Helse- og omsorgsminister
Bent Høie holdt 13. oktober 2020 en redegjørelse i Stortinget om
status for arbeidet med koronapandemien. Etter redegjørelsen ble
det holdt en kort kommentarrunde i Stortinget med innlegg fra en
fra hver partigruppe, og det ble ved debattens slutt vedtatt at
redegjørelsen sendes helse- og omsorgskomiteen til behandling.
Komiteen viser
til at etter fremleggelse av Prop. 1 (2020–2021) og statsrådens
redegjørelse har koronasituasjonen endret seg dramatisk både i Norge
og i Europa. Komiteen viser
for øvrig til helse- og omsorgsministerens redegjørelse om koronapandemien
for Stortinget 13. oktober 2020 og til statsministerens redegjørelse
om håndtering av koronapandemien 5. november 2020 for nærmere informasjon
om hendelsesforløpet og tiltak vedrørende koronapandemien.
Komiteen understreker at
koronapandemien er den alvorligste krisen Norge har opplevd siden
andre verdenskrig. Pandemien og smitteverntiltakene som ble iverksatt
12. mars 2020 og i dagene etter, har vært de mest inngripende tiltakene
innført i fredstid, noe som har hatt store konsekvenser for alle
deler av samfunnet, herunder helse- og omsorgstjenesten.
Komiteen viser til regjeringens
pressemelding 24. april 2020 om nedsettelse av en uavhengig kommisjon
for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes
håndtering av covid 19-pandemien, herunder beredskapen i forkant
av pandemien og hvordan krisen er håndtert. Komiteen understreker viktigheten
av at alle store hendelser i samfunnet skal evalueres.
Komiteen viser til Prop.
1 S (2020–2021), hvor det fremkommer at koronapandemien gjorde det
nødvendig å redusere planlagt aktivitet i spesialisthelsetjenesten
for å frigjøre kapasitet, personell og utstyr til håndtering av
pasienter med covid-19. Aktiviteten har også vært tatt ned av smittevernhensyn.
Dette har ført til økt gjennomsnittlig ventetid. I april 2020 ble
helseregionene bedt om å starte opptrapping til normal drift.
Komiteen viser til at regjeringen
den 7. mai 2020 fastsatte en langsiktig strategi og plan for håndtering
av koronapandemien og justering av tiltakene. Målet med strategien
var å holde smittespredningen under kontroll.
Komiteen viser til statsrådens
redegjørelse 13. oktober 2020, hvor det fremkommer at over 36 millioner
mennesker er bekreftet smittet og mer enn én million mennesker er
døde av covid-19 over hele verden. Per 13. oktober 2020 var mer
enn 15 500 bekreftet smittet og 276 døde på grunn av covid-19 i
Norge.
Komiteen viser til at helseregionene
i løpet av 2020 har laget planer for å frigjøre kapasitet til å
behandle pasienter med covid-19 i sykehusene. Komiteen viser til at helsepersonell
har mer erfaring nå, mer personell har trent, sykehusene har planleggingsverktøy
og bedre rutiner for smittevern og det er anskaffet mer utstyr. Komiteen understreker
at det likevel ikke er ønskelig å komme i en situasjon hvor vi er
tvunget til å ta i bruk den økte beredskapen. Komiteen viser til at målet
med de skjerpede tiltakene er at sykdomsbyrden skal være lav, og
at helse- og omsorgstjenesten kan håndtere antallet pasienter.
Komiteen viser til at det
i statsministerens redegjørelse 5. november 2020 fremkom at vi i
løpet av de tre siste ukene har fått mer enn 6 000 flere smittede
i Norge og at tiltakene mot koronapandemien er skjerpet.
Komiteen understreker at
koronapandemien i Norge, inn mot slutten av 2020 fortsatt er alvorlig,
uavklart og usikker.
Komiteen vil understreke
at kommuner og kommunehelsetjenesten har hatt et stort lokalt ansvar
for smittevernarbeidet og har stått for en betydelig del av arbeidet
med testing, smittesporing osv. for å oppdage, håndtere og bekjempe
en lokal smittesituasjon. Komiteen viser også til at
utfordringene på sykehjem og andre kommunale helseinstitusjoner,
og viser til at seks av ti covid-19-dødsfall har skjedd på sykehjem.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
at smittesituasjonen i landet fortsatt er alvorlig, og det er fremdeles
nødvendig å opprettholde og fortløpende vurdere ulike tiltak for
å håndtere pandemien. Tiltak for å slå ned smitten medfører store
konsekvenser for alle deler av samfunnet.
