3.1 Innledning og oversikt over forbrukervern i regulering og tilsyn

3.1.1 Sammendrag

Forbrukerne har behov for et særlig vern og gode rettigheter i finansmarkedene. Regelverket skal sikre at forbrukerne kan handle trygt med profesjonelle finansforetak, men det fritar ikke forbrukerne for risiko eller ansvar. Regjeringen er opptatt av at forbrukerne skal ha kompetanse og informasjon som gjør dem i stand til å ta gode beslutninger for egen økonomi.

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at finansmarkedene er komplekse, forbrukerne har behov for et særlig vern og gode rettigheter, og at forbrukervern er en sentral del av finansmarkedsmeldingen.

Komiteen viser til at Stortinget i desember 2020 vedtok en ny finansavtalelov som skal bidra til å styrke forbrukervernet, og at den nye loven vil tre i kraft tidlig i 2022.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne understreker viktigheten av god regulering som ivaretar forbrukerne. Det er særlig viktig med oppmerksomhet om dette i økonomiske krisetider som nå.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt vil forhindre grønnvasking ved å utvikle klare standarder for produkter som grønne boliglån og forby markedsføring av «grønne» finansprodukter som ikke reelt sett er miljøvennlige, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forby markedsføring av ‘grønne’ finansprodukter som ikke reelt sett er miljøvennlige.»

3.2 Kundemobilitet og konkurranse

3.2.1 Sammendrag

Det har blitt enklere å bytte bank de siste årene, bl.a. fordi norske banker har samlet seg om bransjeregler som nå i stor grad lovfestes i ny finansavtalelov. I tillegg kan nye tjenester gjøre det enda lettere å bytte eller bruke flere banker samtidig. Særlig legger EUs nye betalingsregelverk PSD2 til rette for tjenester der kundene kan samle og bruke tjenester fra flere banker på ett sted. Det skjer også mye innovasjon utenfor det etablerte banksystemet. Finansportalen har i mange år gjort det enkelt både å sammenligne og bytte mellom tilbydere.

Det finnes ulike modeller for såkalt kontonummerportabilitet, som innebærer at kunden beholder nummeret ved bankbytte. Utredninger har vist at det vil være svært krevende å etablere et nasjonalt system for slik portabilitet, og ingen land i Europa har innført dette. Utviklingen i betalingsmarkedet kan dessuten tilsi at kontonummeret blir mindre relevant for kundene fremover. Europakommisjonen har likevel varslet en vurdering av kontonummerportabilitet, og også Norge bør avvente utviklingen i EU. Samtidig finnes det alternative tiltak, f.eks. mer omfattende bankbyttetjenester.

3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at ved behandlingen av Finansmarkedsmeldingen 2020, jf. Innst. 353 S (2019–2020), ba Stortinget regjeringen komme tilbake med et konkret forslag til hvordan man kan sikre kontonummerportabilitet i Norge, samt et forslag til ordning for enkel flytting av tjenester som eFaktura og AvtaleGiro mellom kontoer. Komiteen viser til at vedtaket følges opp i denne meldingen.

Komiteen viser til at avtaler om eFaktura inngås mellom kunden og fakturautstederen, og avtalen følger kundens personnummer. Ettersom hver eFaktura-avtale er koblet til person, ikke bank, er eFaktura-ene allerede tilgjengelig i alle banker som den enkelte er kunde hos. Komiteen viser til at tilgangen til eFaktura derfor ikke påvirkes av bankbytte.

Komiteen viser til at etter den nye finansavtaleloven skal bankene sikre forbrukere tilgang til en klar, hurtig, enkel og sikker prosedyre for bytte av betalingskonto. Komiteen merker seg at dette blant annet omfatter flytting av faste betalingsoppdrag og direktebelastningsfullmakter som AvtaleGiro. Komiteen viser også til meldingens omtale av at Finansnæringen har igangsatt et prosjekt for å forenkle prosessen med å flytte faste betalingsoppdrag fra en bank til en annen, og de fleste norske banker i løpet av 2022 vil være på samme IT-plattform. Komiteen merker seg at dette ifølge finansnæringen kan forenkle arbeidet med å etablere enkel flytting av AvtaleGiro

