3.3.23 Kap. 2412 Husbanken
Komiteen viser til at bevilgningene
til Husbanken skal bidra til å nå mål 1 Sikre, miljøvennlige og
tilgjengelige boliger og bygg, og mål 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet
skal kunne skaffe seg og beholde egnet bolig, i den nasjonale strategien
Bolig for velferd (2014–2020).
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
videre til at Husbanken gjennomfører et effektiviseringsprogram
i perioden 2019–2021. Målet er å frigjøre 50 mill. kroner, hvorav
30 mill. kroner omdisponeres til forvaltning, drift og vedlikehold
av nye digitale tjenester og 20 mill. kroner er kostnadsreduksjon.
For 2019 reduserte Husbanken driftsutgiftene med om lag 12,5 mill.
kroner og frigjorde over 16 mill. kroner til drift av digitale tjenester.
Disse medlemmer viser også
til at Husbanken i 2019 anskaffet ny løsning for saksbehandling
og forvaltning av lån og tilskudd og utviklet og tilpasset sine
løsninger til ny forskrift om lån fra Husbanken. Alle systemer har
gjennomgått endringer som følge av kommune- og fylkessammenslåingene.
Videre har Husbanken forbedret løsningene for søknads- og saksbehandling
av startlån før dette ble obligatorisk i kommunene fra 1. januar
2020. Husbanken har utviklet en første versjon av boligsosial monitor
som vi gi kommunene datagrunnlag for å ta bedre beslutninger overfor
vanskeligstilte barnefamilier, eldre og bostedsløse.
Disse medlemmer viser til
budsjettforlik av 1. desember 2020 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti og vedtak 156 av 3. desember 2020:
«Stortinget ber
regjeringen om å videreføre kapitaltilskuddet til private barnehager
på 2020-nivået, i utgangspunktet for første halvår 2021, samt nedsette
et hurtigarbeidende utvalg der bla KS og PBL deltar, for å utrede
finansieringen av private barnehager, herunder muligheten for lån
i Husbanken. Det henstilles til regjeringen å fremme forslag om
fastsettelse av kapitaltilskuddet for private barnehager for andre
halvår 2021 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.»
Disse medlemmer merker
seg at regjeringen foreslår å øke lånerammen til Husbanken med 4
mrd. kroner, fra 16 mrd. kroner i saldert budsjett 2020 til 20 mrd.
kroner i 2021. Økningen i lånerammen skal gå til startlån, lån til
utleieboliger og lån til boligkvalitet. Gjennom startlån får de
med langvarige finansieringsproblemer mulighet til å eie egen bolig.
De siste årene har flere fått startlån, og regjeringen vil med dette
øke aktiviteten ytterligere.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
merker seg at regjeringen for første gang siden 2013 øker utlånsrammen,
tilbake til samme nivå som i 2013. Flertallet ønsker å motvirke ulikhet
i boligmarkedet. Mange førstegangskjøpere sliter med å komme inn
på boligmarkedet selv om de har gode inntektsmuligheter i fremtiden.
Så lenge boligprisene stiger slik de har gjort de siste årene, vil
ungdom som leier bolig og samtidig prøver å spare til egen bolig, komme
lenger unna målet om å eie egen bolig for hvert eneste år. For mange
er foreldre som stiller opp med hjelp, den eneste løsningen for
dem som ikke klarer å spare opp egenkapitalkravene selv. Boligmarkedet
bidrar til å øke forskjellene i Norge.
Flertallet mener at startlån
til unge som kvalifiserer til det, er en målrettet og presis måte
å bidra til at de som har likviditet til å betjene et lån, men ikke
kapital til å få det samme lånet, får en reell mulighet til å eie sin
egen bolig. Det balanserer på en rettferdig måte den muligheten
mange har til å låne penger av sine foreldre. Flertallet vil gi en ny rolle
til Husbanken i boligpolitikken basert på dette.
Flertallet viser til at Husbankens
samfunnsoppdrag per i dag er å forebygge at folk blir vanskeligstilte
på boligmarkedet, og bidra til at vanskeligstilte kan skaffe seg
og beholde en egnet bolig. Flertallet mener det er på
høy tid å gå gjennom samfunnsoppdraget til Husbanken og vurdere
å utvide rollen. Det er for eksempel store forskjeller i dagens
boligmarked. I byene øker prisene så mye at man med en gjennomsnittlig
sykepleierlønn kun har råd til 3 pst. av boligene som er til salgs.
Flertallet mener det er viktig
å gi beboere i kommunale boliger mulighet til å kjøpe og eie egen
bolig. Det er flere kommuner som jobber godt med denne utfordringen
og oppnår resultater. Flertallet vil
her trekke fram Sandnes kommune, der 125 beboere i kommunal bolig
kjøpte egen bolig i løpet av fire år. Flertallet ønsker at kommuner
skal kunne teste ut nye måter for at flere skal eie sin egen bolig,
og det etterspørres et godt nok regulert og forbrukervennlig leiemarked.
