1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Kunnskapsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til midlertidig lov om tilpasninger i integreringsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 og lov om endringer i lov om endringer i folkehøyskoleloven, barnehageloven og voksenopplæringsloven m.m. (overgangsregler i barnehageloven).

Den midlertidige loven gir i all hovedsak de samme tilpasningene som den midlertidige loven om tilpasninger i introduksjonsloven.

Forslaget i barnehageloven er en presisering av bestemmelsen som gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om overgangsregler, i forbindelse med at det skal opprettes et nasjonalt økonomitilsyn for private barnehager. I tillegg gjøres det en lovteknisk endring, da nåværende § 16 a ved en inkurie ikke ble opphevet i Prop. 96 L (2019–2020).

1.2 Tilpasninger i integreringsloven

1.2.1 Bakgrunn

Stortinget vedtok lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) 20. oktober 2020. Loven skal tre i kraft 1. januar 2021 og erstatter da introduksjonsloven. På grunn av overgangsreglene vil det de første årene være en gruppe deltagere som følger introduksjonsloven, og en annen gruppe som følger integreringsloven.

Hovedtrekkene i ordningene opplæring i mottak, introduksjonsprogram, introduksjonsstønad og opplæring i norsk og samfunnskunnskap er de samme i introduksjonsloven og integreringsloven. Begrensningene i samfunnet av smittevernhensyn har dermed den samme betydningen for gjennomføringen og organiseringen av ordningene etter de to lovene. Midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 kapittel 2 har nylig fått forlenget varigheten fra 1. november 2020 til 1. juli 2021 på grunn av smittesituasjonen. Departementet vurderer at det bør gis tilsvarende tilpasninger for integreringsloven når denne trer i kraft.

1.2.2 Gjeldende rett

1.2.2.1 Introduksjonsloven og integreringsloven

Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) regulerer tre ordninger for asylsøkere og innvandrere: opplæring i mottak, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Se proposisjonen for nærmere redegjørelse for reguleringen av disse ordningene i introduksjonsloven.

De nevnte ordningene videreføres i hovedsak i integreringsloven, se vurderinger i Prop. 89 L (2019–2020).

Se proposisjonen for nærmere redegjørelse for reguleringen av disse ordningene i integreringsloven.

1.2.2.2 Midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven

Midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 er todelt. Loven inneholder både bestemmelser som skal sikre at deltagere i ordningen etter introduksjonsloven får et tilbud når utbrudd av covid-19 påvirker gjennomføringen (kapittel 2), og bestemmelser som skal avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd på lengre sikt (kapittel 1). Bestemmelsene i kapittel 2 oppheves 1. juli 2021, mens kapittel 1 oppheves fra den tid Kongen bestemmer.

Se proposisjonen for nærmere redegjørelse for tilpasningene i den midlertidige loven.

1.2.3 Høring

Forslaget til midlertidig lov om tilpasninger i integreringsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 ble sendt på høring 18. september 2020 med høringsfrist 23. oktober 2020.

Se proposisjonen for omtale av høringsinnspillene.

1.2.4 Departementets vurderinger og forslag

1.2.4.1 Behov for tilpasninger i integreringsloven

Det vises i proposisjonen til at den midlertidige loven om tilpasninger i introduksjonsloven kapittel 2 har fått forlenget varighet fra 1. november 2020 til 1. juli 2021. Bakgrunnen for forlengelsen er at det kan oppstå situasjoner med økt smitte hvor det er nødvendig med mer inngripende smitteverntiltak lokalt, for eksempel midlertidig stenging eller andre tiltak for å begrense kontakten mellom deltagerne.

Som følge av dette er det behov for å fortsatt ha tilpasninger til regelverket som bidrar til at deltagerne i størst mulig grad skal få ivaretatt sine rettigheter etter integreringslovgivningen, samtidig som det gis rom for nødvendige tilpasninger til en situasjon med inngripende smitteverntiltak.

Integreringsloven trer i kraft 1. januar 2021. Hovedtrekkene i ordningene som reguleres, er like i introduksjonsloven og integreringsloven. Overgangsreglene i integreringsloven innebærer at den nye loven gjelder for de som får innvilget oppholdstillatelse etter ikrafttredelsen. Overgangsreglene vil bli presisert i forskrift til integreringsloven.

Ettersom det vil være deltagere i ordningene etter både nytt og gammelt regelverk, vurderer departementet at det er behov for midlertidige tilpasninger i begge lover.

