Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne
Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond
Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet,
Emilie Enger Mehl og Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Kristelig
Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, deler forslagstillernes
syn om at nasjonalt og langsiktig eierskap til viktige ressurser
og selskaper har stått sentralt i vår nyere historie, og at robuste
lovverk for å sikre nasjonal kontroll over naturressurser og strategiske
interesser har vært en nøkkel i utbyggingen av det norske samfunnet. Komiteen anerkjenner
behovet for kontinuerlig oppfølging av dette i en verden i rask endring,
teknologisk, økonomisk og sikkerhetsmessig.
Komiteen viser til at et oppdatert
og tilpasset lovverk og kontinuerlig forvaltningsmessig oppfølging
av dette er en forutsetning for å bevare nasjonal kontroll over
strategiske interesser og motvirke risikoen for at disse havner
i spill. Komiteen viser
videre til at å øke bevisstheten rundt denne problematikken, både
i forvaltningen og i samfunnet som helhet, er en viktig del av det
forebyggende arbeidet.
Komiteen vil i denne forbindelse
fremheve Politiets sikkerhetstjenestes (PST) nasjonale trusselvurdering
for 2021, hvor uønskede oppkjøp fremheves som en betydelig trussel
mot norske interesser:
«Oppkjøp og investeringer
i norsk næringsliv kan gi fremmede stater informasjon og innflytelse
som det ikke er i Norges interesse at de har. I enkelte tilfeller
hvor det er ulovlig å kjøpe informasjon eller teknologi fra en bedrift,
kan det fortsatt være lovlig å kjøpe eierandeler i eller investere
i selve bedriften. På denne måten vil fremmede stater likevel få
tilgang til informasjonen og ikke minst muligheten til å dele den.»
Komiteen vil videre fremheve
at dette er en spesielt relevant problemstilling under og i etterkant
av covid-19-pandemien, i en situasjon hvor virksomheter som følge
av økonomisk uforutsigbarhet kan være mer utsatt enn vanlig for
denne typen oppkjøp. Komiteen vektlegger
også PSTs argument om at en i flere land har et tett eller uklart
og lite transparent forhold mellom myndigheter og bedrifter, og
at en tilleggsrisiko da oppstår fordi gunstigere betingelser kan
tilbys, nettopp fordi målet med transaksjonene er andre enn ved
ordinære bedriftstransaksjoner. Komiteen viser til at denne
risikoens økende relevans utgjør en betydelig utfordring som griper
inn i en rekke sektorer, også utenfor den tradisjonelle sikkerhetspolitiske
sfæren.
Komiteen viser til at Stortinget
nylig har behandlet en egen stortingsmelding om samfunnssikkerhet, Meld.
St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden, og at spørsmålet
om uønskede investeringer ble behandlet i meldingen, hvor regjeringen
fremhever sikkerhetsloven og koordinering med EU i opprettelsen
av screeningsmekanismer som viktige tiltak. Videre fremhever komiteen at
regjeringen vurderer videre tiltak på området:
«Regjeringen har
igangsatt et arbeid for blant annet å identifisere om det er behov
for justering av tiltak som allerede er på plass, eller om det er
behov for flere tiltak av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser.
Det omfatter også hvordan utenlandske investeringer eventuelt brukes
som del av sammensatt virkemiddelbruk, jf. kap. 9. NSM har en sentral
rolle i å vurdere og bidra til å redusere risiko knyttet til utenlandske
investeringer».
Komiteen viser til at prosessen
rundt det planlagte salget av Bergen Engines AS til TMH International, hvis
eiere har tette forbindelser til russiske myndigheter, har eksemplifisert
en rekke mulige utfordringer og sårbarheter i det nåværende regimet
som regulerer og forebygger uønskede investeringer. Komiteen viser
for øvrig til komiteens pågående
behandling av justis- og beredskapsministerens redegjørelse om planlagt
salg av Bergen Engines AS (Redegjørelse nr. 14 (2020–2021)). Komiteen påpeker
at representantforslaget også må sees i lys av Stortingets nylig
avsluttede behandling av Meld. St. 9 (2020–2021) Mennesker, muligheter
og norske interesser i nord, hvor Stortinget vedtok følgende:
«Stortinget ber regjeringa
sikre norsk eigarskap av kritisk infrastruktur og eigedom samt nasjonal
kontroll over naturressursar i nordområda».
