Styring av universitets- og høyskolesektoren

Komiteen viser til NIFU-rapport 2020:25, som anbefaler departementet å vurdere ansvarsfordelingen mellom Diku og NOKUT for å avdekke overlapp i oppgaveporteføljen. Komiteen har merket seg det dokumenterte behovet for å rydde opp i kryssende mål og uklare styringssignaler og -regimer, og forventer at regjeringen følger opp dette i forbindelse med stortingsmeldingen om styringspolitikk for statlige universiteter og høgskoler.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti peker på at regjeringen til våren skal legge frem en melding for Stortinget som skal forenkle og tydeliggjøre styringen av sektoren og gi bedre samsvar mellom politiske mål og styringsvirkemidlene. Disse medlemmer imøteser behandlingen av denne viktige meldingen våren 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer vil ha en tillitsreform i høyere utdanning. Mer tillit til ansatte og fagfolk på universitet, og høgskoler skal bety mer faglig aktivitet, mindre sentralstyring, rapportering og detaljstyring, og en annerledes ressursbruk enn i dag. Disse medlemmer konstaterer at under denne regjeringen har direktoratveksten i universitets- og høgskolesektoren vært høy, og større enn i andre sektorer. Disse medlemmer har merket seg universitetene og høgskolenes samstemte kritikk av direktoratenes vekst og rolle. Disse medlemmer viser i tillegg til NIFUs evaluering, som understøtter kritikken, og peker på et behov for å rydde opp i kryssende mål og uklare styringssignaler. Disse medlemmer mener i prinsippet at alle direktorat i utdanningssektoren bør gjennomgås med sikte på opprydning i oppgaver og ansvarsområder.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at medlemmene fra Arbeiderpartiet ber departementet vurdere ansvarsfordelingen mellom Diku og NOKUT for å avdekke overlapp i oppgaveporteføljen.

Disse medlemmer merker seg samtidig at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslår å kutte administrasjonen i NOKUT med 32 mill. kroner, administrasjonen i Diku med 39 mill. kroner og administrasjonen i Unit med 29 mill. kroner, og vil påpeke at såpass kraftige kutt er vanskelig å kombinere med god omstilling i disse direktoratene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg den betydelige veksten i direktoratene i universitets- og høgskolesektoren under denne regjeringen. Det er nesten dobbelt så mange ansatte i direktoratene i universitets- og høgskolesektoren som i Utdanningsdirektoratet. Dette innebærer mer sentralisering av makt, uklar oppgavefordeling, dobbeltroller og svekket autonomi for lærestedene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslår betydelig mer til faglig aktivitet enn budsjettforliket, og vil prioritere dette framfor fortsatt ukontrollert vekst i direktoratene.

Strukturreformen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener situasjonen i 2020, der opptaket til lærerutdanningene i Nord-Norge er alarmerende svak, med tydelighet viser behovet for en grunnleggende debatt om institusjonenes samfunnsoppdrag, det politiske ansvaret og en gjennomgang for å sikre at rammebetingelsene understøtter en differensiert universitets- og høgskolesektor med tilstedeværelse i hele landet.

Disse medlemmer viser blant annet til nedleggelsen av lærerutdanningen på campus Nesna ved Nord universitet, og er urolige for at regjeringens manglende overordnede styring av universitets- og høgskolesektoren resulterer i en reell nedbygging av tilgangen til utdanning og kompetanse rundt om i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet har foreslått at regjeringen kommer med en plan for å styrke desentralisert utdanning over hele landet, for å sikre regional utvikling og styrking av profesjonsutdanningene, jf. Innst. 31 S (2019–2020).

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår 3 000 nye studieplasser som vil bidra til styrking av høyere utdanningstilbud i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse partiene har advart mot konsekvensene av strukturreformen siden 2015, og at et flertall av partiene på Stortinget avviste disse argumentene som skremselspropaganda. Dessverre viser konsekvensene av prosessen rundt studiestedsstrukturen ved Nord universitet at disse partiene fikk rett, og at det allerede har skjedd en sentralisering av studietilbud. Disse medlemmer er bekymret for at de underliggende årsakene til situasjonen; de grunnleggende skjevhetene i finansiering mellom institusjonene i universitets- og høgskolesektoren, samt særnorske akkrediteringskrav til universiteter, vil sette flere institusjoner under press og på sikt føre til en ytterligere strukturrasjonalisering i sektoren. Disse medlemmer viser til disse partienes engasjement for Nesna og Sandnessjøen, og de forslag og initiativ disse partiene har tatt for å forhindre nedlegging av studiestedene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, som inneholder forslag til omprioriteringer og økte bevilgninger på til sammen 422 mill. kroner, herunder 322 mill. kroner i friske midler, for å styrke universiteter og høgskoler over hele landet og legge til rette for flere studieplasser og desentraliserte utdanningstilbud.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil peke på at regjeringen og Fremskrittspartiets igangsatte reform av høyere utdannings- og forskningssektoren har vært svært viktig for utviklingen av sterkere universitets- og høyskolemiljøer i Norge. Disse medlemmer vil vise til at endringene i sektoren har blitt gjort frivillig og med betydelige bevilgede midler til gjennomføring av sammenslåingsprosesser. Det viser seg en forskjell i regjeringspartienes og Arbeiderpartiets inngang til styring i universitets- og høyskolesektoren, og der Arbeiderpartiet snakker om en «tillitsreform», viser disse medlemmer faktisk tillit til institusjonenes ledelser og styrer.

Disse medlemmer merker seg at Arbeiderpartiet peker på det de kaller manglende styring, men det de egentlig etterspør, er overstyring. Her velger disse medlemmer altså å gi retning, men også tillit og handlingsrom til institusjonene.

Samtidig er det viktig for disse medlemmer å peke på at regjeringen satser sterkt på å opprettholde tilbud og tilgang til høyere utdanning over hele landet, og ikke minst gjennom satsing på mer fleksible, digitale og modulbaserte utdanninger og styrking av studiesentrene. Det å sikre kunnskap og kompetanse i hele landet, spesielt i lys av covid-19-pandemien, er avgjørende for å ivareta konkurransekraft og nyskaping og opprettholde rekruttering til kunnskapsintensive bedrifter fra nord til sør, og disse medlemmer mener regjeringen legger til rette for en fortsatt sterk satsing på dette gjennom blant annet Utdanningsløftet 2020.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen med ABE-reformen ønsker en mer effektiv bruk av fellesskapets ressurser, og større handlingsrom for å gi mer til prioriterte satsingsområder i statsbudsjettet. Reformen innebærer at alle statlige virksomheter gjennom effektivisering tilbakefører 0,6 pst. av alle driftsbevilgninger til fellesskapet. Disse medlemmer viser til at ABE-kuttet har bidratt til å gjøre prioriteringer mellom sektorer, og at universitets- og høyskolesektoren med en slik omprioritering og nye satsinger har hatt en prosentvis realvekst på 15,4 pst., eller 5,4 mrd. 2021-kroner, siden denne reformen kom, altså en omfordeling fra andre sektorer til universitetene og høgskolene.

Disse medlemmer vil videre peke på at Arbeiderpartiet så langt bare snakker om ABE-reformen. De viser liten vilje til å følge opp og fjerne den helt i sitt alternative budsjett. Samtidig registrerer disse medlemmer at de målrettede kuttene Arbeiderpartiet i stedet gjør på utdanningsbudsjettet, utgjør tett på 100 mill. kroner og har vært omtalt av de berørte som oppsiktsvekkende kutt i lys av den store andelen de utgjør for disse virksomhetene. Dette er ikke kun kutt i ineffektivt byråkrati, men kutt i kvalitetshevende og –utviklende aktører. Disse medlemmer vil dermed påpeke at dette ikke synes å være reelle inndekninger, med mindre Arbeiderpartiet klargjør hva som skal legges ned, eller hvilke tiltak som ikke skal gjennomføres innen høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at denne regjeringen fra og med budsjettåret 2015 har gjennomført flate budsjettkutt i universitets- og høgskolesektoren. Disse medlemmer registrerer at med dette får universitets- og høgskolesektoren et oppsamlet kutt på over 1,5 mrd. kroner i regjeringsperioden. Disse medlemmer advarer mot at de pålagte innsparingene går ut over studie- og forskningskvaliteten, og rammer kjerneaktivitet, arbeidsmiljø og framtidig rekruttering.

Disse medlemmer understreker at betydelige deler av den såkalte realveksten regjeringen hevder at universiteter og høgskoler har hatt, enten er gitt i form av øremerkede bevilgninger eller som søknadsbaserte pengepotter det må konkurreres om. En framstilling av dette som en realvekst som styrker hele sektoren, eller institusjonenes handlefrihet, er dermed misvisende. Dette er verken midler som kommer hele sektoren til gode, eller som bygger økonomisk handlingsrom rundt om i sektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at satsing på forskning og høyere utdanning vil bli vesentlig for Norges vei ut av pandemien, og er urolige over at regjeringen velger det motsatte og kutter enda mer. Disse medlemmer viser til at konsekvensene av slike kutt, ikke minst når de lanseres sent i budsjettprosessen, er vanskelige å overskue i sin helhet. Disse medlemmer er kritiske til denne måten å styre på, og mener man er over grensen for hva universitets- og høgskolesektoren kan bære av akkumulerte kutt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger vekt på at Norge, som følge av pandemien og andre store samfunnsutfordringer, må gjennom store omstillinger. Høyere utdanning og forskning vil være vesentlig for å lykkes. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at halvparten av regjeringens foreslåtte ABE-kutt for 2021 tilbakeføres til universiteter og høgskoler. Disse medlemmer understreker at Arbeiderpartiet i regjeringsposisjon vil stanse den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, og erstatte de flate kuttene med en tillitsreform.

