgruppen og da særlig studenter, har vært altfor dårlig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine forslag om boligkredittregulering i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:195 S (2020–2021).

Dette medlem peker på at den norske økonomien i mange år har vært utsatt for høy, og økende, finansiell ustabilitet og risiko for gjeldskrise. Politikk som er innrettet mot å øke kredittilførselen til boligmarkedet er derfor svært risikabelt. Det kan virke som regjeringens strategi er at landets økonomi skal gjenreises ved hjelp av et galopperende boligmarked. Det er ikke en bærekraftig strategi.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at dagens boligmarked med stort press i de store byene gjør det vanskelig for mange å komme inn på boligmarkedet. Dette medlem viser til at det er viktig å legge til rette for en mer sosial boligpolitikk som også innebærer at flest mulig kan eie sin egen bolig. Dette medlem viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det foreslås å utvide Husbankens rammer og utvide adgangen til startlån fra Husbanken. Dette for å omfatte flere unge i etableringsfasen og barnefamilier som har behov for hjelp til bolig. Dette medlem viser også til at ved å utvikle nye boligmodeller som gir flere rimelige, sosiale og miljøvennlige boliger og boformer, så vil det kunne bidra til å redusere prispresset og gjøre det mulig å komme inn på boligmarkedet for flere, som foreslått i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2021.

2.3 Bedriften

2.3.1 Sammendrag

Koronapandemien har redusert inntjeningen til mange norske bedrifter. Lavere utlånsrenter og omfattende tiltak fra myndighetene har bidratt til å lette gjeldsbetjeningsbyrden og dempet risikoen for mislighold av lån. Antall konkurser i 2020 var på et moderat nivå sammenliknet med tidligere år, til tross for den svake utviklingen i økonomien. Mange foretak tærer nå trolig på bufferne sine, og det er en risiko for at enkelte virksomheter er blitt holdt kunstig i live. Etter hvert som tiltak fases ut, kan antallet konkurser øke, noe som kan føre til økte utlånstap i bankene.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at bankfinansiering er den viktigste finansieringsformen for norske bedrifter, og bedriftenes etterspørsel etter lån har vært nokså stabil gjennom pandemien ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse.

Komiteen viser til at myndighetene etter utbruddet av koronapandemien har iverksatt omfattende tiltak for å hjelpe norske bedrifter og dempe risikoen for mislighold av lån, herunder utsettelse og reduksjon av innbetaling av skatter og avgifter, lettelser i permitteringsregelverket, økonomisk kompensasjon for faste, uunngåelige kostnader og statlig garanterte lån.

2.4 Bankene

2.4.1 Sammendrag

Norske banker har over flere år hatt lave utlånstap og gode resultater, og soliditeten i banksektoren er vesentlig styrket siden finanskrisen i 2008–2009. Det har kommet godt med under pandemien. Utlånstapene i bankene har vært nokså moderate, bl.a. fordi de næringene som er hardest rammet av pandemien, ikke er blant de største låntakerne, i tillegg til at kraftige tiltak har begrenset utslagene i norsk økonomi generelt. Dersom omsetningsfallet i utsatte næringer påvirker priser og inntjening i næringseiendomsmarkedet, kan bankenes utlånstap øke betydelig. God likviditet og finansieringsstruktur i bankene er viktig både for den enkelte bank og for å redusere systemrisiko. Norske banker har god margin til gjeldende krav til likviditetsreserve og kommende krav til stabil og langsiktig finansiering.

Finansdepartementet reduserte i fjor vår kravet til motsyklisk buffer for å forhindre strammere utlånspraksis i bankene, og uttrykte en forventning om at bankene venter med utdeling av utbytte. I januar i år uttalte departementet at norske banker som etter en forsiktig vurdering og basert på Det europeiske systemrisikorådets anbefaling finner grunnlag for utdelinger, holder samlede utdelinger innenfor maksimalt 30 pst. av kumulert årsresultat for årene 2019 og 2020 frem til 30. september 2021. I lys av at norske banker sett under ett er lønnsomme og godt kapitaliserte, og at en betydelig andel av utbytteutdelingene fra norske sparebanker går til allmennyttige formål som kan ha særlige behov under det økonomiske tilbakeslaget, satte departementet en grense som er noe høyere enn i andre land som har satt slike grenser.

Kapitalkrav mv. for bankene er stadig under utvikling, og må bl.a. tilpasses risikobildet i økonomien. For eksempel retter systemrisikobufferkravet seg mot strukturelle sårbarheter i økonomien og annen systemrisiko av langvarig karakter, og er satt til 4,5 pst. med virkning fra utgangen av 2020. I tillegg innføres nå minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL) som del av det nye krisehåndteringsregelverket.

2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen understreker viktigheten av solide banker og at oppbygging av egenkapital i gode økonomiske tider gjør bankene bedre rustet for tap i nedgangstider. Styrkingen av soliditeten i banksektoren det siste tiåret har vært en styrke under pandemien.

Komiteen viser til at tross en stor økning i bankenes utlånstap i 2020, så har tapsnivåene vært moderate og norske banker var fortsatt lønnsomme. Komiteen merker seg Finanstilsynet peker på at dette må ses i lys av kraftige finans- og pengepolitiske tiltak som har bidratt til å begrense pandemiens negative virkning på norsk økonomi.

Komiteen viser til at systemrisikobufferkravet ble økt fra 3 til 4,5 pst. med virkning fra utgangen av 2020. Dette skal gjøre bankene mer solide og robuste overfor utlånstap og andre forstyrrelser som kan oppstå som følge av strukturelle sårbarheter i økonomien.

Komiteen viser til at boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften fra 1. januar 2021 er erstattet av en ny, felles utlånsforskrift. Den nye forskriften viderefører kravene til utlånspraksis for bolig- og forbrukslån, og gjelder til 31. desember 2024. Komiteen viser til at forskriften skal evalueres høsten 2022. Komiteen viser videre til at regjeringen i forbindelse med dette tar sikte på å vurdere en utvidelse av forskriften til å også omfatte lån til husholdninger med pant i andre eiendeler enn bolig, som bil og fritidsbåt.

Komiteen mener god regulering over mange år har bidratt til at norske banker er blant de mest solide i Europa.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at bankers risiko på utlån til eiendomsutviklingsprosjekter ofte er høyere enn på andre eiendomslån, og at dette gjenspeiles i kapitalkravene. For de mindre bankene som bruker den såkalte standardmetoden, så følger kravene direkte av EØS-reglene, uten mulighet for nasjonal tilpasning. Størrelsen på kapitalkravet avhenger da av hvorvidt eiendomsutviklingsprosjektet er å anse som spekulativt eller ikke.

Flertallet viser til at Finanstilsynet i et rundskriv om høyrisikoengasjementer i desember 2020, som følge av en forespørsel fra finansnæringen, klargjorde sin forståelse av hvilke prosjekter som skal anses som spekulative og la til grunn at alle investeringer i fast eiendom skal risikovektes med 150 pst. Etter dette har imidlertid norske banker stilt spørsmål ved konklusjonene i rundskrivet. Flertallet viser i den forbindelse til at Finansdepartementet har varslet at de nå ser på praksis i de ulike landene, bl.a. viser det seg av Tyskland ikke anser det som et høyrisikoengasjement dersom mer enn halvparten av boligene i et eiendomsprosjekt er forhåndsolgt, at slike prosjekter kan risikovektes med 100 pst., og at departementet snarlig vil komme tilbake til hvordan reglene bør praktiseres for norske eiendomsprosjekter. Flertallet imøteser en snarlig avklaring.

Flertallet viser til at EU i mai 2019 vedtok nye regler for banker og andre kredittinstitusjoner om blant annet kapitalkrav (CRR2 og CRD5) og krisehåndtering (BRRD2), gjerne omtalt som EUs bankpakke. Regelverksendringene skal gjelde i EU fra juni 2021. Flertallet viser til at gjeldende norsk regelverk må endres for å gjennomføre de forventede EØS-regler som svarer til dette, og viser til behandlingen av Prop. 147 LS (2020–2021) i Innst. 553 S (2020–2021). Flertallet viser til meldingen for omtale av bankpakkens innhold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at de nye reglene om krisehåndtering og innskuddsgaranti trådte i kraft 1. januar i 2019. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at garantien opprettholdes på 2 mill. kroner og ikke må senkes som følge av EU-tilpasninger. Det er etter disse medlemmers syn uheldig at det fortsatt foreligger usikkerhet rundt disse spørsmålene og at norske bankkunder lever i uvisshet rundt størrelsen på innskuddsgarantien. Disse medlemmer ber regjeringen intensivere arbeidet for å sikre innskuddsgarantien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til endringene i kapitalkrav for banker som en følge av at EUs kapitalkravsregelverk (CRR/CRD IV) ble gjennomført i Norge ved utgangen av 2019, og da spesifikt hevingen av systemrisikobufferkravet fra 3 til 4,5 pst. Disse medlemmer understreker at disse medlemmer, i likhet med banknæringen og næringslivet, over lang tid har etterlyst gjennomføring av SMB-rabatten i Norge som vil senke kapitalkravene for utlån til små og mellomstore bedrifter, men at denne fortsatt ikke er gjennomført.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt påpeker at obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) står for om lag halvparten av bankenes markedsfinansiering. Dette innebærer at utviklingen i boligmarkedet er en risikofaktor for bankenes finansieringsmuligheter i OMF-markedet. Disse medlemmer er bekymret for at kombinasjonen av høy boligprisvekst over tid, sammen med historisk høy gjeldsgrad i husholdningene og stor usikkerhet i boligmarkedet som en konsekvens av koronapandemien, utgjør en risiko for finansiell stabilitet.

