2.3.20.2 Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter,kan
overføres
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at utvikling av nytt regjeringskvartal har vært en lang
og vanskelig prosess der sikkerhet har utgjort en viktig del av
prosess og endelige beslutninger. Flertallet er opptatt av
en ryddig prosess der man får et godt sluttresultat med en forståelig pengebruk. Flertallet mener
summen som man nå er antatt å bruke på regjeringskvartalet, er høy,
og mener det er viktig å gå en ekstra runde for å se om man kan
få til bedre løsninger for å minimere bruken av skattebetalernes
penger.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen
vil utvikle et åpent, trygt og grønt regjeringskvartal. Regjeringskvartalet
skal være velegnet for regjeringens og departementenes arbeid, ha
gode bymessige kvaliteter og nødvendig sikkerhetsnivå.
Disse medlemmer konstaterer
at Arbeiderpartiet støtter oppstartbevilgningen til nytt regjeringskvartal,
samtidig som det foreslås ytterligere runder med vurdering av kostnadsrammen.
Dersom Stortinget vedtar oppstartbevilgning for byggetrinn 1 av
nytt regjeringskvartal uten samtidig å vedta kostnadsrammen, skaper
det stor usikkerhet om hva slags aktivitet som kan gjennomføres
i 2021. Dersom Stortinget ikke beslutter en kostnadsramme for byggetrinn
1, kan ikke Statsbygg inngå kontrakter med økonomiske forpliktelser
for fremtidige budsjettår. Statsbygg kan ikke starte aktivitet for
byggetrinn 1 før omfanget er avklart og kostnadsramme er vedtatt.
En utsatt oppstart av byggetrinn 1 vil ha betydelige kostnadsmessige
og tidsmessige konsekvenser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til regjeringens omtale av nytt
regjeringskvartal. Det har i ni år vært arbeidet med å gjenreise regjeringskvartalet
etter bombeangrepet 22. juli 2011. Målet med det nye regjeringskvartalet
er at det legges til rette for et effektivt og godt departementsfellesskap med
nødvendig sikkerhet. Etableringen av et nytt regjeringskvartal,
med samlokalisering av departementene, skal gi bedre fysiske rammebetingelser
og sikre høy kvalitet og effektivitet i oppgaveløsningen i departementsfellesskapet.
Sikkerhetsloven stiller også strenge krav til et slikt prosjekt.
Regjeringen legger nå fram en kvalitetssikret kostnadsramme for
byggetrinn 1 på 20,465 mrd. kroner (prisnivå 1. juli 2021). Ekstern
kvalitetssikrer anslår en samlet forventet kostnad for byggetrinn
1, 2 og 3 til 24,1 mrd. kroner, og regjeringen varsler at den vil komme
tilbake til kostnadene for byggetrinn 2 og 3 når forprosjekt for
disse byggetrinnene er utarbeidet og har gjennomgått ekstern kvalitetssikring.
Det foreslås bevilget 1 158 mill. kroner i 2021 til oppstart av
byggetrinn 1 for nytt regjeringskvartal. Regjeringen understreker også
at prosjektets størrelse, kompleksitet, gjennomføringsintensitet,
markedsusikkerhet og styringsmessige utfordringer tilsier at prosjektet
har vesentlig større usikkerhet enn andre store byggeprosjekter,
men at dette er hensyntatt i forslaget til kostnadsramme. Regjeringen
understreker også at Stortinget for øvrig er orientert om arbeidet
med gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet i de årlige budsjettproposisjonene, og
er orientert om og har behandlet spørsmål om nytt regjeringskvartal
en rekke ganger i form av interpellasjoner, spørsmål og representantforslag.
Disse medlemmer vil understreke
at dette er første gang Stortinget blir forelagt en kostnad for
regjeringskvartalet. Disse
medlemmer viser også til at andre, større, kostnadsanslag
er omtalt i media og antyder en kostnadsramme på opp mot 36,5 mrd.
kroner. Uansett hvilket anslag som legges til grunn, vil det innebære
en betydelig budsjettbelastning på statsbudsjettet i mange år framover. Disse medlemmer mener
14 år er lenge å vente på nye regjeringsbygg, og vil nødig bidra
til ytterligere forsinkelser. Disse medlemmer gir derfor
støtte til regjeringens oppstartbevilgning på 1,1 mrd. kroner i
2021. Samtidig er det behov for bedre innsikt i kostnadsanslagene
og hvilket handlingsrom Stortinget har til å redusere omfanget og
kostnadene ved prosjektet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som vurderer
mulighetene for nedskaleringer og reduksjon i kostnader i det nye regjeringskvartalet.