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, merker seg at departementet ikke er kjent med at andre land så langt har utviklet noen nasjonal løsning for kontonummerportabilitet. Videre merker flertallet seg at Finanstilsynet i 2007 anslo at en omlegging til bankkontonummerportabilitet etter modellene de beskrev som mulige ville koste om lag 4 mrd. kroner. Flertallet merker seg at dette er mer enn de samfunnsøkonomiske gevinstene endringen ville gitt. Flertallet viser til at det norske betalingssystemet har samme grunnstruktur i dag og legger til grunn at en endring som beskrevet også i dag ville medført betydelige kostnader.

Flertallet viser til at det er usikkerhet om hvor stor nytten av kontonummerportabilitet ville være for å øke mobiliteten i bankmarkedet. Siden 2007 har den teknologiske og regulatoriske utviklingen beveget seg langt i retning av enklere bankbytte. Flertallet viser til at opprettelsen av Finansportalen har gjort det enkelt å sammenligne bankenes priser på ulike tjenester, og at transaksjonskostnadene ved bankbytte har sunket betraktelig. Flertallet merker seg også at Finans Norges bransjeregler har bidratt mye til enklere bankbytte, og at dette forsterkes ytterligere av pliktene etter den nye finansavtaleloven som trer i kraft tidlig i 2022. I tillegg viser flertallet til at de nye PSD2-reglene og såkalt «open banking» kan redusere behovet ytterligere for å bytte bank.

Flertallet viser til at Europakommisjonen ifølge betalingskontodirektivet skal avgi en rapport med vurdering blant annet av kostnader og fordeler ved kontonummerportabilitet i EU, og at departementet er kjent med at rapporten kan komme i midten av 2021. Flertallet merker seg departementets syn på at den varslede rapporten fra Europakommisjonen vil ære et godt utgangspunkt for videre vurdering av mulighetene for kontonummerportabilitet både i Norge og på europeisk nivå. Flertallet merker seg at også Finanstilsynet mener en eventuell videre utredning bør avvente utviklingen i EU.

Flertallet viser til at kontonummerets rolle i bankkunders hverdag er annerledes enn for bare et tiår siden, og at tjenester som Vipps og ulike PSD2-løsninger hjelper kunder å utføre betalinger til kjente og ukjente helt uten direkte befatning med kontonummer. Flertallet merker seg at også Finans Norge mener nummerportabilitet ikke er et avgjørende tiltak for å gjøre bankbytte enklere. Flertallet mener derfor det er hensiktsmessig å avvente videre utvikling i EU før regjeringen eventuelt på nytt vurderer mulighetene for kontonummerportabilitet i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser ikke anmodningsvedtak om kontonummerportabilitet som tilstrekkelig som fulgt opp. Disse medlemmer mener at muligheten til å ta med seg gammelt kontonummer fra en bank til en annen vil gjøre bankbytte langt enklere for forbrukere og bedre konkurransen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med norske banker med sikte på at kontonummerportabilitet skal bli en realitet eller fremme forslag som gjør bankbytte enda enklere for forbrukere.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er opptatt av forbrukernes stilling og har lenge etterlyst fremdrift i arbeidet med kontonummerportabilitet som ledd i å forenkle bankbytte, og derigjennom bidra til en mer velfungerende konkurransesituasjon for banktjenester. Disse medlemmer registrerer departementets vurdering i Finansmarkedsmeldingen 2021 av at tekniske utfordringer og kostnader tilsier at et eventuelt system for kontonummerportabilitet bør være et fellesprosjekt i EU/EØS. Disse medlemmer viser til meldingens omtale av at blant annet Nederland og Storbritannia har innført «omfattende bankbyttetjenester som ikke bygger på kontonummerportabilitet».

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en eventuell innføring av bankbyttetjenester, for eksempel etter modell fra Storbritannia og Nederland, som ikke bygger på kontonummerportabilitet, men bidrar til å forenkle bankbytte for bankkundene.»

