Utearealer for barn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at byene i dag i stor grad er planlagt for dem mellom 20 og 60 år, og behovet for å sikre at byene i større grad utvikles på barnas premisser. Det innebærer at mer av plassen skal prioriteres til grønne lunger, lekearealer og bilfrie områder som fremmer barnevennlige og trygge oppvekstmiljø.

Flertallet understreker at skoler og barnehager er blant de viktigste arenaene for læring, lek og aktivitet for nesten alle barn og unge mellom ett og 18 år. Utearealene er en viktig del av dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er opptatt av at barn skal ha gode oppvekstsvilkår enten de vokser opp i by, tettsted eller i distriktene.

Det er i første rekke kommunene som har ansvaret for å sikre og balansere ulike hensyn gjennom kommuneplanleggingen. Disse medlemmer viser til at staten hvert fjerde år gir ut Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, der det pekes på hensyn og interesser kommunene må ivareta i sin planlegging – deriblant uteområder, spesielt for barn og unge. Disse medlemmer viser til at kommunene både har ansvar og handlingsrom for å utvikle gode lokalsamfunn og boligområder samt sikre god arkitektur og simulere til fysisk aktivitet og et miljø som bidrar til god helse og trivsel.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at tilgang på utearealer i skoler og barnehager, med krav til hvor store naturinnslag et uteområde bør ha, bør forskriftsfestes, og at en veileder til en forskrift, slik det er i dag, ikke er tilstrekkelig.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om ‘barnas arbeidsmiljølov’, som stiller krav til alle skolers og barnehagers utearealer, inkludert størrelse, kvalitet, innhold, sollys, luftkvalitet og andel natur. For alle nye prosjekter bør det stilles krav om minimum anslagsvis 25 kvadratmeter uteareal per barn i barnehager og anslagsvis 30 kvadratmeter per elev i grunnskoler. I de tettest bebygde delene av byene bør kravet være minimum anslagsvis 18 kvadratmeter per elev i grunnskolen og anslagsvis 15 kvadratmeter per barn i barnehager. For eksisterende skoler og barnehager som ikke møter disse kravene, skal det lages kommunale handlingsplaner for å oppfylle kravene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det ikke bør opprettes en egen lov. Barnas fysiske miljø i skole og barnehage skal ivaretas av opplæringsloven og barnehageloven, der det i dag stilles andre krav til fysisk miljø. Å lage en egen lov for uteområder vil gjøre det mer uoversiktlig, og det vil være uheldig å ta så viktige områder ut av «hovedlovverket» for skole og barnehage.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at tittelen «barnas arbeidsmiljølov» i dette forslaget handler om forskriftsfesting av krav som i dag kun står i en veileder. Det medfører ingen svekkelse eller endringer i opplæringsloven eller barnehageloven.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at alle barn skal ha en barnehage- og skolehverdag med rom for trygg utfoldelse, lek og læring. Disse medlemmer viser til statsrådens brev til komiteen datert 3. mai 2021, der det påpekes at forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. inneholder krav til utforming og innredning av lokaler og uteområder i § 9.

