Covid-19 og veien ut av krisen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil peke på hvordan covid-19-pandemien har skapt en helsekrise, en økonomisk krise, rekordstor arbeidsledighet og for mange har betydd en stor omveltning av hverdagen. Disse medlemmer vil anerkjenne den ekstraordinære innsatsen som har blitt lagt ned av barn, elever, studenter, foreldre, ledere og ansatte i barnehage, skole og utdannings- og forskningssektoren, og ser at denne tiden har krevd mye, av mange. Disse medlemmer støtter regjeringens og helsemyndighetenes mål om å skjerme barnehage og skole, samt sikre aktivitet og sosiale arenaer for de yngste så godt det lar seg gjøre.

Disse medlemmer vil vise til at regjeringen gjennomgående har slått fast at barnehager, skoler og andre sentrale kommunale og fylkeskommunale tilbud til barn og unge ikke skal være gjenstand for kutt grunnet covid-19, og at ekstrautgifter skal kompenseres. Disse medlemmer vil henvise til arbeidet regjeringen har gjort sammen med kommunesektorens organisasjon, KS, for å avdekke de reelle merkostnadene kommunene har hatt, og den påfølgende salderingen av kommuneproposisjonen og de tidligere ekstraordinære overføringene av midler til kommunesektoren.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at barn, unge og studenter fortsatt opplever gode rammer for utvikling, læring og mestring og et godt psykososialt miljø av venner og familie. Trygghet og nærhet har for mange vært vanskelig å finne i en tid hvor det oppfordres til avstand. Disse medlemmer peker på viktigheten av både å lære av hvordan stenging av barnehage, skole og studier påvirket barn og unge, og på best mulig måte fortsette å legge til rette for en tilstrekkelig oppfølging av de mest sårbare blant oss. Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått 170 mill. kroner til en ekstra satsing på oppfølging av sårbare elever som har tapt progresjon som følge av stenging av skoler under covid-19-pandemien.

Disse medlemmer peker på at i perioder med høy arbeidsledighet er satsing på kompetanseheving og utdanning noe av det viktigste samfunnet kan gjøre. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til regjeringens storstilte satsing på «Utdanningsløftet 2020», som bidrar til at fagskoler, universitet og høgskoler har fått anledning til å ta opp rekordmange studenter i årets studieopptak. Disse medlemmer mener det er viktig å fortsette innsatsen for at de som blir rammet av pandemien, kan gå inn i kortere eller lengre utdanningsløp, og merker seg regjeringens forslag om å videreføre og styrke en rekke tiltak for å gi flere en mulighet til å fullføre videregående opplæring eller bygge på med ny kunnskap og kompetanse.

Disse medlemmer peker på at det er satt av til sammen 2,5 mrd. kroner til tiltak som følger opp satsingene i Utdanningsløftet 2020. Disse medlemmer vil peke på at det å fullføre skole og utdanning er avgjørende for å minske utenforskap og bidra til at flere får utnyttet sine evner og ferdigheter i arbeids- og samfunnsliv. Disse medlemmer vil peke på at kun 68 pst. av de som begynte på yrkesfaglige utdanningsprogrammer, fullførte utdanningsprogrammet i løpet av seks år. Det å sikre økt andel elever som fullfører og består, ikke minst innen fag- og yrkesopplæringen, er en av de største satsingene i «Utdanningsløftet 2020». Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at regjeringen foreslår en rekke tiltak for å styrke tilgang til og gjennomføring av yrkesfaglig utdanning, og viser videre til omtalen i proposisjonen.

Disse medlemmer viser til at det i år har vært rekordstore søker- og opptakstall til høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning ved universitet og høgskoler. Utdanningsløftets satsing på 4 000 studieplasser ved universitet og høgskoler videreføres i 2021 sammen med 1 600 studieplasser ved fagskolene og 500 nye studieplasser til Industrifagskolen. Disse medlemmer peker på at denne opptrappingen har skjedd i samråd med sektoren og er målrettet mot områder der hvor Norge har særlige fremtidsbehov.

En skole med kunnskap og mestring

Disse medlemmer viser til at kunnskap er grunnlaget for demokrati, verdiskaping og velferd.

Disse medlemmer viser til at samfunnet er bygget på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Disse medlemmer mener derfor en av de beste investeringene vi kan gjøre, er å investere i barns kunnskap og oppvekst. Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon og et godt samfunn å leve i.

Disse medlemmer er spesielt opptatt av hvor viktig kunnskap er for den demokratiske diskusjonen og utviklingen i et land. Disse medlemmer mener at framtidig verdiskaping, og med det bærekraften for velferdssamfunnet, bygger på utdanning, forsking og innovasjon. Disse medlemmer anerkjenner at samspillet mellom disse er avgjørende for å lykkes med omstilling i en verden som endrer seg raskt.

Disse medlemmer er derfor fornøyde med at regjeringen har så høye ambisjoner for å utvikle Norge videre som en kunnskapsnasjon. Disse medlemmer er trygge på at vi gjennom kunnskap og utdanning sammen kan møte de utfordringene som kommer, og fortsatt skape oss gode liv. Disse medlemmene ser kunnskapspolitikken som helt sentral for å gi alle muligheten til frihet, selvstendighet og for å fullt ut kunne delta i samfunnet. Disse medlemmer mener at kunnskap og utdanning kan gir oss mulighet til å realisere oss selv og våre ambisjoner samtidig med at man bidrar til fellesskapet i samfunnet.

Disse medlemmer mener det er viktig at skolen ser hele mennesket, bygger laget rundt eleven og gir barna et solid grunnlag for å tilegne seg kunnskap, mestring og gode verdier for livet. Barn skal dannes til å bli hele mennesker som har forståelse for andre og samfunnet og vil delta i å bygge samfunnet. Disse medlemmer mener derfor skolen skal være en arena både for utdannelse og for dannelse. Disse medlemmer er glad for at regjeringen har høye ambisjoner for kvaliteten i norske barnehager og skoler, for at flere skal gjennomføre videregående opplæring, og for en fremtidsrettet høyere utdanning og en kompetansepolitikk med vekt på livslang læring slik at ingen opplever å gå ut på dato i arbeidslivet.

Faglige vansker som begynner i det små i de første årene, kan vokse og være større når ungdomsskolen nærmer seg. I verste fall kan det føre til at elever mister mestringsfølelse og motivasjon. Disse medlemmer er derfor glad for at regjeringspartiene har hatt tidlig innsats som en hovedsatsing i kunnskapspolitikken de siste syv årene og tatt grep for å fylle begrepet «tidlig innsats» med reelt innhold og oppfølging.

Disse medlemmer vil spesielt peke på at det høsten 2018 ble innført en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever som henger etter i lesing, skriving og regning i 1.–4. klasse, og legger til grunn at den følges opp i alle kommuner til tross for at flere av opposisjonspartiene stemte imot en særskilt prioritering av lesing, skriving og regning for de første trinnene.

Disse medlemmer vil videre vise til det store arbeidet med fagfornyelsen og opplevelsen av at arbeidet med utarbeidelsen har vært preget av godt samarbeid og bred enighet om utformingen av de nye læreplanene. Med Kunnskapsløftet og regjeringens omfattende satsing på lærernes kompetanse har det vært lagt et godt grunnlag for å innføre nye læreplaner. Innføringen av fagfornyelsen i grunnopplæringen startet i høst, og regjeringen har foreslått totalt 180 mill. kroner til læremidler i forbindelse med fagfornyelsen i 2021. Disse medlemmer er glad for at regjeringen også foreslår å styrke den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling som gir skoler og skoleeiere større handlingsrom til å prioritere skoleutvikling og gi rom for å endre både undervisningsopplegg og praksis i klasserommet.

Disse medlemmer viser til regjeringens innsats for å øke lærertettheten i skolen og at fra 2020 er lærernormen mer enn fullt ut kompensert beregnet på kommunenivå. Disse medlemmer peker på at det fra 2015 er bevilget betydelige øremerkede midler til flere lærerårsverk, og at det etter innføringen av lærernormen i 2018 ble øremerket tilskudd til kommunene for å oppnå de nye kravene, noe som har bidratt til å øke antall lærerårsverk til undervisning i skolen med om lag 4 400 årsverk siden 2013/2014. Disse medlemmer merker seg at de siste tallene viser at 80,8 pst. av skolene på 1.–4. trinn, 91,9 pst. på 5.–7. trinn og 85,6 pst. på 8.–10. trinn oppfylte lærernormen fullt ut, og spesielt på 1.–4. trinn ser man en substansiell økning de siste årene.

Disse medlemmer vil peke på erfaringene med omfattende bruk av digital undervisning og oppfølging i skolen og viser til at Stortinget bevilget 80 mill. kroner til å styrke den digitale hjemmeundervisningen, 60 mill. kroner til digitale læremidler og 5 mill. kroner til å øke kunnskapen om bruk av digitale læremidler i skolen. Disse medlemmer er glad for at regjeringen foreslår å videreføre 80 mill. kroner til håndteringen av nye nedstengingsperioder og utjevne forskjeller mellom kommunene når det gjelder digital undervisning. Disse medlemmer viser også til at det i tillegg er foreslått 95 mill. kroner til Den teknologiske skolesekken, som skal gi elevene kunnskap om og forståelse for teknologi, algoritmisk tenkning og programmering, tilgang til gode digitale læremidler og gode, trygge og moderne innloggingsløsninger som gjør det enkelt å bruke digitale læremidler. 50 mill. kroner av disse inngår i investeringen i nye læremidler i forbindelse med fagfornyelsen.

