7.1 Kap. 251 22. juli-senteret

Komiteen støtter regjeringens forslag om å bevilge 15 675 mill. kroner til drift av 22. juli-senteret. 22. juli-senteret ble fra 1. juli 2019 et selvstendig forvaltningsorgan, direkte underlagt Kunnskapsdepartementet. Komiteen mener 22. juli-senteret har et viktig samfunnsoppdrag når det kommer til å formidle kunnskap om terrorangrepene 22. juli 2011 og hvordan de kunne skje, samt å bidra til økt kunnskapsgrunnlag og diskusjon om intoleranse, hat, vold og ekstremisme.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

7.2 Kap. 253 Folkehøyskoler

Komiteen viser til den sterke veksten i søkningen til folkehøgskolene gjennom flere år og at det i dag går 20 pst. flere elever på folkehøgskole enn for ti år siden.

Komiteen merker seg imidlertid at det for inneværende skoleår, for første gang på mange år, er en nedgang i elevtallet. Dette må ses i sammenheng med både koronapandemien, blant annet ved at folkehøgskolene har holdt elevplasser tomme for å kunne iverksette smittebegrensende tiltak, samt den rekordhøye søkningen til høyere utdanning. Komiteen har forståelse for at inneværende år setter folkehøgskolene i en krevende situasjon, både økonomisk og organisatorisk, som følge av ekstrautgifter, inntektsbortfall og lavere elevtall.

Komiteen merker seg at regjeringen imøtekommer anmodningen fra Folkehøgskolerådet om ikke å gjøre vedtak om oppstart av nye skoler i 2021 inntil de skolene som allerede har fått innvilget oppstart, er igangsatt.

Komiteen vil framheve at folkehøgskolene fremmer inkludering og også har potensial som en fleksibel og åpen arena for livslang læring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener kompetanse er mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler om å utvikle hele mennesker, og her har folkehøgskolene en svært viktig rolle.

Komiteen viser til den pågående prosessen med utfasing av det generelle tilskuddet til kortkurs i folkehøgskolen. Komiteen merker seg at Utdanningsdirektoratet har sendt ut på høring forslag til ny forskrift for folkehøgskolene der det foreslås at folkehøgskolene fortsatt skal få støtte til kurs rettet mot personer med redusert funksjonsevne og kurs med et klart definert integreringsformål for innvandrerungdom. Komiteen støtter dette og mener at kortere kurs rettet mot ungdom som har falt ut av skole og arbeidsliv, også bør kvalifisere for slik støtte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at Universitetet i Sørøst-Norge har igangsatt et studium i folkehøgskolepedagogikk som en del av en ordinær praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Disse medlemmer viser til at kompetansekravene nedfelt i opplæringsloven også får innvirkning på lærere i folkehøgskolene. Disse medlemmer mener derfor at lærere i folkehøgskolene bør innlemmes i Utdanningsdirektoratets stipendordning for lærere som ønsker å ta PPU.

Disse medlemmer har merket seg den økende interessen for å gå på folkehøgskole og lokale initiativ for å etablere nye folkehøgskoler. Disse medlemmer ser positivt på denne utviklingen og ber regjeringen legge fram en nasjonal plan for etablering av nye folkehøgskoler, slik at steder som f.eks. Røros i Trøndelag som har søkt om oppstartsmidler, kan ha en forutsigbarhet for hvordan en kan komme med på en prioriteringsliste for etablering av nye folkehøgskoler.

7.3 Kap. 254 Studieforbund mv.

Komiteen vil understreke viktigheten av det arbeidet som studieforbundene og frivillige organisasjoner legger ned for at voksne kan få god tilgang til fleksibel og brukertilpasset opplæring utenfor det formelle utdanningssystemet.

Komiteen understreker studieforbundenes sentrale rolle for livslang læring og voksnes kompetansebygging. Studieforbundene har et bredt samfunnsoppdrag, selv etter todelingen av organisasjonen. De skal bidra til å sikre tilgang til læring for alle, og er en arena som styrker det organiserte arbeidslivet og sivilsamfunnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til deling av studieforbundsordningen mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet, og mener dette er riktig for å kunne ivareta mangfoldet av opplæring innenfor frivillig virksomhet og frivillig kulturliv, demokrati og deltakelse. Disse medlemmer oppfatter at målet ved denne oppdelingen er å gi studieforbundsordningen en bedre mulighet til å oppnå viktige utdanningspolitiske og kompetansepolitiske mål på Kunnskapsdepartementets område, og frivillighetspolitiske og kulturpolitiske mål på Kulturdepartementets område.

7.4 Kap. 256 og kap. 3256 Kompetanse Norge

Komiteen vil bemerke at Kompetanse Norge i dag har et nasjonalt systemansvar for karriererettledning og ansvar for å utvikle og koordinere rettledningsområdet i hele Norge. Sekretariatet for nasjonalt fagskoleråd ble fra og med 2019 flyttet fra Kompetanse Norge til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku).

Komiteen vil understreke at Kompetanse Norge også har det faglige og pedagogiske ansvaret for innholdet i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på postene på dette kapittelet foreslås redusert som følge av dette.