Disse medlemmer er bekymret over at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet medfører et større generelt ABE-kutt i offentlig sektor. Det oppsamlede kuttet i universitets- og høgskolesektoren blir enda dypere, på tross av advarsler fra sektoren selv og organisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, som innebærer et ytterligere kutt i den samlede utdanningssektoren, inkludert kap. 260 Universiteter og høyskoler, på til sammen 53,4 mill. kroner i 2021. Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene av regjeringspartienes og Fremskrittspartiets behov for å saldere budsjettet ved å påføre utdanningsinstitusjonene ytterligere store kutt som vil påvirke studietilbud og studiekvaliteten i 2021.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å øke bevilgningene til universiteter og høgskoler med 322 mill. kroner u tover regjeringens budsjettforslag, hvilket innebærer både en reversering av regjeringens ABE-kutt, og en ytterligere styrking av bevilgningene til sektoren.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge trenger sterke forsknings- og utdanningsinstitusjoner med økt tillit og handlingsrom. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås at basisbevilgningene til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter styrkes med 200 mill. kroner.

Finansieringssystemet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser at finansieringssystemet for universiteter og høgskoler ikke bidrar til det nødvendige mangfoldet ikke legger godt nok til rette for livslang læring, og at mange utdanninger opplever at de er underfinansierte. Flertallet ser fram til den vedtatte gjennomgangen av finansieringssystemet i forbindelse med stortingsmeldingen om styringspolitikk for universiteter og høgskoler, og er opptatt av at finansieringen må fremme lærestedenes brede samfunnsoppdrag, bidra til målene om bedre studiekvalitet, god arbeidslivsrelevans og at de faktiske utdanningskostnadene dekkes.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har gjentatte ganger advart mot at finansieringssystemet for universiteter og høyskoler er en driver for sentralisering. Senterpartiet er bekymret for regjeringens ambisjon om at finansieringen av høyere utdanning i større grad skal baseres på konkurranse. Særlig er disse medlemmer kritiske til at systemet sementerer de historiske skjevheter mellom institusjonene. Når i tillegg den resultatbaserte komponenten vektes sterkere, og antall fullførte grader gir bedre uttelling enn antall studiepoeng, forsterker «tellekantene» i finansieringssystemet institusjonenes ulike forutsetninger for å få uttelling i finansieringssystemet. Disse medlemmer mener dagens finansieringssystem begrenser institusjonenes handlefrihet og innretningen av studietilbud, herunder etter- og videreutdanningstilbud. Dette vil, etter disse medlemmers oppfatning, begrense UH-institusjonenes mulighet til å fylle sin rolle i kompetansereformen der flere voksne søkere ønsker videreutdanning, og det er behov for å utvikle nye tilbud rettet inn mot denne gruppen av studenter.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, med forslag om å omprioritere 100 mill. kroner fra den resultatbaserte komponenten til basisfinansieringen i tillegg til 100 mill. kroner i friske midler til økt basisfinansiering. I tillegg foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett å redusere forskjellen i grunnfinansieringen mellom de gamle og de nye universitetene ved å øke basisfinansieringen til de nye universitetene med 50 mill. kroner.

Nynorsk i akademia

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det i akademia, som i andre deler av samfunnslivet, trengs aktiv språkpolitikk for å utvikle norsk som fagspråk. Nynorsken skal fremmes og sikres gode vilkår, blant annet gjennom å sikre god nynorskkompetanse i lærerutdanningene.

Disse medlemmer merker seg at flere høyskoler og universiteter arbeider målrettet med å styrke nynorsk i akademia og skoleverket. Disse medlemmer mener at språkmeldingen bør ta opp hvordan denne innsatsen kan samordnes.

Studiekvalitet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil peke på at kvaliteten i norsk høyere utdanning er gjennomgående god, men må bli enda bedre. Disse medlemmer viser derav til at regjeringen og Fremskrittspartiet i 2017 la frem en egen stortingsmelding om Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Et av de viktigste tiltakene i Kvalitetsmeldingen var opprettelsen av Dikus kvalitetsprogrammer som skal skape en helhet av virkemidler som svarer på kvalitetsutfordringer, og disse medlemmer merker seg at dette er fulgt opp med midler til kvalitetshevende tiltak i årene som har fulgt.

Disse medlemmene peker på at disse konkurransebaserte stimuleringsmidlene skal mobilisere og engasjere sektoren til innsats for å utvikle og dele god undervisning. Kunnskapen som kommer ut av disse prosjektene for å løftekvalitet og god praksis skal i størst mulig grad komme alle utdanningsprogrammene til gode. Disse medlemmer understreker at satsing på kvalitet i utdanning er sentralt og noe regjeringen og Fremskrittspartiet har prioritert høyt de siste syv årene. Dikus Tilstandsrapport for høyere utdanning 2020 viser at stadig flere studenter fullfører gradene sine på normert tid, men det er fremdeles bedring å oppnå, og disse medlemmer viser til at det foreslås 47,5 mill. kroner i 2021 til kvalitetshevende tiltak i høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av studiekvalitet, og har gjentatte ganger påpekt regjeringens svake oppfølging av Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Kvalitetsmeldingen ble vedtatt med bredt politisk flertall og hadde offensive ambisjoner for utdanningskvalitet og studentoppfølging. Disse medlemmer ser med bekymring på gjennomføringen i høyere utdanning, mener at regjeringens såkalte konverteringsordning har uviss innflytelse på gjennomføringen, og mener regjeringen må satse mer på kvalitetsfremmende tiltak som veiledning, oppfølging og studieintensitet på lærestedene. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak for Stortinget knyttet til studenters gjennomføring av studier, og i framlegget gjøre greie for vurderinger og konsekvenser av endret konverteringsordning for omgjøring av lån til stipend for studenter.»

Desentraliserte studietilbud

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti peker på at det å sikre kunnskap og kompetanse i hele landet, spesielt i lys av covid 19-pandemien, er avgjørende for å ivareta konkurransekraft og nyskaping og opprettholde rekruttering til kunnskapsintensive bedrifter fra nord til sør, og disse medlemmer mener regjeringen legger til rette for en fortsatt sterk satsing på dette gjennom blant annet Utdanningsløftet 2020.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i samarbeid og dialog med sektoren trappet opp antall studieplasser til høyere utdanning med hele 4 000 våren 2020, og merker seg at regjeringen nå viderefører midler til 4 000 studieplasser også i 2021. Dette er studieplasser som disse medlemmer ser at skal prioriteres på studietilbud hvor det er store fremtidige kompetansebehov.

Disse medlemmer peker videre på at regjeringen har foreslått ytterligere 45,7 mill. kroner til fleksible utdanningstilbud gjennom Diku, slik at ordningen blir på om lag 97 mill. kroner i 2021. Ordningen bidrar til å gjøre høyere utdanning inkludert videreutdanning tilgjengelig for folk i arbeid og som ikke kan flytte til et ordinært studiested, og disse medlemmer understreker viktigheten av å kunne legge til rette for både sterke institusjoner med større fagmiljø og et økt antall fleksible tilbud som når folk der de er på én og samme tid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den rekordstore søkningen til høyere utdanning, og advarer mot at for liten kapasitet hindrer lik rett til utdanning og gjør at arbeidslivet mangler kompetanse. Kunnskap er nøkkelen til vekst, rettferdig omstilling og videre velferd. Mot denne bakgrunn er det urovekkende at regjeringen signaliserer at deres satsing på studieplasser er midlertidig og vil ta slutt etter koronakrisen.

Disse medlemmer understreker at i fremtidens arbeidsliv må langt flere lære mer, og flere må kunne ta kompetanseheving der de bor. Et godt studietilbud over hele landet er grunnleggende for å sikre at offentlig finansiert kunnskap og muligheter for videreutvikling er tilgjengelig for alle. Disse medlemmer mener derfor det trengs en stor satsing for å gjøre det enklere å få kompetansepåfyll og å ta mer utdanning som voksen eller ved siden av jobb. Disse medlemmer mener utdanningssystemet må bygges ut til flere, og vil ha flere studieplasser til desentraliserte utdanninger. Disse medlemmer mener det trengs en opptrappingsplan for studiekapasitet i hele landet, og at studiestedenes regionale rolle og den praksisnære forskningen må styrkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det trengs en vedvarende satsing på flere og bedre studieplasser, og foreslår 3 000 nye studieplasser i 2021, med særlig vekt på områder som er strategisk viktige for vår felles velferd og for grønn omstilling – lærerutdanningene, sykepleier og helse- og sosialfagene, IKT, teknologi og realfag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets kritikk av finansieringssystemet for høyere utdanning og effektene dette har for muligheten for desentrale studietilbud. Disse medlemmer viser til at både kommuner og næringslivet i flere regioner har opplevd at den regionale høyere utdanningsinstitusjonen ikke har imøtekommet det regionale behovet for bestemte studietilbud. Disse medlemmer mener dagens finansieringssystem er til hinder for å prioritere regionale behov og institusjonenes samfunnsoppdrag, og at det legger press på studiestedstrukturen i de institusjonene som har flere campuser, blant annet som følge av strukturreformen. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å øke antallet og utviklingen av desentraliserte utdanninger gjennom å etablere to nye tilskuddsordninger i 2021; 30 mill. kroner til tilskudd til institusjoner med desentralisert struktur (flercampus) og 25 mill. kroner til stimuleringstilskudd for etablering av desentralisert studietilbud.