En trygg oppvekst

Disse medlemmer mener barnehagen er en av de viktigste arenaene for å gi alle barn like muligheter de første barneårene, og er glad for at ni av ti barn nå går i barnehage. Disse medlemmer er opptatt av å sikre at alle barn får mulighet til å gå i barnehage uavhengig av familiens økonomi.

Disse medlemmer vil understreke behovet for gode og trygge barnehager og viser til at regjeringen i budsjettet foreslår å bruke 430 mill. kroner til tiltak for å fremme kvalitet og kompetanse i barnehagene.

En av de viktigste faktorene for god kvalitet i barnehage og skole er tilstrekkelig antall lærere med riktig og oppdatert kompetanse. Derfor er disse medlemmer glad for at regjeringen og Fremskrittspartiet har satset stort på «Lærerløftet», med blant annet femårig lærerutdanning og flere karriereveier i klasserommet og gitt over 40 000 lærere tilbud om videreutdanning. Disse medlemmer mener dette er viktige satsinger for å heve statusen til læreryrket og øke rekrutteringen til lærerutdanningen, og er glad for at satsingen på disse tiltakene er foreslått videreført. Disse medlemmer merker seg at bemanningsnormene i barnehage og skole følges opp av regjeringen.

Disse medlemmer vil også trekke frem satsingen på flere karriereveier for lærere gjennom lærerspesialistordningen, som også innbefatter flere begynnerspesialister i skolen. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for denne typen stillinger i skolen som bidrar til å løfte læreryrkets karrieremuligheter og kan bidra til kompetanseløft i lærerfellesskapene.

Den første tiden som lærer kan være krevende, og det er for disse medlemmer viktig å fortsette innsatsen for å både rekruttere flere og beholde flere lærere i skolen. Disse medlemmer peker på at gjennom Utdanningsdirektoratet forvaltes det et tilskudd på 62 mill. kroner til veiledning av nytilsatte lærere, og at andelen som får veiledning som nytilsatte, har økt fra 61 til 65 pst. fra 2016 til 2020. Dette mener disse medlemmer er viktig for å gi økt trygghet og mestring og at flere lærere opplever starten på læreryrket som givende og positivt.

Disse medlemmer vil videre vise til at regjeringen foreslår en rekke grep i budsjettet for 2021 for å gi elever som strever, hjelp så tidlig som mulig av lærere med oppdatert og riktig kompetanse. Disse medlemmer vil i den sammenheng peke på Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, som inneholder en rekke tiltak for å bidra til tidlig innsats fra barnehagen og ut videregående opplæring. Disse medlemmer mener det er viktig at barnehager og skoler har et støttesystem som arbeider forebyggende, slik at man unngår at problemer vokser seg store, og at skoler må ha kompetanse til å fange opp og følge opp med en gang det oppstår et behov gjennom hele utdanningsløpet. Disse medlemmer er godt fornøyd med at regjeringen foreslår 50 mill. kroner til et kompetanseløft i spesialpedagogikk for tilsatte i barnehage, skole og PP-tjenesten.

Disse medlemmer peker på at et godt og inkluderende læringsmiljø er avgjørende for at elevene opplever en trygghet og stabilitet og kan fokusere på læring og mestring av fag og relasjoner. Arbeidet med å gi god hjelp, støtte og veiledning når barn, unge og familier må håndtere mobbing og sosialt utfordrende og uakseptable situasjoner, er svært viktig, og disse medlemmer er glad for at regjeringen har en tydelig holdning om at alle barn og elever har rett til et trygt og godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2020 innførte inntektsgradert foreldrebetaling i SFO/AKS for 1. og 2. klassinger og gratis SFO for barn med særskilte behov i 5.–7. klasse. I 2021 foreslår regjeringen 25 mill. kroner i 2021 for å utvide ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling i SFO, slik at ordningen nå omfatter 1.–4. trinn og 15,2 mill. kroner til et utvalg kommuner for å kunne tilby gratis SFO til familier med lav inntekt. Disse medlemmer vil understreke at dette er spesielt viktig for barn fra familier med lav inntekt og bidrar til å minske den økonomiske byrden og gjøre økt SFO-tilstedeværelse for barna til en reell mulighet for flere. Disse medlemmer peker på at gode SFOer er et viktig og inkluderende tilbud som skaper en god ramme rundt skolehverdagen for de yngste elevene. Når deltakelsen øker, er det bra at det også skal lages en nasjonal rammeplan med rom for lokale tilpasninger, slik at kvaliteten blir jevnere over hele landet.

Disse medlemmer mener målet med innføringen av en moderasjonsordning er å legge til rette for høyere deltakelse i SFO, og minske den økonomiske terskelen for familier med lav inntekt. Disse medlemmer er usikre på om inntektsgradering er et tilstrekkelig insentiv til å rekruttere barn av familier med aller dårligst råd til SFO. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Granavolden-plattformen og stortingsmeldingen om tidlig innsats, hvor regjeringens målsetting og ambisjon er å «innføre ordninger med redusert foreldrebetaling og gratis opphold på SFO/AKS etter skoletid for barn av foreldre med lav inntekt» og «i kommende budsjetter også vurdere ordninger med gratis opphold på SFO for barn av foreldre med lav inntekt». Samtidig er det viktig for disse medlemmer å anerkjenne at de samme økonomiske barrierene eksisterer for barn og familier som har valgt et annet opplæringstilbud enn den offentlige skolen. Disse medlemmer er derfor positive til regjeringens forsøk med gratis SFO for lavinntektsfamilier i et utvalg kommuner og forslaget om 3 mill. kroner til en tilskuddsordning til friskoler som har SFO-tilbud, slik at de har mulighet til å tilby tilsvarende inntektsmoderasjon som i de offentlige SFO-tilbudene.

Gjennomføring av videregående

Disse medlemmer viser til at regjeringen har et viktig mål om at flere elever skal fullføre videregående opplæring. Nye tall viser at vi er på god vei. Elevene i videregående opplæring er mer til stede på skolen og får bedre karakterer, og færre faller fra. Disse medlemmer vil særlig trekke frem fagfornyelsen, fraværsgrensen og ny struktur på yrkesfag som store og viktige tiltak for å oppnå dette målet. Disse medlemmer vil også trekke frem satsinger som tilpassede studieløp som kombinasjonsklasser og ordningen «Fagbrev på jobb». Regjeringen har varslet at den skal legge frem en stortingsmelding om videregående opplæring våren 2021, og disse medlemmer ser frem til behandlingen av dette viktige temaet.

Disse medlemmer mener videre det har vist seg helt riktig å stille strengere krav til at kommuner og skoler følger opp elever på grunnskolen med høyt fravær, og peker på evalueringene av fraværsgrensen på videregående, som viste at samlet har det gjennomsnittlige fraværet blant elevene sunket med 27 pst. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av tilstedeværelse for læring, mestring og trivsel.

Disse medlemmer viser til at mange av de ekstraordinære covid-19-tiltakene for å få flere til å fullføre videregående opplæring videreføres, slik at flere får gjennomført eller tatt opp opplæringsløp og kommet ut i relevante læreplasser.

Fag- og yrkesopplæring

Disse medlemmer mener yrkesfagene er avgjørende når vi skal bygge landet for fremtiden og løse våre nye utfordringer. Fagarbeidere er viktige for å sikre velferdssamfunnets bærekraft og i omstillingen til en grønn og fremtidsrettet norsk økonomi. Disse medlemmer er derfor glad for at regjeringspartiene har styrket yrkesfagene siden 2013, og at lærlingtilskuddet er gitt en historisk økning i regjeringens periode. Disse medlemmer mener også at det har vært en viktig satsing for å styrke mulighetene for å få seg læreplass, å gi en ekstraordinær økning av tilskuddet for å bidra til at flere får seg læreplass gjennom covid-19-pandemien, og er glad for at regjeringen har foreslått 170 mill. kroner slik at den ekstraordinære økningen også vedvarer våren 2021.

Disse medlemmer merker seg at 78 pst. av alle søkere fikk læreplass i 2019, den høyeste andelen siden man startet å måle i 2011. Disse medlemmer viser til at det nå gjennomføres de største endringene i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006, og at det er innført et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen for å sikre at flere får prøve ut yrkesfag tidligere i skoleløpet.

Disse medlemmer viser til at tiltakene som er gjennomført i forbindelse med covid-19, og som i stor grad videreføres i statsbudsjettet for 2021, innebærer et stort og vesentlig løft for fag- og yrkesopplæringen gjennom investering i studieplasser. Disse medlemmer viser for øvrig til omtalen i proposisjonen.

Kompetansereformen

Disse medlemmer viser til at Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet, ble lagt frem våren 2020, hvor målene er at ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet, og at kompetansegapet mellom hva arbeidslivet trenger, og hva som finnes hos arbeidstakerne, tettes.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen fortsetter satsingen på kompetansereformen «Lære hele livet» og foreslår en økning på 900 mill. kroner i 2021. Disse medlemmer viser også til at ordningen med bransjeprogram for kompetanseutvikling ble utvidet med 120 mill. kroner våren 2020, og at regjeringen viderefører satsingen på disse med 110 mill. kroner i 2021. Disse medlemmer er glad for at Kompetanseprogrammet som ble opprettet i 2020, gjør det mulig å effektivt styrke arbeidet med treparts bransjeprogram og nye fleksible videreutdanningstilbud i samarbeid med arbeidslivet.

