Utdanning av helsepersonell for ein styrkt intensivberedskap

Komiteen viser til forslag 1 om å utdanne nok sjukepleiarar og at det blir lagt betre til rette med tilbod om fulle utdanningsløp med bachelor- og masterutdanning for spesialsjukepleiarar.

Komiteen viser til høyringsinnspel frå Sykepleierforbundets landsgruppe av intensivsykepleiere (NSFLIS), som i fleire år har understreka behovet for auka utdanningskapasitet og for å behalde intensivsjukpleiarar i jobb. Ifølgje NSF er beredskapen i kriser ikkje tilstrekkeleg, og dei viser til at ein i stor har grad nytta utanlandske vikarar for å dekke opp ein allereie eksisterande mangel på intensivkapasitet. Dette viste seg under pandemien å bli kritisk då ein mista tilgangen på vikarar og opplevde auka behov for intensivkapasitet. Komiteen viser til høyringsinnspel frå Norsk intensiv- og pandemiregister, der det blir påpeika at mangel på personell ofte blir sett som eit større hinder enn mangel på utstyr. Norsk anestesiologisk forening åtvarar i høyringsinnspelet sitt mot lettvinte løysingar og peikar på at det er nødvendig å auke både fysiske (areal, utstyr) og menneskelege (intensivsjukepleiarar, anestesilegar og anna helsepersonell) ressursar. Komiteen viser til innspel frå Den norske legeforening om behovet for at fleire anestesilegar blir vidareutdanna i intensivmedisin, og at Noreg i dag importerer om lag 40 prosent av ferdige spesialistar i anestesi frå utlandet. Komiteen viser til svaret frå statsråden, der det blir vist til at studieprogram innan intensivsjukepleie blir tilbode ved 11 utdanningsinstitusjonar. Statsråden viser til at vidareutdanningar innan «ABIOK» (anestesisjukepleie, barnesjukepleie, intensivsjukepleie, operasjonssjukepleie og kreftsjukepleie) til saman hadde 833 studentar i 2019. Komiteen merkar seg at departementet også viser til at det i revidert nasjonalbudsjett vart gitt midlar til ein plan som ferdig opptrappa vil gi 80 nye studentar innan ABIOK i året, samt til 250 nye studieplassar i sjukepleie. Komiteen deler statsråden si oppfatning av sjukepleiarutdanninga som ei utdanning der det er særleg viktig at ein oppnår minstemåla for uteksaminerte kandidatar.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til svaret fra statsråden, hvor det presiseres at det i revidert nasjonalbudsjett 2020 ble bevilget midler til om lag 1 100 studieplasser i helse- og sosialfagutdanningene, samtidig som det opprettes 100 nye midlertidige LIS1-stillinger allerede fra i år, slik at enda flere ferdig utdannede leger kan starte sitt spesialiseringsløp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:75 S (2015–2016), jf. Innst. 408 S (2015–2016), og forslagene der for å bedre tilgangen på spesialsykepleiere, som ble nedstemt av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer mener regjeringen i lang tid har latt en mangelsituasjon utvikle seg, at det de siste fem årene har blitt utdannet færre spesialsykepleiere enn kandidatmåltallene, og at Riksrevisjonens rapport om bemanning i sykehusene i fjor, Dokument 3:2 (2019–2020), viser at behovet har vært ansett som prekært de siste tre årene. Disse medlemmer mener det bør stilles en klar forventning om at det utdannes tilstrekkelig med intensivsykepleiere og helsepersonell til at vi får en reell økning i intensivkapasiteten.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det utdannes et tilstrekkelig antall sykepleiere og helsefagarbeidere til å øke intensivkapasiteten i hele landet, og at det legges bedre til rette med tilbud om fulle utdanningsløp med bachelor- og masterutdanning for spesialsykepleiere.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at den økende mangelen på sykepleiere og spesialsykepleiere i Norge blir tydeligere for hvert år. Også Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (NSFLIS) understreker behovet for å øke utdanningskapasiteten i sitt innspill.