I veilederne til forskriften er det gitt anbefalinger om størrelse på utearealet. I barnehagene bør utearealet som minstemål være seks ganger så stort som innearealene. Det vil si om lag 24 kvadratmeter per barn over tre år og om lag 33 kvadratmeter for barn under tre år. Ved behandling av søknad om godkjenning av en barnehage vurderer kommunen eiers arealnorm som en del av egnethetsvurderingen. Disse medlemmer viser også til at på skoleområdet foreligger det generelle anbefalinger om minimum nettoareal per elev på 50 kvadratmeter justert etter skolestørrelse og beliggenhet. For nye skoler er det gitt anbefalinger om samlet minimumsareal for elevene. Disse medlemmer vil understreke at veilederen også legger til grunn at skolenes uteareal skal gi elevene mulighet til både fysisk og sosial aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en nasjonal handlingsplan for oppgradering av utearealer i eksisterende skoler og barnehager. Handlingsplanen bør ta utgangspunkt i kvalitetskravene som foreslått i ‘barnas arbeidsmiljølov’.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag til en nasjonal handlingsplan for oppgradering av utearealer i eksisterende skoler og barnehager. Handlingsplanen bør ta utgangspunkt i kvalitetskravene som foreslått i ‘barnas arbeidsmiljølov’ i Innst. 476 S (2020–2021).»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at forslaget om en nasjonal handlingsplan for oppgradering av utearealer i barnehager og skoler er ressurskrevende, og at det må forventes krav om at staten skal dekke kostnadene. Disse medlemmer mener et slikt forslag må behandles i de ordinære budsjettprosessene. Disse medlemmer viser også til at regjeringen ikke har planer om å gjennomføre et slikt tiltak på nåværende tidspunkt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener gode utearealer i skoler og barnehager er viktig for å tilrettelegge for lek og aktivitet, men også for å kunne bruke utearealer i pedagogisk virksomhet. Den rød-grønne regjeringen opprettet en rentekompensasjonsordning der kommuner over hele landet fikk mulighet til å ruste opp blant annet uteområder på skoler. Den ordningen har regjeringen Solberg valgt å avslutte i 2016. Når regjeringen samtidig gir kommunene dårlige økonomiske vilkår og nye oppgaver uten finansiering, er det vanskelig for mange kommuner å kunne prioritere utearealer og bygg for skoler og barnehager. Det betaler barna prisen for.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i alternativt budsjett for 2021 foreslo å gi kommunene mulighet til å få 5 mrd. kroner i rentefrie lån til å ruste opp og investere i bygg og utearealer for skoler og barnehager.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram nasjonal statistikk over størrelsen, kvaliteten og innholdet i utearealene for norske skoler og barnehager.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Kunnskapsdepartementet ikke innhenter nasjonal statistikk over størrelse, kvalitet og innhold vedrørende utearealer for skoler og barnehager. Disse medlemmer ser at slik rapportering og innhenting er ressurskrevende og må avveies mot den økte administrasjonen det vil medføre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at uteareal bør være universelt utformet, slik at de er egnet til bruk for alle barn og deres foreldre.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at regelverk og kontrollen av at disse reglene følges, sikrer at utearealene til skoler og barnehager blir universelt utformet.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtter intensjonen om en universell utforming av utearealene til skoler og barnehager som sikrer adgang for alle, men legger til grunn at ikke alle lekestativ o.l. kan være universelt utformet. Det er viktig at det sikres en universell utforming slik at alle har muligheten til å være med på aktiviteter og føle mestring og glede, samtidig som en universell utforming ikke må være til hinder for å ha et variert aktivitetstilbud. Disse medlemmer understreker at det må være et mål at utearealene utformes slik at alle har fysisk tilgang til dem.

Utfasing av plast- og gummidekker

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at mangel på natur i barnehagene og bruken av asfalt, plast og gummi bidrar til å svekke barns forutsetninger for en aktiv og sunn utvikling. Derfor bør all bruk av plast- og gummidekker i barnehagene fases ut, og dette kombineres med krav til størrelsen på utearealet, en større andel grønt og bruk av naturlige og giftfrie materialer.