I distriktene ser vi motsatt utfordring. Flere steder koster det
mer å bygge nye boliger enn prisene i boligmarkedet tilsier. Boligmarkedet
stopper opp, og det blir lite utskiftning i boligmassen. Dermed
vil f.eks. eldre og arbeidsinnvandrere slite med å finne egnet bolig.
Husbanken kan spille en viktig rolle i by og bygd.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at både
staten og kommunene har ansvar for at det bygges nok boliger, og
at det bygges varierte boliger med god nok kvalitet. Disse medlemmer ser
fordeler med at kommunen eier tomter som bygges ut. Det er lettere
å stille krav til utbyggere hvis det skal bygges på kommunale tomter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett for 2021, hvor det forslås en statlig rentekompensasjonsordning
for kommunale tomtekjøp som skal legge til rette for boligbygging,
gjerne med nye eieformer. Det settes av 40 mill. kroner til dette arbeidet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett, der det foreslås å styrke rammen til Husbanken
med 5 mrd. kroner.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan Husbanken kan bidra til å løse utfordringer
i boligmarkedet i distriktene, som mangel på variasjon i boliger
og passende boliger for eldre og tilflyttende arbeidskraft.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan Husbanken kan være en pådriver for
å utvikle nye modeller og arbeidsmetoder, for eksempel modeller
for leie til eie, som bidrar til at de som står utenfor boligmarkedet, kommer
innenfor.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere endringer i Husbankens rolle knyttet til
klimavennlige bygg og samspill med Enova.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at et velfungerende boligmarked er en forutsetning for
utvikling over hele landet. I dag kan det være vanskelig å bygge
ny bolig i flere distrikter fordi det er dårlig samsvar mellom byggekostnadene
og den markedsverdien huset får når det er ferdig. Dette kan igjen
føre til at folk får problemer med å få vanlig boliglån. På samme
måte er det lite attraktivt å drive med kommersiell boligutvikling
flere steder i landet fordi utleieprisene eller salgsprisene som følger
av investeringene, blir for høye sammenlignet med de generelle utleieprisene
på stedet. Flertallet viser
til at Husbanken har en viktig rolle i å skaffe boliger i hele landet,
og at dette arbeidet må forsterkes. Videre vil en økt låneramme
til Husbanken, sammen med en revidering av forskrifter, muliggjøre
økt aktivitet i bygge- og anleggsbransjen.
Flertallet viser til forslag
fra Innst. 112 S (2019–2020), hvor det ble bedt om en utredning
for å sørge for boligbygging i hele landet. Særskilte løsninger
for boligbygging i distriktsområder, områder hvor byggekostnader
kan overstige panteverdien av boligen, og boligbygging i pressområdene
må stå sentralt. Det ble videre bedt om å se på Husbankens rolle
og innretting av virkemidler samt løsninger for førstegangsetablerere,
enslige, varig vanskeligstilte og personer med særlige behov.
Flertallet viser til at regjeringen
skal samordne fagmiljøene i Husbanken og hos fylkesmannen gjennom
en forsøksordning fra høsten 2021. I forsøkene vil Husbankens veiledningsoppgaver
overfor kommunene bli flyttet fra regionkontorene i Bodø og Bergen
til fylkesmannsembetene i Nordland, Vestland og Rogaland. Flertallet deler
uroen Norsk Tjenestemannslag uttrykker om prosjektet, og frykter
at Husbankens regionale fagmiljø vil forvitre og på sikt bli nedlagt.
Forbindelsen mellom faglige råd og virkemidler brytes, noe som kan
svekke effekten av og kompetansen i det boligsosiale arbeidet. De
økonomiske virkemidlene har dessuten vært en sentral del av dialogen
med kommunene. Flertallet frykter
Husbankens viktige rolle i boligpolitikken vil svekkes, og mener
prosjektet bør skrotes. For å styrke det boligsosiale arbeidet burde
man heller tatt til orde for et tettere samarbeid mellom Husbankens fagmiljø
og kommunene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at erfaringene
de siste 10–15 årene viser at samordning på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer
er avgjørende for å lykkes med det boligsosiale arbeidet. Konsekvensen
av manglende samordning kan være at folk løslates fra fengsel, eller skrives
ut fra institusjon, uten at de har et egnet botilbud. Til tross
for at et av formålene med Bolig for velferd (2014–2020) var bedre
statlig samordning, opplever kommunene fortsatt staten som svært
fragmentert på dette området (resultatrapport for Bolig for velferd 2019).
I dag støtter både Husbanken og statsforvalteren kommunene i det
boligsosiale arbeidet.