Flertallet viser til at det er mangel på arbeidskraft innenfor helsesektoren. Navs bedriftsundersøkelse 2019 viser at Norge i dag mangler 4 500 sykepleiere og 1 100 spesialsykepleiere. Det ligger heller ikke an til at dette løser seg i tiden som kommer. Flertallet viser til at tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Norge i 2035 vil mangle hele 28 000 sykepleiere og 18 000 helsefagarbeidere. Det er ikke annet enn bekymringsfullt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at noe av det viktigste vi kan gjøre for å løse de behovene helsesektoren står overfor i de kommende årene, er å sørge for at vi utdanner folk til det vi mangler folk til. I april i år var det registrert nesten 14 000 førstevalgssøkere til sykepleierstudiene, en økning fra 2019. Selv om søkertallet til sykepleierutdanningen hadde gått ned, ville det fortsatt ikke være plass til alle førstevalgssøkere som ønsker denne studieretningen. Disse medlemmer understreker at det altså er langt flere søkere enn det er studieplasser, samtidig som Norge går inn i en periode der mangelen på helsepersonell vil øke drastisk de neste årene.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i årevis har påpekt at universiteter og høyskoler må ta et større ansvar for å utdanne folk til den kompetansen arbeidslivet har behov for, men erkjenner at partiet har stått helt alene om å legge press på UH-sektoren for å prioritere dette målet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har satt av 140 mill. kroner til 2 500 studieplasser innen sykepleie.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å sikre et tilstrekkelig antall praksisplasser for sykepleiere og medisinstudenter under utdanning. Regjeringen bør derfor snarlig gå i dialog med kommuner, helseforetak og private sykehus om å etablere forpliktende samarbeid om nettopp tilstrekkelige praksisplasser for sykepleiere og medisinstudenter under utdanning.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at ein av fem sjukepleiarar har forlate arbeidet i helsevesenet ti år etter fullført utdanning. Desse medlemene vil understreke at dersom ikkje fleire sjukepleiarar fortset i yrket, vil underskotet på sjukepleiarar bli enda større i framtida. Desse medlemene meiner det er svært viktig å legge til rette for ein arbeidskvardag i helsesektoren som gjer at utdanna sjukepleiarar ønsker å bli i yrket.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er glad for at Fremskrittspartiet forstår at vi har en bemanningskrise etter nesten åtte år med Fremskrittspartiet i regjering eller som støtteparti.

Dette medlem viser til at det er et stort behov for flere og bedre praksisplasser for sykepleiere, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Mange sykepleierstudenter får ikke praksisplass, og utdanningsløpet stopper dermed opp. Dette medlem vil påpeke at en forutsetning for å utdanne nok sykepleiere er at de får en god praksis. Dette medlem mener også at det må settes av øremerkede midler til praksisveiledning i kommunene og spesialisthelsetjenesten, som må pålegges å tilby flere praksisplasser.

Dette medlem mener at det derfor ikke er nødvendig å øke antall studieplasser før gode kvalitetssikrede praksisplasser er på plass.

Dette medlem viser til at ved å endre finansieringskategorien for sykepleierutdanningen vil det lønne seg for høyskolene og universitetene å utdanne sykepleiere. Flere sykepleierstudenter faller av i utdanningsløpet, og dette medlem mener at flere ressurser til disse sykepleierstudentplassene kan øke utdanningstakten, og viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i forbindelse med statsbudsjettet for 2021, der det foreslås å endre finansieringskategori.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti ved behandlingen av statsbudsjettet for 2021 har fremmet en rekke forslag for å styrke utdanningen av sykepleiere, inkludert praksisplasser og lønnede utdanningsstillinger for at studentene skal få bedre opplæring. Norge har dyktige sykepleiere, men mange får ikke hele og faste stillinger. Hvis Norge får flere hele og faste stillinger i helsesektoren, med gode faglige rettigheter som sykepleiere kan leve av, vil helsesektoren få ansatte som kan redusere bemanningskrisen vi har. Dette medlem mener sykepleiere bør få tilbud om hele og faste stillinger med gode faglige rettigheter og en lønn de kan leve av.

Nasjonal oversikt og ein forpliktande opptrappingsplan

Komiteen viser til forslag 2 om å be regjeringa utarbeide ei nasjonal oversikt og ein forpliktande opptrappingsplan for utdanning for spesialsjukepleiarar og anestesilegar i intensivmedisin.