Disse medlemmer viser til at forretningsbankloven § 24 og sparebankloven § 24 sier at bankene ikke kan plassere mer enn 4 pst. av forvaltningskapitalen i aksjer og andeler. Bestemmelsene reflekterer en norsk banktradisjon, der bankene ikke skal være både eiere og långivere til næringslivet. Disse medlemmer viser imidlertid til at det ikke er noen kvantitativ begrensning på hva banker kan holde av risikable, private rentepapirer eller derivater. De fleste norske banker har rentepapirer, som blant annet fungerer som likviditetsbuffere. En stor del av norske bankers tap under finanskrisen kom fra rentepapirer som falt i verdi. En bank som DNB har også en betydelig derivatportefølje. Norske regler er altså ikke til hinder for at en bank kan ha en utstrakt verdipapirvirksomhet. Større norske banker driver også virksomhet som likner på investeringsbankvirksomhet. Bankene bistår kunder ved utstedelse av rentepapirer og handler aktivt på vegne av seg selv og kunder. Disse medlemmer understreker at vi ikke har noen garanti for at bankene i fremtiden ikke vil ta større risiko i verdipapirer eller derivater. I så fall kan en samordning av verdipapirvirksomhet og tradisjonell bankvirksomhet være uheldig for finansiell stabilitet. Et knapt mindretall i Finanskriseutvalget, bestående av Randi Flesland, Jon Hippe, Thore Johnsen, Tore Lindholt, Stein Reegård, Bent Sofus Tranøy og Karen Helene Ulltveit-Moe, anbefalte at bankenes adgang til å ta risiko gjennom annen aktivitet enn kjernevirksomheten, bør avgrenses ytterligere ut over det som i dag er nedfelt i norsk bank- og konsernlovgivning.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som ytterligere reduserer bankenes adgang til å ta risiko utenfor kjernevirksomheten.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at erfaringer fra finanskrisen i 2008 tilsier at utenlandske banker i stor grad velger å trekke seg ut fra fremmedmarkeder i en krisesituasjon. Det er derfor maktpåliggende at en tilstrekkelig stor andel av det innenlandske bankmarkedet betjenes av banker hjemmehørende i Norge. I motsatt tilfelle kan konsekvensene av f.eks. en global finanskrise bli svært mye mer alvorlige for Norge enn de ellers ville ha blitt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal vurdere hvordan man kan øke markedsandelene til banker og finansinstitusjoner hjemmehørende i Norge, og komme tilbake til Stortinget med en melding om dette senest våren 2022.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at utbyttebegrensninger kan gå ut over sparebankenes gaveinstitutt som går til allmennnyttige formål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Finanstilsynet i et rundskriv om høyrisikoengasjementer i desember 2020, som følge av en forespørsel fra finansnæringen, klargjorde sin forståelse av hvilke prosjekter som skal anses som spekulative og la til grunn at alle investeringer i fast eiendom skal risikovektes med 150 pst. Disse medlemmer påpeker at den nye fortolkningen fra Finanstilsynet gjør boligbygging i distriktene dyrere og undergraver de lokale bankene. Lån til boligbyggingsprosjekt vil fremover kreve 50 pst. mer egenkapital enn i dag for de mindre bankene, mens store nasjonale og internasjonale banker slipper unna disse nye kravene. Dette vil være sterkt konkurransevridende, ettersom lån med høyere egenkapitalkrav er dyrere for bankene. Disse medlemmer har hatt en rekke møter med sparebanker og viser til at disse partiene tidligere har etterspurt utnyttelse av handlingsrommet. Disse medlemmer viser også til at norske banker har stilt spørsmål ved konklusjonene i rundskrivet. Disse medlemmer er kjent med at Finansdepartementet har varslet at de nå ser på praksis i de ulike landene, bl.a. viser det seg at Tyskland ikke anser det som et høyrisikoengasjement dersom mer enn halvparten av boligene i et eiendomsprosjekt er forhåndssolgt, og at slike prosjekter kan risikovektes med 100 pst. Det etterlyses handlekraft fra regjeringen, og at det haster med å få endre praktiseringen for norske eiendomsprosjekter, slik at store og små banker, norske og utenlandske banker har samme konkurransevilkår. Disse medlemmer mener det har tatt uforholdsmessig lang tid og at det haster med å få regelverket på plass.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede den samlede effekten for finansiell stabilitet av bankfinansiering gjennom obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) med tilhørende avhengighet av utvikling i boligmarkedet, krysseierskap til OMF mellom banker og åpning for verdipapirisering etter verdipapiriseringsforordningen.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt påpeker at bankene eier mye av hverandres obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Videre påpeker disse medlemmer at stortingsflertallet i februar 2021, mot disse medlemmers stemmer, har gjennomført EUs verdipapiriseringsforordning (forordning (EU) 2017/2402) i norsk rett, jf. Innst. 301 L (2020–2021). Disse medlemmer er bekymret for at kreditt til boligmarkedet som en følge av forordningen kan bli ytterligere verdipapirisert. Disse medlemmer mener det er grunn til å advare mot den samlede effekten for finansiell stabilitet av at bankenes finansiering avhenger sterkt av boligmarkedet, samtidig som bankene er sammenkoblet gjennom stor grad av krysseierskap i hverandres OMF, og det nå legges til rette for ytterligere verdipapirisering av boligkreditt.

Disse medlemmer mener det er behov for en vurdering av hvordan disse forholdene påvirker finansiell stabilitet.

Disse medlemmer understreker at stabile rammevilkår og forholdsmessighet i regulering er viktige forutsetninger for å kunne opprettholde mindre sparebanker i konkurranse med store, internasjonale banker i Norge. Likevel ser man stadig eksempler på brå endringer i sparebankenes rammevilkår, som ved Finanstilsynets rundskriv om høyrisikoengasjementer 17. desember 2020, der sparebankenes kapitalkrav for boligprosjekter ble kraftig skjerpet med 14 dagers varsel uten høring.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt påpeker at den nye fortolkningen fra Finanstilsynet gjør boligbygging i distriktene dyrere, og undergraver de lokale bankene. Lån til boligbyggingsprosjekt vil fremover kreve 50 pst. mer egenkapital enn i dag for de mindre bankene, mens store nasjonale og internasjonale banker slipper unna disse nye kravene. Dette vil være sterkt konkurransevridende, siden lån med høyere egenkapitalkrav er dyrere for bankene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har fremmet følgende forslag i Dokument 8:250 S (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen tilpasse praktiseringen av kapitalkrav til høyrisikoengasjementer i tråd med det faktiske norske regelverket for salg av boliger slik at inngåtte kjøpekontrakter, heller enn ferdigattest, legges til grunn som skjæringspunkt for vurdering av om lånefinansieringen er høyrisiko eller ikke.»

Disse medlemmer påpeker at opphevingen av det såkalte Basel I-gulvet i all hovedsak kommer IRB-bankene til gode, og ikke de bankene som benytter standardmetoden eller grunnleggende IRB-metode. Disse medlemmer påpeker at hevingen av systemrisikobufferkravet for disse bankene gir høyere kapitalkrav enn det som var tilfellet tidligere. Disse medlemmer er bekymret for at det økte systemrisikobufferkravet vil svekke norske og lokale/regionale bankers konkurranseevne. Videre viser disse medlemmer til at det økte systemrisikobufferkravet vil redusere bankenes utlånskapasitet og evne til å finansiere husholdninger og næringsliv i Norge. Disse medlemmer påpeker at dette er noe som særlig kan ramme bedrifter i mindre sentrale områder. Disse medlemmer viser til innspill fra Finans Norge i brev til finanskomiteen om at

«EU-reglenes nasjonale handlingsrom innen standardmetoden for beregning av kapitalkrav, …, bør kartlegges.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at bankene under koronapandemien har fått en rekke gunstige vilkår som har gjort det mulig for dem å øke sine utlån: Den motsykliske kapitalbufferen har blitt satt ned i strid med Finanstilsynets råd, styringsrenten er satt til null og Stortinget har opprettet en lånegarantiordning for lån til bedrifter der staten tar 90 pst. av tapene.

Disse medlemmer vil peke på at mange levedyktige bedrifter med store likviditetsproblemer, for eksempel i utelivsbransjen, ikke fikk lån gjennom lånegarantiordningen. Disse medlemmer er derfor bekymret for at ordningen ikke i tilstrekkelig grad har virket etter hensikten, samtidig som bankene har nytt store økonomiske fordeler av krisepolitikken.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere effekten av krisetiltakene rettet mot bankene og kartlegge hvor mye av bankenes fortjeneste i 2020 og 2021 som kan tilskrives krisetiltakene.»

«Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige endringer slik at man kan differensiere mellom utbytte til aksjonærer og utbytte til allmennyttige formål i anbefalinger og regler om utbytte.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at en større bruk av offentlige finansinstitusjoner kunne sørget for at flere levedyktige bedrifter fikk støtte, uten at man hadde trengt å subsidiere profittsøkende private banker. I en eventuell fremtidig krise av lignende art bør Norge ha en finansiell beredskap i de offentlige finansinstitusjonene til å yte kreditt, og også til å sørge for betydelig raskere utbetaling til dagpengemottakere og andre stønadsmottakere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge har beredskap i offentlige finansinstitusjoner til å umiddelbart yte kreditt til næringslivet i en akutt økonomisk krise.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at bankenes utlån i hovedsak går til eiendom. I følge Norges Banks rapport «Det norske finansielle systemet 2020» går 77 pst. av bankenes utlån til norske kunder i dag til bolig og næringseiendom, og under 2 pst. til industri. Disse medlemmerviser til at en hovedårsak til at kreditten allokeres slik, er at å gi mest mulig lån med pant i fast eiendom er det som er bedriftsøkonomisk mest lønnsomt for de private bankene. Det er likevel langt fra samfunnsøkonomisk optimalt. Det bidrar til problemene med høy gjeld, høye boligpriser og finansiell ustabilitet – en slags «økonomisk forurensning». Disse medlemmer peker på at ny kreditt er ny kjøpekraft i økonomien, og bør i betydelig større grad kanaliseres i retning av nye, grønne næringsprosjekter. Disse medlemmer mener dette problemet må belyses og kartlegges, slik at vi kan få et kredittvesen som i størst mulig grad støtter opp under samfunnets økonomiske mål.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede i hvilken grad bankenes kredittgivning er samfunnsøkonomisk gunstig og vurdere hvordan kredittregulering kan gjøre allokeringen av kreditt mer effektiv med sikte på å nå særlig målene i Parisavtalen og ellers støtte realøkonomien.»

2.5 Forsikrings- og pensjonsmarkedet

2.5.1 Sammendrag

Økende levealder og et lavt rentenivå har stor betydning for pensjonsleverandørene. Det er viktig at pensjonsleverandørene sørger for at reservene er tilstrekkelige til å finansiere de lovede pensjonsutbetalingene, og at de med god margin kan håndtere risikoen de tar på seg.