3.3 Tilbud og bruk av kontanter

3.3.1 Sammendrag

De fleste betalinger skjer i dag med elektroniske løsninger, men for flere grupper er kontanter fortsatt viktig. Norges Bank og Finanstilsynet har til årets melding kartlagt bankenes samlede tilbud av kontanttjenester. Tilbudet er redusert de siste par årene, og enkelte kommuner har ikke et kontanttjenestetilbud ut over kontantuttak ved varekjøp i butikk. Finanstilsynet peker på at bankenes eget tilbud av kontanttjenester antakelig vil bli ytterligere redusert i årene som kommer, samtidig som en eventuell utbygging av «Kontanttjenester i butikk» i regi av Vipps vil kunne bidra til et bedre samlet tilbud. Flere banker fremholder at de ikke har ansvar for å tilby kontanter.

Finansdepartementet mener at plikten til å tilby innskudds- og uttakstjenester bør klargjøres, og har derfor bedt Finanstilsynet utarbeide et regelverksforslag om at den enkelte bank må sørge for at kundene har mulighet for å sette inn og ta ut kontanter, enten i bankens egen regi eller gjennom avtale med andre tilbydere av kontanttjenester. Finanstilsynet har videre foreslått å sette ned et offentlig utvalg for å vurdere kontantenes rolle i samfunnet fremover. Regjeringen vil vurdere behovet for et slikt utvalg.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at departementet i de tre siste finansmarkedsmeldingene har omtalt utviklingen i bankenes tilbud av kontanttjenester. Disse har vist at bankene har gradvis nedskalert kontanttilbudet over mange år. Komiteen viser til at departementet siden forrige Finansmarkedsmelding har innhentet en kartlegging av bankenes samlede tilbud av kontanttjenester fra Finanstilsynet og Norges Bank. Komiteen merker seg at i 20 kommuner, samt Svalbard, har ikke bankene noe kontanttjenestetilbud ut over eventuelle muligheter for kontantuttak ved varekjøp i butikk.

Komiteen er kjent med at Finanstilsynet og Norges Bank mener det er behov for å tydeliggjøre bankenes ansvar for et hensiktsmessig tilbud av kontanttjenester i hele landet. Komiteen viser videre til at Finansdepartementet i første omgang vil klargjøre at plikten til å tilby kundene innskudds- og uttakstjenester gjelder alle banker. Komiteen viser til at departementet derfor har bedt Finanstilsynet utarbeide et høringsnotat med utkast til forskrift, som klargjør at den enkelte bank må sørge for at kundene har mulighet for å sette inn og ta ut kontanter, enten i bankens egen regi eller gjennom avtale med andre tilbydere av kontanttjenester.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at andelen oppgjør som er gjort med kontanter, har falt betraktelig i mange år, og at den høsten 2020 utgjorde bare 3–4 pst. Flertallet merker seg at dette er lavt sammenlignet med andre land, og at bruken falt markant raskt etter virusutbruddet.

Flertallet viser til at departementet også vil vurdere behovet for et offentlig utvalg som skal vurdere kontantenes rolle i samfunnet fremover, slik Finanstilsynet foreslår. Flertallet merker seg at dette vil vurderes blant annet i lys av Justis- og beredskapsdepartementets vurderinger av hvor langt retten til å betale med kontanter bør gå.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, merker seg høringsinnspillet fra Finans Norge om at de mener kontanter i dag er tilgjengelig for forbrukere i et omfang som gjennomgående står godt i forhold til etterspørselen.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt påpeker bankenes særskilte ansvar for å sikre kontanter i beredskapssituasjoner.

Dette flertallet mener det er behov for grundigere vurderinger knyttet til kontantenes rolle i samfunnet, og mener det ikke er nødvendig til å avvente ved å vurdere behovet for en slik vurdering.

På denne bakgrunn fremmer dette flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere kontantenes rolle i samfunnet fremover.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt påpeker at kontanter i dag er den klart mest pålitelige betalingsteknologien, og at den i overskuelig fremtid vil gi en beredskapsmulighet som man ikke ellers kan få. Disse medlemmer viser til omtalen i Finansmarkedsmeldingen 2021 om at bankenes gradvise nedskalering av kontanttilbudet har bidratt til usikkerhet til kravet om at bankene skal ha et tilbud av kontanttjenester som møter kundenes forventninger og behov, vil bli oppfylt fremover.

