God helse og livskvalitet til alle

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at målet for helsepolitikken er å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle. Det betyr god behandling når man blir syk, men også å kunne mestre livet hvis man må leve med sykdom og helseplager. Disse medlemmer mener tilgangen til helsetjenester skal være likeverdig over hele landet, og ikke avhenge av den enkeltes lommebok.

Disse medlemmer ønsker et samfunn der alle kan delta. Arbeid er en viktig faktor for å ha god psykisk helse. Både kortvarig og langvarig arbeidsledighet kan gi store helseeffekter. Derfor må vi ha en sterk felles helsetjeneste som gir rask behandling og rehabilitering når sykdom oppstår, og gode ordninger som gjør at man kan delta i arbeidslivet med kroniske sykdommer. Disse medlemmer vil videre advare mot at koronapandemien ender opp med å skape nye helsekriser på grunn av arbeidsledighet, isolasjon og ensomhet. Når en vaksine etter hvert kommer, vil det også bli viktig å bygge en bedre helseberedskap enn den vi hadde da pandemien traff, med tilstrekkelig smittevernutstyr, bedre nasjonal legemiddelberedskap og mer robust intensivkapasitet.

Disse medlemmer vil satse på folkehelse for å forebygge at flere blir kronisk syke og stående utenfor arbeidslivet. Det vil tappe samfunnet for arbeidskraft og inntekter til fellesskapet og øke utgiftene til sykdomsbehandling og stønader. Kosthold, fysisk aktivitet, rusbruk, sosiale relasjoner og nærmiljøet påvirker vår helse. Morgendagens helseutfordringer har sammenheng med dagens tilbud av kultur, idrett, naturopplevelser, fellesskap og gode matvaner.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer folkehelsetiltak for barn og unge, likeverdige tjenester i hele landet, uavhengig av adresse og lommebok, satsing på lavterskel psykisk helse, satsing på tannhelse, en vesentlig sterkere sykehusøkonomi, tiltak for å redde fastlegeordningen, bedre bemanning i eldreomsorgen og flere sykehjemsplasser og en utbygging av tilbudet for mennesker med demens.

Folkehelse

God folkehelse er bra for den enkelte og bra for samfunnet. Det gjør oss mer motstandsdyktige i pandemi og kriser, og det gir lengre liv. Dessverre er helse ulikt fordelt i befolkningen. Disse medlemmer mener det er grunnleggende urettferdig at barns familie og bakgrunn i så stor grad som nå avgjør om de får lange og gode liv. Arbeiderpartiet vil satse på brede folkehelsetiltak som treffer hele befolkningen, som 1 times fysisk aktivitet i skolen og et enkelt skolemåltid. For å forebygge uønskete svangerskap vil Arbeiderpartiet utvide ordningen med alle former for gratis prevensjon til å gjelde for jenter under 16. I Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslås det 335,5 mill. kroner til disse tiltakene.

Disse medlemmer påpeker at munnbindpåbud er et viktig virkemiddel i kampen om korona, og ved stor spredning kan påbud om munnbind i kollektivtrafikken være nødvendig. Imidlertid er det urettferdig om svake grupper med dårlig råd eller ansatte i beredskapsyrker som ikke kan ta hjemmekontor, må betale store summer for å følge påbudet. Arbeiderpartiet vil derfor innføre ordninger som sikrer disse gruppene tilgang på munnbind. I Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslås det 10 mill. kroner til en munnbindordning for økonomisk utsatte grupper, i tillegg til midler på sykehusrammen til munnbind for helsepersonell når det er påbud i kollektivtrafikken.

Likeverdige tjenester, uavhengig av adresse og lommebok

Disse medlemmer mener en felles offentlig helsetjeneste, styrt av felleskapet og finansiert over skatteseddelen, er det beste bolverket mot økte forskjeller. Vi skal ha en helsetjeneste i verdensklasse der fagfolkene står i front, en tjeneste som lytter til pasientene, og som er tilgjengelig for alle uansett hvem de er, og hvor de bor. Det er et felles ansvar å forhindre at koronapandemien fører til langvarige helseutfordringer for sårbare mennesker og grupper i samfunnet vårt.