Disse medlemmer vil særlig trekke frem hvordan regjeringens forslag til endringer i Lånekassen har gjort det enklere for voksne å ta noe mer utdanning mens de står i arbeid. Disse medlemmer mener endringene som ble innført i 2020, var et godt steg på veien, og viser til at regjeringen i årets budsjett foreslår tiltak for ytterligere å minske barrierene for å kombinere deltidsarbeid og deltidsutdanning.

Disse medlemmer vil peke på hvordan covid-19-pandemien tydelig har poengtert hvor viktig det var med en styrking av de kompetansepolitiske virkemidlene og å sørge for at vi gjennom hele utdanningsløpet og arbeidslivet kontinuerlig tenker på kompetanseutvikling og omstillingsevne hos både enkeltmennesket og i samfunnet som helhet.

Høyere utdanning og forskning

Disse medlemmer viser til det viktige samfunnsoppdraget som ligger til institusjonene i høyere utdannings- og forskningssektoren, og hvordan veien til å løse de store globale utfordringene går gjennom utdanning, forskning og utvikling. Samtidig vil disse medlemmer peke på det ansvar og bidrag universitet og høgskoler har til å opplyse samfunnsdebatter, gi grunnlag for kunnskapsbasert politikkutvikling og innovere det offentlige velferdstilbudet.

Disse medlemmer vil understreke at utvikling av ny teknologi og nye tjenester er helt sentralt for fremtidig verdiskaping. Av de 4 000 studieplassene som ble opprettet i høyere utdanning våren 2020, ble om lag 1 400 tildelt matematisk-naturvitenskapelige fag med vekt på informatikk, og teknologiske fag med vekt på IKT, og disse medlemmer er glade for at de tildelte studieplassene videreføres i 2021 og bidrar til et stort løft for noen av de viktigste fagområdene som sikrer velferd og verdiskaping. Disse medlemmer viser i tillegg til at regjeringen viderefører 250 rekrutteringsstillinger som ble opprettet i Utdanningsløftet våren 2020.

Disse medlemmer viser til regjeringens ambisjon om å tilgjengeliggjøre høyere utdanning for flere, og at det i 2021 er foreslått en økning på 45,7 mill. kroner til fleksible studietilbud, slik at flere vil finne tilpassede tilbud om kompetanseheving gjennom formalisert utdanning på universitet og høgskoler. Disse medlemmer anerkjenner og støtter målet om å gjennomføre tiltak som kan bidra til at høyere utdanning skal være mer tilgjengelig for studenter som på grunn av bosted eller livssituasjon ikke har anledning til å studere fast ved en campus.

Disse medlemmer vil peke på at for å løse både kortsiktige og langsiktige utfordringer må vi satse mer på forskning, og er svært glad for regjeringens store ambisjoner på dette feltet. Siden 2013 har midlene som går til forskning, økt med 55 pst. og disse medlemmer peker på at det i 2021 er foreslått 40,9 mrd. kroner til forskning og utvikling, noe som er en realvekst på 2,1 pst. Disse medlemmer peker på at denne sterke satsingen på forskning og utvikling er avgjørende for å legge til rette for omstilling og vekst i næringslivet, og viser til at regjeringen prioriterer hele 9 mrd. kroner til næringsrettet forskning og innovasjon.

Disse medlemmer viser til at mål og satsingsområder i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning følges opp, og at regjeringen har foreslått 339 mill. kroner til de tre opptrappingsplanene Teknologiløft, FoU for fornying og omstilling i næringslivet og Kvalitet i høyere utdanning.

Det å samarbeide på tvers av landegrenser for å bryte kunnskapsbarrierer og finne løsninger på de store utfordringene verden står overfor, er både viktig og nødvendig. Disse medlemmer finner det svært gledelig at regjeringen nå har bekreftet å gå inn for norsk deltakelse i flere av EUs rammeprogram for forskning- og innovasjon, deriblant Horisont Europa, som er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. En sterk og aktiv deltakelse i de europeiske rammeprogrammene bidrar ikke minst til å styrke et kunnskapsintensivt og konkurransedyktig næringsliv gjennom nettverk, kompetanse og kapital. Disse medlemmer vil fortsette arbeidet med å motivere og legge til rette for en sterk norsk deltakelse fra både private og offentlige forsknings-, utviklings- og innovasjonsmiljøer.

Disse medlemmer viser til regjeringens tydelige ambisjoner om å styrke studentvelferden og at regjeringen over år har hatt rekordstore tildelinger til bygging av studentboliger og at regjeringen i 2021 foreslår midler til 1 650 nye hybelenheter samt en prisvekstjustering av kostnadsrammene og tilskuddssatsene. Årsaken til at tildelingen har sunket, er at det har blitt søkt om færre tilsagn til bygging enn tidligere. En barriere for prosjektering av nok nye studentboliger har vært kriteriene i tilskuddsordningene, og disse medlemmer er glad for at regjeringen nå har gjort flere tilpasninger i tilskuddsordningen, og ser frem til et forhåpentligvis økt antall søknader de kommende årene.

Disse medlemmer merker seg også den viktige dialogen og innsatsen for å styrke tiltakene rettet mot studenters psykiske helse og viser til regjeringens forslag om 20 mill. kroner i økt tilskudd til studentsamskipnadenes velferdstilbud og de ekstraordinære midlene som har kommet gjennom tiltakspakker rettet mot håndteringen av covid-19.

Disse medlemmer vil videre trekke frem at prosessen med innføring av 11 måneders studiestøtte nå er fullført, og at regjeringen og Fremskrittspartiet gjennom perioden i tillegg har indeksjustert studiestøtten. Det innebærer at heltidsstudenter nå reelt sett har 14 600 kroner mer å rutte med enn de ville hatt uten regjeringspartienes samlede satsinger på studiestøtten siden 2014.

Disse medlemmer vil påpeke at det er et stort behov for oppgradering og modernisering av bygg og infrastruktur, og at regjeringen har prioritert midler til flere utviklings- og nybyggsprosjekter som skal danne grunnlaget for viktig utdanning og forskning i lang tid fremover. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår midler til flere prosjekter i 2021, deriblant 110 mill. kroner til videre arbeid med Vikingtidsmuseet, 1 387 mill. kroner til det nye livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo og 159,7 mill. kroner til videre forprosjektering av ny campus til Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet i Trondheim.

Disse medlemmer viser ellers til proposisjonen.

Nå er det barn og unges tur

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener barnehage og skole skal gi alle barn gode muligheter i livet, uavhengig av sosial bakgrunn. I dag er lengden på foreldres utdanning fremdeles den sterkeste forklaringsfaktoren for elevers skoleresultater og om de gjennomfører videregående opplæring. Å ha fullført videregående utdanning blir stadig viktigere for å komme seg inn på arbeidsmarkedet og få fast jobb. Årsakene til at elever ikke gjennomfører videregående, er mange og sammensatte, men uansett om frafall skyldes lærevansker, manglende oppfølging, fysiske eller psykiske helseplager, sosiale utfordringer eller andre problemer, kan mye forebygges gjennom tidlig innsats og tettere oppfølging i barnehage og skole. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å satse mer på barnehage, skole og SFO; på fagfolk med tid, riktig kompetanse og mer tillit til å se hvert enkelt barn og gi dem den tryggheten og oppfølgingen de trenger.

Koronautmattede skoler og barnehager

Disse medlemmer viser til bekymringsmeldinger om koronautmattelse fra skoler og barnehager over hele landet og frykter at regjeringen lar barn og unge betale prisen når kommunene i skole- og barnehagebudsjetter ikke kan budsjettere med penger til de store ekstrautgiftene koronasituasjonen fører til. Ansatte har lagt ned en enorm innsats siden mars, men får verken mer ressurser, flere vikarer eller andre tiltak fra regjeringen. Barn og unge har blitt fratatt viktige tilbud i skole og barnehage, og i en situasjon som allerede er utfordrende for dem, gjør koronakutt det verre for mange. Og mens studenter opplever isolasjon, ensomhet, at ekstrajobben er borte, og at de likevel ikke har rettigheter hos Nav, er regjeringens eneste tilbud til dem en låneordning ingen ville ha i år, og neste år lar regjeringen studentene stå uten krisetiltak.

Disse medlemmer er bekymret for at koronasituasjonen fører til at mange elever ikke får den opplæringen og oppfølgingen de har en lovfestet rett til, og vil påpeke at dette rammer elever med lærevansker og andre utfordringer aller hardest og kan få store konsekvenser senere i skoleløpet. Disse medlemmer er bekymret for at mange elever med rett til spesialundervisning ikke har fått dette som følge av koronakrisen. Videre viser disse medlemmer til mediesaker om at mange kommuner har brukt helsesykepleiere i smittersporingsarbeidet, noe som bidrar til å svekke det helhetlige tilbudet til elevene ytterligere.