1.2.4.2 Tilpasninger i integreringsloven

Departementet viser i proposisjonen til Prop. 103 L (2019–2020) for vurderingene bak tilpasningene i introduksjonsloven. Videre viser departementet til Prop. 9 L (2020–2021) om forlengelse av tilpasningene i introduksjonsloven. Med unntak av det som omtales i proposisjonen, foreslås tilsvarende bestemmelser uten innholdsmessige endringer. Henvisningene i lovbestemmelsene er tilpasset, slik at det vises til integreringsloven istedenfor introduksjonsloven.

I formålsbestemmelsen brukes begrepet «deltager i ordningene etter integreringsloven». Det legges til grunn at begrepet i denne sammenheng også dekker kompetansekartlegging og karriereveiledning. I den midlertidige loven om tilpasninger i introduksjonsloven er det gitt en bestemmelse om virkeområde. Departementet ser at en slik virkeområdebestemmelse er overflødig, og foreslår ikke en tilsvarende virkeområdebestemmelse for tilpasningene i integreringsloven.

Departementet foreslår å legge til en bestemmelse om tilpasninger i de nye bestemmelsene om kompetansekartlegging og karriereveiledning. Bestemmelsen som foreslås, presiserer at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for kompetansekartlegging og karriereveiledning, med mindre det ikke er mulig å gi et tilbud via digitale hjelpemidler eller på andre måter. Terskelen for hva som ikke er mulig, skal være høy. Dersom kompetansekartlegging og karriereveiledning ikke er mulig å gjennomføre innenfor fristen for oppstart på tre måneder, må kommunen likevel sørge for tilbud om program.

Departementet foreslår en bestemmelse som gjenspeiler at både kommunen og fylkeskommunen har ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Den gjeldende bestemmelsen om tilpasninger i opplæring i norsk og samfunnskunnskap åpner for at kommunen kan avgjøre at hjemmearbeid skal regnes som gjennomførte timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Overgangen fra introduksjonsloven til integreringsloven innebærer at det ikke lenger stilles krav om et visst antall gjennomførte timer opplæring i norsk. For samfunnskunnskap vil det likevel være et visst antall timer opplæring som skal gjennomføres. Det foreslås derfor en bestemmelse som avgrenses til at kommunen kan avgjøre at hjemmearbeid skal regnes som gjennomførte timer opplæring i samfunnskunnskap.

Innspillene som har kommet i høringen, er i hovedsak de samme som kom til departementets forslag om å forlenge varigheten av tilpasningene i introduksloven. Departementet viser derfor til Prop. 9 L (2020–2021) for kommentarer til høringsinnspillene.

1.3 Endringer i barnehageloven

1.3.1 Bakgrunn

I tråd med Prop. 96 L (2019–2020) ble det vedtatt flere endringer i barnehageloven. Departementet valgte derfor å foreta en strukturell gjennomgang av loven.

Endringene i medhold av Prop. 96 L, med unntak av nytt kapittel X om tilsyn og to enkeltbestemmelser om ansvar for å veilede om regelverket, trer i kraft 1. januar 2021. Strukturendringene fører til at dagens bestemmelser om tilsyn ikke lenger fremgår av barnehageloven når øvrige endringer trer i kraft. Departementet vil midlertidig videreføre dagens bestemmelser om ansvar for å føre tilsyn mv. i forskrift om overgangsregler, jf. § 57 fjerde ledd. Dette går også frem av Prop. 96 L.

I Prop. 96 L ble det presisert at hjemmelen til å gi overgangsregler i § 57 fjerde ledd omfatter nødvendige reguleringer i forbindelse med overføring av det økonomiske tilsynet. Departementet har foretatt en fornyet vurdering av forskriftshjemmelen i § 57 fjerde ledd og funnet at det er behov for å tydeliggjøre denne. Departementet mener det bør fremgå eksplisitt av forskriftshjemmelen hvilke bestemmelser i dagens lov som kan videreføres i forskrift inntil det nasjonale tilsynet, jf. nytt kapittel X mv., trer i kraft.

1.3.2 Departementets vurderinger og forslag

Det vises i proposisjonen til at Stortinget har vedtatt endringer i barnehageloven, jf. Prop. 96 L (2019–2020) og Innst. 274 L (2019–2020). Blant endringene som er vedtatt, er å opprette et nasjonalt økonomitilsyn for private barnehager. Samtidig justeres kommunens og fylkesmannens ansvar for å føre tilsyn.

Kapittel X Tilsyn i barnehageloven inneholder bestemmelser om kommunens, fylkesmannens og det nasjonale tilsynets ansvar, med tilhørende bestemmelser om krav på dokumentasjon og reaksjoner som kan benyttes ved brudd på regelverket.