Disse medlemmer viser til Representantforslag 139 S (2020–2021) hvor det fremmes et forslag om at det skal utredes et forbud mot all bruk av gummigranulat. Disse medlemmer er helt enige med forslagsstillerne i at marin forsøpling er et stort miljøproblem, og at gummigranulat fra norske kunstgressbaner er en betydelig utfordring. Disse medlemmer viser til at Miljødirektoratet anslår at så mye som 1 500 tonn plast lekker ut fra norske kunstgressbaner hvert år. Ifølge Miljødirektoratet kan gummigranulat være en av de største landbaserte kildene til mikroplast. Disse medlemmer vil også vise til en undersøkelse i regi av Trondheim kommune og Norges geologiske undersøkelse, som i 2010 viste at støtdempende matter fra lekeplasser i Trondheim inneholder helse- og miljøskadelige stoffer som oljeforbindelser, sink, nonylfenol, PAH og PCB, krom og jern, ftalater og bromerte flammehemmere.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om utfasing av gummi- og plastdekker i alle skoler, barnehager og lekeplasser. Asfalt og kunstige dekker bør så langt som mulig erstattes med naturlige og giftfrie materialer.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har med interesse merket seg den faglige debatten som pågår angående bunndekke i barnehager og skoler og virkningene for barns immunforsvar og for en sunn og naturlig utvikling av ferdigheter. Disse medlemmer er av den oppfatning at en avveiing av ulike hensyn ved valg av dekke, naturlig bør utføres av skoleeier og barnehageeier.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at spørsmålet om utfasing av gummi- og plastdekker i alle skoler, barnehager og lekeplasser er en problemstilling som kommuner, idrettslag og andre aktører er best egnet til å vurdere ut fra lokale forhold. Det er disse som er ansvarlige for driften av disse tilbudene, og som dermed kjenner de lokale forholdene best. Disse medlemmer påpeker at en statlig overstyring, slik dette forslaget legger opp til, vil kunne påføre vesentlige ekstrakostnader og arealutfordringer der naturlige materialer ikke egner seg. Disse medlemmer understreker at disse medlemmer støtter intensjonen om å i større grad ta i bruk naturlige og giftfrie materialer, men at dette må skje i et samspill mellom kommunene, idrettslagene, andre aktører og staten heller enn ved et statlig pålegg.

Støtteordninger for utearealer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det er skoleeier og barnehageeier som har ansvaret for å oppfylle kravene til utearealer i forskriften om miljørettet helsevern og kravene til det fysiske barnehage- og skolemiljøet i barnehageloven og opplæringsloven. Disse medlemmer mener at et forslag om en støtteordning til dette formålet vil ha budsjettmessige konsekvenser og derfor også må behandles i de ordinære budsjettprosessene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at et godt uteareal kan være en viktig møteplass for barn og unge også etter stengetid, og være til glede for øvrig befolkning. Det bør etableres en statlig støtteordning for kommunene til oppgradering og utvidelse av utearealene i skoler og barnehager, med mål om å skape grønnere, tryggere og mer varierte helårsanlegg for barn i alle aldersgrupper.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil la kommunene ruste opp skoler, barnehager og svømmeanlegg. Disse medlemmer viser til alternativt budsjett for 2021 og tidligere år, hvor det er foreslått 5 mrd. kroner til å gjenopprette rentekompensasjonsordningen regjeringen har lagt ned. Arbeiderpartiet vil utvide ordningen til også å gjelde barnehagebygg. Mange offentlige barnehager har drevet lenge i de samme byggene, og kommunene har selvsagt rustet opp underveis, men vi vet at det er vanskelig å finne rom til de skikkelig store løftene som barn og ansatte fortjener. Gode bygg er viktig for å legge til rette for lek, læring, aktivitet og trygghet i barnehage og skole. Da regjeringen Stoltenberg I opprettet rentekompensasjonsordningen, gav det et løft for skoler og svømmeanlegg over hele landet. I 2008 videreførte regjeringen Stoltenberg ordningen med nye midler til investering fra 2009 til 2016, da også i nybygg. Dette gav mulighet til å ruste opp nesten 1 400 skoler med over 2 000 prosjekter i alle landets fylker og kommuner. I 2016 avviklet regjeringen ordningen, og det kom ingen nye penger til ny investeringsramme.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor det lå inne 20 mill. kroner til å innføre en statlig rentekompensasjonsordning for kommunale tomtekjøp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en støtteordning for oppgradering og utvidelse av skolers og barnehagers utearealer.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener forslaget om å utrede en tilskudds- og/eller låneordning som skal finansiere kommunale strategiske tomtekjøp i pressområder i byene, levekårsutsatte bydeler og områder for byutvikling, er et godt forslag. Denne ordningen kan være hensiktsmessig å etablere gjennom Husbanken, da dette er et av statens viktigste virkemidler for å hjelpe kommunene med å styre sin lokale utvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en tilskudds- og/eller låneordning, for eksempel gjennom Husbanken, for å finansiere kommunale strategiske tomtekjøp i pressområder i byene, levekårsutsatte bydeler og områder for byutvikling.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag til en tilskudds- og/eller låneordning, for eksempel gjennom Husbanken, for å finansiere kommunale strategiske tomtekjøp i pressområder i byene, levekårsutsatte bydeler og områder for byutvikling.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene har tilgang til lån både i markedet og i Kommunalbanken for å finansiere tomtekjøp, og at vilkårene for lån i Kommunalbanken ligger nær vilkårene i Husbanken. Disse medlemmer viser også til at Husbankens rolle er å være et supplement, og ikke en konkurrent, til andre banker.