Norske forsikringsforetak er underlagt soliditetskrav som følger av EUs Solvens II-regelverk, som for tiden revideres av Europakommisjonen bl.a. etter råd fra den europeiske forsikringstilsynsmyndigheten EIOPA. Norske myndigheter følger prosessen og arbeider for at nye krav skal være godt tilpasset det norske forsikringsmarkedet.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.6 Digital sårbarhet

2.6.1 Sammendrag

Den finansielle infrastrukturen består av betalingssystemene og andre systemer som er nødvendige for at økonomiske transaksjoner skal kunne gjennomføres. Den finansielle infrastrukturen i Norge er i hovedsak robust. Driften har også etter utbruddet av koronaviruset vært stabil, og tjenestene ut til kundene har fungert som normalt, selv om mye av driften det siste året har skjedd fra hjemmekontor. Det har til nå ikke vært sikkerhetshendelser i det norske finansmarkedet med konsekvenser for den finansielle stabiliteten.

2.6.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at regjeringen har pekt ut finansielle tjenester som én av 14 kritiske samfunnsfunksjoner. Videre merker komiteen seg at både Finansdepartementet, Norges Bank og Finanstilsynet vurderer at den finansielle infrastrukturen i Norge i hovedsak er robust.

Komiteen merker seg at driften av den finansielle infrastrukturen i Norge også har vært stabil etter utbruddet av koronaviruset, og at tjenestene ut til kundene har fungert som normal.

Komiteen viser til at problemer hos en sentral tjenesteleverandør kan få ringvirkninger til store deler av finanssystemet og andre viktige samfunnsfunksjoner i Norge. Komiteen merker seg at Norges Bank har pekt på at konsentrasjons- og systemrisikoen knyttet til IKT-leverandører vanskelig kan håndteres av den enkelte systemeier, og at banken har foreslått for Justis- og beredskapsdepartementet at det bør utredes nærmere hvordan sentrale IKT-leverandører og datasentre best kan underlegges tilsyn.

Komiteen merker seg at finanssektoren er den sektoren som er hyppigst utsatt for cyberangrep internasjonalt, men at det til nå ikke har vært sikkerhetshendelser i det norske finansmarkedet med konsekvenser for den finansielle stabiliteten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt påpeker at digitaliseringen av finanssektoren fører til økt sårbarhet for strømbrudd, dataangrep og IKT-svikt. Disse medlemmer understreker at meldingen slår fast at bl.a. den økende avhengigheten av komplekse IKT-systemer og vekst i utkontraktering til et lite antall sentrale tjenesteleverandører, er utviklingstrekk som kan gjøre tilbudet av finansielle tjenester mer utsatt fremover. Bortfall av betalingssystemer forårsaket av et digitalt angrep mot finansiell infrastruktur kan skape stor uro i befolkningen, ha store samfunnsøkonomiske kostnader, medføre tap av tillit til banksystemet og gi problemer med tilgang til helt nødvendige varer.

Disse medlemmer viser til at E-tjenesten i Fokus 2018 peker på at statlige aktører bygger opp kapasitet til å sabotere sivile og militære mål i andre stater, og at finansielle tjenester er et mulig sivilt mål.

Disse medlemmer viser til at finanssektoren i betydelig grad har utkontraktert driften av IT-systemer til tjenesteleverandører, og flere av disse leverer tjenestene fra andre land enn Norge. Det medfører risiko for tap av nasjonal kontroll med for eksempel betalingstjenester. Videre kan geopolitiske forhold medføre at utenlandske tjenesteleverandører blir satt ut av stand til å utføre slike tjenester.

Disse medlemmer viser til at Finansforbundet i sin høringsuttalelse til Finansmarkedsmeldingen 2020 stilte spørsmål ved «om det er behov for å redusere sårbarheten i finansbransjen ved å hente kritiske funksjoner hjem fra utlandet…», og at de i høringen den gang uttalte at man kan havne i en situasjon der man brått ikke har kontroll på sine egne systemer.

Disse medlemmer vil vise til meldingens omtale av at IKT-driften i finanssektoren i betydelig grad er utkontraktert til et relativt lite antall sentrale tjenesteleverandører og datasentre, som også leverer viktige tjenester til andre sektorer. Disse medlemmer vil videre vise til at

«Norges Bank har pekt på at konsentrasjons- og systemrisikoen knyttet til IKT-leverandører vanskelig kan håndteres av den enkelte systemeier, og har foreslått for Justis- og beredskapsdepartementet at det bør utredes nærmere hvordan sentrale IKT-leverandører og datasentre best kan underlegges tilsyn.»

Disse medlemmer vil videre vise til at regjeringen i meldingen skriver at

«Selv om det er klare rammer i regelverket for hva slags oppgaver som kan utkontrakteres, er det en fare for at bankenes egen IKT-kompetanse svekkes, og at den norske finansnæringen ikke vil få dekket sitt fremtidige kompetansebehov innen kritiske områder.»

Til tross for dette så presenterer ikke regjeringen noen politiske grep for å ta tak i denne alvorlige utfordringen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede risikoen ved at driften av IT-systemer er utkontraktert til aktører i utlandet, og hvordan sentrale IKT-leverandører og datasentre best kan underlegges tilsyn.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kritisk finansiell IT-infrastruktur driftes fra Norge.»

Disse medlemmer viser til meldingens omtale av at Oslo Børs som en følge av integreringen i Euronext-konsernet og overgangen til Euronexts handelssystem Optiq, har utkontraktert flere oppgaver til andre selskaper i Euronext-konsernet. Disse medlemmer påpeker at enkelte av disse oppgavene var å anse som kritiske driftsfunksjoner, og derfor krevde tillatelse fra Finanstilsynet, jf. Finanstilsynets «Rapport for tilsynsområdene for 2020», publisert 17. februar 2021.

Disse medlemmer uttrykker bekymring for at utkontrakteringen av kritiske driftsfunksjoner hos Oslo Børs er med på å svekke beredskap og norsk kompetanse på drift av essensiell finansiell infrastruktur.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av Oslo Børs' utkontraktering av kritiske driftsfunksjoner, spesielt knyttet til fare for svekkelse av beredskap og kompetanse i Norge, og legge frem en vurdering og eventuelle forslag til tiltak, senest i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2022.»

2.7 Innsats mot hvitvasking og terrorfinansiering

2.7.1 Sammendrag

Tilstrekkelig innsats mot hvitvasking og terrorfinansiering er avgjørende for tilliten i det norske finanssystemet og mulighetene til å ta del i den internasjonale økonomien. Det er derfor viktig å gjennomføre de internasjonale standardene som finnes for å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering, som anbefalingene fra Financial Action Task Force (FATF), som er den internasjonale standardsetteren på området. Disse anbefalingene gjenspeiles også i EØS-relevant regelverk.

2.7.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen merker seg at det de seneste årene har vært ulike avsløringer av til dels omfattende ikke-etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i banker i Europa. Meldingen beskriver at det i Norge så langt ikke er avslørt systematiske og langvarige brudd på hvitvaskingsregelverket i den størrelsesordenen som har blitt belyst internasjonalt. Komiteen vil imidlertid påpeke at tilsynsrapporter fra Finanstilsynet har vist at de aller fleste rapporteringspliktige har hatt et stort forbedringspotensial. Komiteen viser også til at underveis i behandlingen av denne meldingen har Finanstilsynet ilagt DNB Bank ASA et overtredelsesgebyr på 400 mill. kroner for vesentlige mangler i etterlevelsen av hvitvaskingsloven ved håndtering av bankens kundeforhold.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til at regjeringen i juni 2020 la frem en ny strategi for bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen, for å bidra til å motvirke at denne uønskede aktiviteten kan true norsk økonomi og landets sikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at DNB er ilagt et rekordstort overtredelsesgebyr fra Finanstilsynet på 400 mill. kroner for manglende etterlevelse av hvitvaskingsloven. Disse medlemmer forventer at landets største bank, der staten dessuten er største eier, ikke bare etterlever hvitvaskingsloven, men tar en ledende rolle i arbeidet mot hvitvasking. Videre viser disse medlemmer til omtale i Dagens Næringsliv 11. mai 2021, der det fremgår at en Økokrim-rapport avdekker store mangler i arbeidet mot hvitvasking. Ifølge Dagens Næringsliv bekrefter rapporten at «Økokrim i liten grad klarer å stoppe pengestrømmer som bankene melder inn» og finner at hvitvaskingsenheten stanser «svært få» mistenkelige transaksjoner, er mer opptatt av å behandle informasjon enn å stoppe pengestrømmer til og fra kriminelle, anmelder få saker til politiet, og driver ikke med systematisk strategisk analyse av meldinger om mistenkelige transaksjoner.

Disse medlemmer understreker betydningen av at Økokrim leder an i arbeidet mot hvitvasking, og finner de påpekte manglene i anti-hvitvaskingsarbeidet alvorlig. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp situasjonen.

Disse medlemmer viser til at både Finanstilsynet og Økokrim gjennomgående har langt mindre ressurser og ansatte enn finansinstitusjonene de skal både ettergå og samarbeide med for å bekjempe hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å øke bevilgningene til både Økokrim og Finanstilsynet.

Disse medlemmer vil også peke på de siste avsløringene i media og i den nylige rapporten fra Tax Justice Network Norge, «Hvem eier Oslo? Hvitvaskingsrisiko i eiendomsmarkedet», som konkluderer med at det er vesentlig risiko for at eiendomsmarkedet i Oslo brukes til hvitvasking og til å skjule penger. Skjult eierskap, hemmelighold, kompliserte selskapsstrukturer og indirekte transaksjoner via stråmenn er med på å gjøre hvitvasking i eiendomsmarkedet mulig. I tillegg gjør store transaksjonsvolumer det krevende å følge med på pengestrømmer og å oppdage mistenkelige eller ulovlige transaksjoner. Disse medlemmer mener det er synd årets Finansmarkedsmelding ikke går videre inn på disse problemstillingene.

Disse medlemmer mener økt åpenhet er avgjørende for å bekjempe økonomisk kriminalitet og hvitvasking. Disse medlemmer imøteser derfor så snart som mulig regjeringens forslag til lov om register over reelle rettighetshavere.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker betydningen av arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering. Disse medlemmer viser til at EU-kommisjonen i mai 2020 la frem en ny handlingsplan for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering. Videre viser disse medlemmer til at det som oppfølging av dette arbeidet har kommet forslag om «å etablere et nytt overnasjonalt tilsynsorgan for antihvitvasking og -terrorfinansiering». Disse medlemmer viser til meldingens omtale av at et slik nytt overnasjonalt tilsynsorgan vil kunne kreve en særskilt EØS-rettslig løsning. Disse medlemmer understreker at det er avgjørende viktig å ivareta nasjonalt handlingsrom, og at det ikke vil være aktuelt å gå inn for avståelse av suverenitet til et overnasjonalt organ i disse spørsmålene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at en eventuell tilknytning til en EU-tilsynsstruktur mot hvitvasking og terrorfinansiering, ivaretar norsk handlingsrom og ikke innebærer avståelse av suverenitet til EU- eller EØS-organer.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener at det er gode grunner til å regne med at det nettopp er tradisjonelle og etablerte finansinstitusjoner som blir brukt til hvitvasking, skatteunndragelse og korrupsjon. Likevel er etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket i en bank som DNB altfor dårlig. Disse medlemmer vil også peke på at blant annet DNB er nevnt i flere av de store lekkasjene om skatt og finans som har vært de siste årene, eksempelvis ved at DNB har hatt kunder anklaget for blant annet våpensmugling og korrupsjon.