Disse medlemmer viser til at Norges Bank og Finanstilsynet mener det er behov for å tydeliggjøre bankenes ansvar for et hensiktsmessig tilbud av kontanttjenester i hele landet, og understreker betydningen av at dette er noe regjeringen følger opp med konkrete tiltak og forskriftsendringer fremover.

Videre viser disse medlemmer til at det har kommet innspill fra flere hold, bl.a. fra Norges Bank som mener at retten til å betale med kontanter bør presiseres slik at næringsdrivende ikke kan fastsette i sine forretningsvilkår at retten ikke gjelder. Disse medlemmer støtter en slik presisering av retten til å betale med kontanter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at Finanstilsynet har foreslått at det settes ned et offentlig utvalg for å vurdere kontantenes rolle i samfunnet fremover, og at dette er noe departementet vil vurdere.

Disse medlemmer kan ikke se at det foreligger gode grunner til å avvente nedsettelsen av et slik utvalg og foreslår på denne bakgrunn følgende:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som vurderer kontantenes rolle i samfunnet fremover, og hvordan ulike kundegruppers behov for kontanttjenester kan dekkes på en mest mulig effektiv måte.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i forbindelse med koronakrisen har fremkommet en rekke eksempler på at ulike virksomheter har nektet å ta imot betaling med kontanter, begrunnet i smittevernhensyn. Disse medlemmer vil påpeke at den reduserte kontantbruken man har sett under koronapandemien i betydelig grad kan tilskrives at folks mulighet til å gjøre opp med kontanter har blitt kraftig innskrenket. Disse medlemmer vil videre understreke at folks aksept for dette under en nasjonal krise ikke kan tas til inntekt for en varig innskrenkning i folks valgfrihet og mulighet til å gjøre opp med kontanter.

Disse medlemmer er bekymret over at kontantenes stilling som betalingsvirkemiddel i Norge stadig svekkes. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjentatte ganger de siste årene har fremmet forslag om tiltak for å styrke kontantenes stilling, og mener det er beklagelig at regjeringen ikke har truffet virksomme tiltak som kan bidra til å sikre kontantenes rolle som betalingsmiddel også for fremtiden.

3.4 Forbrukslån

3.4.1 Sammendrag

Veksten i forbrukslån var lenge svært høy, men har de siste årene bremset opp. Regjeringen har siden 2017 gjennomført en rekke tiltak som har bidratt til et mer velfungerende forbrukslånsmarked, herunder krav til bankenes utlånspraksis og krav om rapportering til og bruk av gjeldsinformasjonsforetakene. Økende mislighold av forbrukslån gir imidlertid grunn til uro, men nylige og kommende regelverksendringer kan bidra til bedre håndtering av gjeldsutfordringer fremover, bl.a. innenfor inkasso og gjeldsordning. Gjeldsinformasjonsloven omfatter i dag usikret gjeld, men regjeringen tar sikte på å utvide ordningen med andre former for gjeld, i første omgang gjeld med pantesikkerhet i boligeiendom og kjøretøy, forutsatt at dette kan gjennomføres på en personvernmessig forsvarlig måte. Regjeringen vil også se på om folkefinansieringsplattformer bør omfattes.

Til årets melding har Finanstilsynet kartlagt omfanget av såkalte tilleggsfordeler, som typisk tilbys ved utstedelse og bruk av kredittkort, f.eks. forsikringer, rabatter og bonuspoeng. Mens noen typer tilleggsfordeler kan passe sammen med kredittopptak og være gunstig for forbrukerne, kan andre tilleggsfordeler være problematiske, f.eks. hvis de bidrar til uforsvarlig gjeldsopptak eller gjør det vanskelig for forbrukeren å danne seg et riktig bilde av priser og vilkår. Regjeringen vil se på behovet for en nærmere regulering av tilleggsfordeler, f.eks. når det gjelder markedsføring eller adgangen til å tilby ulike former for tilleggsfordeler, med utgangspunkt i at forbrukerne skal kunne ta gode og veloverveide beslutninger om gjeldsopptak.