Studieplasser

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i år har vært høye søker- og opptakstall til høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning ved universiteter og høgskoler. Utdanningsløftets satsing på 4 000 studieplasser ved universiteter og høgskoler videreføres i 2021 sammen med 1 600 studieplasser ved fagskolene og 500 nye studieplasser til Industrifagskolen. Flertallet peker på at denne opptrappingen har skjedd i samråd med sektoren og er målrettet mot områder der Norge har særlige fremtidsbehov, og flertallet registrerer at regjeringen og Fremskrittspartiets satsing på studieplasser siden 2014 innebærer at om lag 23 000 flere mennesker har fått mulighet til å ta høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti viser til Samordnet opptak for 2020 som viser at det i år var en rekordhøy søkning til høyere utdanning med 12 000 flere søkere sammenlignet med i fjor. Dette tilsvarer en økning på 9 pst. Økt arbeidsledighet som følge av koronasituasjonen gjør at flere søker seg til universiteter og høgskoler. I tillegg er det behov for flere tilbud innenfor etter- og videreutdanning. Disse medlemmer mener det derfor er behov for å utvide kapasiteten i høyere utdanning. Spesielt er det stort behov for flere studieplasser innenfor IKT-fag, helseutdanninger og lærerutdanningene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker på at Norge mangler arbeidskraft innenfor viktige profesjoner som sykepleiere, lærere og IT-ingeniører, ikke minst i distriktene. Disse medlemmer vil ha en langt større satsing på utdanning til flere. Arbeiderpartiets alternative budsjett, med forslag om 3 000 nye studieplasser i 2021, vil også komme desentralisert utdanning til gode.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om at det opprettes 2 000 flere varige studieplasser ved universiteter og høgskoler i 2021 gjennom en foreslått bevilgning som er 97 mill. kroner høyere enn regjeringens budsjettforslag.

Grunnskolelærerutdanning

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at den nye 5-årige grunnskolelærerutdanningen ble innført fra og med 2017, og at nye studieplasser til grunnskolelærerutdanningen fra og med 2017 har blitt finansiert som 5-årige. Det innebærer at det kun er de studieplassene som er opprettet som 4-årige (altså før 2017), som vi nå finansierer opp til 5-årige plasser. Det er denne effekten som er lagt til i statsbudsjettet for 2021. Det betyr at med regjeringens forslag vil det bli en vedvarende økning på 178,2 mill. kroner fra 2022 (pluss årlig prisjustering) i rammebevilgningen til de som tilbyr 5-årig GLU. Disse medlemmer viser også til at regjeringen varslet i statsbudsjettene for 2019 og 2020 at finansiering av det femte året av grunnskolelærerutdanningen ville komme høsten 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti reagerer på at regjeringen ikke fullfinansierer 5-årig lærerutdanning, og mener dette er et klart brudd på enigheten i Stortinget om ny 5-årig masterutdanning for lærere som blant annet disse medlemmer har sluttet seg til. Disse medlemmer vil fremheve at kvalitet koster, og mener at det var en tydelig forutsetning fra Stortinget at den nye 5-årige lærerutdanningen skulle fullfinansieres.

Disse medlemmer merker seg at Universitets- og høgskolerådet understreker at sektoren er overrasket over og har hatt en annen forventning til finansieringsgrunnlaget for det femte året enn det regjeringen kommer med. Disse medlemmer merker seg også at Universitets- og høgskolerådet tydelig advarer mot underfinansieringen og de negative konsekvenser den vil kunne føre med seg for forskning og undervisning.

Disse medlemmer mener videre at det er alvorlig at regjeringspartiene med dette nok en gang spenner bein på kampen mot den økende lærermangelen og det økende antallet ukvalifiserte som underviser i norske klasserom, da lærerutdanningens bidrag er helt avgjørende for å løse dette.

Disse medlemmer mener man må ha helt andre ambisjoner for kvaliteten på lærerutdanningen for å rekruttere og utdanne fagfolkene skolen trenger, og viser til at disse partiene flere ganger har foreslått å satse på mer praksis, mer pedagogikk og en mer intensiv og bedre lærerutdanning, jf. Innst. 404 S (2018–2019) om en bedre og mer effektiv lærerutdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er overrasket over regjeringens håndtering av den 5-årige lærerutdanningen, og fremmer på denne bakgrunn dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til dekning av det underfinansierte femte året på grunnskolelærerutdanningen, senest i revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen fortsetter å styre mot en lærerkrise. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen i realiteten forsterker lærermangelen ved å bifalle nedlegging av lærerutdanninger i regioner som allerede mangler kvalifiserte lærere. Det hjelper ikke å rangere skoler etter resultater dersom de samme skolene tvinges til å tape i konkurransen om kvalifiserte lærere, slik regjeringen legger opp til. Disse medlemmer viser til at disse partier har foreslått å endre opptaksreglene for lærerutdanningene og opprette flere studieplasser for å sikre rekruttering av grunnskolelærere og barnehagelærere i hele landet.

Tegnspråkkompetanse

Disse medlemmer understreker at tilstrekkelig kompetanse og kapasitet innenfor tegnspråk er nødvendig for at samfunnet skal kunne oppfylle grunnleggende rettigheter for døve og andre med hørselshemming. Disse medlemmer mener at offentlige tjenester må kunne møte tegnspråkbrukere på deres morsmål, og at det må finnes lærere, barnehagelærere, sosionomer og sykepleiere som behersker tegnspråk i sin profesjonsutøvelse. Disse medlemmer viser til at underdekningen av kvalifiserte tolker er bekymringsfull, og at det er behov for et ytterligere løft for tegnspråk- og tolkefeltet i årene som kommer.

Medisinutdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen og Fremskrittspartiet i 2018 satte ned Grimstadutvalget for å utrede spørsmålet om studiekapasitet i medisinutdanningen og alternative studiemodeller. Utvalget anbefalte i sin rapport at utdanningskapasiteten i Norge burde økes, og gjorde en vurdering av hvordan en eventuell økning bør innrettes. Flertallet viser til at medlemmene i utvalget var splittet i synet på om det bør åpnes for etablering av flere medisinutdanninger i Norge, og at regjeringen vil komme tilbake til eventuelle endringer i muligheter for etablering og potensielle kapasitetsøkninger i vurderingen av gradsforskriften samt de årlige statsbudsjettene. Flertallet peker samtidig på at regjeringen har styrket medisinutdanningene gjennom 80 studieplasser tildelt i revidert nasjonalbudsjett 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til konklusjonen fra Grimstadutvalget og Stortingets vedtak om å utdanne flere medisinere i Norge. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at regjeringen ikke har maktet å konkludere på Grimstadutvalget i statsbudsjettet for 2021, som tidligere signalisert. Regjeringens handlingslammelse gjør at legemangelen i Norge får fortsette å vokse.

Disse medlemmer mener at Norge må opprette en utdanningskapasitet i medisin som dekker landets legebehov, i samsvar med WHO-koden for rekruttering av helsepersonell. Modellen for medisinstudier i Norge skal være basert på 6-årige profesjonsstudier i Norge. Disse medlemmer mener at Norge på kort sikt selv skal utdanne 80 pst. av de legene vi trenger. Dette betyr at kapasiteten må økes, og Grimstad-utvalget foreslår 440 nye studieplasser. Disse medlemmer ønsker en forpliktende opptrappingsplan av de nye studieplassene som skal være fullført så snart som mulig, og senest innen høsten 2027. En slik opptrapping vil øke antall studieplasser på alle campuser for medisinutdanning.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å starte opptrappingsplanen, herunder at det foreslås å etablere en medisinutdanning i Stavanger som skal basere seg på at 70 medisinstudenter tas opp og gjennomfører de første tre studieårene ved Universitetet i Bergen og de siste tre årene (den kliniske delen) ved Universitetet i Stavanger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at det er et betydelig underskudd på studieplasser innenfor medisin og sykepleie i Norge. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å øremerke tilskudd til opprettelse av 250 studieplasser i medisin og 2 500 studieplasser innenfor sykepleie.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Grimstad-utvalgets utredning og konklusjonen om at Norge må utdanne flere medisinstudenter selv. Disse medlemmer understreker at fastlegeordningen er i krise, og at halvparten av norske kommuner har problemer med å rekruttere nok leger. Disse medlemmer deler oppfatningen at Norge må ta større ansvar for å dekke eget legebehov, og mener det er nødvendig at regjeringen arbeider raskt for flere medisinstudenter.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke utdanningskapasiteten i medisin med 100 studieplasser i 2021.