3.1 Innledning og oversikt over forbrukervern i regulering og tilsyn

3.1.1 Sammendrag

Forbrukerne har behov for et særlig vern og gode rettigheter i finansmarkedene. Regelverket skal sikre at forbrukerne kan handle trygt med profesjonelle finansforetak, men det fritar ikke forbrukerne for risiko eller ansvar. Regjeringen er opptatt av at forbrukerne skal ha kompetanse og informasjon som gjør dem i stand til å ta gode beslutninger for egen økonomi.

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at finansmarkedene er komplekse, forbrukerne har behov for et særlig vern og gode rettigheter, og at forbrukervern er en sentral del av finansmarkedsmeldingen.

Komiteen viser til at Stortinget i desember 2020 vedtok en ny finansavtalelov som skal bidra til å styrke forbrukervernet, og at den nye loven vil tre i kraft tidlig i 2022.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne understreker viktigheten av god regulering som ivaretar forbrukerne. Det er særlig viktig med oppmerksomhet om dette i økonomiske krisetider som nå.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt vil forhindre grønnvasking ved å utvikle klare standarder for produkter som grønne boliglån og forby markedsføring av «grønne» finansprodukter som ikke reelt sett er miljøvennlige, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forby markedsføring av ‘grønne’ finansprodukter som ikke reelt sett er miljøvennlige.»

3.2 Kundemobilitet og konkurranse

3.2.1 Sammendrag

Det har blitt enklere å bytte bank de siste årene, bl.a. fordi norske banker har samlet seg om bransjeregler som nå i stor grad lovfestes i ny finansavtalelov. I tillegg kan nye tjenester gjøre det enda lettere å bytte eller bruke flere banker samtidig. Særlig legger EUs nye betalingsregelverk PSD2 til rette for tjenester der kundene kan samle og bruke tjenester fra flere banker på ett sted. Det skjer også mye innovasjon utenfor det etablerte banksystemet. Finansportalen har i mange år gjort det enkelt både å sammenligne og bytte mellom tilbydere.

Det finnes ulike modeller for såkalt kontonummerportabilitet, som innebærer at kunden beholder nummeret ved bankbytte. Utredninger har vist at det vil være svært krevende å etablere et nasjonalt system for slik portabilitet, og ingen land i Europa har innført dette. Utviklingen i betalingsmarkedet kan dessuten tilsi at kontonummeret blir mindre relevant for kundene fremover. Europakommisjonen har likevel varslet en vurdering av kontonummerportabilitet, og også Norge bør avvente utviklingen i EU. Samtidig finnes det alternative tiltak, f.eks. mer omfattende bankbyttetjenester.

3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at ved behandlingen av Finansmarkedsmeldingen 2020, jf. Innst. 353 S (2019–2020), ba Stortinget regjeringen komme tilbake med et konkret forslag til hvordan man kan sikre kontonummerportabilitet i Norge, samt et forslag til ordning for enkel flytting av tjenester som eFaktura og AvtaleGiro mellom kontoer. Komiteen viser til at vedtaket følges opp i denne meldingen.

Komiteen viser til at avtaler om eFaktura inngås mellom kunden og fakturautstederen, og avtalen følger kundens personnummer. Ettersom hver eFaktura-avtale er koblet til person, ikke bank, er eFaktura-ene allerede tilgjengelig i alle banker som den enkelte er kunde hos. Komiteen viser til at tilgangen til eFaktura derfor ikke påvirkes av bankbytte.

Komiteen viser til at etter den nye finansavtaleloven skal bankene sikre forbrukere tilgang til en klar, hurtig, enkel og sikker prosedyre for bytte av betalingskonto. Komiteen merker seg at dette blant annet omfatter flytting av faste betalingsoppdrag og direktebelastningsfullmakter som AvtaleGiro. Komiteen viser også til meldingens omtale av at Finansnæringen har igangsatt et prosjekt for å forenkle prosessen med å flytte faste betalingsoppdrag fra en bank til en annen, og de fleste norske banker i løpet av 2022 vil være på samme IT-plattform. Komiteen merker seg at dette ifølge finansnæringen kan forenkle arbeidet med å etablere enkel flytting av AvtaleGiro

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, merker seg at departementet ikke er kjent med at andre land så langt har utviklet noen nasjonal løsning for kontonummerportabilitet. Videre merker flertallet seg at Finanstilsynet i 2007 anslo at en omlegging til bankkontonummerportabilitet etter modellene de beskrev som mulige ville koste om lag 4 mrd. kroner. Flertallet merker seg at dette er mer enn de samfunnsøkonomiske gevinstene endringen ville gitt. Flertallet viser til at det norske betalingssystemet har samme grunnstruktur i dag og legger til grunn at en endring som beskrevet også i dag ville medført betydelige kostnader.

Flertallet viser til at det er usikkerhet om hvor stor nytten av kontonummerportabilitet ville være for å øke mobiliteten i bankmarkedet. Siden 2007 har den teknologiske og regulatoriske utviklingen beveget seg langt i retning av enklere bankbytte. Flertallet viser til at opprettelsen av Finansportalen har gjort det enkelt å sammenligne bankenes priser på ulike tjenester, og at transaksjonskostnadene ved bankbytte har sunket betraktelig. Flertallet merker seg også at Finans Norges bransjeregler har bidratt mye til enklere bankbytte, og at dette forsterkes ytterligere av pliktene etter den nye finansavtaleloven som trer i kraft tidlig i 2022. I tillegg viser flertallet til at de nye PSD2-reglene og såkalt «open banking» kan redusere behovet ytterligere for å bytte bank.

Flertallet viser til at Europakommisjonen ifølge betalingskontodirektivet skal avgi en rapport med vurdering blant annet av kostnader og fordeler ved kontonummerportabilitet i EU, og at departementet er kjent med at rapporten kan komme i midten av 2021. Flertallet merker seg departementets syn på at den varslede rapporten fra Europakommisjonen vil ære et godt utgangspunkt for videre vurdering av mulighetene for kontonummerportabilitet både i Norge og på europeisk nivå. Flertallet merker seg at også Finanstilsynet mener en eventuell videre utredning bør avvente utviklingen i EU.

Flertallet viser til at kontonummerets rolle i bankkunders hverdag er annerledes enn for bare et tiår siden, og at tjenester som Vipps og ulike PSD2-løsninger hjelper kunder å utføre betalinger til kjente og ukjente helt uten direkte befatning med kontonummer. Flertallet merker seg at også Finans Norge mener nummerportabilitet ikke er et avgjørende tiltak for å gjøre bankbytte enklere. Flertallet mener derfor det er hensiktsmessig å avvente videre utvikling i EU før regjeringen eventuelt på nytt vurderer mulighetene for kontonummerportabilitet i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser ikke anmodningsvedtak om kontonummerportabilitet som tilstrekkelig som fulgt opp. Disse medlemmer mener at muligheten til å ta med seg gammelt kontonummer fra en bank til en annen vil gjøre bankbytte langt enklere for forbrukere og bedre konkurransen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med norske banker med sikte på at kontonummerportabilitet skal bli en realitet eller fremme forslag som gjør bankbytte enda enklere for forbrukere.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er opptatt av forbrukernes stilling og har lenge etterlyst fremdrift i arbeidet med kontonummerportabilitet som ledd i å forenkle bankbytte, og derigjennom bidra til en mer velfungerende konkurransesituasjon for banktjenester. Disse medlemmer registrerer departementets vurdering i Finansmarkedsmeldingen 2021 av at tekniske utfordringer og kostnader tilsier at et eventuelt system for kontonummerportabilitet bør være et fellesprosjekt i EU/EØS. Disse medlemmer viser til meldingens omtale av at blant annet Nederland og Storbritannia har innført «omfattende bankbyttetjenester som ikke bygger på kontonummerportabilitet».

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en eventuell innføring av bankbyttetjenester, for eksempel etter modell fra Storbritannia og Nederland, som ikke bygger på kontonummerportabilitet, men bidrar til å forenkle bankbytte for bankkundene.»

3.3 Tilbud og bruk av kontanter

3.3.1 Sammendrag

De fleste betalinger skjer i dag med elektroniske løsninger, men for flere grupper er kontanter fortsatt viktig. Norges Bank og Finanstilsynet har til årets melding kartlagt bankenes samlede tilbud av kontanttjenester. Tilbudet er redusert de siste par årene, og enkelte kommuner har ikke et kontanttjenestetilbud ut over kontantuttak ved varekjøp i butikk. Finanstilsynet peker på at bankenes eget tilbud av kontanttjenester antakelig vil bli ytterligere redusert i årene som kommer, samtidig som en eventuell utbygging av «Kontanttjenester i butikk» i regi av Vipps vil kunne bidra til et bedre samlet tilbud. Flere banker fremholder at de ikke har ansvar for å tilby kontanter.

Finansdepartementet mener at plikten til å tilby innskudds- og uttakstjenester bør klargjøres, og har derfor bedt Finanstilsynet utarbeide et regelverksforslag om at den enkelte bank må sørge for at kundene har mulighet for å sette inn og ta ut kontanter, enten i bankens egen regi eller gjennom avtale med andre tilbydere av kontanttjenester. Finanstilsynet har videre foreslått å sette ned et offentlig utvalg for å vurdere kontantenes rolle i samfunnet fremover. Regjeringen vil vurdere behovet for et slikt utvalg.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at departementet i de tre siste finansmarkedsmeldingene har omtalt utviklingen i bankenes tilbud av kontanttjenester. Disse har vist at bankene har gradvis nedskalert kontanttilbudet over mange år. Komiteen viser til at departementet siden forrige Finansmarkedsmelding har innhentet en kartlegging av bankenes samlede tilbud av kontanttjenester fra Finanstilsynet og Norges Bank. Komiteen merker seg at i 20 kommuner, samt Svalbard, har ikke bankene noe kontanttjenestetilbud ut over eventuelle muligheter for kontantuttak ved varekjøp i butikk.