For ansatte i skoler og barnehager har dugnaden fra i vår aldri tatt slutt, og de melder om høyt arbeidspress, økende sykefravær, mangel på vikarbudsjetter og usikkerhet rundt smittevern. Koronakrisen er langvarig, og disse medlemmer mener at da fortjener utslitte ansatte svar og tiltak som sikrer arbeidsvilkår i tråd med regel- og avtaleverk. Den eneste medisinen mot koronautmattelsen i skoler og barnehager er bedre smittevern, mer penger og flere folk.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår kompensasjon til kommunene knyttet til koronapandemien fram til og med sommeren 2021. Disse medlemmer understreker at behovene kan bli større og pandemien kan vare lenger. Det er derfor viktig at kommunene har trygget for at regjeringen også stiller opp hvis kostnadene blir enda større. Like viktig er det å sikre den fundamentale lokale velferden. Arbeiderpartiets ordførere er frustrerte og fortvilte, og gjorde opprør i høst. De frykter alvorlige kutt i velferden på grunn av regjeringens manglende satsing på kommunene. Arbeiderpartiet vil ruste kommunene for de store omstillingene de står overfor, som økt antall eldre, klimautfordringer og investeringer i skoler og barnehager. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 1,7 mrd. kroner mer til skoler og barnehager enn i regjeringens budsjettforslag. Til sammen foreslår Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett å styrke kommuner og fylkeskommuner med 3,45 mrd. kroner mer enn regjeringen i statsbudsjettet for 2021, og ytterligere 1,75 mrd. kroner mer til krisetiltak i kommuner og fylkeskommuner.

Videre viser disse medlemmer til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett også foreslår konkrete krisetiltak, herunder 50 mill. kroner til å sikre læreplasser og opplæring i arbeidslivet i kriserammede yrkesfag, flere studieplasser og en krisepakke som sikrer lik rett til utdanning for studenter også under krisen. Disse medlemmer mener det er betenkelig at regjeringens satsing på studieplasser er kortvarig og skal justeres ned etter krisen. Disse medlemmer minner om at regjeringen kun foreslo 250 nye studieplasser for 2020. Regjeringens ambisjoner for kapasiteten i høyere utdanning er for lave. Disse medlemmer mener det trengs en vedvarende opptrapping av studieplasser for omstilling og ny vekst.

Bedre kvalitet og lavere makspris i barnehagen

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil ha god kvalitet i barnehagene og en forutsigbar og lavere barnehagepris for alle småbarnsfamilier, og Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative budsjett å satse 860 mill. kroner mer på barnehage enn i regjeringens statsbudsjettforslag. Regjeringen Solberg har økt maksimalprisen i barnehagen hvert år for vanlige familier. I barnehageforliket ble partene enige om en forutsigbar maksimalpris på tilsvarende 1 750 kroner i 2005-verdi. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å redusere prisen tilbake til nivået det var enighet om i barnehageforliket, slik at én barnehageplass vil koste 2 805 kroner mindre i året for en vanlig familie, og at maksprisen med Arbeiderpartiets budsjett ville vært 2 975 kroner i måneden for én barnehageplass. Disse medlemmer viser til at de ansattes kompetanse er den viktigste forutsetningen for god kvalitet i barnehagene. Arbeiderpartiet vil ha krav om at halvparten av de ansatte i alle barnehager skal være barnehagelærere, og foreslår å bevilge 267 mill. kroner mer til dette i sitt alternative budsjett for 2021, noe som tilsvarer 2 100 flere barnehagelærere.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett vil sikre barnehagebarna flere trygge voksne og bedre kvalitet i barnehagen. Nok trygge voksne med riktig kompetanse i barnehagen er viktig for alle barn, men særlig for de mest utsatte barna. Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs mangelfulle finansiering av bemanningsnormen, og at denne har rammet økonomien til ideelle, små og enkeltstående barnehager hardt. Når regjeringen kutter i pensjonstilskuddet til private barnehager, setter dette disse barnehagene i en enda vanskeligere økonomisk situasjon. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett vil styrke små, ideelle og enkeltstående private barnehager med 147 mill. kroner i omprioritering innenfor tilskuddet til private barnehager.

Disse medlemmer er opptatt av et strengt og rettferdig regelverk og finansieringssystem for private barnehager. Stortingsflertallet har flere ganger bedt regjeringen gjennomgå finansieringssystemet for barnehager, uten at regjeringen har fulgt opp. Disse medlemmer mener en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for private barnehager bør ligge til grunn for kutt og endringer. Videre er disse medlemmer bekymret for at regjeringen ikke har oversikt over om kuttet i pensjonstilskudd vil ramme ansattes pensjonsvilkår og avtalen partene har framforhandlet. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å utsette kuttet i pensjonstilskudd til regjeringen kan redegjøre for konsekvensene.

Gratis SFO for førsteklassinger etter skoletid

Disse medlemmer viser til at det i dag er nesten 100 000 barn som ikke går i SFO eller aktivitetsskole (AKS). Den nasjonale evalueringen av SFO viser at mange familier velger bort SFO fordi de ikke har råd. Konsekvensen er at mange barn i 1.–4. klasse ikke får delta i leken, læringen og fellesskapet SFO/AKS byr på, og der mange er blant dem som hadde hatt aller størst glede av et godt SFO-tilbud. Arbeiderpartiet mener SFO skal være gratis for de yngste barna, og vil innføre gratis SFO etter skoletid for alle førsteklassinger, der vi begynner med fem timer gratis SFO i uka for alle førsteklassinger fra høsten 2021. Videre understreker disse medlemmer at også i SFO/AKS er ansattes kompetanse den viktigste kvalitetsfaktoren, og mener det må satses systematisk på kvalitetsutvikling for ansatte i SFO/AKS.

Lærere og ressurser til å gjennomføre tidlig innsats

Disse medlemmer viser til at antallet ukvalifiserte som underviser i skolen, har økt med over 40 pst. under høyreregjeringen. Lærermangelen øker, særlig i distriktene. Lærerne melder at de ikke har tid til å gi god nok oppfølging, og mange kommuner sliter med å skaffe nok lærere for å sikre tidlig innsats og oppfylle lærernormen. Kvalifiserte lærere med nok tid og mer tillit er det viktigste for en god skole. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 318 mill. kroner mer enn regjeringen til å rekruttere og ansette 1 000 flere lærere. Disse medlemmer viser til at norsk skole går mot en varslet lærermangel. Både søkingen til og gjennomføringen i lærerutdanningen er for lav. For smale opptakskrav, og kompetansekrav som avskilter erfarne lærere, forsterker lærermangelen. Godt kvalifiserte lærere med relevant kompetanse er nøkkelen for å skape en skole der alle kan lykkes, og som sikrer bredden i skolens formål. I sitt alternative budsjett foreslår Arbeiderpartiet å bevilge 88 mill. kroner til et program for å rekruttere lærere tilbake til skolen, i tillegg til 318 mill. kroner til å rekruttere og ansette flere lærere.

Disse medlemmer viser til at årsakene til frafall i skolen begynner tidlig i skoleløpet for mange elever. Det er over ti år siden Stoltenberg-regjeringen introduserte begrepet «tidlig innsats», men målet om tilpasset opplæring for hver enkelt elev er ikke oppfylt. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 104 mill. kroner, som del av et milliardløft for tidlig innsats i perioden, til å opprette innsatsteam med spesialpedagoger som kan gi et sterkere lag rundt elevene, og oppfylle vår lese-, skrive- og regnegaranti om at alle elever skal få den hjelpen de trenger raskt.

Mer praktisk læring i ungdomsskolen

Disse medlemmer mener det er for lite praktisk læring i skolen, til tross for at halvparten av elevene kommer til å velge yrkesfag, og at alle elever lærer bedre av å få lære med både hode og hender. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at alle elever får oppleve mestring og god læring i skolen, her er det skolen må tilpasses elevene, ikke omvendt. Arbeiderpartiet vil ha mer praktisk læring i hele grunnskolen, og Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative budsjett å begynne med 50 mill. kroner i 2021 til satsing på utstyr og utvikling av en mer praktisk ungdomsskole.

Forebygge og stoppe mobbing og vold i skolen

Disse medlemmer vil understreke at elever må være trygge, mette og trives på skolen for å være klare for å lære. Mobbing går ikke bare ut over barns livsglede, helse og læring, det kan også gi langvarige og alvorlige helseproblemer. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke er tilstrekkelig å kun bedre klageordninger og regelverket om hvordan mobbing skal håndteres når det først har oppstått, det må gjøres mer for å forebygge mobbing, dårlig læringsmiljø og utagerende og voldelig atferd fra elever. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det ble foreslått å gjennomføre et stort kompetanseløft for alle ansatte i skolen, ansette 100 miljøarbeidere på skolene med størst læringsmiljøutfordringer og innføre den vellykkede modellen med beredskapsteam mot mobbing for alle kommuner.

