3.1 Kap. 200 og kap. 3200 Kunnskapsdepartementet

Komiteen mener et godt og inkluderende læringsmiljø i barnehage og skole legger et viktig grunnlag for et godt liv, videre utdanning og aktiv deltakelse i samfunnet og arbeidslivet. Barnehagen og skolen skal bygge på et bredt kunnskapssyn og bidra til at alle barn og unge skal få muligheter til å tilegne seg kunnskap, utvikle sine talenter og utvikle gode holdninger og verdier.

Komiteen vil understreke den viktige rollen barnehagen, grunnskolen og resten av utdanningssektoren har i integreringsarbeidet. Skolen er både en dannelses- og en læringsarena og må brukes aktivt for å fremme toleranse og humanistiske verdier.

Komiteen merker seg videre at trygghet og samfunnssikkerhet vektlegges stadig sterkere også i Kunnskapsdepartementet, og at det er utarbeidet ulike dokument med krav, anbefalinger og veiledninger for arbeidet med samfunnstrygghet og beredskap i kunnskapssektoren.

Komiteen vil påpeke at kunnskap gir fremtidsmuligheter for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet. Kunnskap er grunnlaget for demokrati, verdiskaping og velferd. At alle får mulighet til å tilegne seg kunnskap, er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og fremtidig verdiskaping. For å nå dette målet er det viktig med gode lærere, og det er viktig med nok lærere.

Komiteen har merket seg at koronapandemien har ført til store utfordringer i utdanningssektoren, og vil berømme hele utdanningssektoren for måten den møtte krisen på.

Komiteen vil peke på at elevene må mestre mange fagfelt, og de må trenes i å samarbeide med andre, være tolerante, kreative og tenke kritisk. Utdanningen skal bidra til å dyrke lærelyst og nysgjerrighet og motivere de unge til livslang læring.

Komiteen mener vi må bygge videre på det som fungerer godt i norsk skole i dag, og sette oss nye ambisiøse mål for å kunne møte framtidens kompetansebehov. Skolen skal forberede elevene på en fremtid og et arbeidsmarked vi ikke vet hvordan blir. Komiteen vil understreke viktigheten av å styrke fag- og yrkesopplæringen og at utdanningssektoren spiller på lag med arbeidslivet.

Komiteen mener mye tyder på at i fremtiden vil høy kompetanse og innovasjon være enda viktigere enn i dag. I tillegg vet vi at utdanning bidrar til å redusere sosiale forskjeller og forebygge sosiale problemer.

Komiteen vil påpeke at fremtidig verdiskaping og velferd er avhengig av en god utdanningssektor. Komiteen vil derfor understreke viktigheten av at kunnskapssektoren prioriteres, og at politikken som føres, må være forsknings- og kunnskapsbasert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på postene på dette kapittelet foreslås redusert som følge av dette.

3.2 Kap. 201 Analyse og kunnskapsgrunnlag

Komiteen understreker viktigheten av at kunnskapssektoren prioriteres, og at politikken som føres, må være forsknings- og kunnskapsbasert, og har merket seg at Kunnskapsdepartementet har samlet midlene til driftsutgifter for aktiviteter som styrker analyse- og kunnskapsgrunnlaget for sektorene departementet har ansvar for.

Komiteen er tilfreds med departementets overordnede sektormål for grunnopplæringen, som er:

• Alle har et godt og inkluderende læringsmiljø.

• Barn og unge som har behov for det, får hjelp tidlig, slik at alle får utviklet potensialet sitt.

• De ansatte i kunnskapssektoren har høy kompetanse.

• Alle lykkes i opplæringen og utdanningen.

Komiteen vil særlig påpeke at gode og nok lærere er nøkkelen til å nå målene, og vil således vise til at lærertetthet og fortsatt satsing på videreutdanning av lærere og skoleledere videreføres. Komiteen er videre opptatt av at arbeidet mot mobbing skal ha høy prioritet, og at det er nødvendig med styrking av yrkesfag.

Komiteen vil påpeke at det er behov for forskning som stimulerer til tettere samarbeid mellom utdanningsforskningen og lærerutdanningene. Skoleforskningens formål er å bidra til praksisorienterte løsninger som gir elevene en best mulig skole. Da er det viktig med tett kontakt og samarbeid mellom forskere og alle ledd i utdanningssektoren, fra barnehage til grunnskole, videregående skole og høyere utdanning.

Komiteen påpeker at alle barn og unge skal ha et inkluderende, likeverdig og tilpasset opplæringstilbud, slik at alle får mulighet til å utvikle potensialet sitt. Komiteen viser til stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage og skole som ble fremlagt høsten 2019, og vil understreke viktigheten av at denne følges opp med praktiske tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.