Komiteen er kjent med at Finanstilsynet og Norges Bank mener det er behov for å tydeliggjøre bankenes ansvar for et hensiktsmessig tilbud av kontanttjenester i hele landet. Komiteen viser videre til at Finansdepartementet i første omgang vil klargjøre at plikten til å tilby kundene innskudds- og uttakstjenester gjelder alle banker. Komiteen viser til at departementet derfor har bedt Finanstilsynet utarbeide et høringsnotat med utkast til forskrift, som klargjør at den enkelte bank må sørge for at kundene har mulighet for å sette inn og ta ut kontanter, enten i bankens egen regi eller gjennom avtale med andre tilbydere av kontanttjenester.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at andelen oppgjør som er gjort med kontanter, har falt betraktelig i mange år, og at den høsten 2020 utgjorde bare 3–4 pst. Flertallet merker seg at dette er lavt sammenlignet med andre land, og at bruken falt markant raskt etter virusutbruddet.

Flertallet viser til at departementet også vil vurdere behovet for et offentlig utvalg som skal vurdere kontantenes rolle i samfunnet fremover, slik Finanstilsynet foreslår. Flertallet merker seg at dette vil vurderes blant annet i lys av Justis- og beredskapsdepartementets vurderinger av hvor langt retten til å betale med kontanter bør gå.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, merker seg høringsinnspillet fra Finans Norge om at de mener kontanter i dag er tilgjengelig for forbrukere i et omfang som gjennomgående står godt i forhold til etterspørselen.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt påpeker bankenes særskilte ansvar for å sikre kontanter i beredskapssituasjoner.

Dette flertallet mener det er behov for grundigere vurderinger knyttet til kontantenes rolle i samfunnet, og mener det ikke er nødvendig til å avvente ved å vurdere behovet for en slik vurdering.

På denne bakgrunn fremmer dette flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere kontantenes rolle i samfunnet fremover.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt påpeker at kontanter i dag er den klart mest pålitelige betalingsteknologien, og at den i overskuelig fremtid vil gi en beredskapsmulighet som man ikke ellers kan få. Disse medlemmer viser til omtalen i Finansmarkedsmeldingen 2021 om at bankenes gradvise nedskalering av kontanttilbudet har bidratt til usikkerhet til kravet om at bankene skal ha et tilbud av kontanttjenester som møter kundenes forventninger og behov, vil bli oppfylt fremover.

Disse medlemmer viser til at Norges Bank og Finanstilsynet mener det er behov for å tydeliggjøre bankenes ansvar for et hensiktsmessig tilbud av kontanttjenester i hele landet, og understreker betydningen av at dette er noe regjeringen følger opp med konkrete tiltak og forskriftsendringer fremover.

Videre viser disse medlemmer til at det har kommet innspill fra flere hold, bl.a. fra Norges Bank som mener at retten til å betale med kontanter bør presiseres slik at næringsdrivende ikke kan fastsette i sine forretningsvilkår at retten ikke gjelder. Disse medlemmer støtter en slik presisering av retten til å betale med kontanter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at Finanstilsynet har foreslått at det settes ned et offentlig utvalg for å vurdere kontantenes rolle i samfunnet fremover, og at dette er noe departementet vil vurdere.

Disse medlemmer kan ikke se at det foreligger gode grunner til å avvente nedsettelsen av et slik utvalg og foreslår på denne bakgrunn følgende:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som vurderer kontantenes rolle i samfunnet fremover, og hvordan ulike kundegruppers behov for kontanttjenester kan dekkes på en mest mulig effektiv måte.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i forbindelse med koronakrisen har fremkommet en rekke eksempler på at ulike virksomheter har nektet å ta imot betaling med kontanter, begrunnet i smittevernhensyn. Disse medlemmer vil påpeke at den reduserte kontantbruken man har sett under koronapandemien i betydelig grad kan tilskrives at folks mulighet til å gjøre opp med kontanter har blitt kraftig innskrenket. Disse medlemmer vil videre understreke at folks aksept for dette under en nasjonal krise ikke kan tas til inntekt for en varig innskrenkning i folks valgfrihet og mulighet til å gjøre opp med kontanter.

Disse medlemmer er bekymret over at kontantenes stilling som betalingsvirkemiddel i Norge stadig svekkes. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjentatte ganger de siste årene har fremmet forslag om tiltak for å styrke kontantenes stilling, og mener det er beklagelig at regjeringen ikke har truffet virksomme tiltak som kan bidra til å sikre kontantenes rolle som betalingsmiddel også for fremtiden.

3.4 Forbrukslån

3.4.1 Sammendrag

Veksten i forbrukslån var lenge svært høy, men har de siste årene bremset opp. Regjeringen har siden 2017 gjennomført en rekke tiltak som har bidratt til et mer velfungerende forbrukslånsmarked, herunder krav til bankenes utlånspraksis og krav om rapportering til og bruk av gjeldsinformasjonsforetakene. Økende mislighold av forbrukslån gir imidlertid grunn til uro, men nylige og kommende regelverksendringer kan bidra til bedre håndtering av gjeldsutfordringer fremover, bl.a. innenfor inkasso og gjeldsordning. Gjeldsinformasjonsloven omfatter i dag usikret gjeld, men regjeringen tar sikte på å utvide ordningen med andre former for gjeld, i første omgang gjeld med pantesikkerhet i boligeiendom og kjøretøy, forutsatt at dette kan gjennomføres på en personvernmessig forsvarlig måte. Regjeringen vil også se på om folkefinansieringsplattformer bør omfattes.

Til årets melding har Finanstilsynet kartlagt omfanget av såkalte tilleggsfordeler, som typisk tilbys ved utstedelse og bruk av kredittkort, f.eks. forsikringer, rabatter og bonuspoeng. Mens noen typer tilleggsfordeler kan passe sammen med kredittopptak og være gunstig for forbrukerne, kan andre tilleggsfordeler være problematiske, f.eks. hvis de bidrar til uforsvarlig gjeldsopptak eller gjør det vanskelig for forbrukeren å danne seg et riktig bilde av priser og vilkår. Regjeringen vil se på behovet for en nærmere regulering av tilleggsfordeler, f.eks. når det gjelder markedsføring eller adgangen til å tilby ulike former for tilleggsfordeler, med utgangspunkt i at forbrukerne skal kunne ta gode og veloverveide beslutninger om gjeldsopptak.

3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at det i 2020 var negativ utlånsvekst hos både norske og utenlandske forbrukslånsbanker i Norge. Basert på Finanstilsynets utvalgsundersøkelse blant foretak som tilbyr forbrukslån, var det en reduksjon i det norske markedet på 14 pst. fra utgangen av 2019 til utgangen av 2020.

Komiteen viser til meldingens boks 3.4 for en liste over gjennomførte tiltak de siste årene for å sikre et mer velfungerende forbrukslånsmarked, både med hensyn til finansiell stabilitet og til den enkelte forbruker. Komiteen vil spesielt trekke frem forbrukslånsforskriften, som nå er en del av utlånsforskriften, og etableringen av gjeldsinformasjonsordningen (ofte omtalt som gjeldsregistrene).

Komiteen viser til at utlånsforskriften fra 1. januar 2021 har en ny bestemmelse om restrukturering for å gjøre det lettere for bankene å hjelpe kunder som har dyr forbruksgjeld som de ikke kan betjene.

Komiteen viser til at regjeringen tar sikte på å utvide gjeldsordningen med andre former for gjeld, i første omgang gjeld med pantesikkerhet i boligeiendom og kjøretøy, forutsatt at utvidelsen kan gjennomføres på en personvernmessig forsvarlig måte. Komiteen merker seg at regjeringen samtidig vil se på om folkefinansieringsplattformer som formidler kreditt bør omfattes av rapporterings- og opplysningspliktene på lik linje med kredittytere. Komiteen viser til at Barne- og familiedepartementet vil komme tilbake til saken i budsjettproposisjonen for 2022.

Komiteen merker seg at regjeringen mener at en utvidelse av gjeldsinformasjonsordningen vil være i tråd med gjeldsinformasjonslovens intensjon og bidra til å øke nytten av gjeldsinformasjonsforetakene. Regjeringen tar derfor sikte på å utvide ordningen med andre former for gjeld, i første omgang gjeld med pantesikkerhet i boligeiendom og kjøretøy, forutsatt at utvidelsen kan gjennomføres på en personvernmessig forsvarlig måte. Komiteen støtter dette. Videre viser komiteen til at regjeringen vil se på om også folkefinansieringsplattformer som formidler kreditt bør omfattes av rapporterings- og opplysningspliktene, på lik linje med kredittytere. Komiteen merker seg at Barne- og familiedepartementet vil komme tilbake til saken i budsjettproposisjonen for 2022, og imøteser dette.

Komiteen viser til meldingens omtale av tilleggsfordeler i kredittmarkedet. Komiteen viser til at noen typer tilleggsfordeler kan passe sammen med kredittopptak og være økonomisk gunstig for forbrukere, mens andre typer kan være problematiske og bidra til uforsvarlig gjeldsopptak. Komiteen merker seg at til tross for at regjeringen har innført et forbud mot at tilleggsfordeler gis mer fremtredende plass i markedsføringen enn kredittkostnader mv., har både Finanstilsynet og Forbrukertilsynet tatt til orde for et generelt forbud.

Komiteen viser til at regjeringen vil se på behovet for en strengere vurdering av reguleringen av tilleggsfordeler og imøteser dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, merker seg også at satsene for purregebyr og inkassosalærer er redusert betydelig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, anmoder regjeringen om å gjennomføre den varslede utvidelsen av gjeldsregistrene og inkludering av folkefinansieringsplattformene så raskt som mulig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener inkludering av flere typer gjeld i registrene bør utredes.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for, og muligheten til, å inkludere enda flere typer gjeld i gjeldsregistrene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt peker på at forbrukslån er en type kreditt som det i lang tid har vært oppmerksomhet rundt, blant annet fordi låneformen synes å være tettere forbundet med gjeldsproblemproblematikk enn noen annen lånetype. Disse medlemmer understreker at det er positivt at veksten i forbrukslån har avtatt den siste tiden, men mener det er bekymringsfullt at det til tross for at veksten i forbruksgjeld har avtatt, har vært en klar økning i omfanget av misligholdte forbrukslån.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag om å utvide gjeldsregisteret i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Disse medlemmer påpeker at gjeldsregistrene som inntil nå er opprettet, kun omfatter usikret forbruksgjeld. Disse medlemmer vil dessuten understreke at det etter disse partiers syn hadde vært naturlig at det offentlige stod for gjeldsregistrene, heller enn at dette var en privat oppgave.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i meldingen varsler at den tar sikte på å utvide gjeldsinformasjonsordningen. Disse medlemmer mener en utvidelse av gjeldsregisteret til å omfatte flere typer gjeld er langt på overtid, og viser til at disse partier foreslo en utvidelse av registeret i Finansmarkedsmeldingen 2020. Disse medlemmer imøteser at regjeringen kommer tilbake til saken i budsjettproposisjonen for 2022, men vil understreke at disse medlemmer har en klar forventning om at regjeringen da vil komme med konkrete forslag til utvidelser av gjeldsregisteret og ikke ytterligere trenering av dette.