Spesialsykepleiere og helsefagarbeidere

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil peke på at koronapandemien har understreket viktigheten av god tilgang på spesialsykepleiere og deres kompetanse. Disse medlemmer merker seg at regjeringen fortsetter å legge til rette for å øke utdanningskapasiteten for spesialsykepleiere. I forbindelse med den store økningen av antall studieplasser i revidert nasjonalbudsjett 2020 ble det tildelt om lag 1 100 studieplasser til helse- og sosialfagutdanninger, inkludert studieplasser i sykepleie. Disse medlemmer visere videre til at det i 2019 ble tildelt 30 studieplasser innenfor anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons og kreftsykepleie (ABIOK) i revidert nasjonalbudsjett. Disse studieplassene blir trappet opp over fire år og finansieres som 1,5-årige. Totalt vil disse 30 studieplassene i spesialsykepleierutdanning føre til en forventet økning på 80 uteksaminerte spesialsykepleiere årlig.

Disse medlemmer synes det er gledelig at helsefagene for øvrig har svært sterk søkning og er det utdanningsområdet med flest søkere i Norge, med et helsefag som førstevalg hos hele 26 pst. av alle søkere til høyere utdanning. Disse medlemmer viser til at regjeringen har innført karakterkrav i norsk og matematikk for å komme inn på sykepleierutdanningen, noe som har vært ønsket av sykepleierne selv.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har gitt helseforetakene i oppdrag å lage en plan for å sikre tilstrekkelig kompetanse, hvorav sykepleiere, herunder spesialsykepleiere, og helsefagarbeidere skal prioriteres i arbeidet. Tilstrekkelig antall utdanningsplasser, heltidskultur, muligheter for kompetanseutvikling og videreutdanning sammen med strategisk og systematisk planlegging basert på et godt kunnskapsgrunnlag er viktige bidrag i arbeidet med å rekruttere, utvikle og beholde kvalifisert arbeidskraft – ikke minst på spesialsykepleiesiden, og disse medlemmer ser frem til at regjeringen fortsetter arbeidet med å legge til rette for en positiv utvikling i dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er bekymret for at veksten i årsverk i jordmor og helsesykepleiertjenesten ikke er stor nok til å møte vedtatte krav for svangerskapsoppfølging og barselomsorg. Disse medlemmer legger vekt på at mange jordmødre vil gå av med pensjon de nærmeste årene, og at Jordmorforbundet melder om uro ved sykehusene over bemanningssituasjonen.

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet stemte ned forslagene i Dokument 8:75 S (2015–2016), jf. Innst. 408 S (2015–2016), om å bedre tilgangen på spesialsykepleiere. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen i lang tid har latt en mangelsituasjon utvikle seg, da det de siste fem årene har blitt utdannet færre spesialsykepleiere enn kandidatmåltallene. Riksrevisjonens rapport om bemanning i sykehusene i fjor, Dokument 3:2 (2019–2020), viser at behovet har vært ansett som prekært de siste tre årene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norges intensivkapasitet har vært tilnærmet uendret de siste ti årene, selv om behovet har økt. I Meld. St. 16 (2012–2013) Beredskap mot pandemisk influensa, tok man opp erfaringene etter svineinfluensapandemien i 2009. I denne meldingen ble behovet for tilstrekkelig medisinsk utstyr av god og oppdatert standard, samt tilgang til personell som er kompetent til å håndtere det, understreket. Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke antallet intensivplasser, og vil ha en forpliktende opptrappingsplan for utdanning av spesialsykepleiere og leger med spesialisering i intensivmedisin og annet helsepersonell med intensivkompetanse. Disse medlemmer viser for øvrig til Arbeiderpartiets representantforslag om å øke norsk intensivkapasitet, Dokument 8:144 S (2019–2020).

Disse medlemmer mener regjeringen bør øke innsatsen for å rekruttere spesialsykepleiere, sykepleiere og helsefagarbeidere. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som med forslag om 3 000 nye studieplasser også vil bidra til å utdanne flere spesialsykepleiere og helsefagarbeidere.

Disse medlemmer har merket seg mangelen på vernepleiere i norske kommuner og at det trengs å utdannes flere for å dekke det økende behovet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å sette av 100 av i alt 3 000 nye studieplasser til bachelor i vernepleie i 2021.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet arbeider for desentraliserte føde- og sjukehustilbud og en god kommunehelsetjeneste, herunder en styrket føde- og barselomsorg. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke utdanningskapasiteten innenfor jordmorutdanningen med 100 studieplasser for 2021 ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at det er et stort behov for flere sykepleiere generelt og en kritisk mangel på spesialkompetanse innenfor intensivsykepleie spesielt, noe den pågående koronapandemien har vist.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke utdanningskapasiteten i intensivsykepleie med 150 studieplasser og 250 studieplasser i sykepleiefag i 2021 ut over regjeringens forslag.

Kiropraktorutdanning og manuellterapi

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at utdannings- og forskningskomiteen i forbindelse med statsbudsjettene for 2013, 2017, 2019 og 2020 har bedt regjeringen om å etablere en nasjonal kiropraktorutdanning. Flertallet viser til at rygg- og nakkelidelser årlig rammer om lag 1,2 millioner nordmenn, noe som fører til helsetap beregnet til 165 mrd. kroner av Oslo Economics i 2019. Flertallet viser til at Universitetet i Bergen har utarbeidet en konkret plan for etablering av en nasjonal kiropraktorutdanning. Flertallet mener at en kiropraktorutdanning vil være viktig for kunnskapsutvikling og forskning på muskel- og skjelettlidelser og komme en stadig voksende pasientgruppe til gode.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen ved behandlingen av statsbudsjettet for 2017 ble bedt av et flertall på Stortinget om å arbeide for at det skulle etableres en femårig masterutdanning for manuellterapeuter og kiropraktorer ved et norsk universitet. Disse medlemmer registrerer at man nå er kommet i gang med dette arbeidet for kiropraktorene, men at tilsvarende arbeid ikke er startet opp for manuellterapeutene. På bakgrunn av tidligere stortingsvedtak og at muskel- og skjelettlidelser har et svært betydelig omfang i samfunnet vårt, mener disse medlemmer at manuellterapeutene bør innlemmes i det arbeidet som nå gjøres for å etablere en femårig masterutdanning for kiropraktorene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at manuellterapeutene inkluderes på lik linje med kiropraktorene i arbeidet med å etablere en femårig masterutdanning.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at kiropraktorer er den eneste større autoriserte helseprofesjonsgruppen som fortsatt mangler et nasjonalt utdanningstilbud og en akademisk, institusjonell forankring i Norge. Disse medlemmer viser til planene for etablering av en kiropraktorutdanning ved Universitetet i Bergen og behovet for statlige midler for å få ferdigprosjektert dette.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om 1 mill. kroner til utvikling av en kiropraktorutdanning ved Universitetet i Bergen.

Sivilingeniører

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har registrert behovet for en integrert master-/sivilingeniørutdanning i byggkonstruksjonsteknikk i Nord-Norge. Byggenæringen er den største landbaserte næringen, likevel tilbys kun 20 studieplasser på masternivå i byggrelaterte ingeniørfag i nord. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 3 000 nye studieplasser. Dette vil kunne benyttes til 20 studieplasser i en integrert master ved UiT Norges arktiske universitet.

Disse medlemmer viser videre til at Nord-Norge ikke har masterutdanning innenfor økonomi- og teknologiledelse, og registrerer at UiT ønsker å tilby dette i form av en spesialisering mot sirkulærøkonomi og bærekraftig teknologisk utvikling og ledelse. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets alternative budsjett ville kunne åpnet for 30 studieplasser innen industriell økonomi og teknologiledelse.

Industrimaster

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatt av å styrke koblingen mellom næringsliv og høyere utdanning og følger med interesse Universitetet i Sørøst-Norges utvikling av en såkalt industrimaster i Kongsberg. Disse medlemmer er positive til et slikt prosjekt, utviklet etter anbefaling fra både NHO og industrien, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 3 000 nye studieplasser i 2021. Disse medlemmer ser også verdien av å pilotere en støtteordning for bedrifter som har studenter ansatt i en 50 pst. stilling over tre år.

IKT-utdanning

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at IKT-forskningen er motoren i digitaliseringen. Kunnskapen som utvikles i denne forskningen, og kandidatene som utdannes, er viktig for at næringslivet og samfunnet skal kunne realisere digitaliseringens muligheter. Disse medlemmer viser derfor til at regjeringen i 2020-budsjettet økte bevilgningene til Norges forskningsråd med 46,9 mill. kroner for å styrke kvalitet og kapasitet i IKT-forskningen, og at det er tildelt midler til i underkant av 1 600 nye studieplasser innenfor IKT siden 2015. I tillegg ble det tildelt midler til 1 400 studieplasser i matematisk-naturvitenskapelige fag med vekt på informatikk og teknologiske fag med vekt på IKT i forbindelse med Utdanningsløftet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil poengtere at digitalisering er en av vår tids viktigste drivkrefter, som endrer norsk arbeids- og samfunnsliv i raskt tempo. Disse medlemmer understreker at den raske teknologiske utviklingen og situasjonen på utdannings- og arbeidsmarkedet, tilsier at det trengs oppdaterte innberetninger om det totale behovet for IKT-kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener mangel på studieplasser innenfor IKT-fag er en kritisk faktor for realisering av viktige prosjekter og etablering av arbeidsplasser både i offentlig virksomhet og i privat næringsliv. Disse medlemmer har gjentatte ganger påpekt at tall fra bransjeorganisasjonene viser at det er behov for nye 5 000 studieplasser i inneværende stortingsperiode for å imøtekomme arbeidslivets behov for kompetanse. Mangelen på kandidater og arbeidskraft innenlands fører til at mange bedrifter og virksomheter outsourcer driften av sine IT-oppgaver til utenlandske firmaer. Dette fører til press på det norske arbeidsmarkedet og økt sårbarhet og utgjør en sikkerhetsrisiko for kritisk digital infrastruktur. For at landet skal kunne realisere mulighetene som ligger i digitaliseringen, både når det gjelder innovasjon, effektivisering og nye arbeidsplasser, er det behov for å etablere nye studieplasser.