Fritidsaktiviteter for barn og unge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til behovet for å styrke barns tilgang på fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldres økonomi. Alle kommuner som har behov og ønske om å ta del i ordningen med fritidskort for barn og ungdom, skal få tilbud om dette. Utlånssentralene for å sikre barn og unges tilgang på utstyr til idrett og fritidsaktiviteter bør styrkes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at barn, unge og familier kan låne eller leie sports- og fritidsutstyr til en rimelig pris gjennom utstyrssentraler. Ordningen bidrar til at familier som ikke har råd til å kjøpe utstyr, kan delta i sosiale aktiviteter på linje med andre. Det er et viktig tiltak for å redusere økonomiske barrierer. Det finnes i dag rundt 370 slike utstyrssentraler rundt om i landet. De eies og drives av ulike aktører, også kommuner.

Disse medlemmer viser videre til Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, som forvaltes av Bufdir, og som i dag anses som den viktigste finansieringskilden til utstyrssentraler, etterfulgt av kommunen. Ordningen, hvor ulike aktører kan søke om tilskudd til etablering og drift av utstyrssentraler, er i dag på om lag 370 mill. kroner og har blitt styrket med om lag 260 mill. kroner siden 2014, sist i 2021, da den ble styrket med 46,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser også til tall fra Bufdir som viser at om lag 2/3 av søknadene om tilskudd til utstyrssentraler ble innvilget i 2020. I tillegg ble det ved behandlingen av tilleggsproposisjonen Prop. 79 S (2020–2021) bevilget 20 mill. kroner til utstyrssentralene til BUA, Kirkens Bymisjon (Skattkammeret) og Frilager. Disse medlemmer vil understreke at dette var en viktig ekstrabevilgning for å tilrettelegge for at flere barn og unge skulle få låne utstyr til uteaktiviteter under pandemien, og disse medlemmer er glad for at det kom på plass.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at målet med fritidskortordningen er at flere barn og unge i alderen 6 til 18 år skal få mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. Disse medlemmer viser til at det er igangsatt prøveprosjekter i flere kommuner, og at disse skal evalueres, slik at man har et godt beslutningsgrunnlag for innføringen av ordningen i hele landet. Disse medlemmer viser til Granavoldenplattformen der det fremgår hva som er regjeringens siktemål med ordningen:

«Regjeringen vil innføre et ‘fritidskort’ for alle barn fra fylte 6 til fylte 18 år som kan benyttes til å dekke deltakeravgift på fritidsaktiviteter etter mønster fra ordningen på Island. Ordningen skal være ubyråkratisk og det skal være mulig for kommunene å legge på en lokal andel.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at forskjellene i Norge øker, og at barn og unge rammes særlig hardt. Disse medlemmer støttet ikke regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2021 om en fortsatt prøveordning med fritidskort, der 120 mill. kroner er ment å skulle dekke videreføring, utvidelse, arbeid med tekniske løsninger, oppfølging av kommuner og følgeevaluering av kortet som er satt ut i forsøk i noen kommuner. Disse medlemmer mener det er et akutt behov for tiltak for å inkludere flere barn og unge i fritidsaktiviteter nå, at utviklingen av dette prosjektet både er tidkrevende og byråkratisk, og at det vil ta mange år før alle landets barn og unge vil kunne nyte godt av dette. I snitt kunne hver kommune i hele Norge fått 328 000 kroner til bidrag til lag og foreninger som inkluderer barn og unge som trenger det, ved at pengene ble fordelt på kommunene i stedet for regjeringens prioritering av en ny ordning som nå testes ut i noen få kommuner. Disse medlemmer viser videre til at regjeringens strategiutvalg for idrett (Fjørtoft-utvalget) i sin innstilling i juni 2017 advarte mot en slik type ordning:

