Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen
og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar
Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander
Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Hans Andreas
Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og
Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth
Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og
fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at regjeringens vurderinger
og forslag er nærmere omtalt i Prop. 140 L (2019–2020). Komiteen viser
til at regjeringen foreslår å gjeninnføre ordningen som ble etablert
ved lov 23. juni 2020 nr. 99 om tilskudd ved avbrutt permittering,
slik at foretak, stiftelser og organisasjoner som tar egne permitterte
ansatte tilbake i arbeid, kan søke om tilskudd også for kalendermånedene
oktober, november og desember 2020. Ordningen foreslås videreført
for ansatte som var helt eller delvis permittert per 31. august
2020. Komiteen støtter dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet etterlyste i vår en ordning med ekstraordinær lønnsstøtte
for å motvirke at ledigheten skulle bite seg fast på et høyt nivå. Disse medlemmer ønsket
derfor en slik ordning velkommen, selv om de etterlyste grundigere
vurderinger fra regjeringen om innretningen. Disse medlemmer påpekte også
at
«ordningen er foreslått
å gjelde for juli og august. Disse medlemmer mener det er påkrevd
at regjeringen gjør grundige vurderinger av utviklingen på arbeidsmarkedet
og fremmer ytterligere tiltak fra august. Det vil være nødvendig
med langt kraftigere tiltak enn hva regjeringen så langt har presentert
for å sikre arbeid til alle.»
Disse medlemmer støtter en
ny periode for ordningen, men er overrasket over at regjeringen
i så stor grad nedjusterer de forventede effektene, uten at de foreslår
endringer i innretningen. Disse medlemmer mener at med
klarere krav, for eksempel til utbyttebegrensninger, ville det også
vært mulig å gjøre andre endringer i ordningen som ville nedjustert
risiko for misbruk og feilbruk av midler, samtidig som man kunne gitt
arbeidsgivere som var villige til å satse på sine ansatte, et større
insentiv til å gjøre nettopp dette. Disse medlemmer mener det er
uforståelig at regjeringen ikke kompenserer for de nedjusterte forventningene
til denne ordningen med andre tiltak, som for eksempel en økning
i arbeidsmarkedstiltak for å hindre at ledigheten biter seg fast
på et høyt nivå.
Disse medlemmer understreker
at statlige støtteordninger av denne typen må rammes inn på en rettferdig
måte; statlige midler skal sikre arbeidsplasser, ikke aksjonærer,
og skal støtte opp under et trygt og seriøst arbeidsliv. Disse medlemmer viser
til sine forslag i Innst. 364 L (2019–2020) om å stille krav til
mottakerne blant annet om å avstå fra bonuser, lederlønnsøkninger og
utbytte, at mottakerne ikke kan ha morselskaper i skatteparadiser,
ikke kan ha endelige vedtak/rettskraftige dommer mot seg knyttet
til arbeidslivskriminalitet, sosial dumping, skatte-/avgiftsunndragelse
eller brudd på utlendingslovgivningen samt at støtte ikke utbetales
i tilfeller hvor den ansatte skal leies ut, med unntak av tilfeller
der utleie er begrunnet i arbeidsmiljøloven § 14-13 (innleie mellom
produksjonsbedrifter). Disse medlemmer mener fortsatt disse kravene
må gjelde.
Disse medlemmer understreket
i Innst. 364 L (2019–2020) at slike rettferdige krav «er av ekstra
betydning i en slik ordning, ettersom fellesskapet kan ende opp
med å betale lønnskostnadene for permitterte som uansett ville blitt
hentet tilbake i jobb. En slik kostnad er akseptabel, da det viktigste
er å unngå at ledigheten biter seg fast, men det gjør det desto
viktigere å sikre at man stiller rettferdige krav».
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet vil understreke at det viktigste virkemiddelet
for å få ledigheten ned og folk i arbeid, er at Norge har lønnsomme
bedrifter som har tilstrekkelig med oppdrag som man trenger arbeidsfolk
til å utføre, og at offentlig sektor også brukes aktivt for å øke
etterspørselen etter arbeidskraft. Disse medlemmer vil påpeke
at avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om revidert
nasjonalbudsjett og tiltakspakken i Innst. 360 S (2019–2020) ikke
i tilstrekkelig grad tok inn over seg den alvorlige situasjonen
som svært mange bedrifter og bransjer opplever, der det er fare
for flere permitteringer i tiden fremover. Bygningsarbeideren, anleggsfirmaet,
reiselivsbedriften – alle trenger de oppdrag. Uten tilstrekkelig
mengde oppdrag vil det ikke være grunnlag for å ta permitterte tilbake
i arbeid, selv om man for en avgrenset periode mottar lønnstilskudd som
dekker deler av lønnskostnaden. Disse medlemmer viser til merknader
og forslag i Innst. 360 S (2019–2020), der Senterpartiet foreslo
en rekke kraftfulle tiltak for å bidra til økt aktivitet i hele
Norge.