Komiteen viser til at dette
vedtaket, selv om det omhandler den spesifikke konteksten i nordområdene, berører
en tematikk som har stor nasjonal relevans.
Komiteen merker seg at justis-
og beredskapsministeren i sin uttalelse om forslaget av 6. mai 2021
ikke ser det som naturlig at det utarbeides en stortingsmelding
i tråd med forslaget, og begrunner dette med at sikkerhetsloven
er under implementering og at det for øyeblikket arbeides med et
forslag til endringer i sikkerhetsloven.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at nasjonal kontroll
over strategisk viktige naturressurser, bedrifter, infrastruktur
og teknologi er svært viktige spørsmål, men at representantforslaget
ikke i tilstrekkelig grad skiller mellom kontroll og eierskap. Gitt
sin ordlyd er forslaget dermed svært omfattende, og begrepsbruken gir
ikke noen klar definisjon av hva som er ansett som strategisk, og
henviser dermed til alt av bedrifter med antatt strategisk verdi
til naturressurser, uten å gi noen avgrensning.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget ved tidligere anledninger har behandlet førende prinsipper
for statens eierskap i egne stortingsmeldinger, der det skilles
mellom selskap som er deleid av staten av hensyn til strategiske
industriinteresser, energiforsyning eller infrastruktur på den ene
side, og kommersielle selskaper der staten er inne med større eller
mindre eierandeler av overordnede sikkerhetshensyn på den andre.
Disse medlemmer mener en god
gjennomgang av dette forholdet ble omtalt i stortingsmeldingen om statlig
eierskap, fremmet av Stoltenbergs andre regjering, nevnelig Meld.
St. 13 (2010–2022), jf. Innst. 392 S (2010–2011). Disse medlemmer understreker
at Stortinget har generell lovgivningskompetanse til å fremme viktige
samfunnsmål gjennom lovgivning. Under skiftende regjeringer har
ressursforvaltning og regulatoriske hensyn vært ivaretatt gjennom
lover og forskrifter og ikke ved å overta enkeltbedrifter.
Disse medlemmer er likevel
enig i at det er hensiktsmessig å ha en bred politisk drøfting av
nasjonens holdning til utenlandsk oppkjøp. Det reiser seg ulike problemstillinger
knyttet til hvorvidt det aktuelle oppkjøpet er av virksomheter nært
knyttet til produksjon av forsvarsmateriell eller andre strategiske
varer, og til spørsmålet om utenlandsk eierskap i Norge generelt.
Disse medlemmer mener det kan
være hensiktsmessig med en slik drøfting og avklaring allerede mot
slutten av inneværende år. Disse medlemmer er kjent med
at regjeringen har høy bevissthet om dette og fortløpende drøfter
og tar stilling til problemstillinger knyttet til utenlandsk eierskap. Disse medlemmer viser
i denne anledning til brevet oversendt komiteen fra justis- og beredskapsministeren
den 6. mai 2021, hvor det pågående arbeidet med en fullverdig implementering
og oppfølging av ny sikkerhetslov (lov om nasjonal sikkerhet av
1. juni 2018) fremheves.
Disse medlemmer ser like fullt
et behov for langsiktig strategisk tenking om sikkerhetsspørsmål vedrørende
utenlandsk eierskap, og at dette nødvendiggjør en grundig og bred
politisk prosess forankret i Stortinget. Det er videre et mål at
man søker bred politisk konsensus i Norge om disse spørsmålene.
Disse medlemmer vil i den anledning
særlig peke på det pågående arbeidet som gjøres på dette området
i EU, gjennom oppfølgingen av EUs forordning 2019/452, som innfører
prosedyrer og mekanismer for screening av utenlandske investeringer
i medlemslandene. Forordningen innfører mekanismer for screening på
unionsnivå, men er også ment komplementert av nasjonal lovgivning
mellom unionens medlemsland. Disse medlemmer er kjent med
at forordningen er hjemlet i EUs felles handelspolitikk, og ikke
i det indre marked, og dermed heller ikke så langt definert som EØS-relevant.