«Det er idrettslag i hele landet som hver dag gjør en ekstra innsats for at barn skal kunne fortsette med idrett uavhengig av familiens økonomi gjennom å finne ordninger for kontingent, treningsavgift, utstyr, reisekostnader og andre økonomiske barrierer. Trenere, oppmenn og ledere som har møtt denne utfordringen i idrettslaget vet at den må håndteres med varsomhet. For at barna skal fortsette med idrett, må noen i idrettslaget se utfordringen og finne løsninger før barnet allerede har sluttet. Ofte blir dette ordnet uten ekstern bistand, men i mange tilfeller kontakter idrettslaget kommunen for å få den mindre pengestøtten nødvendig for at barnet skal kunne fortsette. Dette initiativet og ansvaret som finnes i idrettslagene må ivaretas og understøttes. Den dugnaden som skjer hver dag ute i idrettslagene kan ikke erstattes med en ny støtteordning eller gjennom forsøk på overstyring av eksisterende støtteordninger. Det som derimot trengs er å sikre at det finnes et ekstra alternativ i de tilfeller idrettslaget ikke klarer å løse denne utfordringen internt. Norsk idrett vet hva som fungerer i mange kommuner i dag: Idrettslaget bør kunne kontakte kommunen og kunne få – uten å ha krav på – mindre summer i støtte slik at de barna det gjelder kan fortsette i idrettslaget.»

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2021. Disse medlemmer vil at barn og unge sikres inkluderingstiltak raskt, og at dette skjer gjennom en betydelig økning av aktivitetsstøtten til organisasjonene med 395 mill. kroner i momskompensasjon. Disse medlemmer foreslår i sitt alternative budsjett for 2021 i tillegg 30 mill. kroner som bidrag til aktivitetstilskudd gjennom kommunene til sikring av barn og unges deltakelse. Det vises til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2021, der det foreslås å redusere bevilgningen til gaveforsterkningsordningen under spillemidlene tilsvarende. Disse medlemmer vil at alle barn og unge skal kunne delta i fritidsaktiviteter nå. Med pandemien er det viktigere enn noen gang å sørge for tilbud til alle og at det finnes aktiviteter som gir mening i hverdagen. En ordning med fritidskort imøtekommer ikke dette behovet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2021, der Arbeiderpartiet foreslår å redusere bevilgningen til utvidelse av prøveprosjektet med nasjonal fritidskortordning under post 61 med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer vil understreke behovet for at barn og unge sikres muligheter til å delta i fritidsaktiviteter. Gratis utlån av sports- og friluftsutstyr er et viktig bidrag for å få alle med i aktivitet og redusere sosiale forskjeller, og BUAs modell er også miljømessig smart. Disse medlemmer viser til at ifølge departementet er kun 2/3 av søknadene om utstyrssentral for 2020 innvilget. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 45 mill. kroner til flere BUA utstyrssentraler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke utlånssentralene for å sikre at alle barn og unge har tilgang på utstyr til idrett og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekt og hvor i landet de bor.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet understreker at intensjonen i forslagene om fritidskort og utlånssentraler er gode, og Senterpartiet stiller seg bak disse intensjonene. Disse medlemmer mener likevel kostnaden ved disse forslagene må utredes før en vedtar større utvidelser.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede kostnaden ved å utvide forsøksordningen med fritidskort til en nasjonal fritidskortordning for barn og unge i alderen 6–18 år.»

