Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til representantforslaget,
Dokument 8:66 S (2020–2021), om å kutte i kvotene for tollfri import
av jordbruksvarer fra EU etter Brexit. Forslaget er begrunnet med
Storbritannias uttreden av EU. Forslagsstillerne mener at brexit
fører til at grunnlaget for fastsatte kvoter for eksport av jordbruksvarer
fra EU til Norge endres og svekkes.
Komiteen viser til statsrådens
uttalelse i brev datert 17. desember 2020 (vedlagt innstillingen),
der statsråden peker på at Storbritannias uttreden av EU ikke endrer
de avtalene Norge har inngått med EU når det gjelder handel med
jordbruksvarer, herunder avtaler inngått etter EØS-avtalens artikkel
19. Statsråden viser til at dette er avtaler som er inngått av Stortinget.
Komiteen merker seg også statsrådens
presisering om at for ost spesielt er kvoten på 299 tonn i den midlertidige
avtalen tatt fra den opprinnelige kvoten på 2 480 tonn som ble etablert
for innførsel av ost fra EU, og som er bundet i WTO. Denne er en
del av den samlede kvoten for ost fra EU på 8 400 tonn, og i motsetning
til hva som gjelder for kvotene Norge har bilateralt med EU, gjør WTO-bestemmelsene
det mulig å splitte WTO-kvoten, slik at Storbritannia ved sin uttreden
av EU tar med seg en andel basert på historisk handel. Den britiske
ostekvoten på 299 tonn vil gå i fratrekk fra EUs WTO-kvote på ost.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til Granavolden-plattformen,
der det fremgår at regjeringen vil sikre EØS-avtalen som bærebjelke
for norske arbeidsplasser og verdiskaping. Disse medlemmer påpeker at
regjeringen legger til grunn EØS-avtalen og de øvrige avtalene med
EU som ramme for Norges forhold til Europa. Disse medlemmer mener at tilgangen
til det indre markedet gjennom EØS-avtalen gir norsk næringsliv forutsigbarhet
og mulighet til å selge sine varer og tjenester. Disse medlemmer vil fremheve
regjeringens aktive europapolitikk, som tar sikte på å øke norsk
innflytelse over beslutninger som påvirker norske interesser. Disse medlemmer påpeker
at et velfungerende importvern er en del av bærebjelkene for det
norske landbruket, sammen med samvirkebaserte ordninger, forhandlingsinstituttet
med årlige jordbruksoppgjør og en eiendomspolitikk for å sikre den
selveiende bonden.
Disse medlemmer vil påpeke
at regjeringen ønsker et aktivt og lønnsomt jordbruk over hele landet, der
inntektsmuligheten også sikres for ulike bruksstørrelser. Disse medlemmer mener
at et velfungerende og forutsigbart importvern nettopp er en forutsetning
for å sikre dette, og disse
medlemmer bemerker at regjeringen ivaretar interessene til
norsk jordbruk og velfungerende importvern, i bilaterale og multilaterale
handelsforhandlinger.
Disse medlemmer mener at forslagsstillerne ikke
har vurdert hvordan EU vil stille seg til et krav om de innrømmelsene
forslagsstillerne krever. Gitt ordlyden i artikkel 19 mener disse medlemmer at
det har liten hensikt å kreve reforhandlinger av avtaler med EU. Ingen
av de tre tidligere inngåtte avtalene med EU, iverksatt i 2003,
2012 og i 2018, inneholder klausuler om endring av handelsbestemmelser
dersom et land skulle tre ut av EU. Disse medlemmer vil for øvrig
påpeke at de tre inngåtte avtalene er ulike i både innretning og
i omfang. Avtalen fra 2018 er den klart «minste», og økningen av
ostekvoten på 1 200 tonn var også betydelig mindre enn under avtalen
inngått av den rød-grønne regjeringen i 2012 på 2 700 tonn.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til statsrådens brev til komiteen, datert 17. desember 2020,
der det slås fast at Storbritannias uttreden av EU ikke endrer de
avtalene som Norge har inngått med EU når det gjelder handel med
landbruksvarer, herunder avtaler inngått etter EØS-avtalens artikkel
19. Dette er avtaler som er vedtatt av Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at forslagsstillerne foreslår
at Norge skal avvise nye forhandlinger under artikkel 19. Disse medlemmer viser
til at Norge etter artikkel 19 er forpliktet til å gjennomgå handelen
med landbruksvarer hvert annet år, og disse medlemmer mener en slik gjennomgang
må danne grunnlaget for hvordan man vurderer behovet for forhandlinger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker betydningen
av et sterkt og reelt tollvern for å kunne sikre norsk landbruk over
hele landet. Flertallet mener
at regjeringen i kommende forhandlinger med EU, de såkalte artikkel 19-forhandlingene,
i størst mulig grad må skjerme norsk landbruk, og forutsetter også
at det i framtidige forhandlinger vektlegges at britene ikke lenger
er en del av det indre marked.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet på
sikt vil arbeide for å fjerne tollvernet på landbruksvarer og andre handelsbarrierer. Disse medlemmer mener
at høye tollsatser og beskyttelsesregimer er konkurransevridende,
begrenser vareutvalget og gir høyere priser for forbrukerne. Dette
gjelder særlig på matområdet. Disse medlemmer mener derfor
at tollkrav og beskyttelsesregimer på landbruksprodukter ikke er
til forbrukernes beste. Disse
medlemmer ønsker å modernisere landbrukets rammevilkår ved
å erstatte politiske reguleringer og begrensninger med næringsfrihet,
og slik legge til rette for at bonden selv skal kunne utvikle sin
virksomhet. Disse
medlemmer mener at også norske bønder skal kunne bruke de
mulighetene et friere matmarked og handel gir.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at et velfungerende importvern er en bærebjelke i norsk
landbruk. En avvikling av importvernet vil føre til en dramatisk
reduksjon av norsk matproduksjon, både i primærjordbruket og i næringsmiddelindustrien.