Disse medlemmer viser til at tilgang på IKT-kompetanse er nødvendig for å redusere den digitale sårbarheten i samfunnet. I Norge er det særlig en kritisk mangel på spesialister med utdanning på høyere grad.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om 33 mill. kroner for å etablere til sammen 750 nye studieplasser innenfor IKT-fag i 2021, særskilt innenfor femårige utdanninger og masterutdanninger, ut over regjeringens budsjettforslag.

Nordland kunst- og filmfagskole

Komiteen ser behovet for å opprettholde Nordland kunst- og filmfagskole. Komiteen er kjent med at lærestedet må avvikle driften våren 2022 med mindre det sikres overgangsfinansiering. Komiteen ser at dette lærestedet gjennom bachelorutdanningen i bevegelige bilder gir et utdanningstilbud som er unikt i Norge, og som samfunnet har behov for. Komiteen vil videre understreke betydningen av tilbudet for utviklingen av både Lofotregionen og den større Barentsregionen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås 3 000 nye studieplasser. Dette gir rom for å finansiere de nødvendige studieplasser ved Nordland kunst- og filmfagskole i 2021.

Disse medlemmer er skuffet over at Nordland kunst- og filmfagskole ikke er inne i budsjettforliket, understreker at dette vil bety at skolen må avvikle, og mener partiene i posisjon bør omprioritere for å sikre de få studieplassene som skal til for å sikre skolens framtid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil videre vise til at Nordland kunst- og filmfagskole er i en overgangsprosess fra fagskole til høgskole. Skolen har et klart mål om at studentene skal kunne stå som selvstendige filmskapere etter endt utdannelse, og disse medlemmer vil vise til at dette tilbudet både er etterspurt og av betydning for utviklingen av både Lofotregionen og den større Barentsregionen. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det er satt av 4,5 mill. kroner til skolen.

Rekrutteringsstillinger

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen og Fremskrittspartiet siden 2014 har gitt midler til om lag 1 070 flere rekrutteringsstillinger innenfor ulike områder som realfag og teknologi, lærerutdanning og andre profesjonsfag og satsingsområder knyttet til langtidsplanen. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i 2021-budsjettet foreslår å videreføre de 250 rekrutteringsstillingene som kom i forbindelse med Utdanningsløftet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om 20 mill. kroner til 40 nye rekrutteringsstillinger (ph.d.) ut over regjeringens forslag, øremerket for de institusjonene som har størst behov for å styrke forskerkompetansen i tråd med akkrediteringskravene.

Forskeres arbeidsvilkår

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Kunnskapsdepartementet nå utvikler en strategi for forskerrekruttering og karriereveier i forskning og høyere utdanning for å lykkes enda bedre med å tiltrekke oss, utvikle og holde på talentene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at forskere har en avgjørende rolle i omstillingen av samfunnet. Disse medlemmer er opptatt av at forskerkarrieren er i ferd med å bli lite attraktiv, og mener at det må det legges bedre til rette for forskernes arbeidsvilkår for å rekruttere og beholde gode forskere. Den høye og vedvarende andelen midlertidig ansatte i akademia er uakseptabel og svekker rekrutteringen. Dette har også en likestillingsside, ettersom midlertidighet særlig rammer kvinner. Yngre forskere er også utsatt. Disse medlemmer mener det trengs å styrke kunnskapsgrunnlaget for å innrette forskningspolitikken bedre og mer effektivt. Disse medlemmer ønsker en mer kunnskapsbasert og systematisk satsing på rekruttering og karriereveier for forskere, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning av forskernes arbeidsvilkår og karriereutvikling i hele forskningssektoren.»

Forskning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil peke på at for å løse både kortsiktige og langsiktige utfordringer må det satses mer på forskning, og flertallet er svært glade for regjeringens store ambisjoner på dette feltet. Siden 2013 har midlene som går til forskning, økt med 55 pst., og flertallet peker på at det i 2021 er foreslått 40,9 mrd. kroner til forskning og utvikling, noe som er en realvekst på 2,1 pst. Flertallet peker på at denne sterke satsingen på forskning og utvikling er avgjørende for å legge til rette for omstilling og vekst i næringslivet, og prioriterer hele 9 mrd. kroner til næringsrettet forskning og innovasjon.

Flertallet viser til at mål og satsingsområder i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning følges opp, og at regjeringen har foreslått 339 mill. kroner til de tre opptrappingsplanene Teknologiløft, FoU for fornying og omstilling i næringslivet og Kvalitet i høyere utdanning.

Komiteen er positiv til at regjeringen nå har bekreftet å gå inn for norsk deltakelse i flere av EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, deriblant Horisont Europa.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forskning er sentralt for å opprettholde og videreutvikle demokrati, gode velferdstjenester, et konkurransedyktig næringsliv og framtidig verdiskaping. Staten må sikre langsiktige investeringer i forskning som vil komme hele samfunnet til gode. Forskning er grunnleggende for å nå bærekrafts- og klimamålene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet etterlyser en sterkere satsing på forskning innenfor klima og bærekraft, bioøkonomi og de marine og maritime næringene, IKT og datasikkerhet, og til fagmiljøene som skal utdanne og utvikle samfunnet og institusjonene våre. Disse medlemmer vil styrke forskningsinnsatsen og den kunnskapsbaserte samfunnsutviklingen og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås 150 mill. kroner til forskning for klima, bærekraft og nye næringer, inkludert nye programmer i Forskningsrådet og etablering av nye toppforskningssentre.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke forskningsbevilgningene gjennom flere poster over flere departementers budsjetter, blant annet Kunnskapsdepartementet, Næringsdepartementet og Landbruksdepartementet.

Regelverk for avsetninger

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at universiteter og høgskoler er forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, og at adgangen til nettobudsjettering er ment å sikre institusjonene nødvendig handlingsrom. Disse medlemmer reagerer på at regjeringen i statsbudsjettet innfører et nytt regelverk som innskrenker dette handlingsrommet betydelig, uten konsekvensutredning og uten å involvere lærestedene. Disse medlemmer viser til at pandemien har tvunget universiteter og høgskoler til å utsette aktiviteter, og at det er uklokt å innføre sterke begrensninger i adgangen til å overføre midler i en tid med rekordmange studenter og stor økonomisk usikkerhet for så vel læresteder som samfunnet for øvrig.

Bygg for utdanning og forskning

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser videre til at gode fysiske rammer er viktig for lærings- og arbeidsmiljø og for å ha muligheter til å drive moderne undervisning og forskning av høy kvalitet. Disse medlemmer er glad for at regjeringen fortsetter den viktige utviklingen av bygningsmasse og infrastruktur i universitets- og høyskolesektoren, og i tillegg til avklaringen av videre campusprosjekt i Trondheim foreslår regjeringen midler til videre bygging av Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo, forprosjektering av Blått bygg i Bodø for Nord Universitet og videreføring av nybygging og rehabilitering av Vikingtidsmuseet ved Universitetet i Oslo.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker betydningen av bygg og infrastruktur for kvaliteten i undervisning og forskning. Disse medlemmer mener det er uholdbart at regjeringen ennå ikke har fulgt Stortingets anmodningsvedtak om å utarbeide en investeringsplan for større bygge- og vedlikeholdsprosjekter i universitets- og høgskolesektoren, jf. vedtak 375, 3. februar 2015. Behovet for nybygg og oppgradering i universitets- og høgskolesektoren er stort, og både offentlige og private læresteder vil være tjent med forutsigbarhet og åpenhet om prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021 utarbeide en investeringsplan, en køordning for investeringer og større bygg og vedlikeholdsprosjekter for bygg i universitets- og høyskolesektoren.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser videre med bekymring på at tilskuddet til oppgradering av forsknings- og undervisningsarealer reduseres i budsjettforliket. For universiteter og høgskoler vil dette kunne bety at nødvendige oppgraderingsprosjekter settes på vent. I en tid der oppdatering og tilrettelegging for mer bruk av IKT er viktigere enn noen gang, er det synd at lærestedene rammes av kutt som går ut over modernisering av bygg og digital undervisning.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at planleggingen av NTNUs campussamling i Trondheim fortsetter. Komiteen registrerer at regjeringen foreslår at prosjektet planlegges gjennomført med utgangspunkt i en samlet kostnadsramme på 11,626 mrd. kroner (design to cost). Komiteen er positive til dette, og ser frem til at regjeringen kommer til Stortinget for investeringsbeslutning etter fullført forprosjektering.