Det er ikke fastsatt når det nasjonale tilsynet vil tre i kraft. I lys av dette vil hele kapittel X om tilsyn avvente ikrafttredelse. I tillegg vil § 10 første ledd andre punktum og § 13 om veiledningsansvar for kommunen og fylkesmannen ikke tre i kraft 1. januar 2021, men tre i kraft samtidig med kapittel X. Øvrige endringer i barnehageloven som ble vedtatt gjennom behandlingen av Prop. 96 L, trer i kraft 1. januar 2021. Inntil kapittel X om tilsyn trer i kraft, vil dagens reguleringer om tilsyn, veiledningsansvar, reaksjonsmidler mv. videreføres.

Barnehageloven § 26 fjerde ledd inneholder i dag hjemmel til å fastsette overgangsregler. Som en følge av strukturendringene i loven vil § 26 bli ny § 57. For å tydeliggjøre at hjemmelen gir anledning til å fastsette bestemmelser om overføringen av det nasjonale tilsynet i forskrift, foreslo departementet følgende endring i Prop. 96 L (kursiv):

«Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om overgangsregler, som bestemmelser om overføringen av ansvaret for å føre tilsyn med økonomiske forhold i private barnehager fra kommunen til Utdanningsdirektoratet.»

Lovendringen i ny § 57 fjerde ledd skal i utgangspunktet tre i kraft 1. januar 2021.

Som det fremgår, vil dagens bestemmelser om ansvar for å føre tilsyn mv. videreføres i medhold av hjemmelen i § 57 fjerde ledd. Departementet vil videreføre dagens bestemmelser i forskrift hjemlet i § 57 fjerde ledd. Videre vil fylkesmannens ansvar som klageinstans for vedtak som fattes i tråd med kommunens ansvar for tilsyn jf. gjeldende § 9 b, videreføres i forskrift med overgangsbestemmelser.

Det vises i proposisjonen til at departementet har vurdert ny § 57 fjerde ledd på nytt. Bestemmelsene som skal videreføres i forskrift, er sentrale for kommunens og fylkesmannens myndighetsutøvelse i forbindelse med tilsynsoppgavene.

Departementet mener derfor at hjemmelen i § 57 fjerde ledd bør tydeliggjøres ytterligere. Departementet foreslår at det fremgår uttrykkelig av § 57 fjerde ledd hvilke bestemmelser i dagens barnehagelov som vil videreføres i forskrift i en overgangsperiode, inntil nytt kapittel X mv. trer i kraft. Departementet understreker at dagens reguleringer materielt sett vil videreføres i den midlertidige forskriften slik de fremgår av loven i dag. Endringer i bestemmelsene vil begrense seg til oppdaterte henvisninger til øvrige bestemmelser som følge av nye paragrafnummer, jf. endringene som trer i kraft 1. januar 2021.

Departementet nevner for ordens skyld at hjemmelen til å fastsette forskrift med overgangsregler på et senere tidspunkt også vil benyttes til å fastsette andre nødvendige reguleringer i forbindelse med overføringen av ansvaret for økonomisk tilsyn. Departementet vil fastsette forskrift med slike reguleringer når det nærmer seg overføring av ansvaret for økonomisk tilsyn.

Det vises i proposisjonen til at tydeliggjøringen av § 57 fjerde ledd ikke innebærer materielle endringer i lovforslaget som ble behandlet i Stortinget jf. Prop. 96 L. Departementet har derfor vurdert at det ikke har vært nødvendig med høring.

Ved en inkurie ble nåværende § 16 a i barnehageloven ikke opphevet gjennom Prop. 96 L (2019–2020). I lys av at kommunen ikke lenger skal føre tilsyn med økonomiske forhold i private barnehager når det nasjonale tilsynet trer i kraft, skal denne bestemmelsen oppheves.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

1.4.1 Midlertidig lov om tilpasninger i integreringsloven

Det vises i proposisjonen til at forslaget ikke antas å få vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. For de fleste kommuner, fylkeskommuner og deltagere vil ordningene kunne gjennomføres tilnærmet normalt, med smitteverntiltak. Lokalt kan det oppstå behov for mer inngripende smitteverntiltak, som for eksempel stenginger, men departementet vurderer ikke at slike tiltak vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.

Kunnskapsdepartementet viser ellers til omtale av økonomiske og administrative konsekvenser i Prop. 103 L (2019–2020) og Prop. 123 L (2019–2020).

1.4.2 Endringer i barnehageloven

Forslaget om å tydeliggjøre hjemmelen for å fastsette overgangsregler i forbindelse med opprettelsen av et nasjonalt økonomitilsyn for private barnehager vil ikke få økonomiske og administrative kostnader.