«Stortinget ber regjeringen utrede kostnaden ved å styrke utlånssentralene for å sikre at alle barn og unge har tilgang på utstyr til idrett og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekt og hvor i landet de bor.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for en kraftig omfordeling og et løft for vanskeligstilte familier og viser til egne forslag i alternative budsjett og representantforslag. Fritidskort er kun en liten del av dette, men kan være et godt bidrag forutsatt at det ikke legges begrensninger på hvilke aktiviteter kortet kan brukes til. Dette medlem mener fritidskortordningen må endres slik at den enkelte selv får velge hvilken aktivitet han eller hun vil være med på. Det er helt feil at barn i vanskeligstilte familier ikke skal ha mulighet til dette slik som andre fordi fritidskortet ikke åpner for det, men styres inn mot noen forhåndsbestemte aktiviteter. Barn og unge må få velge innen kultur, idrett, friluftsliv og andre aktiviteter.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at fritidskortordningen endres til et kort som kan brukes på de aktivitetene barnet eller den unge selv velger.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forsøksordningen med fritidskort utvides til en nasjonal fritidskortordning for barn og unge i alderen 6–18 år, og at grunnbeløpet vurderes utvidet for aldersgruppen 13–18 år.»

Bomiljøtilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til utfordringer med trangboddhet i levekårsutsatte områder. Utfordringer finnes også i områder som ikke omfattes av områdesatsingene. Det bør opprettes en statlig landsdekkende ordning med sikte på å bedre barn og unges oppvekstmiljø gjennom oppgradering av offentlige byrom, etablering av parker, bilfrie områder, lekeplasser, aktiviteter og sosiale tiltak. Barn og unges medvirkning og involvering skal vektlegges i tildelingskriteriene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en tilskuddsordning for kommunene som skal gi gode og trygge bo- og oppvekstmiljøer i levekårsutsatte områder. Tilskuddet bør særlig rettes mot tiltak for barn og unge.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det kommunale bomiljøtilskuddet til levekårsutsatte bydeler i Oslo og Bergen m.fl. utvides og etableres som en separat statlig tilskuddsordning. Ordningen skal gjelde alle levekårsutsatte områder, også der hvor det ikke pågår områdesatsing. Tilskuddet skal rettes mot sameier, borettslag, organisasjoner og andre ikke-kommersielle aktører.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at statens første oppgave i denne sammenheng er å sikre kommunene de rammebetingelser og verktøy de trenger for å løse sine oppgaver på en god måte. Disse medlemmer vil peke på samarbeidet mellom kommuner og stat i områdesatsingene i levekårsutsatte områder i storbyer. I 2021 er det foreslått om lag 208 mill. kroner som har som mål å gi trygge bo og oppvekstmiljøer i levekårsutsatte områder. Disse medlemmer viser også til Like muligheter i oppveksten. Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020–2023) og til NOU 2020:16 Levekår i byer – Gode lokalsamfunn for alle. I NOUen foreslås det blant annet å opprette et tilskudd til gode og trygge bo- og oppvekstmiljøer. Disse medlemmer ser frem til regjeringens vurdering av dette og andre forslag til tiltak som kom frem i NOUen. Videre er disse medlemmer glade for at regjeringen i den forbindelse også vil vurdere dette forslaget.

Disse medlemmer viser til at representantforslagets pkt. 10 er i tråd med et av forslagene i NOU 2020:16. Anbefalingen har vært på høring med frist 30. april 2021, og regjeringen vil vurdere forslaget nærmere etter høringsinnspillene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Innst. 309 S (2020–2021), jf. Representantforslag 62 S (2020–2021), og sine merknader og forslag der og mener områdesatsingene er en mer treffsikker løsning for den skisserte problematikken.