Disse medlemmer vil fremheve
viktigheten av en sterk offentlig og skattefinansiert helsetjeneste,
i møte med store helsekriser. Høyre satte sine privatiseringsreformer
på pause, og hele sykehussektoren rigget seg raskt om til å teste,
beskytte og behandle. Dette ble gjort til tross for lite intensivplasser,
konstant mangel på utstyr og lange arbeidsøkter.
Disse medlemmer vil samtidig
minne om at pandemi var den mest sannsynlige krisesituasjonen myndighetene
så for seg. Likevel var vi ikke godt nok forberedt med smittevernutstyr
og legemiddelberedskap, og fortsatt lander fly fra områder med høy
smitte uten at det blir håndtert. I hele landet varsles det om personer
som krysser grensa, uten at det blir kontrollert. Da importsmitten
økte, var regjeringen på etterskudd, og konsekvensene er det storsamfunnet,
enkeltpersoner og vanlige arbeidsfolk som må stå i.
Disse medlemmer vil fremholde
viktigheten av at koronakrisen ikke skaper nye helsekriser. Første
nedstenging gikk ut over eldre, psykisk syke, mennesker med funksjonsnedsettelser
og psykisk utviklingshemmede, sårbare barn og unge og folk som mistet
jobben sin. Norske kommuner har måttet bære en stor bør, uten forsikringer
om økonomisk kompensasjon. Næringslivet, og bransje etter bransje,
har opplevd sviktende omsetning, permitteringer og avvikling av
drift. Disse
medlemmer vil understreke at arbeid og helse henger uløselig
sammen, og at å miste jobben kan være en stor helsebelastning. For
de fleste voksne er arbeid en stor og viktig del av livet, og de
som er i arbeid, har i gjennomsnitt bedre helse enn de som står
utenfor arbeidslivet. Disse
medlemmer vil understreke at det påhviler regjeringen et stort
ansvar for at krisepakker kommer raskt på plass, og på den måten
bidrar til å unngå at andre kriser forplanter seg. Disse medlemmer viser til
at en av fire husholdninger er økonomisk rammet av korona, og en
av seks arbeidstakere enten har blitt permittert eller hatt inntektstap,
ifølge tall fra SIFO og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å sikre tilgangen på legemidler og smittevernutstyr. Disse medlemmer er
svært urolige for at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) fremkommer
at ansvaret for innkjøp av smittevernutstyr igjen påligger kommuner og
helseforetak i konkurranse med hverandre. Disse medlemmer viser til
at kommunene er under sterkt press for å håndtere pandemien, og
at dette systemet ikke er bærekraftig. Videre er det fortsatt behov
for økt intensivkapasitet. Disse medlemmer viser til
sine partiers alternative budsjett, og forslag om en betydelig økt
sykehusramme for å møte dette behovet.
Disse medlemmer vil påpeke
at pandemien har understreket det store behovet for en bedre og
tryggere eldreomsorg i hele landet. For mange medarbeidere jobber
deltid og har ikke fast jobb. I et smitteperspektiv er dette svært
sårbart, og en svak kommuneramme har ikke satt kommunene i stand
til å løse dette problemet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett og forslag om 100 mill. kroner til en opptrappingsplan for
bemanning og heltid i kommunene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at pandemien også har vist at regjeringen har feilet med
sine IKT-løsninger, noe som kompliserer smittesporing og blir en
hindring for å ta i bruk verktøy som kan bremse smitten. Aftenposten
har avdekket at myndighetene ikke aner hvor tre av fire som ble
smittet i uke 46, fikk smitten fra. Årsaken er dårlige datasystemer
og tungvinte, manuelle rutiner. Det fører til at nasjonale helsemyndigheter
og regjeringen mangler viktige data når de skal ta beslutninger
som berører oss alle. Disse
medlemmer vil minne om hvordan Smittestoppappen ble fullstendig
feilslått, fordi regjeringen valgte å ikke lytte til fagfolk, og
nektet innsyn i kildekoden. Det endte med at Datatilsynet fant at
datainnsamlingen til Smittestopp-applikasjonen var i strid med personvernforordningen.
Dette viser alvorlige svakheter ved regjeringens IKT-politikk.
Disse medlemmer viser til
Stortingets behandling av Innst. 56 S (2020–2021), der det ble fattet
følgende vedtak:
«Stortinget ber
regjeringen foreta en helhetlig revisjon av smittevernloven etter
at koronakommisjonen har levert sin rapport.»
Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne stemte for dette forslaget.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett
og forslag om 200 mill. kroner i øremerkede midler til sykehjem
m.m. for å ruste tilbudet for sårbare eldre under koronapandemien.