3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at det i 2020 var negativ utlånsvekst hos både norske og utenlandske forbrukslånsbanker i Norge. Basert på Finanstilsynets utvalgsundersøkelse blant foretak som tilbyr forbrukslån, var det en reduksjon i det norske markedet på 14 pst. fra utgangen av 2019 til utgangen av 2020.

Komiteen viser til meldingens boks 3.4 for en liste over gjennomførte tiltak de siste årene for å sikre et mer velfungerende forbrukslånsmarked, både med hensyn til finansiell stabilitet og til den enkelte forbruker. Komiteen vil spesielt trekke frem forbrukslånsforskriften, som nå er en del av utlånsforskriften, og etableringen av gjeldsinformasjonsordningen (ofte omtalt som gjeldsregistrene).

Komiteen viser til at utlånsforskriften fra 1. januar 2021 har en ny bestemmelse om restrukturering for å gjøre det lettere for bankene å hjelpe kunder som har dyr forbruksgjeld som de ikke kan betjene.

Komiteen viser til at regjeringen tar sikte på å utvide gjeldsordningen med andre former for gjeld, i første omgang gjeld med pantesikkerhet i boligeiendom og kjøretøy, forutsatt at utvidelsen kan gjennomføres på en personvernmessig forsvarlig måte. Komiteen merker seg at regjeringen samtidig vil se på om folkefinansieringsplattformer som formidler kreditt bør omfattes av rapporterings- og opplysningspliktene på lik linje med kredittytere. Komiteen viser til at Barne- og familiedepartementet vil komme tilbake til saken i budsjettproposisjonen for 2022.

Komiteen merker seg at regjeringen mener at en utvidelse av gjeldsinformasjonsordningen vil være i tråd med gjeldsinformasjonslovens intensjon og bidra til å øke nytten av gjeldsinformasjonsforetakene. Regjeringen tar derfor sikte på å utvide ordningen med andre former for gjeld, i første omgang gjeld med pantesikkerhet i boligeiendom og kjøretøy, forutsatt at utvidelsen kan gjennomføres på en personvernmessig forsvarlig måte. Komiteen støtter dette. Videre viser komiteen til at regjeringen vil se på om også folkefinansieringsplattformer som formidler kreditt bør omfattes av rapporterings- og opplysningspliktene, på lik linje med kredittytere. Komiteen merker seg at Barne- og familiedepartementet vil komme tilbake til saken i budsjettproposisjonen for 2022, og imøteser dette.

Komiteen viser til meldingens omtale av tilleggsfordeler i kredittmarkedet. Komiteen viser til at noen typer tilleggsfordeler kan passe sammen med kredittopptak og være økonomisk gunstig for forbrukere, mens andre typer kan være problematiske og bidra til uforsvarlig gjeldsopptak. Komiteen merker seg at til tross for at regjeringen har innført et forbud mot at tilleggsfordeler gis mer fremtredende plass i markedsføringen enn kredittkostnader mv., har både Finanstilsynet og Forbrukertilsynet tatt til orde for et generelt forbud.

Komiteen viser til at regjeringen vil se på behovet for en strengere vurdering av reguleringen av tilleggsfordeler og imøteser dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, merker seg også at satsene for purregebyr og inkassosalærer er redusert betydelig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, anmoder regjeringen om å gjennomføre den varslede utvidelsen av gjeldsregistrene og inkludering av folkefinansieringsplattformene så raskt som mulig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener inkludering av flere typer gjeld i registrene bør utredes.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for, og muligheten til, å inkludere enda flere typer gjeld i gjeldsregistrene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt peker på at forbrukslån er en type kreditt som det i lang tid har vært oppmerksomhet rundt, blant annet fordi låneformen synes å være tettere forbundet med gjeldsproblemproblematikk enn noen annen lånetype. Disse medlemmer understreker at det er positivt at veksten i forbrukslån har avtatt den siste tiden, men mener det er bekymringsfullt at det til tross for at veksten i forbruksgjeld har avtatt, har vært en klar økning i omfanget av misligholdte forbrukslån.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag om å utvide gjeldsregisteret i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Disse medlemmer påpeker at gjeldsregistrene som inntil nå er opprettet, kun omfatter usikret forbruksgjeld. Disse medlemmer vil dessuten understreke at det etter disse partiers syn hadde vært naturlig at det offentlige stod for gjeldsregistrene, heller enn at dette var en privat oppgave.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i meldingen varsler at den tar sikte på å utvide gjeldsinformasjonsordningen. Disse medlemmer mener en utvidelse av gjeldsregisteret til å omfatte flere typer gjeld er langt på overtid, og viser til at disse partier foreslo en utvidelse av registeret i Finansmarkedsmeldingen 2020. Disse medlemmer imøteser at regjeringen kommer tilbake til saken i budsjettproposisjonen for 2022, men vil understreke at disse medlemmer har en klar forventning om at regjeringen da vil komme med konkrete forslag til utvidelser av gjeldsregisteret og ikke ytterligere trenering av dette.

