Innhold

2. Koronapandemien

Helse- og omsorgsminister Bent Høie holdt 13. oktober 2020 en redegjørelse i Stortinget om status for arbeidet med koronapandemien. Etter redegjørelsen ble det holdt en kort kommentarrunde i Stortinget med innlegg fra en fra hver partigruppe, og det ble ved debattens slutt vedtatt at redegjørelsen sendes helse- og omsorgskomiteen til behandling.

Komiteen viser til at etter fremleggelse av Prop. 1 (2020–2021) og statsrådens redegjørelse har koronasituasjonen endret seg dramatisk både i Norge og i Europa. Komiteen viser for øvrig til helse- og omsorgsministerens redegjørelse om koronapandemien for Stortinget 13. oktober 2020 og til statsministerens redegjørelse om håndtering av koronapandemien 5. november 2020 for nærmere informasjon om hendelsesforløpet og tiltak vedrørende koronapandemien.

Komiteen understreker at koronapandemien er den alvorligste krisen Norge har opplevd siden andre verdenskrig. Pandemien og smitteverntiltakene som ble iverksatt 12. mars 2020 og i dagene etter, har vært de mest inngripende tiltakene innført i fredstid, noe som har hatt store konsekvenser for alle deler av samfunnet, herunder helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen viser til regjeringens pressemelding 24. april 2020 om nedsettelse av en uavhengig kommisjon for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av covid 19-pandemien, herunder beredskapen i forkant av pandemien og hvordan krisen er håndtert. Komiteen understreker viktigheten av at alle store hendelser i samfunnet skal evalueres.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2020–2021), hvor det fremkommer at koronapandemien gjorde det nødvendig å redusere planlagt aktivitet i spesialisthelsetjenesten for å frigjøre kapasitet, personell og utstyr til håndtering av pasienter med covid-19. Aktiviteten har også vært tatt ned av smittevernhensyn. Dette har ført til økt gjennomsnittlig ventetid. I april 2020 ble helseregionene bedt om å starte opptrapping til normal drift.

Komiteen viser til at regjeringen den 7. mai 2020 fastsatte en langsiktig strategi og plan for håndtering av koronapandemien og justering av tiltakene. Målet med strategien var å holde smittespredningen under kontroll.

Komiteen viser til statsrådens redegjørelse 13. oktober 2020, hvor det fremkommer at over 36 millioner mennesker er bekreftet smittet og mer enn én million mennesker er døde av covid-19 over hele verden. Per 13. oktober 2020 var mer enn 15 500 bekreftet smittet og 276 døde på grunn av covid-19 i Norge.

Komiteen viser til at helseregionene i løpet av 2020 har laget planer for å frigjøre kapasitet til å behandle pasienter med covid-19 i sykehusene. Komiteen viser til at helsepersonell har mer erfaring nå, mer personell har trent, sykehusene har planleggingsverktøy og bedre rutiner for smittevern og det er anskaffet mer utstyr. Komiteen understreker at det likevel ikke er ønskelig å komme i en situasjon hvor vi er tvunget til å ta i bruk den økte beredskapen. Komiteen viser til at målet med de skjerpede tiltakene er at sykdomsbyrden skal være lav, og at helse- og omsorgstjenesten kan håndtere antallet pasienter.

Komiteen viser til at det i statsministerens redegjørelse 5. november 2020 fremkom at vi i løpet av de tre siste ukene har fått mer enn 6 000 flere smittede i Norge og at tiltakene mot koronapandemien er skjerpet.

Komiteen understreker at koronapandemien i Norge, inn mot slutten av 2020 fortsatt er alvorlig, uavklart og usikker.

Komiteen vil understreke at kommuner og kommunehelsetjenesten har hatt et stort lokalt ansvar for smittevernarbeidet og har stått for en betydelig del av arbeidet med testing, smittesporing osv. for å oppdage, håndtere og bekjempe en lokal smittesituasjon. Komiteen viser også til at utfordringene på sykehjem og andre kommunale helseinstitusjoner, og viser til at seks av ti covid-19-dødsfall har skjedd på sykehjem.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at smittesituasjonen i landet fortsatt er alvorlig, og det er fremdeles nødvendig å opprettholde og fortløpende vurdere ulike tiltak for å håndtere pandemien. Tiltak for å slå ned smitten medfører store konsekvenser for alle deler av samfunnet.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av en sterk offentlig og skattefinansiert helsetjeneste, i møte med store helsekriser. Høyre satte sine privatiseringsreformer på pause, og hele sykehussektoren rigget seg raskt om til å teste, beskytte og behandle. Dette ble gjort til tross for lite intensivplasser, konstant mangel på utstyr og lange arbeidsøkter.