Disse medlemmer anser det som
hensiktsmessig at departementet, i sin oppfølging av sikkerhetsloven
og andre relevante bestemmelser, holder et blikk på fremdriften
i EU med forordning 2019/452. Disse medlemmer mener det er
i Norges interesse, både ut fra et beredskaps- og handelshensyn,
at vår egen lovgivning og praksis på sikkerhetsområdet er mest mulig
i overensstemmelse med det man finner hos Norges allierte i Nord-Amerika
og Europa.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at staten skal være en aktiv eier i strategisk viktige deler av
norsk næringsliv. Det statlige eierskapet skal forvaltes på en aktiv,
dynamisk, og profesjonell måte, slik at vi sikrer økt verdiskaping,
industriell utvikling og trygge arbeidsplasser. Disse medlemmer vil sikre offentlig
eierskap til våre felles energiressurser og viktig infrastruktur. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen ønsker å redusere det direkte statlige eierskapet,
og at den kun ser ut til å ha fokus på utsalg, og ikke oppkjøp. Disse medlemmer mener
det statlige eierskapet bør styrkes og brukes mer aktivt. Disse medlemmer viser
videre til at forslagsstillerne tar til orde for en grundigere gjennomgang
av spørsmål knyttet til nasjonalt eierskap og kontroll, spesielt
hva gjelder viktig samfunnsmessig infrastruktur med tanke på at
både teknologiske og sikkerhetsmessige endringer gjør dette mer
nødvendig enn tidligere. Disse medlemmer mener den offentlige
debatten om vesentlige sikkerhetspolitiske spørsmål knyttet til
salget av Bergen Engines fra Rolls Royce til russisk-eide THM International
understreker betydningen av dette. Disse medlemmer mener det derfor
er nødvendig at regjeringen både gjennom eksisterende og eventuelle
nye strategiske eierposisjoner og sikkerhetsloven sikrer vesentlig
samfunnsmessig infrastruktur.
Disse medlemmer viser til at
norsk kontroll og eierskap blir avgjørende viktig i tiden som kommer. Nærområder
blir i stadig økende grad arena for stormaktsrivalisering, og flere
stater ønsker å posisjonere seg for fremtiden. Disse medlemmer mener det ligger
et ansvar på både storting og regjering til være førevar og fatte
nødvendige avgjørelser for å sikre norske interesser både i dag
og for fremtiden.
Disse medlemmer viser til at
Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet
(NSM) den 8. februar 2020 la frem ny trusselvurdering for 2021,
hvor det ble advart spesielt mot kinesisk og russisk oppkjøp av
viktige, strategiske norske bedrifter, naturressurser, eiendommer
og selskap. Disse
medlemmer viser videre til at strategier og prosesser knyttet
til nordområdene blir framhevet av PST som et av de mest utsatte
etterretningsmålene. Videre blir det pekt på at flere land har vedvarende
ambisjoner om å styrke påvirkningen sin samt sikre næringsinteresser
i nordområdene. Disse
medlemmer merker seg at utenlandske etterretningstjenester
arbeider aktivt med å innhente informasjon og påvirke norske prosesser
for framtidig utvikling i nord.
Disse medlemmer peker på at
PST skriver i trusselvurderingen at det forventes at russiske etterretningstjenester
vil fortsette kartlegging av sivil og militær infrastruktur i regionen. Disse medlemmer merker seg
også at Kina og kinesiske aktører vil holde fram sin prioritering
av langsiktig posisjonering i nordområdene, blant annet for fremtidig
ressursutvinning. PST forventer at begge statene vil prøve å kjøpe
eller etablere virksomhet på strategisk plassert eiendom i nord. Disse medlemmer vil
understreke at det er behov for en kartlegging og en strategi som
gjør Norge bedre rustet i møtet med slike utfordringer, og merker
seg at det er et stort behov for en stortingsmelding.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslagets
intensjon, og deler forslagstillernes syn om at norsk eierskap og
kontroll spiller en viktig rolle for tryggingen av norske interesser. Disse medlemmer ser ikke
de varslede endringene i sikkerhetsloven som et godt argument for
ikke å sette i gang arbeidet med en slik gjennomgang forslaget tar
til orde for. Tvert om er nettopp kontinuerlig oppfølging, og det
å kunne se implementeringen av og endringer i sikkerhetsloven opp mot
andre relevante kontrollregimer og lovverk, en fornuftig tilnærming
til et komplekst felt i stadig endring.