Den kan blant annet omfatte å beholde noen av dagens bygg, gjennomgå
og vurdere sikkerhetskrav og ikke samle alle departementene på samme
område.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringskvartalet er Norges største og mest komplekse byggeprosjekt
som Statsbygg har ansvar for. Regjeringen la i april 2019 frem Meld.
St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal. Meldingen redegjorde
for mål og grunnleggende verdier og hensyn, for detaljer om planleggingen
av nytt regjeringskvartal, skadene etter terrorbomben, sikkerhet,
miljø- og klimaspørsmål og bymiljø og byutvikling. Stortinget behandlet
meldingen 18. juni 2019. Disse medlemmer viser til merknader
og forslag i Representantforslag 103 S (2017–2018), jf. Innst. 274
S (2017–2018), og Innst. 382 S (2018–2019).
Disse medlemmer viser til
svar fra kommunal- og moderniseringsministeren på skriftlig spørsmål
nr. 15:367 (2020–2021) fra stortingsrepresentant Willfred Nordlund,
vedlagte svarbrev til komiteen av 29. oktober 2020 på spørsmål fra
komiteens leder og vedlagte brev av 17. november 2020 om sikkerhet
i nytt regjeringskvartal.
Disse medlemmer vil understreke
at Stortinget ikke har blitt presentert for noen endelig kostnadsramme
før i forslaget til statsbudsjett for 2021. Stortinget er heller
ikke blitt invitert til å vurdere ulike løsninger, hverken innenfor
eller utenfor det sikkerhetsloven legger opp til.
Stortinget bes
i forslag til statsbudsjett for 2021 fra regjeringen å vedta byggetrinn
1 med en kostnadsramme på 20,5 mrd. kroner. Herav er 5,9 mrd. kroner
avsatt til «forventet tillegg og avsetning til usikkerhet holdt utenfor»,
som statsråden skriver i svar på spørsmål nr. 367 fra stortingsrepresentant
Willfred Nordlund. Det viser med all tydelighet at prosjektets kostnader
er beheftet med betydelig usikkerhet til tross for nærmere ti års planlegging.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at nytt regjeringskvartal
følger normal gjennomføring for byggeprosjekter i statlig sivil
sektor. Kostnadsrammen for byggetrinn 1 for nytt regjeringskvartal
tar sitt utgangspunkt i basiskostnadene på 14,6 mrd. kroner og forventet
tillegg på 2,9 mrd. kroner. Det utgjør styringsrammen for prosjektet,
pålydende 17,5 mrd. kroner. Differansen mellom styrings- og kostnadsrammen
utgjør usikkerhetsavsetning, i dette tilfellet 2,9 mrd. kroner. Usikkerhetsavsetningen
vil i sin helhet styres av KMD. Nivået på avsetning til usikkerhet,
og håndteringen av en ev. bruk av denne, er tilrådet av ekstern
kvalitetssikrer (KS2).
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
ekstern kvalitetssikring (KS2) for nytt regjeringskvartal som regjeringen
ble presentert for i juni 2020 og formelt overlevert i juli samme
år, viser en kostnad på opptil 36 mrd. kroner. Ekstern kvalitetssikrer
anslår samlet forventet kostnad med 50 pst. sannsynlighet (P50)
for byggetrinn 1, 2 og 3 til 24,1 mrd. kroner (prisnivå 1. juli 2021).
Disse medlemmer vil også
understreke at kvalitetssikringen av kostnadsrammen for nytt regjeringskvartal
ikke er blitt overlevert Stortinget i sin helhet. I praksis betyr
dette at regjeringen inviterer Stortinget til å vedta et prosjekt
som vil koste et ukjent milliardbeløp. Disse medlemmer har forståelse
for at regjeringen må presentere det de mener er innenfor sikkerhetsloven,
men at disse
medlemmer mener regjeringen i større grad skulle invitert
Stortinget til samtaler underveis med sikte på enighet, og ikke
bare informasjon. Disse
medlemmer vil understreke at Stortinget står fritt til å gjøre
endringer.