En yrkesfagmilliard og læreplassgaranti for flere stolte fagarbeidere

Disse medlemmer vil understreke at Norge trenger flere fagarbeidere i årene som kommer. SSBs framskrivinger viser at Norge kan komme til å mangle 88 000 fagarbeidere i 2035 dersom det ikke tas grep. Det er for mange yrkesfagelever som møter utdatert utstyr, ikke får læreplass og som slutter før de oppnår fag- eller svennebrev. I tillegg fører koronakrisen til at en del næringer nå også opplever svært store utfordringer for lærlinger og læreplasser. Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative budsjett en bred og langsiktig satsing på yrkesfagene på 250 mill. kroner, til sammen har Arbeiderpartiet foreslått 1 mrd. kroner mer på fire år, til moderne utstyr i undervisningen, utvikling av læreplassgaranti, praksistilskudd, utdanne flere yrkesfaglærere, mer penger til kostnadskrevende fag og et fond som skal sikre læreplasser og god opplæring i arbeidslivet for fag som opplever at læreplassene er færre fordi de utdanner til en kriserammet bransje.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å begynne innføringen av en nasjonal læreplassgaranti for alle kvalifiserte søkere med ungdomsrett med 30 mill. kroner til flere pilotprosjekter i 2021. Det er uakseptabelt at 6 000–7 000 søkere ikke får læreplass til å fullføre utdanningen sin – hvert år. For å innføre en nasjonal garanti trenger vi flere store prosjekter å lære av, slik Nordland fylkeskommune gikk i gang med fra høsten 2019.

Lik rett til utdanning, også i krisetider

Lik rett til utdanning er en av grunnpilarene i det norske utdanningssystemet, men for mange studenter er avhengige av økonomisk hjelp fra foreldre og mye ekstrajobb for å kunne studere. Koronakrisen har gjort at mange studenter har mistet deltidsjobben, men likevel ikke har rett på penger fra Nav fordi de studerer. Regjeringen har ikke gjort nok for å sikre studentenes vilkår i krisen.

Nok tilpassede studentboliger er viktig for å styrke studentøkonomien og sikre studentene tilpassede boforhold under studietiden. Disse medlemmer viser til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslås å bygge 3 000 nye studentboliger i regi av studentsamskipnadene i 2021, 1 350 flere enn i regjeringens budsjettforslag.

Det er dokumentert at hele én av fire studenter opplever alvorlige psykiske symptomplager i studietiden, og dette gjør studenter mer utsatt enn befolkningen for øvrig. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge til sammen 40 mill. kroner til studentsamskipnadene og helseforetakene til forebyggende arbeid og behandling av psykisk uhelse blant studenter

Et løft for fagskolene

Samfunnet har stort behov for den kompetansen fagskolene tilbyr. Regjeringen følger i sitt budsjettforslag ikke opp den opptrappingsplanen stortingsflertallet har vedtatt. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil ha en langt større opptrapping av nye studieplasser og en videreutvikling av tilbudet, og at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett ble foreslått å opprette 1 000 nye fagskoleplasser i 2020 og bruke fagskolenes kompetanse i kompetansereformen.

Kunnskap for en rettferdig og grønn omstilling – over hele landet

Utdanning og forskning legger grunnlaget for utvikling, ny viten og nyskaping, og disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett har en stor satsing for bedre eldreomsorg, helsetilbud og skoler, for å møte klimautfordringene gjennom ny teknologi og grønn omstilling, for beredskap, bedre samfunnssikkerhet og tilstrekkelig IKT-kompetanse, og for å gi alle kompetanse som arbeidslivet trenger.

I fremtidens arbeidsliv må langt flere lære mer, og flere må kunne ta kompetanseheving der de bor. Et godt studietilbud over hele landet er grunnleggende for å sikre at offentlig finansiert kunnskap og muligheter for videreutvikling er tilgjengelig for alle. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår en stor satsing for å gjøre det enklere å få kompetansepåfyll og å ta mer utdanning som voksen eller ved siden av jobb, og vi vil bygge ut utdanningssystemet til flere og styrke utdanningsinstitusjonenes regionale rolle.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslo å opprette 3 000 nye studieplasser i 2021, med særlig vekt på områder som er strategisk viktige for vår felles velferd og grønn omstilling – lærerutdanningene, sykepleie og helse- og sosialfagene, IKT, bærekraft, teknologi og realfagene. I tillegg foreslås det en større satsing på studiekvalitet og studentoppfølging for å få flere til å fullføre utdanningen

Gjentatte flate budsjettkutt rammer kjernevirksomheten forskning og utdanning. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil erstatte ABE-kuttene med målrettet effektivisering i dialog med sektoren, og innføre en tillitsreform i høyere utdanning. Arbeiderpartiet starter med å halvere ABE-reformen for universiteter og høgskoler i 2021.

Disse medlemmer etterlyser særlig en sterkere satsing på forskning innen klima og bærekraft, bioøkonomi og de marine og maritime næringene, IKT og datasikkerhet og til fagmiljøene som skal utdanne og utvikle samfunnet og institusjonene våre. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 150 mill. kroner til forskning for klima, velferd og nye næringer gjennom nye programmer i Forskningsrådet og å opprette nye toppforskningssentre på sentrale områder.

En bred kompetansereform – ingen skal stå alene

Kravene til arbeidstakeres kunnskap og kompetanse vil fortsette å øke – disse medlemmer mener det ikke er en utfordring som skal overlates til hver enkelt arbeidstaker. Det er et politisk ansvar å sørge for at alle får mulighet til å lære og oppdatere sin kompetanse. Livslang læring må bli en del av den norske modellen, slik at arbeidsgivere og staten tar ansvar sammen med den enkelte arbeidstaker. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår en omfattende kompetansesatsing i 2021 på til sammen 700 mill. kroner, både for de som er i jobb, og de som vil i jobb. Disse medlemmer viser til at forslaget i Arbeiderpartiets alternative budsjett blant annet omfatter et program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging og opprettelse av et kompetansefond på 130 mill. kroner. Fondet skal bidra til å finansiere deltakelse i etter- og videreutdanning og være styrt av partene i arbeidslivet.

En vellykket kompetansereform handler om helhet i tiltakene og om samarbeid mellom partene i arbeidslivet, ulike tilbydere av kurs- og utdanningstilbud, med Nav og andre offentlige aktører. Arbeidstakere skal gjennom avtaler i arbeidslivet sikres rett til etter- og videreutdanning, og fagskoler, universiteter og høgskoler stimuleres til å utvikle flere skreddersydde tilbud som er relevante for arbeidslivet.

Skal en reform lykkes, må mulighetene til å oppdatere seg være tilgjengelig der folk bor, og når de har mulighet. Derfor foreslår Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett å satse på flere desentraliserte utdanningstilbud over hele landet og flere tilbud tilpasset sesongbaserte yrker og næringer, i tillegg til forslag om styrke studieforbundene, og å opprette et eget bransjeprogram for transportnæringen.

Barnehagene – viktig for folk flest

Disse medlemmer mener det er viktig med et eiermangfold, med både små, kommersielle eiere, ideelle eiere og store, kommersielle eiere. Private barnehager sparer skattebetalerne for penger, de gir økt kvalitet og valgfrihet og bidrar årlig med samfunnsmessige besparelser på over 2 mrd. kroner. Det er et godt samspill mellom private aktører og det offentlige, der det private står for omtrent halvparten av tilbudet nasjonalt. Disse medlemmer vil fjerne unødvendige byråkratiske reguleringer og sørge for reell likebehandling av private og offentlige barnehager. De private barnehagene må få dekket sine reelle utgifter til pensjoner, bemanningsnorm og andre offentlige pålegg. Disse medlemmer vil derfor ikke kutte i pensjonstilskuddet til de private barnehagene. Vi øremerker også midler til kompetanseprogram mot vold og overgrep mot barn. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Utdanning til arbeid

Disse medlemmer vil særlig understreke behovet for flere skole- og studieplasser i fagutdanningen. For å opprettholde vårt velstandsnivå må vi satse på kompetanseutvikling som kan sikre verdiskaping for fremtiden. Når man vet at det er en klar sammenheng mellom hvordan utdanningssektoren i et land leverer og den velferd og velstand det er mulig for landet å oppnå, må det være en målsetting at Norge har et skolesystem som kan levere et kunnskapsgrunnlag i ypperste klasse sammenlignet med de øvrige landene i OECD.

Disse medlemmer mener norske barn har krav på å få verdens beste undervisning. I arbeidet med dette må vi bruke verktøyene som finnes for å måle kunnskap. Nasjonale prøver, PISA, TIMSS og PIRLS er viktige verktøy for forbedring av skolen. Skolen må også være fleksibel og åpen og sørge for opplæring tilpasset den enkelte elev. Her må det være stort rom for tilpassede, lokale løsninger. Gode tiltak som gir mangfold og kvalitet i sektoren, skal styrkes. Disse medlemmer vil i den sammenheng fremheve den viktige jobben skoleskipet Christian Radich gjør gjennom Windjammer-prosjektet.

Disse medlemmer vil understreke behovet for et mer arbeidsmarkeds- og verdiskapingsrettet utdanningstilbud. Gjennom mange år har vi sett at bedrifter ikke får dekket behovet for ansatte med utdanning fra yrkesfaglige programmer på videregående nivå. Her er det et problem at fylkene ikke prioriterer godt nok. Arbeidslivets behov bør vektlegges høyest i dimensjonering av videregående opplæring. For disse medlemmer er styrking av yrkesfaglinjene en prioritert oppgave, både med hensyn til utstyr og personell. Disse medlemmer vil påpeke at industrien er lokalisert i hele landet, og at det å ha undervisning i ny teknologi med oppdatert utstyr kan være en stor utfordring. Disse medlemmer har merket seg at Norsk Industri har sett på en løsning der et fylke / en region eier en mobil enhet med undervisningsutstyr. En slik mobil enhet kan være en lastebil à la «smørebussen» til skilandslaget, eller det kan være basert på en eller flere containere som blir transportert rundt om i fylket/regionen. Med en slik «læringstrailer» blir det mulig for flere skoler og skoleeiere å dele på undervisningsutstyr. Læringstraileren er tenkt som et spleiselag mellom staten, industrien og skoleeier (fylkene). Disse medlemmer stiller seg svært positive til et slikt prosjekt.