Disse medlemmer har ellers lagt merke til at ulike typer forbrukslånsprodukter markedsføres stadig mer målrettet og aggressivt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest våren 2022 med et forslag om å forby markedsføring av forbrukslån.»

Disse medlemmer viser til meldingens omtale av Barne- og familiedepartementets arbeid med endringer i gjeldsordningsloven. Disse medlemmer vil vise til at dette arbeidet har pågått over lengre tid og at et forslag fra departementet egentlig skulle vært fremlagt i 2020. Disse medlemmer understreker viktigheten av dette arbeidet for mange privatpersoner som har store økonomiske problemer, og ber regjeringen påskynde arbeidet med ny gjeldsordningslov.

Disse medlemmer merker seg at både Finanstilsynet og Forbrukerrådet har anbefalt et generelt forbud mot tilleggsfordeler betinget av opptak av kreditt eller inngåelse av en kredittavtale. Disse medlemmer registrerer at regjeringen vil se på behovet for en nærmere regulering av tilleggsfordeler og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i Finansmarkedsmeldingen 2022 med forslag til innstramminger i regelverket for tilleggsfordeler betinget av kredittopptak.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til høringsinnspill fra Forbrukerrådet, som mener det må innføres en plikt for kredittytere til å foreta oppslag i gjeldsregistrene i forbindelse med vurderinger av lånesøknader, og det må også innføres en plikt til å innrette seg etter informasjonen som fremkommer av oppslag. Disse pliktene eksisterer ikke i dagens lovverk. Forbrukerrådet mener videre at vi må forsikre oss om at samtlige aktører som bruker gjeldsregisteret gjør det, og ber derfor om at det både innføres en oppslagsplikt i gjeldsregisteret og en innrettelsesplikt for kredittytere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en oppslagsplikt i gjeldsregisteret og en innrettelsesplikt for kredittytere.»

Disse medlemmer viser videre til at tilleggsfordeler knyttet til kredittkort bidrar til overdreven bruk av en dyr måte å betale på, og tåkelegger også prisen på kredittkort som en betalingstjeneste. Disse medlemmer imøteser regjeringens arbeid med en nærmere regulering av tilleggsfordeler, og at forbrukernes interesser skal danne utgangspunktet for det forestående arbeidet. Disse medlemmer viser til at Forbrukerrådet peker på de regulatoriske bestemmelsene som allerede er innført i Finland, og som det også henvises til i årets finansmarkedsmelding, og mener regjeringen bør se til disse i arbeidet og snarest legge fram forslag som omhandler et generelt forbud av tilleggsfordeler, slik også Finanstilsynet og Forbrukertilsynet har tatt til orde for.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener det er behov for ytterligere tiltak for å demme opp for utfordringene som følger av forbrukslån. Disse medlemmer mener det er uheldig at viktige virkemidler, som for eksempel rentetak, ikke er innført. Disse medlemmer har merket seg at det er innført rentetak på lån og kreditt i mange land i verden, herunder i 14 EU-land, blant annet i Sverige (SOU 2016:68) og Finland. Rentetak vil ha den virkningen at det ikke lenger vil være lønnsomt for bankene å gi lån til de personene som har høyest kredittrisiko, det vil si den gruppen som står i størst fare for å få betalingsvansker og på lengre sikt omfattende gjeldsproblemer. Med andre ord er rentetak et målrettet virkemiddel. Organisasjoner som Forbrukerrådet, Huseiernes landsforbund og Gjeldsofferalliansen har tatt til orde for å innføre rentetak i Norge. Også krefter innad i bransjen anbefaler dette.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem et forslag om innføring av rentetak i Norge.»