Disse medlemmer har ellers lagt merke til at ulike typer forbrukslånsprodukter markedsføres stadig mer målrettet og aggressivt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest våren 2022 med et forslag om å forby markedsføring av forbrukslån.»

Disse medlemmer viser til meldingens omtale av Barne- og familiedepartementets arbeid med endringer i gjeldsordningsloven. Disse medlemmer vil vise til at dette arbeidet har pågått over lengre tid og at et forslag fra departementet egentlig skulle vært fremlagt i 2020. Disse medlemmer understreker viktigheten av dette arbeidet for mange privatpersoner som har store økonomiske problemer, og ber regjeringen påskynde arbeidet med ny gjeldsordningslov.

Disse medlemmer merker seg at både Finanstilsynet og Forbrukerrådet har anbefalt et generelt forbud mot tilleggsfordeler betinget av opptak av kreditt eller inngåelse av en kredittavtale. Disse medlemmer registrerer at regjeringen vil se på behovet for en nærmere regulering av tilleggsfordeler og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i Finansmarkedsmeldingen 2022 med forslag til innstramminger i regelverket for tilleggsfordeler betinget av kredittopptak.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til høringsinnspill fra Forbrukerrådet, som mener det må innføres en plikt for kredittytere til å foreta oppslag i gjeldsregistrene i forbindelse med vurderinger av lånesøknader, og det må også innføres en plikt til å innrette seg etter informasjonen som fremkommer av oppslag. Disse pliktene eksisterer ikke i dagens lovverk. Forbrukerrådet mener videre at vi må forsikre oss om at samtlige aktører som bruker gjeldsregisteret gjør det, og ber derfor om at det både innføres en oppslagsplikt i gjeldsregisteret og en innrettelsesplikt for kredittytere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en oppslagsplikt i gjeldsregisteret og en innrettelsesplikt for kredittytere.»

Disse medlemmer viser videre til at tilleggsfordeler knyttet til kredittkort bidrar til overdreven bruk av en dyr måte å betale på, og tåkelegger også prisen på kredittkort som en betalingstjeneste. Disse medlemmer imøteser regjeringens arbeid med en nærmere regulering av tilleggsfordeler, og at forbrukernes interesser skal danne utgangspunktet for det forestående arbeidet. Disse medlemmer viser til at Forbrukerrådet peker på de regulatoriske bestemmelsene som allerede er innført i Finland, og som det også henvises til i årets finansmarkedsmelding, og mener regjeringen bør se til disse i arbeidet og snarest legge fram forslag som omhandler et generelt forbud av tilleggsfordeler, slik også Finanstilsynet og Forbrukertilsynet har tatt til orde for.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener det er behov for ytterligere tiltak for å demme opp for utfordringene som følger av forbrukslån. Disse medlemmer mener det er uheldig at viktige virkemidler, som for eksempel rentetak, ikke er innført. Disse medlemmer har merket seg at det er innført rentetak på lån og kreditt i mange land i verden, herunder i 14 EU-land, blant annet i Sverige (SOU 2016:68) og Finland. Rentetak vil ha den virkningen at det ikke lenger vil være lønnsomt for bankene å gi lån til de personene som har høyest kredittrisiko, det vil si den gruppen som står i størst fare for å få betalingsvansker og på lengre sikt omfattende gjeldsproblemer. Med andre ord er rentetak et målrettet virkemiddel. Organisasjoner som Forbrukerrådet, Huseiernes landsforbund og Gjeldsofferalliansen har tatt til orde for å innføre rentetak i Norge. Også krefter innad i bransjen anbefaler dette.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem et forslag om innføring av rentetak i Norge.»

3.5 Pensjon

3.5.1 Sammendrag

Regelverket for de private tjenestepensjonsordningene er fortsatt i endring, og på sentrale områder er betydelige utredningsprosesser nå avsluttet eller i sluttfasen. Dette gjelder bl.a. arbeidet med egen pensjonskonto, pensjon fra første krone og garanterte pensjonsprodukter. De overordnede målene for regelverksarbeidet er trygghet for opptjente pensjoner og en effektiv og rasjonell forvaltning av pensjonskapital. Arbeidet skal også bidra til god oversikt og mulighet til innflytelse over egen pensjon, og velfungerende konkurranse i pensjonsmarkedet.

3.5.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at egen pensjonskonto for privat innskuddspensjon trådte i kraft 1. januar 2021. Komiteen merker seg at dette har til formål å gi enklere og bedre oversikt over pensjonssparingen for den enkelte, samt lavere kostnader og dermed mer pensjon for hver sparte krone.

Komiteen viser til at Stortinget den 16. februar 2021 vedtok å be «regjeringen fremme forslag til nødvendige lovendringer for å innføre pensjon fra første krone med sikte på innføring fra 1. januar 2023». Komiteen merker seg at departementet arbeider med et lovforslag som etter planen vil bli fremmet i løpet av våren.

Komiteen viser til at departementet arbeider med å videreutvikle regelverket for garanterte pensjonsprodukter, og at de tar sikte på å legge frem et lovforslag i løpet av våren.

3.6 Behandling av tvister i klageorgan

3.6.1 Sammendrag

Finansklagenemnda er et sentralt klageorgan i finanssektoren, og behandler i hovedsak tvister mellom finansforetak og forbrukere. Dersom det er aktuelt å utvide nemndas mandat for å bedre klagemulighetene for bl.a. næringsdrivende, vil det reise spørsmål som bør utredes, og som relevante avtaleparter og næringsorganisasjoner i første omgang bør ta stilling til.

Det er i utgangspunktet frivillig å være tilsluttet Finansklagenemnda og andre klageorganer i finanssektoren, og en kartlegging har vist at mange foretak som tilbyr finansielle tjenester til forbrukere, ikke er tilsluttet et godkjent klageorgan. Manglende tilslutning gir forbrukerne svakere vern. Departementet mener at alle foretak som tilbyr finansielle tjenester til forbrukere, bør være tilsluttet et slikt organ, og arbeider med oppfølgingen av en høring om pliktig tilslutning. Departementet vil også mer generelt vurdere hvordan krav til utenrettslige klageordninger i EØS-regelverket kan gjennomføres på en kostnadseffektiv måte.

3.6.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at ved behandlingen av Finansmarkedsmeldingen 2020, jf. Innst. 353 S (2019–2020), traff Stortinget anmodningsvedtak nr. 694 (2019–2020) om Finansklagenemnda:

«Stortinget ber regjeringen utrede om Finansklagenemnda kan få utvidet mandat, f.eks. til også å behandle klager fra organisasjoner, næringsdrivende og bedrifter, eventuelt organisasjoner og bedrifter under en viss størrelse.»

Komiteen viser til meldingens beskrivelse av at næringsdrivende allerede har klageadgang, jf. Finansklagenemndas vedtekter. Finansklagenemnda er et privat, avtalebasert klageorgan, og det er etter vedtektene opp til partene som har opprettet Finansklagenemnda å avgjøre utvidelser av nemndas kompetanse. Komiteen merker seg at en myndighetspålagt utvidelse av mandatet til Finansklagenemnda som ikke er forankret hos partene, vil kunne føre til redusert oppslutning om Finansklagenemnda.

Komiteen viser til at Forbrukerrådet har ment at Finansklagenemnda i det store og det hele er satt opp som et klageorgan for forbrukere, og at det kan by på problemer om den også skal behandle klager fra næringsdrivende. De har pekt på at det heller burde igangsettes en prosess blant næringsorganisasjonene for å etablere en utenrettslig klagenemnd for tvister i næringsforhold.

Komiteen merker seg at mange foretak som tilbyr finansielle tjenester til forbrukere, ikke er tilsluttet et godkjent klageorgan, ifølge en kartlegging gjennomført av Finanstilsynet. Departementet mener at alle foretak som tilbyr finansielle tjenester til forbrukere, bør være tilsluttet et godkjent klageorgan. Komiteen støtter dette. Komiteen viser til at departementet har hatt på høring et utkast til forskriftsregler som gir pålegg om dette, og tar sikte på å følge opp høringsforslaget gjennom forskriftsendringer og forslag om lovendringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, merker seg regjeringens anbefaling av at relevante avtaleparter og næringsorganisasjoner først bør ta stilling til behovet for et nytt klagetilbud for næringsdrivende, organisasjoner mv., og eventuelt igangsette det nødvendige arbeidet, før det vurderes om det er behov for en myndighetspålagt utvidelse av enkeltorganer. Flertallet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til anmodningsvedtak nr. 694 i forbindelse med behandlingen av Finansmarkedsmeldingen 2020, jf. Innst. 353 (2019–2020), hvor Stortinget ba regjeringen utrede om Finansklagenemda burde få utvidet mandat for å kunne behandle klager fra organisasjoner, næringsdrivende og bedrifter. Disse medlemmer er enige i at det er viktig å sikre oppslutningen om finansklagenemda, men mener det er skuffende at regjeringen nå viser til at det vil kreve ytterligere utredning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med finansnæringen og vurdere om det bør opprettes et eget klageorgan for bedrifter, næringsdrivende og organisasjoner og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen som oppfølging av anmodningsvedtak i Finansmarkedsmeldingen 2020 har vurdert om Finansklagenemnda kan få utvidet sitt mandat til f.eks. også å behandle klager fra organisasjoner, næringsdrivende og bedrifter, ev. organisasjoner og bedrifter under en viss størrelse.

Disse medlemmer er i løpet av de siste årene blitt kontaktet av flere mindre organisasjoner og bedrifter som opplever at det er urimelig at ikke de også har en slik tilgang. Disse medlemmer påpeker at små bedrifter og organisasjoner sjelden har ressurser til å gå til rettssak, og at disse gjerne kan oppleve betydelige vanskeligheter f.eks. ved kontraheringsnekt. Disse medlemmer påpeker at også enkeltpersoner som er næringsdrivende opplever å få sine klager avvist.