Disse medlemmer vil også understreke behovet for økt utstyrsstipend for elever på yrkesfaglinjene. Disse medlemmer vil også øke borteboerstipendet til elever i videregående skole. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Disse medlemmer vil videre understreke behovet for videre satsinger på kvalitetstiltak som Newtonrom og vitensentre. Dette er viktige faktorer for å oppnå høyere interesse for realfagene, som er av stor betydning for både velferd og verdiskaping.

Disse medlemmer vil påpeke den viktige rollen de private skolene spiller for kvalitet og valgfrihet. Det er viktig at de private skolene har forutsigbare og bærekraftige rammevilkår. Disse medlemmer vil i den sammenheng understreke behovet for en rentekompensasjonsordning også for private høgskoler. Videre vil disse medlemmer understreke den viktige rollen toppidrettsgymnasene har ved at de tilbyr utdanning av høy kvalitet særlig tilpasset talenter innen idrett. Disse medlemmer vil påpeke at en gjenganger i mange år har vært forskjellsbehandling av toppidrettsgymnasene, med store ulikheter i tilskudd og et komplisert og uryddig støttesystem. Disse medlemmer vil gjøre støttesystemet til disse skolene enklere og bedre og innføre en lik tilskuddssats per elev, noe som vil gi rettferdige og forutsigbare rammevilkår for alle toppidrettsgymnasene. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at høyere utdanning dimensjoneres bedre. Fagskolesektoren skal utvides og styrkes, og finansieringssystemet for høgskoler og universiteter må endres slik at arbeidsmarkedets behov og jobb etter studiet blir en faktor. Med et finansieringssystem som stimulerer til tettere samarbeid mellom universiteter, høgskoler, fagskoler, regioner, kommuner og næringslivet, vil det bli tilbudt flere utdannelser der studentene kommer raskt ut i verdiskapende og relevant arbeid. Disse medlemmer er i den sammenheng svært skuffet over at regjeringen ikke følger opp flertallets vedtak i Innst. 370 S (2019–2020), jf. Meld. St. 14 (2019–2020), om opprettelse av 1 000 nye studieplasser i fagskolesektoren.

Disse medlemmer vil ha et betydelig løft i både fagskolesektoren og helseutdanningene, og setter av penger til opprettelse av 1 000 nye fagskoleplasser, 250 nye medisinstudieplasser og 2 500 sykepleiestudieplasser. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Disse medlemmer vil påpeke at høyere utdanning og forskning blir stadig viktigere, ikke minst i en kunnskapsdrevet økonomi som den norske. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at utdannings- og forskningssektoren får de ressursene som kreves for at den kan bli en seriøs aktør i markedet for de gode hjernene. Fremtiden skapes, den vedtas ikke, og forholdene må legges til rette for mennesker som er i stand til å skape verdier. Investeringene i humankapital må styrkes hvis velferd og velstand skal opprettholdes. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at det investeres på områder der Norge har høy kompetanse. I den sammenheng er det av stor betydning at arbeidet med prosjektering av nytt forskningsfartøy ved Universitetet i Tromsø kommer i gang i 2021/2022.

«Kampen om hjernene» er viktig for norske fagskoler, høgskoler og universiteter. I den sammenheng vil disse medlemmer understreke viktigheten av at Norge og norske utdanningsinstitusjoner skal konkurrere på kvalitet, ikke på pris. Disse medlemmer vil derfor innføre en studieavgift for utenlandske studenter.

Disse medlemmer anser investeringer i hensiktsmessig og oppdatert bygningsmasse og infrastruktur som fremtidsrettet og vekstfremmende. Lærestedene må få ressurser som gjør dem i stand til å tilby utdanninger av høyest mulig kvalitet.

Disse medlemmer vil også peke på at generasjonene av personer med egen erfaring fra krigsokkupasjonen i Norge 1940–1945 tynnes ut. Dette stiller både nasjonale myndigheter og sivilsamfunnet overfor et vesentlig ansvar for at kommende generasjoner får mulighet til å bli kjent med denne viktige del av Norges historie. Disse medlemmer mener at det spesielt i disse dager, når vi ser økende polarisering og politisk ekstremisme, er viktig å satse på kunnskapsformidling om krigstiden. Både i Norge og i Europa ser vi tendenser til økende antisemittisme og oppslutning om ekstreme bevegelser. Disse medlemmer mener at det å utbre kunnskap om de historiske erfaringene man har om krig, totalitære ideologier og ekstremt tankegods, er et av de viktigste verktøyene i kampen mot intoleranse og antisemittisme. Disse medlemmer øker derfor tilskuddet til Narviksenteret.

Disse medlemmer vil peke på at boligsituasjonen for studenter i dag er vanskelig. Økt studietilbøyelighet i befolkningen, økte priser og høy tilflytting til pressområder og en sterk økning i antall utenlandske studenter er faktorer som bidrar til dette. I tillegg kommer strengere byggekrav som er innført de siste årene, der særlig TEK 10 har gjort det dyrere å bygge, både for private og offentlige aktører. Tempoet i bygging av antall nye studentboliger må økes, og disse medlemmer setter derfor av penger til 225 ekstra studentboliger i forhold til regjeringens forslag, slik at de siste årenes tempo i byggingen kan holdes på samme nivå.

Disse medlemmer viser videre til at det har vært bred politisk oppslutning om å gjenreise heltidsstudenten, blant annet med formål å øke gjennomføringsgraden i høyere utdanning og flytte humankapitalen studentene representerer, fra studietilværelse til yrkeslivet raskere enn i dag. Det å ha mulighet til å studere bør være avhengig av akademiske kvalifikasjoner, ikke av familieøkonomien. Derfor mener disse medlemmer at studiestøtten på sikt må økes til 1,5 G. Disse medlemmer vil videre understreke hvor viktig det er at studenter tilegner seg internasjonal erfaring og kunnskap, og at studiestøttesystemet må legge til rette for dette.

Utdanning for alle i hele landet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at alle barn har rett til trygge barnehager og en god skole. En god kommuneøkonomi er en forutsetning for dette. Lik rett til utdanning er grunnleggende for den enkeltes muligheter i livet og for samfunnets utvikling som helhet. Økt kompetanse og forskning er nøkkelen til den langsiktige omstillingen av Norge. Derfor må muligheten til å lære hele livet inkludere folk i hele landet. Disse medlemmer mener regjeringens budsjettforslag for 2021 setter barnehager og skoler i en ytterligere vanskelig situasjon. En sterkt svekket kommuneøkonomi, og store merutgifter som følge av koronasituasjonen, gir røde tall i barnehage- og skolebudsjettene.

Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at en regjering som i overskrifter snakker varmt om kvalitet i skolen, ikke tar ansvar for den økonomiske situasjonen, men isteden dytter ansvaret over på de lokale barnehage- og skolemyndighetene. Resultatet blir svekket kvalitet i tilbudet til ungene og vanskeligere arbeidsforhold for de ansatte. I tillegg setter det både barnehage- og nærskolestrukturen under ytterligere press. Disse medlemmer viser til at det gjennom mange år har vært et stort sprik mellom de krav og forventninger som stilles fra nasjonale myndigheter, og de ressursene som regjeringen stiller til rådighet.

Fra byråkrati til klasserom

Under denne regjeringen har byråkratiet i alle deler av utdanningssektoren økt, fra grunnskolen til utdanning og forskning. I grunnskolen fører regjeringens målstyring til økt rapportering oppover i systemet og kontrollstyring nedover i systemet. Disse medlemmer mener dette er en utvikling som virker mot sin hensikt og fører til en innsnevring av undervisningen og hvordan skolen løser sitt samfunnsmandat. Senterpartiet har tillit til lærerne og vil redusere unødvendig rapportering. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å redusere antall direktorater og byråkrater og vri ressursene fra byråkratiet til klasserommet. I Senterpartiets alternative budsjettforslag foreslår disse medlemmer derfor å frigjøre midler som i dag brukes på byråkrati i departementet og direktoratet, og over til aktiviteten i det enkelte klasserom og barnehage.

Disse medlemmer viser til at under den sittende regjering er også styringen av høyere utdanning og forskning preget av økt byråkratisering. Vi er nå i en situasjon der direktorater og underliggende organer løper i beina på hverandre i pålegg om rapportering og tilskuddsforvaltning. Dette er både kostnadskrevende og fører til dobbeltarbeid for den enkelte institusjon som må bruke stadig mer tid og ressurser på å rapportere oppover i systemet. Disse medlemmer vil derfor redusere statlig overstyring og vri ressursene fra rapportering og byråkrati, til å styrke institusjonenes grunnbevilgning, studieplasser og desentraliserte utdanningstilbud.