3.5 Pensjon

3.5.1 Sammendrag

Regelverket for de private tjenestepensjonsordningene er fortsatt i endring, og på sentrale områder er betydelige utredningsprosesser nå avsluttet eller i sluttfasen. Dette gjelder bl.a. arbeidet med egen pensjonskonto, pensjon fra første krone og garanterte pensjonsprodukter. De overordnede målene for regelverksarbeidet er trygghet for opptjente pensjoner og en effektiv og rasjonell forvaltning av pensjonskapital. Arbeidet skal også bidra til god oversikt og mulighet til innflytelse over egen pensjon, og velfungerende konkurranse i pensjonsmarkedet.

3.5.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at egen pensjonskonto for privat innskuddspensjon trådte i kraft 1. januar 2021. Komiteen merker seg at dette har til formål å gi enklere og bedre oversikt over pensjonssparingen for den enkelte, samt lavere kostnader og dermed mer pensjon for hver sparte krone.

Komiteen viser til at Stortinget den 16. februar 2021 vedtok å be «regjeringen fremme forslag til nødvendige lovendringer for å innføre pensjon fra første krone med sikte på innføring fra 1. januar 2023». Komiteen merker seg at departementet arbeider med et lovforslag som etter planen vil bli fremmet i løpet av våren.

Komiteen viser til at departementet arbeider med å videreutvikle regelverket for garanterte pensjonsprodukter, og at de tar sikte på å legge frem et lovforslag i løpet av våren.

3.6 Behandling av tvister i klageorgan

3.6.1 Sammendrag

Finansklagenemnda er et sentralt klageorgan i finanssektoren, og behandler i hovedsak tvister mellom finansforetak og forbrukere. Dersom det er aktuelt å utvide nemndas mandat for å bedre klagemulighetene for bl.a. næringsdrivende, vil det reise spørsmål som bør utredes, og som relevante avtaleparter og næringsorganisasjoner i første omgang bør ta stilling til.

Det er i utgangspunktet frivillig å være tilsluttet Finansklagenemnda og andre klageorganer i finanssektoren, og en kartlegging har vist at mange foretak som tilbyr finansielle tjenester til forbrukere, ikke er tilsluttet et godkjent klageorgan. Manglende tilslutning gir forbrukerne svakere vern. Departementet mener at alle foretak som tilbyr finansielle tjenester til forbrukere, bør være tilsluttet et slikt organ, og arbeider med oppfølgingen av en høring om pliktig tilslutning. Departementet vil også mer generelt vurdere hvordan krav til utenrettslige klageordninger i EØS-regelverket kan gjennomføres på en kostnadseffektiv måte.

3.6.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at ved behandlingen av Finansmarkedsmeldingen 2020, jf. Innst. 353 S (2019–2020), traff Stortinget anmodningsvedtak nr. 694 (2019–2020) om Finansklagenemnda:

«Stortinget ber regjeringen utrede om Finansklagenemnda kan få utvidet mandat, f.eks. til også å behandle klager fra organisasjoner, næringsdrivende og bedrifter, eventuelt organisasjoner og bedrifter under en viss størrelse.»

Komiteen viser til meldingens beskrivelse av at næringsdrivende allerede har klageadgang, jf. Finansklagenemndas vedtekter. Finansklagenemnda er et privat, avtalebasert klageorgan, og det er etter vedtektene opp til partene som har opprettet Finansklagenemnda å avgjøre utvidelser av nemndas kompetanse. Komiteen merker seg at en myndighetspålagt utvidelse av mandatet til Finansklagenemnda som ikke er forankret hos partene, vil kunne føre til redusert oppslutning om Finansklagenemnda.

