Styrk offentlig eldreomsorg
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
viser til Riksrevisjonens undersøkelse av tilgjengelighet og kvalitet
i eldreomsorgen, Dokument 3:5 (2018–2019), der et av hovedfunnene
er at det er store utfordringer med pasienttryggheten i eldreomsorgen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til tall fra Statistisk sentralbyrå, hvor det fremkommer at
det i perioden 2016–2019 var en vekst på om lag 14 700 årsverk innen
helse- og sosialutdannet personell i de kommunale helse- og omsorgstjenestene,
av en samlet vekst på om lag 16 800 årsverk.
Flertallet peker på regjeringens
arbeid med Kompetanseløft 2020, som har gitt flere positive ringvirkninger,
deriblant flere årsverk, og stiller seg bak regjeringens videre
arbeid med Kompetanseløft 2025. Flertallet merker seg at problemstillinger
knyttet til heltid/deltid, vikarbruk og organisering av turnus og
arbeidstidsordninger er spørsmål som ligger til partene i arbeidslivet
og er avhengig av samarbeid og at partene trekker i samme retning.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til rapport frå Riksrevisjonen som viste at sjølv om stillingsprosenten
blant sjukepleiarane har auka, er det fortsatt høgt sjukefråvær
og omfattande bruk av deltidsstillingar. Riksrevisjonen tilrådde
at Helse- og omsorgsdepartementet vurderer verkemiddel for å hjelpe
kommunane i deira arbeid med å redusere sjukefråvær og bruken av
deltidsstillingar. På denne bakgrunnen fremmar desse medlemene følgjande
forslag:
«Stortinget
ber regjeringa innan juni 2021 fremme eit nasjonalt program for
fleire heiltidsstillingar, auka grunnbemanning og rekruttering til
den kommunale helse- og omsorgstenesta, med tiltak både på kort
og lang sikt.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at bedre bemanning og flere
heltidsstillinger var en av satsingene i Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett for 2021, der det ble satt av 100 mill. kroner ut
over regjeringens budsjett til en opptrappingsplan for bemanning
og heltid i eldreomsorgen.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til Dokument 8:73 S (2019–2020), jf.
Innst. 267 S (2019–2020), representantforslag fra Senterpartiet
om tiltak for å legge til rette for økt grunnbemanning og lavere
vikarbruk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringa midt under pandemien har sendt ut forslag om å
innføre brukarval i dei kommunale helse- og omsorgstenestene etter
modell av Sverige. Desse
medlemene meiner at privatisering i form av brukarval vil
kunne forsterke presset på tilsette sine løns- og arbeidsvilkår
og på bemanning og kompetanse. Brukarval vil også utfordre den kommunale
helseberedskapen og langsiktig planlegging. Kommunane har ansvar
for at eldre får dei tenestene dei har krav på. Dette ansvaret kan
ikkje overlatast til private leverandørar. På denne bakgrunnen fremmar
desse medlemene følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa ikkje innføre ordninga med fritt brukarval i eldreomsorga.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
understreker at godt smittevern må sikres uavhengig av om tjenestene
ytes av kommunal, ideell eller kommersiell leverandør. Flertallet mener
det er viktig å øke valgfriheten for pasienter, brukere og pårørende. Flertallet støtter
derfor et forslag om å gjøre det raskere og enklere for kommunene
å innføre fritt brukervalg, gjennom å innføre en nasjonal godkjenningsmodell
for fritt brukervalg i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av Meld. St.
24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg, hvor Fremskrittspartiet
fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber
regjeringen utarbeide forslag til en ny lov om valgfrihetssystem,
etter modell av Sverige. Loven skal sikre at den som er innvilget
omsorgstjenester fra det offentlige, selv kan velge hvilken aktør som
skal utføre tjenesten.»
Disse medlemmer viser
til at forslaget kun fikk støtte fra Fremskrittspartiets medlemmer
og fra én representant fra Senterpartiet.
Disse medlemmer mener valgfriheten
må stå sentralt i alle faser av livet, også når man blir pleietrengende. Disse medlemmer mener
det ikke er satt nok fokus på viktigheten av fritt brukervalg, og
dermed heller ikke på å vise innbyggerne våre tillit til at de er
i stand til å ta egne vurderinger og beslutninger.
Disse medlemmer er ikke fornøyd
med at det i dag kun er personer med god råd som har mulighet til
å velge hvilken leverandør av omsorgstjenester de ønsker å benytte
seg av. For å motvirke et slikt todelt helsevesen som er etablert
i Norge, mener disse
medlemmer det er avgjørende at det er staten som skal bære
det økonomiske ansvaret for omsorgstjenester og at offentlige og
private aktører likebehandles. Ved en slik modell får hver enkelt
innfridd sin grunnleggende rett til å bestemme over sitt eget liv
og velge selv hvem som skal gi dem helsehjelp og omsorgstjenester
når de har behov for det, uavhengig av egen økonomi.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen påse at det ikke blir anledning for kommuner til
å motsette seg innføring av fritt brukervalg i eldreomsorgen.»