Bemanning og kvalitet i barnehagene

Disse medlemmer reagerer på at regjeringen nok en gang unnlater å dekke kommunenes merutgifter til økt bemanning. En fortsatt sterkt underfinansiert barnehagesektor i 2021 innebærer risiko for redusert kvalitet i barnehagene og kutt i andre velferdstjenester i kommunene. Senterpartiet er i tillegg bekymret for at underfinansieringen vil føre til flere oppkjøp fra kommersielle kjeder, eller at barnehager legges ned dersom reformene ikke fullfinansieres. I Senterpartiets alternative budsjettforslag foreslår disse medlemmer derfor en økning i rammeoverføringene til kommunene for blant annet å fullfinansiere barnehagereformene og sikre god kvalitet, både i kommunale og private barnehager. Disse medlemmer går også imot det foreslåtte kuttet i pensjonstilskuddet til private barnehager, som både truer økonomien i små private barnehager, de ansattes pensjonsopptjening og økonomien i kommuner uten private barnehager.

Nye læreplaner krever nye læremidler

Disse medlemmer viser til at dette skoleåret er det første året i fagfornyelsen. Reformen skal innfases i løpet av tre år og innebærer nye læreplaner i alle fag. Det gir behov for nye lærebøker i alle fag. Disse medlemmer viser til at dette er en stor økonomisk kostnad for skolene. Regjeringens budsjettforslag dekker ikke de ekstraordinære utgiftene til læremidler. Senterpartiet frykter at reformen kan ende med et gedigent mageplask når skolene ikke har råd til å kjøpe inn helt grunnleggende materiell som nye lærebøker og digitale læremidler. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår økte bevilgninger til læremidler, både i grunnskolen og i videregående skole.

Fagopplæring for framtida

Disse medlemmer vil påpeke regjeringens manglende satsing på praktiske utdanninger generelt og på yrkesfagene spesielt. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, med en stor satsing på yrkesfag på til sammen 377 mill. kroner for et reelt yrkesfagløft.

Disse medlemmer er kjent med at videregående skoler over hele landet melder om et stort behov for oppdatering og moderne utstyr. Disse medlemmer merker seg at regjeringens budsjettforslag viser at regjeringen ikke tar ansvar for situasjonen. Utstyr i yrkesfagopplæringen er helt nødvendig for å tilfredsstille de nye læreplanene, men også for å gi elevene en relevant opplæring som gjør dem skikket til å gå ut i lærebedrifter og arbeidslivet. Det er både demotiverende, og en reell fare for elevenes sikkerhet, at mange skoler må bruke gammelt og utdatert utstyr i undervisningen. Disse medlemmer mener situasjonen innebærer en fare for at kvaliteten i fagopplæringen svekkes. Uten mer penger til utsyr risikerer vi å bygge yrkesfagene ned og ikke opp. Det er kostnadskrevende å oppdatere skolens utstyr. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås økte midler til utstyr generelt, samt en egen tilskuddsordning til særskilt kostnadskrevende utstyr.

Disse medlemmer viser til at det i dag er mange elever i videregående skole som ikke har råd til å kjøpe det personlige utstyret som skolen forventer at de skal ha for å følge undervisningen. For å utjevne kostnadsforskjellene mellom de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring, og oppfylle gratisskoleprinsippet, mener disse medlemmer det er behov for å øke utstyrsstipendene. I Senterpartiets alternative budsjett foreslås det derfor en opptrapping av satsene for å dekke elevenes utgifter. Disse medlemmer viser til at fagopplæringen er bygget på en ansvarsdeling mellom skole og arbeidslivet. Det har i mange år vært mangel på læreplasser. Tilbudet Vg3 i skole er ingen fullgod erstatning for opplæring i bedrift. For små og mellomstore bedrifter kan det være en økonomisk utfordring å ta inn lærlinger. For å imøtekomme dette foreslås det i Senterpartiets alternative budsjett å øke lærlingtilskuddet med 3 000 kroner.

Mindre testing og kontroll, mer tillit og flere lærere

Disse medlemmer mener den sittende regjeringen har gjort skolen om til en konkurransearena. Disse medlemmer mener at styring gjennom mål og resultater i for sterk grad har fått innvirkning på utformingen av skolen. Dette skaper problemer. Det som måles, er det som får oppmerksomhet. Det som ikke måles – eller ikke kan måles – står i fare for å bli nedprioritert. Disse medlemmer frykter at skolene presses til å prioritere gode testresultater framfor god undervisning. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere midlene som går til nasjonale prøver og andre målinger i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, og isteden bruke midlene på andre formål med reell betydning for kvaliteten i skolen.

Høyere utdanning i hele landet og flere studieplasser

Disse medlemmer vil understreke at Norges største og viktigste ressurs utvilsomt er befolkningens kompetanse og arbeidskraft. Disse medlemmer vil understreke at kompetanseutvikling har stor verdi for den enkelte og er en nødvendighet i et arbeidsliv med stadig høyere endringstakt. Derfor er det nødvendig å legge til rette for at ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse. Det er også nødvendig å tette gapet mellom arbeidstakernes faktiske kompetanse og hva arbeidslivet trenger av kompetanse. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren i 2021 med 322 mill. kroner mer enn regjeringens budsjettforslag, både for å øke utdanningskapasiteten generelt, og for å styrke den desentraliserte strukturen innen høyere utdanning og en mer rettferdig fordeling av midlene i sektoren.

Disse medlemmer mener det er behov for å øke studieplasskapasiteten ut over regjeringens forslag, spesielt innenfor IKT-fag, helseutdanninger og lærerutdanningene. Konkret foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett 2 000 flere studieplasser ved universiteter og høgskoler enn i regjeringens budsjettforslag fordelt på flere fag, spesielt IKT-fag, helseutdanninger og lærerutdanninger. I Senterpartiets alternative budsjett foreslås et eget tilskudd for å stimulere universiteter og høgskoler til å utvikle skreddersydde tilbud som kan imøtekomme arbeidslivets behov for kompetanse, den enkeltes ønske om kompetanseheving og regionale behov. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett samlet sett en økning på 322 mill. kroner i friske midler til universiteter og høgskoler.

Sentralisering av høyere utdanning

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjennom flere år har påpekt skjevheter og uheldige virkninger av dagens finansieringssystem for universiteter og høgskoler som gjør det vanskelig for utdanningsinstitusjonene å løse avgjørende deler av samfunnsoppdraget sitt. Disse medlemmer er kritiske til regjeringens politikk med målsetting om å øke resultatfinansieringen på bekostning av grunnfinansieringen av universiteter og høgskoler. Disse medlemmer mener dagens finansieringssystem begrenser institusjonenes handlefrihet og innretningen av studietilbud, herunder etter- og videreutdanningstilbud. Disse medlemmer er særlig kritiske til at systemet sementerer de historiske skjevheter mellom institusjonene. Disse medlemmer advarer mot at dagens finansiering legger et press på viktige profesjonsutdanninger og på mindre studiesteder. Dessverre har situasjonen ved Nord universitet og raseringen av høyere utdanning på Helgeland vist at Senterpartiet fikk rett, og at sentraliseringen allerede er et faktum.

Fagskoler er framtida

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i mange år har arbeidet for en opptrappingsplan for studieplasser i fagskolene i tråd med arbeidslivets behov for høyere yrkesfaglig kompetanse. Som følge av covid-19-pandemien er behovet for omstilling i arbeidslivet og kompetanseheving i både næringslivet og offentlig sektor økt ytterligere. Dette gjelder både etterspørselen etter kortere kurs, egne moduler og ordinære fagskoleutdanninger. Våren 2020 fikk Senterpartiet endelig gjennomslag for en opptrapping i forbindelse med behandlingen av Kompetansereformen. Regjeringen har imidlertid ikke fulgt opp stortingsvedtaket i sitt forslag til statsbudsjett for 2021. I Senterpartiets alternative budsjettforslag foreslår disse medlemmer derfor 1 000 fagskoleplasser mer enn regjeringen i 2021, i tillegg til utviklingsmidler og økt basisfinansiering av fagskolene, slik at denne utdanningen gis en mer forutsigbar finansiering som på sikt kan redusere graden av egenbetaling. Disse medlemmer mener dette er viktig for å utjevne kostnadsulempene som studenter ved fagskoler har sammenlignet med akademiske utdanninger. Disse medlemmer viser også til at Senterpartiets alternative budsjett inneholder forslag om etablering av et nasjonalt studentombud for fagskolestudenter i 2021.

Regional forskning for å dekke regionale behov

Disse medlemmer viser til at de regionale forskningsfondene skal bidra til forskning som styrker regional innovasjon og utvikling. Erfaringene etter opprettelsen i 2010 viser at de regionale forskningsfondene har en viktig rekrutteringsoppgave og mobiliserer både til nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer. Senterpartiet ser et stort potensial i regional innovasjon og utvikling, og at de regionale forskingsfondene spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til regional forskning gjennom regionale forskingsfond og samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter i 2021.

Studiefinansiering

Disse medlemmer viser til at regjeringen gradvis har svekket stipendordningene for elever i videregående opplæring. Spesielt har det gått ut over elever og lærlinger innen yrkesfaglige utdanningsprogram som må bo på hybel for å fullføre sitt utdanningsløp. Dagens borteboerstipend er ikke tilstrekkelig for å dekke elevenes boutgifter. Disse medlemmer mener dette er nok et distriktsfiendtlig resultat av regjeringens politikk, og reagerer på at regjeringen påfører denne elevgruppen en kostnadsulempe sammenlignet med hjemmeboende elever. Derfor foreslås det i Senterpartiet alternative budsjett å øke borteboerstipendet med 2 000 kroner fra skoleåret 2021/2022. I tillegg foreslås det å reversere regjeringens usolidariske kutt i reisestipendet for studenter som studerer i land utenfor Norden. I det alternative statsbudsjettet følger Senterpartiet opp målsettingen om 20 pst. dekningsgrad av studentboliger ved å foreslå en økning i antall boenheter i 2021 med 1 350 studentboliger sammenlignet med regjeringens forslag.