Disse medlemmer mener at
regjeringen ikke kan vise til at Stortinget ga sin tilslutning ved
behandling av Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal. I saken
ble det ikke estimert noen kostnad.
Disse medlemmer viser til
det er flere tilknyttede prosjekter til nytt regjeringskvartal regjeringen
ikke har medregnet fordi de ikke er kvalitetssikret. På spørsmål
fra Senterpartiet har departementet opplyst at dette blant annet
inkluderer omlegging av Ring 1, tunnel under tidligere Y-blokka.
Foreløpig anslag er på 2,2 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til
at prosjektet skal gjennomføres i regi av Statens vegvesen, og er
av regjeringen ikke tatt med som en del av prosjektet nytt regjeringskvartal.
Disse medlemmer mener prosjektet
fremstår for omfattende og beheftet med for stor usikkerhet. Videre
mener respektive partier at regjeringen må foreta en oppdatert sikkerhetsvurdering
av hva som er helt nødvendige tiltak, og ikke bygge på antakelser
som kan være utdaterte selv om fremtidens trusselbilde er usikkert.
Stortinget må bli presentert for alternativer, og Stortinget må
gjennom dette beslutte hva som er nødvendig kostnadsramme.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett,
hvor midler til regjeringskvartalet for 2021 reduseres med 400 mill.
kroner fra 1,3 mrd. kroner til 900 mill. kroner for å dekke nødvendige
arbeider. I den forbindelse vises det til svar på skriftlig spørsmål
nr. 376 fra stortingsrepresentant representant Willfred Nordlund.
Disse medlemmer vil understreke
at dette betyr at Senterpartiet motsetter seg å gi klarsignal til
endelig kostnadsramme før regjeringen har gjort en ny vurdering
og presentert alternativer for Stortinget på egnet måte. Herunder
mener disse medlemmer at
det må inkludere en vurdering av å senke Ring 1, eller andre trafikkløsninger
som ivaretar kollektivtrafikken, gjenbruk av R5 i større grad og
en vurdering av om det kan gjøres andre grep, som plassering og
omfang av de enkelt bygg, som kan få ned den totale kostnaden. Disse medlemmer mener
at forberedelsene kan fortsette i 2021, men med redusert hastighet
og omfang. I den forbindelse vises det til at «Regjeringen legger
til grunn at prosjektet skal styres etter kostnad fremfor kvalitet
og tid», som det fremgår i Prop. 1 S (2020–2021).
Disse medlemmer viser til
at Høyre og Kristelig Folkeparti er urolige for at arbeidet ikke
kan fortsette med regjeringskvartalet dersom det ikke vedtas en
kostnadsramme. Disse
medlemmer viser da til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet hvor det gis oppstartsbevilgning til en rekke
prosjekter, uten at Stortinget har vedtatt kostnadsrammene. Disse medlemmer viser
videre til de forslag Senterpartiet stemte for i forbindelse med finansinnstillingen
Innst. 2 S (2020–2021).
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til grunn at kostnadsrammen for byggetrinn
1 av nytt regjeringskvartal ikke godkjennes, men at arbeidene kan
fortsette i redusert omfang inntil Stortinget får presentert en
justert kostnadsramme i forbindelse med RNB 2021, hvor alternative
løsninger er kostnadsberegnet.»
«Stortinget
ber regjeringen snarlig utrede og komme tilbake til Stortinget med
alternativer for å nedskalere prosjektet med nytt regjeringskvartal,
i alle byggetrinn, og tilleggsprosjekter. Det skal spesielt utredes
hvordan man kan redusere kostnader, for eksempel ved gjenbruk av
dagens departementsbygninger og endring av tilknyttede prosjekter.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget ikke
har fått en grundig redegjørelse om planene for utbygging av nytt
regjeringskvartal. Dette
medlem mener at beslutningsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen avvente videreføring av nytt regjeringskvartal inntil
det er lagt fram forslag til vedtak for Stortinget med et helhetlig,
fullstendig og kostnadsberegnet opplegg for nytt regjeringskvartal, der
også alternative løsninger er kostnadsberegnet og vurdert ut fra
sikkerhet og tidshorisont for ferdigstillelse.»
Avskrivninger, avsetninger til
investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband
med nybygg, anlegg mv.