Komiteen merkar seg at regjeringa har bedt Helsedirektoratet om å opprette eit nasjonalt system for å følge med på behovet for og tilgangen på spesialsjukepleiarar, men at regjeringa ikkje ser behovet for ein eigen opptrappingsplan for utdanning av spesialsjukepleiarar og anestesilegar. Komiteen viser til høyringsinnspel frå Norsk Sykepleierforbund (NSF), der dei uttrykkjer eit ønske om ein nasjonal, forpliktande opptrappingsplan for mastergradsutdanning av intensivsjukepleiarar. NSF finn det problematisk at ein i dag kan stoppe etter å ha tatt delar av masterutdanninga (90 studiepoeng) og likevel få tittelen intensivsjukepleiar. NSF meiner også at det må utarbeidast retningslinjer for bemanninga i intensivverksemd, og at det må sikrast eit system med korrekt oversikt over faktisk bemanning og reelt behov for intensivsjukepleiarar. Norsk anestesiologisk forening viser til at ingen andre spesialitetar i medisin har intensivmedisin inkludert i grunnutdanninga, eller har intensivmedisin som vidareutdanningsprogram, og til personellet sin viktige funksjon i oppbygginga av betre kapasitet. Legeforeininga skriv i sitt høyringsinnspel at dei meiner utdanningskapasiteten, også for legar, må aukast og styrkast innan intensivfeltet, og meiner ei nasjonal oversikt og ein opptrappingsplan er heilt nødvendig. Norsk intensiv- og pandemiregister føreslår at styresmaktene bør setje krav til intensivkapastitet både på HF- og RHF-nivå, og at kravet til nivå må ta omsyn til lokal geografi og lokale vêrtilhøve. Komiteen viser også til Riksrevisjonens rapport om bemanningsutfordringar i helseføretaka (Dokument 3:2 (2019–2020), som viser at kvar sjette intensivsjukepleiar er over 60 år, at nesten tre av fire einingar der det arbeider intensivsjukepleiarar har ledige stillingar, og at leiarar fortel om store utfordringar med rekruttering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at svaret fra statsråden peker på at regjeringen har bedt om at det skal opprettes et nasjonalt system for å følge med på behovet for og tilgangen på spesialsykepleiere i spesialisthelsetjenesten og i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Flertallet understreker at det årlig følges med på utviklingen av legestillinger i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, slik at man kan fange opp medisinske spesialiteter med behov for strategisk oppmerksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at intensivkapasiteten har vært tilnærmet uendret de siste ti årene, selv om behovet har økt. Disse medlemmer vil understreke at et økende antall eldre forsterker behovet for en satsing på intensivkapasitet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal oversikt og en forpliktende opptrappingsplan for utdanning av spesialsykepleiere og leger med spesialisering i intensivmedisin og annet helsepersonell med intensivkompetanse.»

«Stortinget ber regjeringen øke intensivkapasiteten i Norge og stille krav til intensivkapasitet på HF-nivå og RHF-nivå som ivaretar beredskap i normalsituasjonen og ved fremtidige pandemier og andre helsekriser, og informere Stortinget på egnet måte.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner det er kritikkverdig at talet på intensivplassar har stått stille i ti år. Ifølgje Norsk intensivregister hadde Noreg 235 operative intensivsenger i 2011. Då koronapandemien braut ut i Noreg våren 2020, var det tilsvarande talet 248. Justert for befolkningsauken er talet praktisk talt det same. Desse medlemene viser til at talet plasserer oss blant dei dårlegast stilte landa i Vest-Europa som det er naturleg å samanlikne oss med. Ifølgje den regionale intensivutgreiinga som vart gjort i 2019, er kapasiteten kun lågare i Skottland. Desse medlemene viser at helse- og omsorgsministeren den 10. mars 2020 opplyste frå Stortingets talarstol at norske sjukehus har 1 200–1 400 intensivplassar i ein krisesituasjon. Etter at fagmiljøa reagerte på dette talet, vart det nedjustert til 950. Desse medlemene viser til at statsminister Erna Solberg i Stortinget den 13. oktober 2020 uttalte at «når det gjelder intensivkapasitet, er det slik at som ekstraordinære tiltak planlegger man for 1 200 intensivplasser.» Desse medlemene registrerer at det framleis er stor usikkerheit om kor tid 1 200 intensivplassar kan vere på plass i ein krisesituasjon, og ikkje minst kva bemanning og kompetanse som er planlagt rundt desse plassane.

Gjennomgang av finansieringsordninga

Komiteen viser til forslag 3, der regjeringa blir bedt om å gjennomgå finansieringsordninga for sjukehus og sjå til at ho ikkje gir incentiv til å bygge ned intensivkapasiteten.