Disse medlemmer viser til at koronapandemien gir et stort etterslep av behandlinger i sykehusene. I 2021 vil det bli store utgifter å ta igjen ved behandlinger i rus, psykisk helse, rehabilitering og oppfølging av for eksempel kreft. Dette betyr overtid, kvelds- og helgearbeid og lang åpningstid på poliklinikkene. Disse medlemmer mener regjeringens budsjett ikke leverer nok til å ta igjen etterslepet, noe disse medlemmer mener vi ikke har råd til å la være. I tillegg er folks trygghet avhengig av at hjelpen kommer når de trenger den, og ambulansetjenesten har for lenge vært salderingspost i sykehusenes budsjetter.

Derfor foreslår disse medlemmer 1 mrd. kroner mer til sykehusene for 2021 i Arbeiderpartiets alternative budsjett, til blant annet å fylle opp deltidsstillinger til heltid, til å styrke psykisk helsevern, til å styrke ambulansetjenester og til å øke norsk intensivkapasitet. Stortinget ga i høst marsjordre om å innføre tidlig ultralyd og fosterdiagnostikk som en del av svangerskapsomsorgen, disse medlemmer setter av midler til dette i sykehusrammen. Øvrige satsinger er psykisk helse for studenter, styrking av rehabiliteringstjenester, hjerne- og ME-forskning, styrking av overgrepsmottak og styrking av ettervern for mennesker med rusproblemer.

Disse medlemmer finner det uforståelig at regjeringen midt i en pandemi leverer et budsjett der det blir dyrere for over én million nordmenn å være syk. En i utgangspunktet fornuftig sammenslåing av de to frikortgrensene brukes til å øke egenandelene for mange. Disse medlemmer mener dette er en dårlig prioritering og viser til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslås at det settes av 1 mrd. kroner, slik vi får ett felles frikort som er på størrelse med dagens egenandelstak 1, altså 2 460 kroner.

Disse medlemmer er bekymret for at det i Norge er for lang ventetid på nye legemidler, delvis fordi det tar langt tid å vurdere dem. Disse medlemmer foreslår i Arbeiderpartiets alternative budsjett 10 mill. kroner mer til Legemiddelverket for å gjøre raskere metodevurderinger.

Disse medlemmer vil understreke at i en sterk offentlig og solidarisk helsetjeneste er fagfolkene selve nerven og den ressursen vi må ta best vare på. Dessverre er det i flere deler av landet store utfordringer med å bygge gode fagmiljøer og rekruttere nok personell. Derfor foreslår disse medlemmer i Arbeiderpartiets alternative budsjett 96,5 mill. kroner til kompetansemidler og rekruttering for helsepersonell i distriktet og til å gi alle jordmødre i distriktet full stilling.

Over hele landet finnes det mange frivillige som gjør en enorm innsats for å hjelpe folks hverdag. Besøksvenner for eldre, tiltak for overfor gravide innvandrerkvinner og likepersonarbeid i kampen mot spiseforstyrrelser er tre gode eksempler. Under en pandemi blir helsefrivillighetens bidrag særlig viktig, og disse medlemmer foreslår i Arbeiderpartiets alternative budsjett en pott på 31,7 mill. kroner til å styrke helsefrivilligheten i 2021.

Psykisk helse – hjelp før diagnose

Disse medlemmer mener regjeringens løfter om en satsing på psykisk helse ikke er innfridd. Særlig psykiatrien i distriktet og lavterskel hjelp har ikke fått den styrkingen som er nødvendig. Det skal ikke være slik at man må ha en diagnose for å få hjelp. I Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslår derfor disse medlemmer 100 mill. kroner mer til lavterskel psykisk helsehjelp og støtte rundt barn og unge til neste år, i tillegg til en styrking av barne- og voksenpsykiatrien i spesialisthelsetjenesten på 150 mill. kroner.

En helhetlig eldreomsorg

Disse medlemmer påpeker at eldreomsorgen står overfor en enorm oppgave i 2021. Vi skal beskytte våre eldre mot et farlig virus, og samtidig gi gode opplevelser og frihet i hverdagen. Vi må forebygge isolasjon og ensomhet. Skal det være mulig, må vi ha nok folk på jobb og faste og hele stillinger. Disse medlemmer foreslår derfor 100 mill. kroner til en opptrappingsplan for bemanning og heltid i kommunene i Arbeiderpartiets alternative budsjett. I tillegg må vi satse på en helhetlig eldreomsorg som gir kulturtilbud som blant annet den kulturelle spaserstokken, samt gode velferdsteknologiske løsninger, flere lavterskel tjenester for mennesker med demens og egne skjermingstilbud for særlig utagerende demenssyke.