10-minuttersbyen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at mange boligområder i og ved byene i dag har et mangelfullt tilbud av lokale møteplasser, grøntområder, idrettsanlegg og kommunale tjenester. Det betyr at barn og unge vokser opp med svært ulike forutsetninger for å ta del i samfunnslivet, og at mange får et unødvendig stort transportbehov. 10-minuttersbyen, der daglige gjøremål i stor grad kan nås innen gangavstand fra boligen, bør være et førende prinsipp for all by- og tettstedsutvikling. Staten må også bidra til at kommunene kan sikre tilstrekkelig med areal til parker, lekeplasser, fritidstilbud, idretts- og aktivitetsanlegg, skoler, barnehager og annet som gir barn og unge et godt lokalt tilbud i nærmiljøet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lov- og regelendringer slik at 10-minuttersprinsippet for kollektivtrafikk blir styrende i byer og tettsteder.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti påpeker at plan- og bygningsloven bygger opp under det kommunale selvstyret. Loven skal sikre at nasjonale interesser og hensyn blir ivaretatt, men også sikre at kommunene har et handlingsrom for sine politiske prioriteringer. Disse medlemmer viser til at dersom kommunen ønsker å bruke 10-minuttersprisippet i sin planlegging, har de allerede handlingsrom til det innenfor dagens lovverk.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtter en by- og tettstedsutvikling som legger til rette for reiser med kollektivtrafikk, gange og sykkel. Disse medlemmer mener derimot at en lovfesting av 10-minuttersprinsippet i formålsparagrafen i plan- og bygningsloven ikke tar hensyn til det spredtbygde og mangfoldige landet vårt. For mange er det å gå eller sykle til jobb ikke gjennomførbart. Det må legges opp til en klima- og miljøvennlig mobilitetsutvikling i områder der dette er mulig, men samtidig tas hensyn til de som også i framtiden vil være avhengige av å reise lenger enn ti minutter for å oppsøke de tjenestene de trenger.

Nærnatur

Komiteen understreker at trygg tilgang til nærnatur er viktig både for barn, unge og eldre. Det er behov for både å bevare eksisterende grøntområder og videreutvikle nye grøntområder i barn og unges nære omgivelser. Gode uterom er særlig viktig for utviklingen av barns sosiale og fysiske ferdigheter og vil sikre livskvalitet for andre deler av befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at utvikling og bevaring av grønne områder i og ved byer og tettsteder er svært viktig for innbyggerenes livskvalitet og helse. Disse medlemmer viser videre til at det er kommunene, som planmyndighet, som har ansvaret for å ivareta grønne områder for friluftsliv, rekreasjon og naturmangfold i og ved byer og tettsteder. Plan- og bygningsloven er det viktigste verktøyet for å ta vare på nærnaturen i kommunene. Disse medlemmer påpeker at kommunene gjennom den kommunale arealplanleggingen har gode muligheter for å beskytte bymarka, byfjellet og mindre grøntområder. Videre viser disse medlemmer til at statsforvalteren også skal vurdere konsekvenser for friluftslivs- og naturinteresser i arealsaker, og at veiledning av kommunene om tilrettelegging og ivaretakelse av grønne områder i og ved byer og tettsteder er høyt prioritert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det er behov for å innføre en nærnaturlov som sikrer bymarker og naturområder rundt de store byene og gir bedre vern av den småskala, kortreiste naturen i folks nabolag, de grønne lungene i storbyene og den ubebygde delen av strandsonen i byer og tettsteder.

Disse medlemmer mener en økonomi i balanse er avhengig av en natur i balanse. De respektive partier vil stanse tapet av natur. Det er mulig å bygge smartere, planlegge bedre og ta klokere valg for å bevare den mest sårbare naturen. Det er kommunene som forvalter den naturen som er nærmest folk, og de må få et større ansvar for å ivareta naturen som et verdifullt fellesskapsgode.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag til en lov om nærnatur som i stor og liten skala skal gi varig vern av områder som er viktige for friluftsliv og naturopplevelser i nærheten av der folk bor.»

Grøntregnskap og blågrønn faktor i arealplanlegging

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener at det ikke er hensiktsmessig å innføre krav om at kommunene skal utarbeide grøntregnskap for byene. Flertallet viser til at mange kommuner fører en god oversikt over grøntområdene sine, og legger til grunn at kommunene utvikler og ivaretar grønne områder uten krav om grøntregnskap.

Flertallet viser til at kommunene i dag har flere verktøy de kan ta i bruk for å stille krav til blågrønne arealer og kvaliteten på disse i sine arealplaner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det også er behov for et obligatorisk grøntregnskap for byer og tettsteder med stort utbyggingspress, og det bør innføres krav om blågrønn faktor i kommunens arealplanlegging.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et obligatorisk grøntregnskap for byene som minimum oppdateres hvert fjerde år.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en endring av plan- og bygningsloven slik at den stiller krav til blågrønn faktor i alle byområder.»