Lik rett til utdanning

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener lik rett til utdanning for alle er en forutsetning for et samfunn med like muligheter. Utdanning gir større frihet for enkeltmennesket og er en kilde til økt innsikt, forståelse og dannelse. For samfunnet er utdanning et verktøy for utjevning, inkludering og verdiskaping. Utdanning er et velferdsområde som trenger store satsinger, ikke kutt.

Dette medlem vil derfor vri pengebruken i statsbudsjettet fra kortsiktige skattekutt og storstilte velferdskutt til langsiktige investeringer i oppvekst, utdanning og forskning. I en tid der verden står i en global pandemi og norsk økonomi står foran en stor omstilling, er dette viktigere enn noen gang. Kunnskap er makt, og lik rett til utdanning for alle er derfor også viktig for et levende folkestyre. Derfor er utdanning en hovedprioritet for Sosialistisk Venstreparti, fra barnehage og grunnskole til forskning og etter- og videreutdanning gjennom et langt yrkesliv. Dette medlem viser til i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og forslagene der om en barnehage og skole som gir alle barn like gode muligheter for å lære, lykkes og trives. Ved å ivareta barndommens egenverdi og bidra til å utjevne sosiale forskjeller skal barnehagetilbudet og skolehverdagen legge grunnlaget for et godt liv, videre utdanning og aktiv deltakelse i samfunnet og arbeidslivet.

Barnehage for alle barn

Dette medlem vil bygge videre på den norske barnehagemodellen og den inkluderende fellesskolen som er tilpasset barns forutsetninger og behov. Nok voksne med god barnefaglig kompetanse er nøkkelen til gode barnehager. Barn trenger voksne rundt seg med kompetanse og forståelse for barns behov. En god barnehage er en barnehage der barn blir sett hver dag og får omsorg og oppmuntring. Dette medlem reagerer sterkt på regjeringens avgjørelse om å fjerne tilskuddet til kommunene for å innfri bemanningsnormen i barnehager. Sosialistisk Venstreparti vil ikke at barna i barnehagene skal være taperne i trange kommunebudsjetter, og mener tilskuddet må opprettholdes og styrkes ytterligere. Alle barn skal få muligheten til å gå i barnehagen, uavhengig av foreldrenes inntekt. Sosialistisk Venstreparti vil redusere maksimalprisen for foreldrebetaling. Sosialistisk Venstreparti vil at barnehagen skal være billigst mulig for alle, og på sikt gjøres gratis.

Alle skal få være med på leken og læringen

Dette medlem mener det er viktig å ivareta og styrke den inkluderende fellesskolen, slik at alle barn og unge får et godt opplæringstilbud uavhengig av hvor de bor og hvilken økonomisk bakgrunn de kommer fra. Samfunnet skal ta ansvar for at alle barn kan gå på en skole der de får tilegnet seg kunnskaper og trives. For å oppnå dette er det viktig å tilpasse opplæring barns forutsetninger og behov. Et barn forberedes ikke på framtiden gjennom å kunne ramse opp flest mulig innlærte svar på kortest mulig tid. I stedet trenger vi dybdelæring, det å forstå kjernen i fagene, se sammenhenger på tvers av fag og lære seg hvordan man selv kan gjøre bruk av ny kunnskap. Ved å bygge videre på den inkluderende fellesskolen vil dette medlem utvikle skolen slik at den i større grad tar i bruk mer praktisk, variert og aktiv læring, og der det er plass til kreativitet og kultur. En slik modernisering av skolen vil kreve en ny organisering og store investeringer, både i flere lærere, slik at det blir mer tid til oppfølging av hvert enkelt barn slik at det blir rom for aktiv læring, praktiske og estetiske fag og øving som alle barn kan få utbytte av, og hvordan skolehverdagen legges opp. En inkluderende fellesskole skal gi alle et godt opplæringstilbud. Alle de elevene som strever pga. mangel på motivasjon, problemer hjemme, somatiske plager, psykiske lidelser, dysleksi eller andre diagnoser, skal fanges opp, få tilpasset opplæring og den hjelpen de trenger. Barn som mottar spesialundervisning i grunnskolen eller barnehage, skal møte voksne med spesialpedagogisk kompetanse. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås at spesialundervisning og Statped styrkes.

I dag er det mange barn som ikke får være med på leken og læringen i SFO/AKS på grunn av foreldres økonomiske situasjon. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å starte innfasingen av gratis SFO og å invitere alle førsteklassinger inn i ordningen. Heller enn behovsprøving, som er både byråkratisk og stigmatiserende, vil vi at SFO skal være gratis for alle. Kun det vil forhindre utenforskap og utjevne forskjeller. Gratis SFO vil være den største velferdsreformen vi har sett siden barnehageløftet, og vil skape en hverdag som ivaretar barn og unges helhetlige behov. Det er framtidens viktigste reform for økt kunnskap og sosial utjevning.

En inkluderende videregående skole

Dette medlem vil videre vise til at Norge trenger flere fagarbeidere. Frafallet i videregående opplæring er fremdeles for stort, og det er størst på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Mange ungdommer sliter med psykiske helseutfordringer, stress og manglende motivasjon for læring. Sosialistisk Venstreparti vil derfor prioritere tiltak som vil øke gjennomføringen på yrkesfag og gjøre videregående opplæring tilgjengelig for alle. Dette medlem vil øke tilskuddet til fylkeskommunenes arbeid for å styrke yrkesfag, samt til opprustning av utstyrsparkene på yrkesfag.

At det er for dyrt å ta videregående opplæring, skal ikke bidra til frafall, og prinsippet om gratis utdanning skal gjelde også på videregående skole. I dag er ikke utstyrsstipendordningen god nok til å dekke faktiske utgifter som elever har på studieprogrammene sine. Dette fører til forskjeller mellom elever på bakgrunn av hvilken utdanning de velger, og at enkelte elever har svært store utgifter kun fordi de har valgt en spesifikk utdannelse. Samtidig ser vi at borteboerstipendet ikke dekker utgifter som borteboende elever faktisk har, som kan bety forskjellen på utdannelse eller ikke for mange elever. Alle må gis mulighetene til å velge den utdannelsen de ønsker, og skal ikke oppleve at økonomi begrenser deres muligheter. Dette medlem mener at å øke utstyrs- og borteboerstipend er avgjørende for å utjevne forskjellene og gi alle rett til den utdannelsen de vil ta, uavhengig av hvor de bor i landet.

Fri og grønn forskning

Dette medlem mener at det grønne skiftet fordrer tidenes største omstilling av kompetanse. Framtidens kompetanse må handle om hvordan vi støtter opp om næringer som er nødvendige for nullutslippssamfunnet, og hvordan vi bruker kompetansen som er i oljeindustrien i dag. Norsk forskning skal bidra til å løse klimakrisen og legge grunnlaget for nye næringer og framtidens velferd. Derfor mener dette medlem at vi må bruke en større andel av samfunnets ressurser på det som skal løse de store samfunnsutfordringene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av betydelige midler til grønn forskning gjennom Forskningsrådet. Dette medlem mener at dersom vi skal lykkes med å ivareta og videreutvikle faglig sterke forsknings- og utdanningsinstitusjoner med høy kvalitet, må vi sikre gode rammebetingelser for både ansatte og studenter. Institusjonene og studentene må sikres rammebetingelser som gjør det mulig å oppnå høy utdanningskvalitet. Dette medlem viser til at flere analyser tyder på at den akademiske friheten utfordres, og mange universiteter og høgskoler opplever mindre forutsigbarhet fordi finansieringen i økende grad knyttes til eksternt finansierte prosjekter med korte tidshorisonter. Det gjør det vanskeligere å tilby forskerne fast jobb, utvikle gode forskerkarrierer og forskningsmiljøer og å investere i kvaliteten i utdanningen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke basisbevilgningen til universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter.

Lik tilgang til høyere utdanning over hele landet

For å sikre at alle har like muligheter til å ta utdanning, må studentene ha gode rammevilkår. Derfor vil dette medlem starte en opptrapping av studiestøtten til minimum 1,3 G av folketrygden. Et slikt løft for oppvekst og utdanning har vi råd til, hvis vi lar være å bevilge store summer til skattekutt. Det er ingen tvil om hva som er best i et langsiktig samfunnsperspektiv.

Dette medlem mener en større andel av samfunnets ressurser må brukes på utdanning. I en situasjon der Norge skal gjennom en omfattende omstilling av nærings- og arbeidslivet som følge av de globale klimaproblemene og oljekrisen i norsk økonomi, er dette viktigere enn noen gang. En høyt kompetent befolkning og høy innovasjonsgrad kommer til å bli enda viktigere når Norge skal gjennom det grønne skiftet. Investeringer i forskning og utdanning legger grunnlaget for framtidens verdiskaping og nasjonalformue.