Komiteen viser til at det i 20 år har blitt utredet nye lokaler for Griegakademiet ved Universitetet i Bergen. Studenter og ansatte ved Griegakademiet har, i motsetning til ved andre musikkutdanningsinstitusjoner, lokaler som i svært liten grad er egnet for virksomheten. I 1987 flyttet Griegakademiet inn i Nygård skole og samlokaliserte dermed miljøene med sine om lag 100 studenter. Lokalene var delvis oppusset ved innflytting, men ble aldri ferdigstilt i henhold til planen. Griegakademiet gikk inn i Universitetet i Bergen 1995, og studentantallet hadde da vokst betydelig siden innflyttingen i Nygård skole i 1987. Som følge av dette er deler av aktiviteten spredd også til andre og mer egnede lokaler i Bergen.

Komiteen vil i den sammenheng vise til en ekstern evaluering bestilt av universitetsstyret ved Universitetet i Bergen i 2011, der man kan lese følgende:

«Nygård skole fremstår i dag i særklasse i negativ forstand når det gjelder fasiliteter for studenter og ansatte i musikk og står i skarp kontrast til f.eks. Norges musikkhøgskoles lokaler.»

Komiteen viser til at da Fakultet for kunst, musikk og design ble etablert i 2017, fikk kunst- og designfagene nytt bygg i Møllendalsveien 61. Snøhetta er arkitekt og Statsbygg stod for gjennomføring av prosjektet. Målet har vært at Griegakademiet skal få sitt nybygg på nabotomten slik at fakultetet praktisk talt er samlokalisert. Tomten eies av Statsbygg og er regulert for formålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det ble bevilget midler til prosjektering i statsbudsjettene for 2018 og 2019, men at dette ble fjernet i statsbudsjettet for 2020 og heller ikke er tatt med i forslag til statsbudsjett for 2021. Flertallet mener dette er uheldig og vil gi forsinkelser i prosjektet.

Flertallet mener det er uheldig at prosjekteringen etter to år har stoppet opp til tross for at romprogram og kostnadskalkyle er utarbeidet og kvalitetssikret av Statsbygg, og at Kunnskapsdepartementet har godkjent prosjektet.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at UiB får anledning til å bruke egne avsatte midler til å fortsette prosjekteringen av nye lokaler for Griegakademiet i samarbeid med Statsbygg.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil peke på at Universitetet i Bergen har anledning til å bruke egne avsatte midler til å fortsette prosjektering av nye lokaler for Griegakademiet dersom de ønsker det, og legger til grunn at prosjektet vurderes av departementet i de årlige budsjettprosessene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til pågående utbygging av nytt mediebygg ved Høgskulen i Volda. Mediebygget er avgjørende for å kunne tilby en moderne medieutdanning tilpasset dagens og morgendagens medievirkelighet. Utbyggingen av mediebygget er allerede godkjent som et kurantprosjekt, og kostnaden ved oppføringen dekkes dermed gjennom økt husleie.

Flertallet viser til at det nye mediebygget vil kunne bidra til at en av landets fremste medieutdanninger gjennom flere tiår får et nødvendig løft.

Flertallet er likevel bekymret for at kostnader til utstyr og inventar er tatt inn i prosjektet. Gitt kapitalsituasjonen Høgskulen i Volda er i, mener flertallet at Høgskulen selv bør kunne finansiere inventar og utstyr innenfor en økonomisk ramme på 30 mill. kroner. Dette kan senere refunderes gjennom redusert husleie for kurantprosjektet. Flertallet mener dette kan skje innenfor den avtalte tidsperioden for prosjektet.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i drøftelser med Høgskulen i Volda for å finne en løsning som innebærer at høgskolen selv finansierer investeringer i inventar og utstyr oppad begrenset til 30 mill. kroner som trekkes fra kostnader i husleien for det inngåtte kurantprosjektet for nytt mediebygg.»

Universitetsmuseene

Komiteen viser til UiT Norges arktiske universitetsmuseum, som er Nord-Norges største museum. Universitetet har kultur- og naturhistoriske samlinger (to millioner objekter), driver forskning innenfor begge vitenskapsområder og er myndighetsutøver i kulturminneforvaltning. Universitetsmuseet skal skape engasjerende forskningsbasert formidling om nordnorsk natur- og kulturforsking samt sikre gode forhold for samlingene.

Komiteen er gjort kjent med at universitetsmuseet i dag har en bygningsmasse som ikke er tilfredsstillende for forsvarlig oppbevaring av samlingene av nordlig kultur- og naturarv, moderne forskning eller formidling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at UiT Norges arktiske universitetsmuseum forvalter viktige deler av landsdelens kulturarv. Disse medlemmer registrerer at regjeringens budsjettforslag ikke omtaler behovet for et nybygg, og mener regjeringen bør vurdere startbevilgning til UiT Norges arktiske universitetsmuseum i statsbudsjettet for 2022.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at i statsbudsjettet for 2021 er behovet for et nytt bygg til universitetsmuseet ikke nevnt. Basert på tydelige politiske signaler og prosjekteringsbevilgninger fra departementet, er UiT i ferd med å kjøpe en egen museumstomt i Tromsø sentrum. Tromsø kommune har signalisert at de vil jobbe raskt med reguleringsplanen. På bakgrunn av dette fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en startbevilgning til UiT Norges arktiske universitetsmuseum senest i statsbudsjettet for 2022.»

Vikingskipene

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, peker på at ivaretakelse av kulturarven og det å sikre muligheten til å håndtere fremtidige funn og samlinger er svært viktig. Bevilgningen som igangsatte arbeidet med nybygg og restaurering av Vikingtidsmuseet, ble gitt i statsbudsjettet 2020, og flertallet viser til at regjeringen foreslår midler til flere prosjekter i 2021, deriblant 110 mill. kroner til videre arbeid med Vikingtidsmuseet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens målformulering for det nye museet. Disse medlemmer konstaterer at regjeringens statsbudsjett i liten grad dekker effektmål 3: «Aktuelle og attraktive utstillinger og aktiviteter som kan muliggjøre en økning av besøkstallet», og at manglende finansiering kan sette prosjektets samfunnsmål i fare. Disse medlemmer viser til Kulturhistorisk museums og UiOs finansieringsplan, der manglende finansiering fra statsbudsjettet skulle kompenseres blant annet med inntektene fra Vikingskipshuset. Status etter utbruddet av covid-19-pandemien er at disse inntektene har bortfalt uten kompensasjon. Disse medlemmer understreker at regjeringen i sine styringsdokumenter tydelig forventer at museene i større grad skal basere seg på eksterne inntekter. Kulturhistorisk museum har fulgt opp dette og har en ekstern finansieringskomponent på 52 pst. Ved stengning av Vikingskipshuset i perioden 2022–2025 vil museet ha et årlig inntektsbortfall på minimum 35 mill. kroner. Dette er det heller ikke kompensert for i statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser videre til at Arbeiderpartiet, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020, tok opp behovet for kompenserende tiltak for universitetsmuseene, museer under Sametinget, museer under Kunnskapsdepartementet og kommunale museer, og forventet at regjeringen vurderte tiltak også for disse, jf. Innst. 360 S (2019–2020) s. 119.

Forskningsfartøy

Komiteen viser til at det nye isbrytende forskningsfartøyet FF «Kronprins Haakon» ble overlevert sommeren 2018. Skipet eies av Norsk polarinstitutt og skal driftes av Havforskningsinstituttet med Universitetet i Tromsø som største bruker. Tromsø blir hjemmehavn for skipet. Komiteen peker på at det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» er et av verdens mest avanserte forskningsfartøy. Fartøyet har isbryterklasse og skal dekke både eksisterende og nye behov for tilstedeværelse, overvåking og datainnsamling i islagte og åpne farvann til alle årstider. Komiteen understreker at ivaretakelse av god forskningsinfrastruktur er svært viktig for å legge til rette for forskning av høy kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at dette er noe denne regjeringen har prioritert.

Komiteen vil framheve betydningen av forskningen og utdanning ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet når det gjelder den langsiktige havsatsingen. Komiteen viser til behovet for relevant forskningsinfrastruktur, der UiTs største forskningsfartøy, «Helmer Hanssen», er en betydningsfull komponent.

Komiteen er kjent med at av hensyn til forventet livsløp og HMS-krav fases «Helmer Hansen» ut fra 2026.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med prosjektering av nytt forskningsfartøy med mål om å erstatte dagens fartøy «Helmer Hansen» innen 2026.»

Sentre

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et stort behov for kompetanseheving og utvikling av kunnskap om seksualitet og kjønnsmangfold i Agder. Undersøkelser viser at Sørlandet har særlige utfordringer. En kartlegging av skeives levekår i Agder fra 2018 viste blant annet at en tredel av respondentene hadde hatt redusert arbeidsevne på grunn av psykisk uhelse det siste året, og at skeive i Agder i større grad enn den øvrige skeive befolkningen i Norge har forsøkt å ta sitt eget liv. Disse medlemmer mener derfor at regionen har behov for kompetansesentre hvor praksisfeltet kan henvende seg for økt kunnskap om LHBTIQ+, slik Universitetet i Agder har foreslått. Dette kan bidra til å bygge kompetanse hos universitetet knyttet til profesjonsstudier som sosialt arbeid, vernepleie, sykepleie, barnevern, barnehagelærer og lærerutdanningene, i tillegg til å tilby etter- og videreutdanningsmoduler om seksualitet og kjønnsmangfold og utadrettet virksomhet mot kommuner og offentlige instanser.