Disse medlemmer ser likevel
at ordningen med lønnstilskudd ved avbrutt permittering vil kunne
gjøre det enklere for en del bedrifter å øke aktiviteten og ta permitterte
tilbake i jobb. Disse
medlemmer slutter seg til at ordningen nå gjeninnføres for
månedene oktober, november og desember 2020.
Disse medlemmer vil samtidig
peke på at utformingen av lønnstilskuddet kan gi noen uheldige utslag. Selv
om mange bedrifter har permittert ansatte under koronapandemien,
er det også mange bedrifter som har strukket seg langt for å holde
de ansatte i jobb til tross for reduksjon i aktivitet og omsetning. Disse medlemmer påpeker
at disse bedriftene som har holdt ansatte i jobb på «egen regning»,
ikke får noen økonomisk støtte i denne ordningen.
Disse medlemmer påpeker at
lønnstilskuddet kan påvirke konkurransesituasjonen på uheldig vis
ved at de bedriftene som har permittert ansatte, kan få et tilskudd
som ikke er tilgjengelig for de bedriftene som ikke har gått til
det skritt å permittere ansatte. Disse medlemmer viser til egne
merknader i Innst. 364 L (2019–2020) om at regjeringen burde vurdert
spesifikt om det er behov for ytterligere innramminger av ordningen,
som kan forhindre slike konkurransevridende effekter. Behovet for
en slik vurdering forsterkes når ordningen nå gjeninnføres, og disse medlemmer påpeker
at regjeringen nå har hatt svært god tid til å gjøre slike vurderinger.
Disse medlemmer viser til egne
merknader og forslag i Innst. 364 L (2019–2020) om at den opprinnelige
ordningen for lønnsstøtte ved avbrutt permittering kunne slå svært
skjevt og urimelig ut ved at ordningen var avgrenset til et for
kort tidsmessig «vindu» for når bedrifter kunne motta lønnstilskudd
ved avbrutt permittering.
Disse medlemmer mente den gang
det ville være fornuftig med lønnstilskudd også for bedrifter som først
så mulighet for å ta tilbake permitterte ansatte i løpet av høsten,
og at det derfor burde settes en senere sluttdato for ordningen.
Selv om dette til dels svares ut ved at ordningen nå gjeninnføres,
påpeker disse medlemmer at
en senere sluttdato i den opprinnelige ordningen ville gitt virksomhetene
en mye etterlengtet forutsigbarhet som de nå har gått glipp av,
da ordningen ble gitt kort varighet for deretter å bli gjeninnført.
Disse medlemmer viser til at
da Stortinget behandlet kompensasjonsordningen for uunngåelige utgifter
i Innst. 232 L (2019–2020), ble regjeringen anmodet om å komme tilbake
med et forslag til hvordan en viss minimumsbemanning kunne dekkes
innenfor ordningen. Disse
medlemmer påpeker at dette aldri ble fulgt opp av regjeringen. Disse medlemmer mente
det var rimelig at en viss minimumsbemanning eller nøkkelpersonell
ble ansett som uunngåelige faste kostnader, og dermed kunne dekkes
gjennom kompensasjonsordningen. Disse medlemmer viser til merknader
og forslag fra Senterpartiet i Innst. 365 S (2019–2020) om dette.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener
tilskudd ved avbrutt permittering i prinsippet er en fornuftig ordning
for å holde folk i jobb i en krevende periode for arbeidslivet,
og er fornøyd med at en slik ordning ble vedtatt, i tråd med fagbevegelsens ønske. Disse medlemmer støtter
at ordningen nå gjenopprettes. Disse medlemmer mener imidlertid ordningen
skulle vært betinget av sosiale og økonomiske krav til selskapene
omfattet av den, herunder krav hva gjelder seriøsitet, bonusutbetalinger,
null oppsigelser, skatteparadis og utbyttenekt. Disse medlemmer mener fortsatt
disse kravene må gjelde. Disse medlemmer viser videre
til sine merknader og forslag i Innst. 364 L (2019–2020).
Disse medlemmer viser til at
en svært liten andel av det opprinnelig bevilgede beløpet til ordningen er
tatt i bruk, og at det dermed er tydelig at innretningen på ordningen
kunne vært mer treffsikker. Disse medlemmer viser til at
utsiktene for sysselsettingen fremover er svært usikre pga. utviklingen
i smitte og smitteverntiltak. Disse medlemmer mener det er
avgjørende med forutsigbarhet for varigheten av statens støtteordninger.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i desember 2020 med
en sak om vurdering av videreføring av tilskudd ved avbrutt permittering
i 2021.»