Disse medlemmer vil samtidig minne om at pandemi var den mest sannsynlige krisesituasjonen myndighetene så for seg. Likevel var vi ikke godt nok forberedt med smittevernutstyr og legemiddelberedskap, og fortsatt lander fly fra områder med høy smitte uten at det blir håndtert. I hele landet varsles det om personer som krysser grensa, uten at det blir kontrollert. Da importsmitten økte, var regjeringen på etterskudd, og konsekvensene er det storsamfunnet, enkeltpersoner og vanlige arbeidsfolk som må stå i.

Disse medlemmer vil fremholde viktigheten av at koronakrisen ikke skaper nye helsekriser. Første nedstenging gikk ut over eldre, psykisk syke, mennesker med funksjonsnedsettelser og psykisk utviklingshemmede, sårbare barn og unge og folk som mistet jobben sin. Norske kommuner har måttet bære en stor bør, uten forsikringer om økonomisk kompensasjon. Næringslivet, og bransje etter bransje, har opplevd sviktende omsetning, permitteringer og avvikling av drift. Disse medlemmer vil understreke at arbeid og helse henger uløselig sammen, og at å miste jobben kan være en stor helsebelastning. For de fleste voksne er arbeid en stor og viktig del av livet, og de som er i arbeid, har i gjennomsnitt bedre helse enn de som står utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer vil understreke at det påhviler regjeringen et stort ansvar for at krisepakker kommer raskt på plass, og på den måten bidrar til å unngå at andre kriser forplanter seg. Disse medlemmer viser til at en av fire husholdninger er økonomisk rammet av korona, og en av seks arbeidstakere enten har blitt permittert eller hatt inntektstap, ifølge tall fra SIFO og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å sikre tilgangen på legemidler og smittevernutstyr. Disse medlemmer er svært urolige for at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) fremkommer at ansvaret for innkjøp av smittevernutstyr igjen påligger kommuner og helseforetak i konkurranse med hverandre. Disse medlemmer viser til at kommunene er under sterkt press for å håndtere pandemien, og at dette systemet ikke er bærekraftig. Videre er det fortsatt behov for økt intensivkapasitet. Disse medlemmer viser til sine partiers alternative budsjett, og forslag om en betydelig økt sykehusramme for å møte dette behovet.

Disse medlemmer vil påpeke at pandemien har understreket det store behovet for en bedre og tryggere eldreomsorg i hele landet. For mange medarbeidere jobber deltid og har ikke fast jobb. I et smitteperspektiv er dette svært sårbart, og en svak kommuneramme har ikke satt kommunene i stand til å løse dette problemet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og forslag om 100 mill. kroner til en opptrappingsplan for bemanning og heltid i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at pandemien også har vist at regjeringen har feilet med sine IKT-løsninger, noe som kompliserer smittesporing og blir en hindring for å ta i bruk verktøy som kan bremse smitten. Aftenposten har avdekket at myndighetene ikke aner hvor tre av fire som ble smittet i uke 46, fikk smitten fra. Årsaken er dårlige datasystemer og tungvinte, manuelle rutiner. Det fører til at nasjonale helsemyndigheter og regjeringen mangler viktige data når de skal ta beslutninger som berører oss alle. Disse medlemmer vil minne om hvordan Smittestoppappen ble fullstendig feilslått, fordi regjeringen valgte å ikke lytte til fagfolk, og nektet innsyn i kildekoden. Det endte med at Datatilsynet fant at datainnsamlingen til Smittestopp-applikasjonen var i strid med personvernforordningen. Dette viser alvorlige svakheter ved regjeringens IKT-politikk.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Innst. 56 S (2020–2021), der det ble fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig revisjon av smittevernloven etter at koronakommisjonen har levert sin rapport.»

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne stemte for dette forslaget.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og forslag om 200 mill. kroner i øremerkede midler til sykehjem m.m. for å ruste tilbudet for sårbare eldre under koronapandemien.