Disse medlemmer ser at det kan være gyldige innvendinger mot en slik utvidelse av Finansklagenemndas mandat slik regjeringen vektlegger i meldingen, særlig dersom det var snakk om en myndighetspålagt utvidelse av mandatet uten at dette var forankret hos partene.

Disse medlemmer understreker imidlertid at det fortsatt er utfordringer for organisasjoner og bedrifter som mangler klageadgang. Disse medlemmer er derfor skuffet over at regjeringen ikke synes ta noe initiativ til at disse næringsdrivende skal få en klageadgang, men skyver dette utelukkende over på «relevante avtaleparter og næringsorganisasjoner». Disse medlemmer mener regjeringen bør ta et initiativ til at en slik klageadgang etableres, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor relevante avtaleparter og næringsorganisasjoner til å utrede etablering av et klageorgan for de som faller utenfor Finansklagenemndas mandat, f.eks. som kan behandle klager fra organisasjoner, næringsdrivende og bedrifter, ev. organisasjoner og bedrifter under en viss størrelse.»

3.7 Eiendomsmegling

3.7.1 Sammendrag

Trygg og effektiv bolighandel er viktig for forbrukerne. Regjeringen nedsatte i 2019 et utvalg som skal evaluere eiendomsmeglingsloven og foreslå en fremtidsrettet regulering. Utvalgets utredning skal foreligge innen 1. juni 2021.

3.7.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.1 Innledning

4.1.1 Sammendrag

Velfungerende finansmarkeder er avgjørende for økonomiens vekst- og omstillingsevne, og samtidig er finanssektoren en betydelig næring i seg selv. Dialog mellom myndigheter og finansnæringen legger til rette for samarbeid om strukturelle løsninger, arbeidet med å sikre finansielle tjenester som samfunnskritisk funksjon, og håndteringen av ekstraordinære situasjoner som koronautbruddet. Norske myndigheter vil fortsette å bruke handlingsrom i EU/EØS-reglene til å stille krav som bidrar til at finansforetakene er solide nok til å yte trygge tjenester og innfri sine forpliktelser, også i urolige perioder. Samtidig skal ikke kravene gi norske foretak uforholdsmessige konkurranseulemper.

4.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.2 Kapitaltilgangen for næringslivet

4.2.1 Sammendrag

Et velfungerende kapitalmarked kjennetegnes ved at kapitalen går til de prosjektene der den kaster mest av seg, og er en forutsetning for vekst og nyskaping. Den norske tilbudssiden og integrasjonen med utenlandske markeder gir i normale tider norsk næringsliv et diversifisert og godt finansieringstilbud. Lønnsomme prosjekter finner jevnt over finansiering til rett pris. Regjeringen arbeider for å sikre et velfungerende kapitalmarked og med å forenkle tilgangen til risikokapital og kompetente investorer.

Banklån har over tid vært den dominerende kilden til gjeldsfinansiering av norsk næringsliv. Mens bankene og større bedrifter kan hente kapital i utenlandske kapitalmarkeder, kan nye og mindre bedrifter i større grad være avhengig av norske og lokale kapitalkilder. Regjeringen vil bidra til at det norske verdipapirmarkedet skal fortsette å være en effektiv finansieringskilde for næringslivet og attraktivt for investorer. Da må aktørene ha tiltro til at markedet er velregulert og gjennomsiktig, at relevant informasjon er allment tilgjengelig, og at overtredelser av regelverket blir forebygget, avdekket og fulgt opp.

Regjeringen iverksatte i 2020 to lånetiltak for å gjøre det lettere for kriserammede norske bedrifter å skaffe seg likviditet for å komme seg gjennom den krevende situasjonen de står i etter koronautbruddet. Tiltakene omfatter en garantiordning for banklån til bedrifter og gjenopprettelse av Statens obligasjonsfond.

4.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at krav som gjør finanssektoren tryggere og mer stabil, kan både øke foretakenes verdier og gjøre dem mer konkurransedyktige, og gi tillit til at finansforetakene vil oppfylle sine forpliktelser også i perioder med uro i finansmarkedene. Komiteen mener verdien av sistnevnte har vært tydelig etter utbruddet av koronapandemien.

Komiteen viser til at regjeringen i april la frem en lovproposisjon om gjennomføring av EUs såkalte bankpakke, som blant annet innebærer en utvidelse av dagens SMB-rabatt. Komiteen viser til sin behandling av denne i Innst. 552 L (2020–2021). Komiteen viser videre til at Finansdepartementet har sendt på høring et forslag til gjennomføring av den såkalte SMB-forordningen fra EU. Komiteen understreker at små og mellomstore bedrifter er viktige for verdiskapingen i Norge, og viser til at disse oftere er avhengig av å kunne hente kapital i det nasjonale kapitalmarkedet enn større bedrifter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til at et velfungerende kapitalmarked kjennetegnes ved at kapitalen går til de prosjektene der den kaster mest av seg, og mener dette er en forutsetning for vekst og nyskaping. Flertallet mener offentlig inngripen i markedet bare bør skje når det er begrunnet i at markedet på egenhånd ikke gir den beste ressursallokeringen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at kapitaltilgangen for næringslivet må styrkes også utenfor de mest sentrale delene av Norge, og at mulige løsninger på dette ikke er godt nok kartlagt av regjeringen.

Disse medlemmer viser til at et enstemmig storting ved behandling av Dokument 8:190 S (2017–2018), påla regjeringen å komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2020 med et konkret forslag til provenynøytral omlegging av finansskatten der arbeidsgiveravgiftselementet fjernes (anmodningsvedtak nr. 868 (2017–2018)). Disse medlemmer mener det har rammet lokale sparebanker særskilt hardt at regjeringen fortsatt ikke har fremmet noe forslag om omlegging av finansskatten, men kun velger å vise til EØS-rettslige problemstillinger som begrunnelse for å avvente fremleggelse av et slik forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet minner om at kapitaltilgangsutvalget leverte sin utredning 1. mars 2018. Disse medlemmer registrerer at utvalget oppgir å ha fått meldinger om at det er mangel på langsiktig kapital og kompetente eiermiljøer i Norge, særlig i distriktene.

Disse medlemmer ønsker ellers å poengtere at norske og lokale banker er svært viktige for SMB-bedrifter og deres mulighet til finansiering og rådgivning. Menon-rapporten «Lokale sparebankers betydning for norsk næringsliv» fra 2013 viser at tilstedeværelse av en lokal sparebank i et område øker bedriftenes sannsynlighet for å få lån betydelig og at lånene som ytes fra en slik bank, også er vesentlig større.

Disse medlemmer er bekymret for at slike hensyn i for liten grad er blitt tatt av regjeringen frem til nå. Blant annet er finansskatten fortsatt innrettet på en måte som er særlig skadelig for lokale sparebanker, som ofte relativt sett har betydelig høyere lønnsutgifter og mindre overskudd enn større forretningsbanker. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet i sine alternative statsbudsjett for årene 2017–2021 har foreslått en omlegging av finansskatten som vil gjøre den til utelukkende en tilleggsskatt på overskudd. En slik løsning vil gi bedre finansieringsbetingelser for SMB-bedrifter og dessuten sikre gode banktjenester til folk i hele Norge.

4.3 Digitalisering og finansiell teknologi

4.3.1 Sammendrag

Norsk finansnæring har vært tidlig ute med å bruke digitale løsninger, som har effektivisert produksjonen av finansielle tjenester. Tjenesteproduksjonen går nå gjennom store strukturelle endringer. Nye forretningsmodeller og tjenester kobler teknologi og finans, og bankene utfordres både av store internasjonale teknologiselskaper og små fintech-aktører.

Markedet for en del banktjenester er blitt åpnet for nye aktører gjennom EUs nye betalingstjenestedirektiv, PSD2, og det kan komme lignende regelverk for andre finansielle tjenester. Det er bankenes ansvar å sikre at virksomheten er i tråd med PSD2-regelverket, herunder slik at nye aktører får tilgang til nødvendig informasjon og funksjonalitet slik at de settes i stand til å tilby sine tjenester til kundene. Finanstilsynet følger opp dette.

Finansiell folkefinansiering innebærer at investorer gjennom nettplattformer gir lån til privatpersoner eller bedrifter, eller kjøper eierandeler i en bedrift. Det norske markedet er fortsatt lite, men har vokst de siste tre årene. Regjeringen vil legge til rette for folkefinansiering både gjennom forenklinger for næringen og økt trygghet for forbrukere.

Markedet for virtuelle eiendeler og valutaer har de siste årene vært i kraftig vekst, noe som reiser regulatoriske problemstillinger. Europakommisjonen la høsten 2020 frem et forslag om en felles regulering av virtuelle eiendeler («Markets in Crypto-Assets», MiCA). Forslaget er del av en strategi for å støtte opp om innovasjon og konkurranse innenfor digital finans. Departementet vil vurdere norsk gjennomføring når regelverket er vedtatt, og følger også utviklingen innenfor desentralisert finans mer generelt.

Nye aktører og bruk av ny teknologi i produksjonen av finansielle tjenester kan skape økt etterspørsel etter veiledning i regelverksspørsmål. Finanstilsynet har etablert en såkalt regulatorisk sandkasse der utvalgte virksomheter etter søknad får mulighet til å teste ut sine løsninger. Til nå har to aktører deltatt i sandkassen, og et tredje prosjekt er nylig tatt opp.

Det er positive samspillseffekter av digitaliseringen av offentlig sektor og finanssektoren. Finansnæringen er en nyttig samarbeidspartner i statens digitaliseringsarbeid. Særlig bidrar finansnæringen gjennom prosjektet Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP) til å utvikle digitale løsninger som kan gi store samfunnsøkonomiske besparelser.

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at norsk finansnæring har vært tidlig ute med kostnadseffektive og brukervennlige digitale løsninger. Nå utfordres bankene av store internasjonale teknologiselskaper og mindre fintech-virksomheter. Markedet for en del banktjenester er nylig åpnet for nye aktører gjennom et nytt felles europeisk regelverk.

Komiteen viser videre til at norske banker så langt ikke har etablert grensesnitt som samsvarer fullt ut med PSD2-regelverket. I februar 2021 ba den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) nasjonale tilsynsmyndigheter om å sikre at bankene fjerner gjenværende hindringer for at tredjepartsleverandører kan få tilgang til betalingskontoer. Komiteen viser til at Finanstilsynet følger opp dette, og mener departementet bør følge denne utviklingen nøye.