7.5 Kap. 257 Kompetanseprogrammet

Komiteen registrerer at regjeringen foreslår å samle bevilgningene til kompetanseprogrammet på én post, og derfor foreslår å flytte midlene til kompetanseprogrammet fra kap. 258 post 21 til kap. 257 post 70.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er glad for at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har revitalisert kompetansepolitikken, og at regjeringen før sommeren la frem den første kompetansereformen (Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet) siden 1998. Disse medlemmer merker seg at flere partier og regjeringer har snakket om kompetanse, men at det er først nå dette har resultert og resulterer i et systematisk arbeid og et stort løft, i samarbeid med partene i arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene. Disse medlemmer mener kunnskap er viktig for den enkeltes mulighet til å komme i og stå i jobb, samt legge grunnlaget for at bedrifter kan skape mer. Disse medlemmer mener koronasituasjonen har eksemplifisert hvor raskt arbeidslivet kan endre seg, og hvordan det påvirker voksnes behov for kompetanseutvikling og kompetansepåfyll. Situasjonen har særlig vist hvor sårbare de med ingen eller lav formell utdanning er.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kompetansereformen med rundt 900 mill. kroner i 2021, og at flere av tiltakene følger opp Utdanningsløftet 2020, som er regjeringens kraftfulle satsing på kompetanse og økt kapasitet i utdanninger på alle nivå for å motvirke konsekvensene av utbruddet av covid-19.

Disse medlemmer viser til at tiltakene i budsjettforslaget for 2021 også bygger videre på de grepene Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har igangsatt de siste sju årene i kompetansepolitikken. Kompetanseprogrammet er et sentralt virkemiddel for å koordinere mange av de største satsningene i kompetansepolitikken, herunder tilskudd til fleksible videreutdanningstilbud gjennom Diku, treparts bransjeprogram, utprøvinger av nye incentivordninger for livslang læring og satsingen på Kompetansepluss.

Disse medlemmer viser til at teknologisk utvikling, digitalisering og grønn omstilling vil føre til at mange arbeidsoppgaver endres, forsvinner eller krever ny kunnskap. Utviklingstrekkene tyder på at det blir færre jobber for mennesker med ingen eller lav formell kompetanse, men at også arbeidstakere med lang utdanning vil oppleve at kompetansen deres ikke etterspørres, lenge før pensjonsalder. Disse medlemmer er derfor opptatt av at voksne får muligheter til kompetansepåfyll, og merker seg at kompetanseprogrammet ble opprettet i 2020 for å oppfylle dette viktige behovet. Disse medlemmer viser til at kompetanseprogrammet skal bidra til at det skapes flere nye relevante og fleksible tilbud i samarbeid med partene, herunder et treparts bransjeprogram.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å bevilge 110 mill. kroner til treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling. Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen foreslår at av disse 110 mill. kronene går 20 mill. kroner til et nytt kompetanseløft for utsatte industriklynger.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslo, og Stortinget vedtok 15. juni 2020, kompetansereformen «Lære hele livet,» og at flere av tiltakene i kompetanseprogrammet ble introdusert i stortingsmeldingen Meld. St. 14 (2019–2020), jf. Innst. 370 S (2019–2020). Disse medlemmer registrerer at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kompetansereformen «Lære hele livet» med til sammen om lag 900 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til enigheten oppnådd mellom Arbeiderpartiets, Fremskrittspartiets og Senterpartiets stortingsgrupper om flere viktige tiltak i forbindelse med kompetansereformen, vedtatt under behandlingen av Innst. 370 S (2019–2020).

Disse medlemmer viser til at Meld. St. 14 (2019–2020) hadde få konkrete tiltak og prioriteringer, men at regjeringen som følge av koronakrisen lanserte en krisepakke på 100 mill. kroner samtidig med meldingen. Disse medlemmer mener at regjeringens kompetansepolitikk ikke er offensiv nok i en situasjon der Norge må håndtere økonomisk nedgang og få til nødvendig omstilling av arbeidslivet. Koronakrisen burde vært et momentum for å iverksette en reell reform med virksomme tiltak og prioriteringer. Disse medlemmer advarer også mot den egenbetalingen regjeringen legger opp til, som verken gir enkeltmennesker eller bedrifter like muligheter til livslang læring. Norges evne til å møte fremtiden er avhengig av at kompetanseutfordringen løses for alle, gjennom politiske grep og statlig medfinansiering.