Komiteen viser til at sjukehusa i dag er finansierte med 50 prosent innsatsstyrt finansiering og 50 prosent rammefinansiering. Komiteen viser også til at det er vanleg praksis i norske helseføretak at innsatsstyrt finansiering blir vidareført frå regionale helseføretak ned på helseføretaksnivå, og vidare ned på sjukehusnivå og avdelingsnivå. Innsatsstyrt finansiering er basert på utrekning av DRG-poeng (diagnoserelatert gruppe) for kvar pasient.

Komiteen viser til svaret frå statsråden, der det går fram at Helsedirektoratet har kontinuerleg dialog med dei regionale helseføretaka om endringsbehov i den innsatsstyrte finansieringa.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at de regionale helseforetakenes økonomi ble videre styrket i 2020, noe som legger til rette for å ivareta beredskapsplanleggingen, bemanningssituasjonen og smittevernhensyn, samtidig som det trappes opp til mer normal pasientbehandling og jobbes med å redusere ventetider som har oppstått som følge av covid-19.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bruken av innsatsstyrt finansiering ikke premierer beredskapskapasitet, og at det er klart at sykehusene i møte med koronapandemien både hadde lav intensivkapasitet og ikke tilstrekkelig med smittevernutstyr eller legemiddellagre. Disse medlemmer mener det er viktig å sørge for at finansieringsordningene vi har, ikke bidrar til å svekke vår beredskap etter pandemien.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringsordningen for sykehusene og påse at den ikke gir incentiver til å bygge ned intensivkapasiteten.»

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil endre på dagens finansieringsmåte for sjukehus. Dagens finansieringsmåte med 50 prosent innsatsstyrt finansiering premierer ikkje beredskap. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil at norske sjukehus i all hovudsak skal rammefinansierast ut frå behov, på same måte som ein finansierer eldreomsorg og skule. Desse medlemene viser til at innsatsstyrt finansiering av spesialisthelsetenesta blei innført i 1997 og var saman med innføring av bestillar-utførar-modellen og helseføretaksmodellen ein del av ein samla reform for auka marknadsretting av helsevesenet, som Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti heile tida har vore kritisk til.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner det er på høg tid å gjennomgå denne finansieringsordninga for sjukehusa. Desse medlemene viser til Dokument 8:49 S (2017–2018), jf. Innst. 111 S (2017–2018) der følgande vedtak blei fatta, jf. Vedtak 471 og 473 (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen følge opp Prioriteringsutvalget (NOU 2014:12) og evaluere hvordan innsatsstyrt finansiering påvirker prioriteringsbeslutningene i sykehusene.»

»Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019 redusere andelen innsatsstyrt finansiering i somatikken til å utgjøre maksimalt 40 prosent.»

Desse medlemene viser til at regjeringa ikkje har følgt opp desse stortingsvedtaka.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslag om fjerning av innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten under koronapandemien, Dokument 8:94 S (2019–2020), jf. Innst. 367 S (2019–2020). Disse medlemmer viser til at Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt stemte for dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om stans i ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF) for 2020, slik at alle midler som ligger under ISF i statsbudsjettet, gis som rammefinansiering.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Endringer i statsbudsjettet 2020 under Helse- og omsorgsdepartementet, jf. Prop. 42 S (2020–2021). Dette medlem viser til at sykehusene vil tape 2,94 mrd. kroner på grunn av tapt inntekt fra innsatsstyrt finansiering. Regjeringen foreslår å øke særskilte tilskudd med 2,55 mrd. kroner, noe som ikke vil oppveie hele tapet sykehusene får. Dette medlem viser til at sykehusene vil tape 388 mill. kroner over kap. 732 Regionale helseforetak med post 70 og post 76 til sammen.