Dette vil særlig gå ut over sysselsetting, bosetting og aktivitet
i distriktene.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til viktigheten
av at det er balanse mellom de avtalene som er inngått mellom Norge
og EU. Når denne balansen endres negativt for Norge, må det bli
tatt politiske initiativ for å gjenopprette balansen. Det kan være
naturlig å se for eksempel EØS-midler og EUs markedsadgang for jordbruksvarer
som betaling for vår tilgang til EUs indre marked. Når Storbritannia
går ut av EU, reduseres det markedet som EØS-avtalen gir oss tilgang
til med om lag 70 millioner mennesker.
Disse medlemmer mener denne
endringen må utløse en reforhandling av kvotene. Det er ikke relevant for
vurderingen om bruken av kvotene har skjedd fra Storbritannia eller
EU-land. Det avgjørende spørsmålet er størrelsen på markedet som
importkvotene gir oss adgang til.
Disse medlemmer understreker
at det ikke etterlyses en forhandling etter artikkel 19, men en
justering av kvotene som følge av Storbritannias uttreden av EU. Disse medlemmer ønsker
ikke en ytterligere liberalisering av handelen med jordbruksvarer.
Disse medlemmer har vanskeligheter
med å se hvorfor en reduksjon av EU-markedet skal gi EU grunnlag
for å kreve reforhandling etter protokoll 3. Det er heller ingen
historiske holdepunkter for at forhandlinger etter artikkel 19 utløser
forhandlinger etter protokoll 3.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gå i forhandlinger med EU med mål om å redusere
tollfrie kvoter for import av landbruksvarer fra EU til Norge som
følge av brexit.»
«Stortinget
ber regjeringen avvise nye forhandlinger som tar sikte på videre
liberalisering av handelen med landbruksprodukter etter artikkel
19 eller andre bestemmelser i EØS-avtalen.»
Disse medlemmer viser
til at innrømmelser gitt i forhandlingene etter artikkel 19 kommer
på toppen av tidligere innrømmelser. Det vil altså være slik at økningen
i ostekvoten på 1 200 tonn kommer i tillegg til de 2 700 tonn ost
som er gitt i tidligere forhandlinger. Disse medlemmer mener under
enhver omstendighet at Storbritannias uttreden av EU forrykker balansen
til fordel for EU, og at det er mindre grunn til å godta en ytterligere
liberalisering av handelen med landbruksprodukter.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det verken i selve artikkel 19 i EØS-avtalen eller
i den konkrete avtalen som ble inngått som følge av forrige artikkel
19-runde, finnes hjemmel for å redusere tildelte kvoter hvis ett
eller flere medlemsland forlater unionen.
Flertallet viser til at det
ikke er mulig for norske myndigheter å justere kvotene uten at dette
skjer gjennom artikkel 19-forhandlinger. Dersom Norge ber om konsultasjoner
om størrelsen på importkvotene til Norge, vil dette fra motparten
EU fort bli utvidet til ordinære forhandlinger i samsvar med ordlyden
i artikkel 19 om toårige gjennomganger med sikte på ytterligere
liberalisering. Flertallet viser
til at landbruks- og matministeren i sitt brev til Stortinget omtaler
protokoll 3-forhandlinger ved å peke på at norske myndigheter har stått
opp for norsk landbruk gjennom å avvise forhandlinger etter protokoll
3 på tross av ønske fra EU.
Flertallet viser til at når
det gjelder ost, har regjeringen splittet EUs WTO-kvote gjennom
å tildele Storbritannia en importkvote på 299 tonn ost og samtidig redusere
EUs kvote med tilsvarende volum. Dette har EU akseptert.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser for øvrig
til at regjeringen har stått opp for et velfungerende importvern
i flere ulike runder de siste årene. Frihandelsavtalen med Mercosur,
som er store eksportører av storfekjøtt, ble inngått uten økte innrømmelser
på storfekjøtt. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kan heller
ikke se bort fra at denne regjeringen i artikkel 19-forhandlinger
med EU har økt importkvotene både på ost og kjøtt med mindre enn
det den rød-grønne regjeringen gjorde i 2012.