Allerede før pandemien var kompetansebehovet økende, mens andelen som tok etter- og videreutdanning var på vei ned. Det er grunn til å anta at dette særlig gjelder de med lite utdanning fra før, og mindre og mellomstore bedrifter, som utgjør store deler av norsk næringsliv. Regjeringens fragmenterte tiltak og forventninger om at dette skal enkeltmennesker, bedrifter og læresteder klare på egen hånd, uten statlig finansiering, vil ikke møte utfordringene godt nok.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet tok til orde for en kompetansereform allerede i midten av forrige stortingsperiode, og har fremmet eget representantforslag om en bred kompetansereform i arbeidslivet som skal gi den enkelte rett til etter- og videreutdanning, jf. Representantforslag 129 S (2018–2019) og Innst. 379 S (2018–2019). Arbeiderpartiets kompetansereform legger til grunn at fremtidens arbeidsliv vil stille andre og høyere krav til kompetanse og endre seg raskere enn i dag. Derfor er det avgjørende at fellesskapet bidrar til investering i kunnskap og kompetanse, slik at ikke hver enkelt arbeidstaker eller bedrift står alene med dette ansvaret. Den norske arbeidslivsmodellen gjør at vi har små forskjeller i arbeidslivet, med trygge arbeidstakere som bidrar til omstilling og utvikling. Dette gagner Norges konkurranse- og omstillingsevne. Disse medlemmer mener derfor det trengs en helhetlig, offensiv reform, med solid statlig finansiering, i samarbeid med partene. Livslang læring krever også at arbeidstakere får rett til etterutdanning, og at hele utdanningssystemet gis insentiver til å rigge seg om. Livslang læring må bli en del av den norske modellen, slik at arbeidsgivere og staten tar ansvar sammen med den enkelte arbeidstaker.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås en omfattende kompetansesatsing, som inkluderer både de som er i arbeid, og de som vil i jobb. En del av dette er blant annet et nytt bransjeprogram for transport og opprettelse av et kompetansefond på 130 mill. kroner. Fondet skal bidra til å finansiere deltakelse i etter- og videreutdanning og være styrt av partene i arbeidslivet.

Disse medlemmer vil understreke at det er økende behov for BIO-midler (Bedriftsintern opplæring), og at mange fylkeskommuner som har ansvaret for å forvalte denne tilskuddsordningen, ikke har tilstrekkelig med ressurser igjen på posten, slik at alle de som søker, kan få tilbud om BIO. Disse medlemmer mener ordningen er viktig for å styrke kompetansen til mange ufaglærte i offentlig og privat sektor. NHOs kompetansebarometer i 2019 viste at seks av ti bedrifter rapporterte et udekket kompetansebehov.

7.6 Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Flertallet viser til at humankapitalen utgjør over 80 pst. av nasjonalformuen. Fremtidig verdiskaping forutsetter at humankapitalen forvaltes godt og effektivt, og livslang læring og kompetanseutvikling er derfor en nødvendighet innenfor alle utdanningsnivåer og de fleste typer yrker.

Flertallet har merket seg at det er satt i gang flere tiltak for å styrke livslang læring, der Kompetanse Norge spiller en viktig rolle sammen med Kunnskapssenter for utdanning og andre fagmiljøer.

Flertallet vil fremheve Meld. St. 14 (2019–2020), jf. Innst. 370 S (2019–2020), Kompetansereformen - Lære hele livet, som inneholder en rekke forslag til vedtak og tiltak som vil gi voksne bedre muligheter til å styrke sin kompetanse, og styrker rammevilkårene for tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og det verdiskapende arbeidslivet. Flertallet merker seg videre at det er et stor behov for kvalifiserte lærere innenfor en rekke ulike felt, og vil trekke frem at regjeringen gjennom Kompetanse Norge har utviklet og iverksatt lokale tilbud om etterutdanning for lærere og andre som underviser i voksenopplæringen.

Flertallet vil også trekke frem at det høsten 2017 ble iverksatt forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne i grunnleggende ferdigheter i regi av Kompetanse Norge og i fag- og yrkesopplæring i regi av Utdanningsdirektoratet, og at disse forsøkene videreføres.

Flertallet merker seg videre at departementet som en del av kompetansereformen «Lære hele livet» utvikler bransjeprogram i samarbeid med partene i arbeidslivet. Målet er at virksomheter i bransjer som er særlig utsatt for omstilling og digitalisering og automatisering, skal få bedre anledning til å gi sine ansatte faglig oppdatering.

Flertallet vil understreke viktigheten av at etter- og videreutdanning tar utgangspunkt i arbeidslivets behov og gjøres i tett samarbeid med det praktiske arbeidslivet. Fremtidig verdiskaping og velferd er avhengig av at flest mulig er i verdiskapende arbeid, og utvikling av kompetanse må ha som mål å tilrettelegge for dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at det er fellesskapets ansvar å sørge for lik tilgang til kunnskap og kompetanse. At alle får muligheten til å fullføre og bestå videregående skole, er en sentral forutsetning for framtidig arbeidsdeltakelse og muligheter for den enkelte. Det trengs også en helhetlig storsatsing på livslang læring som en del av den norske modellen, slik at arbeidsgivere og staten tar ansvar, sammen med den enkelte arbeidstaker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås en omfattende kompetansesatsing, som inkluderer både de som er i arbeid, og de som vil i arbeid.

Disse medlemmer viser videre til enigheten oppnådd mellom Arbeiderpartiets, Fremskrittspartiets og Senterpartiets stortingsgrupper om flere viktige tiltak i kompetansereformen, vedtatt under behandlingen av Innst. 370 S (2019–2020).