Totalt foreslår disse medlemmer 275 mill. kroner mer enn regjeringen til disse tiltakene i Arbeiderpartiets alternative budsjett. Fra 2025 kommer antallet eldre til å øke raskt. Da må vi ha sykehjemsplasser og trygghetsboliger klare. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen har halvert takten på bygging av nye plasser og foreslår i Arbeiderpartiets alternative budsjett 100 mill. kroner til å øke tilskuddet til nye sykehjemsplasser med 1 000 nye plasser.

Tannhelse

Disse medlemmer mener tannhelsetjenestene er svært dyre, og det er et problem at ikke alle kan ivareta sin egen tannhelse. Disse medlemmer vil ha en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den med andre helsetjenester. Disse medlemmer vil begynne med å bruke 250 mill. kroner på utvidelse av det offentlige tannhelsetilbudet for unge voksne og utvide refusjonsordningene for grupper med spesielle diagnoser og svak økonomi, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Fastlegene

Disse medlemmer minner om at Arbeiderpartiet tok initiativ til fastlegeordningen. Alle skulle få en lege som kjenner deg igjen, og som kjente historikken din. En egen lege er ikke forbeholdt de med god råd, det er noe alle i landet har rett på. Hele 85 pst. av alle pasientene blir ferdigbehandlet hos fastlegen. Ordningen er nå i en alvorlig krise. Gjennomsnittlig arbeidstid for fastleger er 55,6 timer per uke. Ti pst. jobber mer enn 75 timer i uken. For tre år siden stemte regjeringen ned alle forslag om tiltak for å styrke ordningen. Våren 2020 kom en handlingsplan, men dessverre gir budsjettforslaget for 2021 ingen friske midler, bare videreføring av tiltak. Disse medlemmer foreslår 350 mill. kroner mer enn regjeringen på tiltak for å korte ned listelengden til fastlegene i Arbeiderpartiets alternative budsjett. Dette vil korte ned listelengden med ca. 50 pasienter for alle fastleger.

Mindre byråkrati, særavgift på helseforsikring og avvikling av privatiseringsreform

Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere helsekronene. Derfor vil disse medlemmer avvikle Høyres privatiseringsreform i sykehusene og avvikle den dyre og byråkratiske eksperimenteringen med statlig eldreomsorg. Disse medlemmer vil redusere veksten i lederlønninger, konsulenter og antall ledere og gjennomføre tydelige effektiviseringskutt i Direktoratet for e-helse, i satsingen på Akson og i statlige kompetansetjenester. Antallet helseforsikringer har økt med 200 000 under denne regjeringen. Behandlingsforsikring bidrar til å bygge opp en privat helsetjeneste og en amerikanisering av norsk helsevesen disse medlemmer er sterkt imot. Derfor vil disse medlemmer ha en særavgift for denne typen forsikringer. I sum foreslås det i Arbeiderpartiets alternative budsjett 1 mrd. kroner i omprioriteringer innenfor helse- og omsorgsfeltet, og litt over 400 mill. kroner i en særavgift for helseforsikringer.

Disse medlemmer viser til tabellen under for en samlet oversikt over Arbeiderpartiets alternative budsjett på helseområdet. Alle beløp i mill. kroner.

Pasientenes helse- og omsorgstjeneste

Disse medlemmer vil skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr at pasienten skal involveres som partner i utviklingen av tjenestene. Alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet. Ingen beslutninger om pasienten skal tas uten pasienten, og hver enkelt pasient skal i møte med helsetjenesten oppleve respekt og åpenhet, og slippe unødvendig ventetid.

Disse medlemmer mener at budsjettforslaget for 2021 støtter opp under målene om å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene, fremme kommunens evne til omstilling og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, prioritere psykisk helse- og rusfeltet, øke tilgjengelighet og kapasitet, og fremme gode liv og helse gjennom livsløpet.

Disse medlemmer vil understreke at redusert planlagt aktivitet i spesialisthelsetjenesten som følge av håndteringen av koronapandemien, har vært nødvendig for å frigjøre kapasitet, personell og utstyr, samt for å ta hensyn til smittevern. Disse medlemmer stiller seg bak tydelige krav til helseregionene om å ta i bruk digitale løsninger, video og telefon for å øke aktiviteten uten å øke risiko for smitte. Disse medlemmer viser til at det er foreslått 890 mill. kroner til en midlertidig ordning med ettårig aktivitetsvekst i 2021 for å redusere ventetidene som følge av covid-19.