Komiteen viser til at Forbrukerrådet har ment at Finansklagenemnda i det store og det hele er satt opp som et klageorgan for forbrukere, og at det kan by på problemer om den også skal behandle klager fra næringsdrivende. De har pekt på at det heller burde igangsettes en prosess blant næringsorganisasjonene for å etablere en utenrettslig klagenemnd for tvister i næringsforhold.

Komiteen merker seg at mange foretak som tilbyr finansielle tjenester til forbrukere, ikke er tilsluttet et godkjent klageorgan, ifølge en kartlegging gjennomført av Finanstilsynet. Departementet mener at alle foretak som tilbyr finansielle tjenester til forbrukere, bør være tilsluttet et godkjent klageorgan. Komiteen støtter dette. Komiteen viser til at departementet har hatt på høring et utkast til forskriftsregler som gir pålegg om dette, og tar sikte på å følge opp høringsforslaget gjennom forskriftsendringer og forslag om lovendringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, merker seg regjeringens anbefaling av at relevante avtaleparter og næringsorganisasjoner først bør ta stilling til behovet for et nytt klagetilbud for næringsdrivende, organisasjoner mv., og eventuelt igangsette det nødvendige arbeidet, før det vurderes om det er behov for en myndighetspålagt utvidelse av enkeltorganer. Flertallet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til anmodningsvedtak nr. 694 i forbindelse med behandlingen av Finansmarkedsmeldingen 2020, jf. Innst. 353 (2019–2020), hvor Stortinget ba regjeringen utrede om Finansklagenemda burde få utvidet mandat for å kunne behandle klager fra organisasjoner, næringsdrivende og bedrifter. Disse medlemmer er enige i at det er viktig å sikre oppslutningen om finansklagenemda, men mener det er skuffende at regjeringen nå viser til at det vil kreve ytterligere utredning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med finansnæringen og vurdere om det bør opprettes et eget klageorgan for bedrifter, næringsdrivende og organisasjoner og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen som oppfølging av anmodningsvedtak i Finansmarkedsmeldingen 2020 har vurdert om Finansklagenemnda kan få utvidet sitt mandat til f.eks. også å behandle klager fra organisasjoner, næringsdrivende og bedrifter, ev. organisasjoner og bedrifter under en viss størrelse.

Disse medlemmer er i løpet av de siste årene blitt kontaktet av flere mindre organisasjoner og bedrifter som opplever at det er urimelig at ikke de også har en slik tilgang. Disse medlemmer påpeker at små bedrifter og organisasjoner sjelden har ressurser til å gå til rettssak, og at disse gjerne kan oppleve betydelige vanskeligheter f.eks. ved kontraheringsnekt. Disse medlemmer påpeker at også enkeltpersoner som er næringsdrivende opplever å få sine klager avvist.

Disse medlemmer ser at det kan være gyldige innvendinger mot en slik utvidelse av Finansklagenemndas mandat slik regjeringen vektlegger i meldingen, særlig dersom det var snakk om en myndighetspålagt utvidelse av mandatet uten at dette var forankret hos partene.

Disse medlemmer understreker imidlertid at det fortsatt er utfordringer for organisasjoner og bedrifter som mangler klageadgang. Disse medlemmer er derfor skuffet over at regjeringen ikke synes ta noe initiativ til at disse næringsdrivende skal få en klageadgang, men skyver dette utelukkende over på «relevante avtaleparter og næringsorganisasjoner». Disse medlemmer mener regjeringen bør ta et initiativ til at en slik klageadgang etableres, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor relevante avtaleparter og næringsorganisasjoner til å utrede etablering av et klageorgan for de som faller utenfor Finansklagenemndas mandat, f.eks. som kan behandle klager fra organisasjoner, næringsdrivende og bedrifter, ev. organisasjoner og bedrifter under en viss størrelse.»

3.7 Eiendomsmegling

3.7.1 Sammendrag

Trygg og effektiv bolighandel er viktig for forbrukerne. Regjeringen nedsatte i 2019 et utvalg som skal evaluere eiendomsmeglingsloven og foreslå en fremtidsrettet regulering. Utvalgets utredning skal foreligge innen 1. juni 2021.

3.7.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.