Kapasitet i nye sjukehusbygg

Komiteen viser til forslag 4 om å be regjeringa sørge for at evna til raskt å kunne auke intensivkapasiteten blir tatt med i vurderinga ved oppføring av nye sjukehusbygg. Komiteen merkar seg svaret frå statsråden, der det kjem fram at erfaringar frå inn- og utland nyttast i planlegginga av nye sjukehusbygg. Vidare peikar statsråden på at nye bygg har andre føresetnader for smittevern og har teknologiske og tekniske løysingar som gjer dei betre rusta i store kriser enn eksisterande sjukehus. Komiteen merkar seg høyringsinnspelet frå Den norske legeforening, der det blir vist til at norske sjukehus i lang tid har blitt bygd for små. Legeforeininga understrekar behovet for fleksible areal som raskt kan tilpassast situasjonar med behov for auka intensivkapasitet. Dei meiner nye sjukehus må byggast med luftsmitteisolat, og med areal som egnar seg til å behandle mange på ein stad. Komiteen viser til Norsk anestesiologisk forening, som understrekar at også dei fysiske ressursane (areal, utstyr) må aukast om intensivkapasiteten skal betrast.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at erfaringene som er gjort med Sykehuset Østfold Kalnes og andre sykehusprosjekter, viser at sykehus bygges for små. Disse medlemmer mener koronapandemien er en klar påminnelse om at nye sykehusbygg må ha fleksible løsninger som legger til rette for å øke intensivkapasiteten raskt.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at evnen til raskt å øke intensivkapasiteten tas med i vurderingen ved oppføring av nye sykehusbygg.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til tidligere erfaringer med nye sykehusprosjekter, hvor prisen på bygget ofte blir styrende for hvordan prosjektet til slutt gjennomføres. Selv om vi alltid skal ha et kritisk blikk på kostnad, må ikke dette gå på bekostning av funksjonalitet og fleksibilitet. Skal et sykehus ha den fleksibiliteten som er nødvendig når sykdomsbildet endres drastisk eller store hendelser inntreffer, er det et stort behov for å bygge på en slik måte at sykehusene kan møte disse utfordringene. Måten utbygginger og nybygg finansieres på, er ofte til hinder for å kunne tenke langsiktig. Disse medlemmer har flere ganger tatt til orde for et eget investeringsbudsjett for sykehusene.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:147 S (2019–2020), som ligg til behandling i helse- og omsorgskomiteen, om ein ny politikk for finansiering og dimensjonering av offentlege sjukehus. I dette representantforslaget blir det føreslått at Sykehusbygg HF utarbeider ein ny modell for bygging av sjukehus, der nye sjukehusbygg må planleggast ut frå behov og ikkje ut frå ei forventning om effektivisering og ytterlegare kutt i døgnbehandling og oppgåveoverføring til kommunane. Det blir også føreslått å sikre at smittevern og beredskap for epidemiar og pandemiar blir vektlagt ved planlegging av nye sjukehus.

Desse medlemene viser til planane for bygging av eit nytt OUS på Gaustad og er ueinige i at eit nytt sjukehus bygd på lite areal og i høge tårn er planlagt ut ifrå gode smittevernomsyn. Desse medlemene viser til eit intervju med fungerande assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i NRK 28. mars 2020, der han uttalte følgande:

«Kanskje må vi ha systemer med sykehus med mer plass, ikke bygge svære høye tårn, men på en måte ha smittevernhensyn inn i måten vi bygger sykehus på.»

Desse medlemene viser til at smittevern og katastrofeberedskap på generell basis har fått svært liten plass i planprosessen for nye sjukehusbygg i Oslo universitetssjukehus. Desse medlemene viser til Oslo universitetssykehus sin Utviklingsplan 2035, der ein reduserer den framskrivne aktiviteten i 2035 med rundt 140 000 somatiske liggedøgn. Desse medlemene fryktar derfor at ein i Oslo gjentek den same feilen som vart gjort ved både Ahus og Sykehuset Østfold Kalnes, der sjukehusa var underdimensjonerte frå dag ein. Desse medlemene meiner at den pågåande pandemien har vist behovet for sjukehus med tilstrekkeleg behandlingskapasitet, også fordi det er vanskelegare å hindre smittespreiing i overfylte sjukehus.

Årleg informasjon om intensivkapasitet og beredskap

Komiteen viser til forslag 5 om at regjeringa må sikre oppdatert og tilgjengeleg informasjon om nasjonal intensivkapasitet og beredskap og at denne blir inkludert i den årlege stortingsmeldinga om kvalitet og pasienttryggleik. Komiteen viser til at den årlege meldinga er ei oppsummering av status og utfordringar slik mellom anna pasient- og brukaromboda, Statens helsetilsyn og Norsk pasientskadeerstatning ser det. Komiteen merkar seg at statsråden meiner at det er betre å omtale og vurdere intensivkapasiteten spesifikt i andre proposisjonar og meldingar enn i den årlege meldinga om kvalitet og pasienttryggleik.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, peker på svaret fra statsråden, hvor det fremkommer at Norsk pandemiregister ble etablert gjennom en utvidelse av Norsk intensivregister i slutten av mars 2020. Intensiv- og pandemiregisteret samler opplysninger om alle sykehusinnleggelser som følge av covid-19-sykdom og inkluderer pasienter som får intensivbehandling. Flertallet merker seg at regjeringen har gitt Folkehelseinstituttet i oppdrag å etablere et nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det per i dag er dårlig oversikt over norsk intensivkapasitet, noe som ble tydelig da koronapandemien traff. Disse medlemmer mener det er avgjørende å ha løpende oppdatert informasjon om dette. Disse medlemmer merker seg at statsråden ikke vil gjøre dette i den årlige stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet, og ikke anser det som avgjørende at Stortinget informeres gjennom denne.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre oppdatert og tilgjengelig informasjon om nasjonal intensivkapasitet og beredskap, og at Stortinget årlig får en oppdatering om dette på egnet måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til svaret fra statsråden, hvor det bemerkes at det er krevende å sammenligne intensivkapasitet i ulike land, men at Norge har en intensivkapasitet på nivå med de andre nordiske landene. Flertallet påpeker at det må være en balanse mellom bemanning og utdanning i en normalsituasjon, og behovet som oppstår for økt kapasitet i en krisesituasjon.