Post 70 Private høyskoler

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil vise til den nystartede privatskolen LIMPI (Lillehammer Institute of Music Production and Industries). Dette er en privat høgskole, utviklet av profesjonelle aktører fra musikkindustrien, som tilbyr et ettårig, intensivt utdanningsprogram for artister, låtskrivere og produsenter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det er satt av 4,5 mill. kroner til denne skolen.

Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vil vise til at systemet vi har i Norge – med offentlig finansiert utdanning, gode ordninger for utdanningsstøtte og gode studentvelferdstilbud – gir god tilgang til høyere utdanning for alle. De senere årene har disse ordningene i tillegg fått betydelige løft som sikrer gode arbeidsvilkår for heltidsstudenten, herunder realvekst i studiestøtte, innføring av elleve måneders studiestøtte og en historisk satsing på studentboliger.

Flertallet merker seg også den viktige dialogen og innsatsen for å styrke tiltakene rettet mot studenters psykiske helse, og viser til regjeringens forslag om 20 mill. kroner i økt tilskudd til studentsamskipnadenes velferdstilbud og de ekstraordinære midlene som har kommet gjennom tiltakspakker rettet mot håndteringen av covid-19.

Flertallet viser til at regjeringen vil sikre at studentene får god oppfølging under pandemien, og derfor oppnevnte en ekspertgruppe som skal vurdere og anbefale tiltak spesielt med tanke på studentenes psykiske helse, eksamen og gjennomføring av studiene. Ekspertgruppen, som er ledet av Kunnskapsdepartementet, består av representanter fra Universitets- og høgskolerådet, Fagskolerådet og Helsedirektoratet og har nå lagt frem sine forslag. Flertallet viser til at i så henseende har regjeringen blant annet satt av 10 mill. kroner til tiltak for å bedre studenters psykiske helse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber regjeringen være særlig oppmerksom på studenters sårbare økonomisk situasjon som følge av koronakrisen. Disse medlemmer viser til at krisestøtten til studenter utløper i juni, det vanskelige arbeidsmarkedet som følge av pandemien og Norsk Studentorganisasjons advarsel om at mange studenter står i fare for å stå uten både studiestøtte, deltidsinntekt og/eller støtte fra Nav fra juli. Disse medlemmer er opptatt av at studenter ikke skal tvinges til studieavbrudd eller sosialhjelp som følge av koronakrisen, og at ikke pandemien skaper større sosial ulikhet. Trang økonomi kan gå ut over både psykisk helse og studieprestasjoner. Disse medlemmer mener det er regjeringens ansvar å sørge for økonomisk sikring for studenter med inntektsbortfall, og at regjeringen må komme med en løsning i dialog med studentorganisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen planlegge for studenter for vårsemesteret 2021, slik at ordningene er klare når det blir aktuelt, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil at alle skal ha mulighet til å ta utdanning. Lav tilgjengelighet på studentboliger og høye leiepriser på det private markedet gjør bosituasjonen usikker og boligkostnadene uforholdsmessig høye for studentene. Disse medlemmer mener det generelt trengs mer sosial boligpolitikk og flere utleieboliger, men også en stabilt omfattende bygging av nye studentboliger. Disse medlemmer viser også til Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, som viser urovekkende økning i andelen studenter som har psykiske utfordringer, og er urolige for at situasjonen forverres under pandemien. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen ikke følger opp Stortingets måltall for studentboliger og kun bevilger 10 mill. kroner til psykisk studenthelse. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som foreslår 30 000 nye grønne studentboliger og 40 mill. kroner til å ivareta studenters psykiske helse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den urovekkende økende forekomsten av alvorlige psykiske plager blant studenter de siste årene. Koronapandemien forsterker behovet for en kraftigere innsats for å bedre studentenes psykiske helse.

Disse medlemmer understreker at unges psykiske helse over tid har utviklet seg til et av våre store samfunnsproblem. Både forebygging og behandling må styrkes. Disse medlemmer vil framheve at studenter er mer utsatt enn befolkningen for øvrig, og at pandemien forverrer studentenes situasjon. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet hele veien har advart om at studentene er ekstra sårbare både på grunn av nedstengningen, og fordi de har en særlig utsatt stilling på arbeidsmarkedet i økonomiske nedgangstider.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet har bedt regjeringen sikre økonomisk krisestøtte for studenter, og viser dessuten til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår 40 mill. kroner til psykisk helse.

Disse medlemmer understreker at tilskudd til studentsamskipnadene går til ulike velferdstjenester og ikke kun psykisk helse. Semesteravgiften går til samskipnaden og er ikke øremerket konkrete tjenester.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås en ytterligere satsing på studenters psykiske helse på til sammen 6,1 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Studentersamfundet i Trondhjem er en sentral del av studentbyen Trondheim og er viktig for studentenes tilhørighet og trivsel.

Flertallet vil påpeke at det er krevende tider for studentfrivilligheten. Arealsituasjonen er kritisk og begrenser aktivitetsnivået for dagens studenttall. Flertallet viser til planene for utvidelse av Studentersamfundets arealer. Der møter man kravene til publikumskapasitet, noe som gjør det mulig å samle hele Samfundet i ett bygg. Flertallet er positive til prosjektet og mener en utvidelse og samlokalisering vil være en viktig del av en ny campus i Trondheim.

Flertallet er glade for at NTNU nå bevilger midler til Samfundet i Trondheim, slik at dette prosjektet nå kommer i gang. Flertallet vil påpeke at dette er et spleiselag der også Trondheim kommune, Studentsamskipnaden og studentene selv gjennom Velferdstinget bidrar økonomisk til nybygget. Flertallet vil understreke viktigheten av at dette prosjektet blir gjennomført, og at forholdene legges til rette for en vellykket og forutsigbar prosess.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Studentersamfundet i Trondhjem om planene for nybygg og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger

Komiteen ser rimelige studentboliger som et viktig virkemiddel for å sikre like muligheter for å ta utdanning, og registrerer at leieprisene på det private markedet langt overstiger studentboligprisene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det er viktig med en god studiefinansiering og et godt velferdstilbud til studenter for at retten til utdanning skal være reell. Alle skal kunne ta høyere utdanning uavhengig av bakgrunn, økonomi og bosted. Disse medlemmer viser derfor til at regjeringen og Fremskrittspartiet og stortingsflertallet over flere år både har økt studiestøtten historisk mye og har prioritert å bygge flere studentboliger. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å gi tilsagn om tilskudd til 1 650 nye studentboliger i 2021. Mot 2 200–2 500 tilsagn tidligere år ble det i 2019 lyst ut hele 3 400 tilsagn. Dette er den største satsingen på studentboliger noen gang. Dette resulterte dessverre likevel ikke i en økning av søknader om tilskudd. Ved utlysning av tilsagnene var det lav søkerinteresse, og kun 1 448 hybelenheter ble tildelt (samtlige omsøkte nybygg). Til sammenligning lå gjennomsnittet på ca. 1 000 tilsagn i året under den rød-grønne regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser studentboliger som et sentralt virkemiddel for å trygge studentenes økonomi, velferd og boforhold og mener det er behov for å styrke byggingen. Trass i store udekkede behov har regjeringen lave ambisjoner for studentboliger i statsbudsjettet fordi den ikke evner å levere på Stortingets vedtak. Disse medlemmer savner oppfølging fra regjeringen for å sikre at boligene Stortinget vedtar, faktisk blir bygget. Regjeringens manglende gjennomføring går ut over studentenes velferd. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen intensivere innsatsen for å løse utfordringene som bremser eller stanser nye studentboligprosjekt. I den grad klimakrav fordyrer prosjektene, forutsettes dette kompensert eller forhindret på annen måte, for eksempel ved økt kostnadsramme.»

Disse medlemmer viser videre til at mange av studentsamskipnadens boliger er utdaterte, og at Arbeiderpartiet i revidert nasjonalbudsjett la fram følgende forslag til justering av lovverket slik at ubrukte midler til nybygg kan benyttes til rehabilitering og vedlikehold av studentboliger, også etter koronakrisen:

«Stortinget ber regjeringen i dialog med Samskipnadsrådet legge fram forslag til justeringer i lovverket for å åpne for at bevilgninger til samskipnadene for studentboliger også kan brukes til rehabilitering og oppgradering av eldre studentboliger etter koronakrisen er over, og ber regjeringen legge frem forslag om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i alternativt statsbudsjett foreslår 3 000 nye grønne studentboliger, 1 350 flere enn regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at antallet studentboliger som ble bygget, var rekordhøyt i de årene Fremskrittspartiet var i regjering. Disse medlemmer setter derfor av penger til 225 ekstra studentboliger i forhold til regjeringens forslag, slik at de siste årenes tempo i byggingen kan holdes på samme nivå. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det er satt av 18,5 mill. kroner til dette formål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at antallet studenter i boligkø hos landets studentsamskipnader fortsatt er høyt, og vil bemerke at utbyggingstakten bør økes for å møte behovet som følger av at det blir flere studenter, og sikre økt dekningsgrad. Disse medlemmer er kjent med at en del av den eldre bygningsmassen i studentsamskipnadene har behov for rehabilitering og modernisering. Derfor mener disse medlemmer at rammene og regelverket for statstilskudd bør utvides til også å omfatte rehabilitering av eksisterende boligmasse.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for økt dekningsgrad av studentboliger og sikre at midler til nybygging også kan gå til rehabilitering av eksisterende studentboliger.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å bevilge 92 mill. kroner ut over forslaget i proposisjonen, noe som tilsvarer 1350 flere boenheter enn i regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen tidligere har lovet rekordmange studentboliger, men antallet de leverer, er nesten halvert. Dette medlem viser til at det hvert år står tusenvis av studenter i boligkø etter studiestart, og mens regjeringen øker antall studieplasser, så står antall nye studentboliger stille.

Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge penger til å bygge 4 000 nye studentboliger i 2021.

Post 51 Tiltak for internasjonalisering

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til Meld. St. 7 (2020–2021) En verden av muligheter, hvor sentrale forhold rundt studentmobilitet blir belyst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at andelen studenter som reiser ut, til vanlig er rundt 15–16 pst., og er bekymret for at pandemien vil bidra langvarig negativt på studentmobiliteten. Disse medlemmer mener situasjonen tilsier at regjeringen tar et krafttak for å nå ambisjonene regjeringen har erklært. Praktiske utfordringer, liten støtte og bistand og høye kostnader hindrer mange studenter i å reise ut. Disse medlemmer mener mobilitetsmeldingen burde hatt løsninger på dette, men registrerer at regjeringen tillegger studentenes holdninger og lærestedenes kultur ansvaret når nasjonale mobilitetsmål ikke nås.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er kritiske til at regjeringen i statsbudsjettet reduserer reisestipendet til utenlandsstudentene, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som foreslår å tilbakeføre kuttet i reisestipend til utenlandsstudenter og borteboere i sin helhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialist Venstreparti framhever at disse partiene vil at alle studenter skal ha tilbud om utenlandsopphold, og mener det trengs en langt mer aktiv politikk for å fremme både ut- og innveksling av studenter. Regjeringen har i sin periode strammet inn og bygd barrierer for studentmobilitet: Økt visumavgift, programfesting av skolepenger, krav til saldo på konto og strategier som på andre måter stenger ute studenter som har lite fra før. Disse medlemmer er skuffet over at utenlandsstudenter har vært så lavt prioritert av regjeringen, og i stor grad overlatt til seg under pandemien. Disse medlemmer ser internasjonalisering som avgjørende for både utdanning, forskning og verdiskaping i årene som kommer, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av økonomiske og juridiske barrierer for utenlandsstudenter og komme tilbake til Stortinget med forslag til forenklinger.»

«Stortinget ber regjeringen avklare regelverket rundt studenters arbeid i utlandet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag om at utenlandsstudenter skal kunne arbeide ved siden av studiene uten å risikere å miste plass i den norske folketrygden.»

Disse medlemmer advarer om at skolepenger for internasjonale studenter vil undergrave nasjonale mål om å øke studentmobiliteten. Disse medlemmer understreker at disse partier har programfestet gratisprinsippet. Mer internasjonalisering og mangfold er nødvendig for kvaliteten både i høyere utdanning og forskning.

Panorama-strategien

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen vil legge frem en revidert Panorama-strategi for 2021–2027, og har merket seg at evalueringsrapporten som ble lagt frem i mars, viste at antallet nye samarbeidsprosjekter med Panorama-land økte med 52 pst. i perioden 2012 til 2018. Disse medlemmer registrerer dermed at høyere utdannings- og forskningssamarbeidet Norge har hatt med Brasil, India, Kina, Russland, Japan og Sør-Afrika har gitt gode resultater. Disse medlemmer merker seg at regjeringen viser til at de overordnede prioriteringene vil bli videreført i den reviderte strategien. Disse prioriteringene er:

• Godt samspill mellom høyere utdanningssamarbeid og forskningssamarbeid

• Gode koblinger til arbeids- og næringsliv/innovasjon

• God studentmobilitet, med særlig vekt på gjensidig utveksling som inngår i et bredere faglig/institusjonelt samarbeid

• Godt samspill mellom bilateralt og multilateralt samarbeid, med særlig vekt på EUs rammeprogrammer for hhv. utdanning og forskning

Disse medlemmer merker seg at regjeringen åpner for at det kan bli aktuelt å innlemme flere land i samarbeidet, men vil vurdere det etter dialog med sektoren. Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen vil fremheve FNs bærekraftsmål i den reviderte strategien, noe disse medlemmer ser på som svært positivt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen vil legge fram en revidert Panorama-strategi for perioden 2021–2027, og at regjeringen i mobilitetsmeldingen signaliserer at flere studenter skal stimuleres til å velge utveksling i de seks landene strategien inkluderer. Disse medlemmer stiller spørsmål ved selve grunnlaget for en videreført strategisk satsing på nettopp disse utvalgte landene, mener at internasjonalt samarbeid om høyere utdanning og forskning bør være bredt og mangfoldig, og er skeptiske til ytterligere konsentrasjon av dette samarbeidet rundt Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika.

Studiesentre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er opptatt av å legge til rette for desentraliserte studietilbud. Da regjeringen Solberg tok over i 2013, ble det blåst støv av kompetansepolitikken. Siden den gang har regjeringen fått på plass flere ordninger slik som bransjeprogram, fagbrev på jobb og fleksible og desentraliserte studietilbud, som bidrar til at folk over hele landet uavhengig av hvilken livssituasjon de er i, kan få kompetanseheving. Flertallet mener studiesentrene har en viktig regional funksjon i dette arbeidet og viser til budsjettenigheten mellom disse partiene i komiteen hvor det foreslås å flytte 439 000 kroner fra kap. 289 post 51,71 og 72 til kap. 275 post 70 til Nord-Troms studiesenter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at høyere utdanning skal være tilgjengelig i hele landet. Disse medlemmer vil framheve at studiesentrene er levende utdanningsmiljøer som gjør en viktig innsats og bidrar til å utdanne etterspurt arbeidskraft. Studiesentrene rundt om i landet kjenner og tar utgangspunkt i næringslivets og regionens behov, medvirker til regional utvikling og har en avgjørende rolle i distribusjonen av de fleksible utdanningene som utvikles. Ved å ta i bruk mulighetene som finnes ved de desentrale studiesentrene, gis befolkningen mulighet til å ta utdanning uavhengig av bosted, livssituasjon og økonomi. Disse medlemmer understreker at det er viktig at studiesentrene har en forutsigbar finansiering og blir anerkjent som den viktige delen av kompetansepolitikken de er. Disse medlemmer mener derfor regjeringen bør vurdere å la studiesentrene bli søknadsberettiget til midler til fleksibilisering og desentralisering av høyere utdanning, tildelt gjennom Diku og Kompetanse Norge. Videre mener disse medlemmer regjeringen bør vurdere å utarbeide incentiver til universitets- og høgskolesektoren for å øke tilbudet fra sektoren.

Disse medlemmer viser til at målene om læring hele livet i hovedsak må løses gjennom en kombinasjon mellom arbeid og kompetansepåfyll. Disse medlemmer viser til at utdanningsinstitusjonene har lang erfaring med å tilby etter- og videreutdanning for voksne gjennom nettbaserte tilbud, enten som ren fjernundervisning eller i kombinasjon av nett- og samlingsbaserte tilbud. Disse tilbudene blir distribuert gjennom ulike løsninger, der blant annet kommuner og fylkeskommuner har etablert studie- og utdanningssentre lokalt som fungerer som infrastruktur for formidling av universitets-, høgskole- og fagskoletilbud. Studiesentrene tar utgangspunkt i næringslivets og regionens behov og medvirker også til regional utvikling. Studiesentrene gir befolkningen mulighet til å ta utdanning uavhengig av bosted, livssituasjon og økonomi. Disse medlemmer er opptatt av at regjeringen sikrer studiesentrenes framtidige rolle.

Disse medlemmer mener de lokale studie- og utdanningssentrene har en viktig funksjon i den lokale og regionale kompetanseutviklingen ved at de besitter direkte kunnskap om både lokalt nærings- og arbeidsliv og utdanningsinstitusjonene, og kan på den måten fungere som nav mellom tilbydere og de som etterspør kompetanseutvikling. Siden studie- og utdanningssentrene er fysiske møtesteder for studenter som følger nettbaserte studier, så fyller de også behovet for tilhørighet og et studiemiljø.

Som en videre oppfølging av kompetansereformen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 med forslag som sikrer en forutsigbar grunnfinansiering av infrastrukturen og arbeidet med tilrettelegging av studietilbud som skjer gjennom lokale studie- og utdanningssentre.»

Disse medlemmer mener økt ansvar og fokus på kompetanseheving i fylkene er riktig og viktig, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan studiesentre, karriereveiledning og ytterligere tilbud hos fylkeskommunene kan styrkes for å sikre bedre tilgang til utdanning i hele landet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»