Komiteen viser til at det norske markedet for folkefinansiering fortsatt er lite sammenlignet med andre land, men at det har vokst de siste årene. Basert på tall rapportert fra næringen selv, hadde det norske markedet i 2020 en størrelse på om lag 890 mill. kroner, som vil si en dobling fra i fjor.

Komiteen viser til at en ny forordning om folkefinansiering skal gjelde i EU fra 10. november 2021. Forordningen er EØS-relevant, men er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Komiteen viser til at forordningen regulerer både tilbydere av egenkapitalbaserte og lånebaserte folkefinansieringstjenester.

Komiteen mener det må legges til rette for folkefinansiering både gjennom forenklinger for næringen og økt trygghet for forbrukere. Komiteen merker seg at departementet i november 2020 ga Verdipapirlovutvalget i oppdrag å vurdere norsk gjennomføring av de nye EU-reglene, samt det nasjonale regelverket for formidling av lån til forbrukere gjennom folkefinansieringsplattformer. Utvalget skal avgi sin utredning innen 1. september 2021, og komiteen imøteser et eventuelt lovforslag fra regjeringen i etterkant av dette.

Komiteen viser til at departementet følger utviklingen av virtuell valuta og såkalt desentralisert finans mer generelt. Komiteen merker seg at desentralisert finans kan potensielt få stor innvirkning på finanssystemet og muligheten til å føre kontroll med tjenesteflyten. Komiteen viser til at departementet vil komme tilbake til dette i neste års finansmarkedsmelding.

Komiteen viser til at digitalisering bidrar til en mer effektiv offentlig sektor, mer verdiskapning for næringslivet og ikke minst forenklinger for forbrukerne. Komiteen viser videre til meldingens omtale av samarbeidet Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP), kapittel 4.3.5. Resultatene fra samarbeidet i DSOP har gitt store gevinster for både innbyggere, næringslivet og offentlig sektor.

Komiteen viser til A-ordningen som et konkret eksempel på et forenklings- og effektiviseringsprosjekt på pensjonsområdet, som innebærer at pensjonsleverandører vil få tilgang til opplysninger om inntekts- og arbeidsforhold fra Skatteetaten og Nav. Komiteen viser til at ordningen allerede er vedtatt, men at det gjenstår at leverandører av offentlig tjenestepensjon får hjemmel til å bruke opplysningene fra a-ordningen på lik linje med leverandørene av privat tjenestepensjon. Komiteen imøteser en snarlig avklaring.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at betalingstjenestedirektivet, PSD2, har gitt anledning til tilbydere av betalingstjenester å samle kontoinformasjon fra kundene. Disse medlemmer viser til at selv om dette kan være praktisk for kundene og at det er regulert slik at tredjepart ikke skal få betalingsinformasjon, er det åpenbare personvernproblemstillinger knyttet til dette, som Datatilsynet også har uttrykt bekymring for. Det er stor kommersiell interesse i informasjon om kjøpsøyeblikket, data som kobler sammen lokasjon og betalingsinfo, som kan bidra til målrettet markedsføring mot konsumentene. Disse medlemmer er opptatt av å verne forbrukeren og personvernet mot disse interessene.

4.4 Digitale sentralbankpenger

4.4.1 Sammendrag

Digitale sentralbankpenger (DSP) er allment tilgjengelige elektroniske penger utstedt av sentralbanken i den offisielle pengeenheten. Mange sentralbanker vurderer nå behovet for dette. Norges Bank utreder om innføring av slike penger er et hensiktsmessig tiltak for å oppfylle formålet med sentralbankvirksomheten etter sentralbankloven, og om digitale sentralbankpenger er nødvendig for å sikre at det kan betales effektivt og sikkert i norske kroner også i fremtiden. Norges Bank har nylig besluttet å fortsette utredningen av DSP i en ny prosjektfase i inntil to år, som skal bestå av eksperimentell testing av tekniske løsninger og videre analyse av formål for og konsekvenser av innføring av DSP. Et særtrekk ved Norge og Norden er lav og fallende kontantbruk. I Norges Banks utredning er det viktig å belyse hva som kan gå tapt hvis kontantene forsvinner og DSP ikke innføres, og i hvilken grad sentralbankpenger er avgjørende for tilliten til pengesystemet. Norges Bank vil være forberedt på å kunne innføre DSP, selv om det ikke er aktuelt nå. Hvilke konsekvenser innføring av DSP vil kunne få for det finansielle systemet, er avhengig av utformingen. En premiss for utredningen er at mulighetene for privat sektor til å formidle kreditt til foretak og husholdninger, ikke svekkes vesentlig. Å innføre DSP vil kreve politisk forankring. Finansdepartementet følger Norges Banks utredningsarbeid nøye.

4.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at departementet i meldingen følger opp Stortingets vedtak om å legge frem en nærmere vurdering av spørsmålet om digitale sentralbankpenger.

Komiteen viser til at Norges Bank utreder om innføring av DSP er et hensiktsmessig tiltak for å oppfylle formålet med sentralbankvirksomheten etter sentralbankloven, som er å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem. Komiteen merker seg at Norges Bank vil være forberedt på å kunne innføre DSP dersom betalingssystemet utvikler seg i en annen retning enn sentralbanken i dag kan forutse, blant annet for å motvirke at penger og betalingsfunksjoner flyttes til nye arenaer og infrastrukturer som kan svekke sentralbankens mulighet til å utføre sine oppgaver.

Komiteen viser til at Norges Banks utredning har pågått i vel fire år, og at en eventuell innføring av DSP vil fortsatt ligge et stykke frem i tid. Komiteen mener en eventuell beslutning om å innføre DSP krever godt beslutningsgrunnlag, og viser til at banken underveis kan nyttiggjøre seg av erfaringene fra lignende prosjekter av andre sentralbanker og samarbeide med disse der det er hensiktsmessig. Komiteen mener en eventuell innføring av DSP bør forankres politisk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede effektene av et pengevesen som tar i bruk digitale sentralbankpenger, kombinert med en økt offentlig kredittformidling gjennom eksisterende eller nye finansinstitusjoner.»

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om å redusere de private bankenes andel av pengeforsyningen.»

Disse medlemmer støtter det grundige utredningsarbeidet Norges Bank har gjort så langt om digitale sentralbankpenger. Disse medlemmer mener en plan for innfasing av digitale sentralbankpenger bør ferdigstilles så fort som mulig, slik at Stortinget kan ta endelig stilling til en innføring.

Disse medlemmer viser til at en stadig mindre andel av pengemengden er kontanter. Andelen av pengemengden har ligget rundt 2 pst., og under pandemien har i tillegg andelen transaksjoner med kontanter blitt redusert til et minimum. Disse medlemmer viser til at det innebærer at private banker nå står for nesten hele pengeforsyningen til publikum ved at de skaper kontopenger når de utsteder lån. Dersom kontanter faller bort uten at vi har et digitalt offentlig alternativ, vil hele pengeforsyningen være privatisert uten at det ligger noen politisk beslutning bak dette. Disse medlemmer mener innføring av digitale sentralbankpenger er et naturlig skritt for å sikre at Norges Bank kan opprettholde sin rolle i landets pengeforsyning i en situasjon hvor kontantbruken er nedadgående.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kontanter, i kraft av å være utstedt av sentralbanken, har andre egenskaper som private kontopenger mangler. De er kredittrisikofrie, og i tillegg er de tvungent betalingsmiddel. Dette medlem viser til at sentralbanksjef Øystein Olsen under høringen vektla betydningen av å kunne tilby et kredittrisikofritt alternativ til de private kontopengene til publikum. Dette medlem mener at et sentralt prinsipp ved utformingen av digitale sentralbankpenger må være å sikre folk et reelt valg om å oppbevare sine midler uten å måtte ta kredittrisiko, og at dette prinsippet ikke må innskrenkes av kommersielle hensyn til bankenes risikosøkende virksomhet. Dette medlem mener derfor et lavterskel offentlig kontotilbud med digitale sentralbankpenger foreløpig virker som den beste måten å sikre publikum denne muligheten på, men imøteser videre utredninger av dette, samt utviklingen i andre land.

Dette medlem er enig i at mulighetene til å formidle kreditt ikke bør svekkes mer enn nødvendig ved innføringen av digitale sentralbankpenger, men er uenig i at det er et poeng i seg selv at privat sektors rolle i kredittformidlingen ikke skal svekkes. Prinsipielt sett er det viktigste her å sikre publikum reell frihet til å velge et kredittrisiko fritt aktivum for oppbevaring av verdier. Dette medlem vil videre understreke at privat sektor i lang tid har stått for en samfunnsøkonomisk uheldig allokering av kreditt, der mesteparten går til bolig og næringseiendom og bare en marginal andel går til industri og annen næring. Dette medlem vil videre vise til at bankenes finansieringskostnader har gått ned som følge av den gradvise økningen i kontopenger.

4.5 Regelverksutvikling og -forenkling

4.5.1 Sammendrag

Det er viktig at norske foretak og markeder kan ha velfungerende tilknytning til det indre markedet, og relevante EU-regler bør derfor raskt tas inn i EØS-avtalen og norsk rett. Det er også et mål å ha likest mulig regulering av norske og utenlandske finansforetak i Norge. Norges forhold til Storbritannia er ikke lenger regulert av EØS-avtalen, og det er viktig at norske foretak får like god tilgang til det britiske markedet som foretak i EU. Norge forhandler med mål om å videreføre så gode økonomiske forbindelser med Storbritannia som mulig innenfor rammen av EØS.

EUs regelverk på finansmarkedsområdet har økt vesentlig i omfang og kompleksitet det siste tiåret. Samtidig er det et mål både i EU og i Norge å utforme regelverket på en måte som ikke er uforholdsmessig byrdefullt for markedsaktørene, og særlig for mindre aktører. Forholdsmessighet er ofte bygget inn i utforming og evaluering av EU/EØS-regelverk, og i tillegg ser norske myndigheter generelt etter forenklingsmuligheter i regelverksarbeidet.

4.5.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt påpeker at innlemmelsestakten av rettsakter for finansielle tjenester i EØS-avtalen har økt betydelig etter etableringen av EUs finanstilsynssystem. Disse medlemmer mener det viktig å beholde nasjonal råderett over finanspolitikken, og påpeker at denne reduseres ved den høye innlemmelsestakten av rettsakter fra EU.

Disse medlemmer understreker betydningen av at det oppnås gode avtaler med Storbritannia i lys av Brexit. Det førende for Norge må være å oppnå avtaler med vilkår som ivaretar norske interesser, ikke at reglene speiler EUs regelverk nøyaktig.