Greie ut organisering av intensivmedisin i norske sjukehus

Komiteen viser til forslag 6 om å greie ut ei heilskapleg organisering av intensivmedisin i norske sjukehus for å sikre pasienttryggleik, einsarta retningslinjer, koordinert fagutvikling og samordna forskingsaktivitet.

Komiteen merkar seg svaret frå departementet, der det går fram at Norsk pandemiregister vart oppretta i mars 2020 og har til oppgåve å utarbeide faglege kvalitetsindikatorar for norske intensiveiningar og verksemd knytt til epidemiutbrot. Vidare skriv departementet at Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å etablere eit nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19, og at forsking og fagutvikling innan intensivmedisin blir organisert og utført av dei regionale helseføretaka.

Komiteen viser til høyringsinnspel frå Norsk intensiv- og pandemiregister (NIPaR), som skriv at utfordringane innan intensivmedisin er knytte til struktur, personell og måling av kvalitet. Intensiveiningane i Noreg er svært ulike i aktivitet, pasientpopulasjon og kompetanse. Dei viser til at det blir brukt mykje tid på å organisere flytting av sjuke pasientar mellom ulike avdelingar på sjukehuset grunna kapasitetsmangel.

Komiteen merkar seg at NIPaR i sitt høyringsinnspel understrekar at finansieringa av registeret ikkje er tilstrekkeleg og ikkje står i forhold til oppgåva, og at eit viktig verkemiddel for å styrke norsk intensivmedisin vil vere å styrke finansieringa til NIPaR. Dette kan gjerast gjennom styring av særskilte oppgåver knytte til beredskap, og/eller gjennom å opprette eit kompetansesenter for intensivmedisin knytt til registeret.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, tar statsrådens svar til etterretning og mener det er viktig å ha oversikt over intensivkapasiteten og samtidig kunne forberede oss på en potensiell ny krisesituasjon som innebærer økt pasienttilstrømning.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle forhold rundt sykehusenes intensivkapasitet og beredskap i etterkant av covid-19-pandemien, herunder også de private, slik at helsetjenesten er forberedt på krisesituasjoner som innebærer økt pasienttilstrømning.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner vi har gode nasjonale og regionale utgreiingar og faktainformasjon som med tydelegheit viser problemet med manglande intensivberedskap, blant anna dokumentasjonen frå Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap som viser at dagens intensivkapasitet er utilstrekkeleg. Regional intensivutgreiing i 2019 viser i tillegg at behovet for intensivsenger mest sannsynleg vil auke med 25–30 prosent fram mot 2040. Desse medlemene registrerer at regjeringspartia foreslår enda ein ny gjennomgang av intensivberedskapen i etterkant av covid-19-pandemien for å få oversikt over intenskapasiteten, utan å vere tydelege på behovet for auka intensivberedskap i Noreg.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Norsk pandemi- og intensivregister som peker på at mye tid i dag brukes til flytting av pasienter mellom ulike avdelinger fordi det er mangel på struktur, personell og måling av kvalitet. Disse medlemmer mener det er nødvendig å utrede en mer enhetlig organisering i tråd med satsingen på intensivkapasitet som fremmes i de øvrige forslagene i representantforslaget.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en enhetlig organisering av intensivmedisin i norske sykehus, som tar hensyn til lokal geografi og lokale værforhold, for å sikre ivaretakelse av pasientsikkerhet, ensartede retningslinjer, koordinert fagutvikling og samordnet forskningsaktivitet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»