Disse medlemmer vil legge til rette for godt samarbeid mellom offentlige, private, ideelle og frivillige aktører. Det er pasientens behov som skal stå i sentrum. Disse medlemmer mener det er viktig å slippe alle gode krefter til. Det gir valgfrihet til innbyggerne, kortere helsekøer og et mer mangfoldig tilbud. Gjennom ordninger som fritt behandlingsvalg sikrer vi alle mulighet til å velge det tilbudet som passer best for den enkelte, uavhengig av størrelsen på lommeboken.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Disse medlemmer støtter målet om å sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. Disse medlemmer mener at tjenestene i større grad må legge til rette for at brukere kan leve aktive liv. Disse medlemmer understreker at alle skal få god hjelp og omsorg når de har behov for det.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har satt i gang reformen Leve hele livet. Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, er trygge på at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt, og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Reformen skal styrke kvaliteten i det som er grunnleggende: mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsetjenester og sammenheng i tjenestene. Disse medlemmer viser til at regjeringen tar sikte på å legge frem en ernæringsstrategi i løpet av høsten 2020. Strategien skal forsterke gjennomføringen av Leve hele livet. Disse medlemmer støtter arbeidet med en trygghetsstandard for sykehjem, for å spre og implementere kvalitetsutvikling i sykehjem. Disse medlemmer viser til at alle kommuner har plikt til å tilby dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens fra 1. januar 2020.

Disse medlemmer påpeker at Norge var et av de første landene i verden som utviklet en nasjonal demensplan. Selv om planen har gitt positiv utvikling på feltet, er det fortsatt behov for videre satsing. Disse medlemmer støtter derfor at regjeringen skal følge opp dagens demensplan med en ny – Demensplan 2025 – i løpet av høsten 2020.

Disse medlemmer mener mangfold i det palliative tilbudet bør styrkes, og stiller seg bak regjeringens arbeid, herunder Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg, for å styrke innsatsen for personer som trenger lindrende behandling og omsorg.

Disse medlemmer mener at pårørende er en viktig ressurs, som har behov for støtte og avlastning. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil legge frem en egen samlet pårørendestrategi og handlingsplan.

Disse medlemmer ønsker en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg. Disse medlemmer støtter derfor at regjeringen legger frem en ny plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten – Kompetanseløft 2025. Disse medlemmer viser til at regjeringen tidligere har satset på å styrke kompetansen hos ansatte og ledere gjennom Kompetanseløft 2020.

Disse medlemmer vil at brukerstyrt personlig assistanse skal være et verktøy for å fremme likestilling og sikre brukerne mulighet for selvstendighet og aktivitet i hverdagen, uavhengig av funksjonsnivå. Disse medlemmer viser til at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal se på hvordan ordningen kan fungere etter sin hensikt. Utvalget kommer med sin innstilling i 2021. Disse medlemmer viser til at fra 1. juli 2020 ble retten til brukerstyrt personlig assistanse utvidet til også å omfatte personer over 67 år som har fått innvilget ordningen før fylte 67 år.

Disse medlemmer understreker at en velfungerende fastlegeordning er en forutsetning for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Disse medlemmer viser til at regjeringen la frem en handlingsplan for allmennlegetjenesten i mai 2020. Handlingsplanen omfattet flere tiltak for å realisere målet om en attraktiv og trygg karrierevei for fastlegene, god kvalitet til alle og en fremtid med teambaserte allmennlegetjenester. Disse medlemmer viser til at helse- og omsorgstjenestene i kommunene må moderniseres og styrkes. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten må bedres for å sikre sammenhengende, trygge tjenester som ivaretar den enkeltes behov. Disse medlemmer mener at for å utvikle en mer teambasert tjeneste, er det samtidig viktig å forsøke nye arbeidsformer og arbeidsdeling som primærhelseteam, oppfølgingsteam og medisinsk avstandsoppfølging og økt bruk av e-konsultasjoner.

En folkehelsepolitikk som skaper gode liv i et trygt samfunn

Disse medlemmer mener det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk blir syke. Disse medlemmer vil legge prinsippet om å forebygge der man kan og reparere der man må til grunn i folkehelsearbeidet.

Disse medlemmer mener at en god og forebyggende folkehelsepolitikk skal legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for egen helse. God helse og gode levekår henger sammen, og folkehelsearbeidet må legge til rette for en bedre helse for alle. Dette vil også bidra til å redusere sosial ulikhet.

Koronapandemien

Disse medlemmer understreker at Norge står i den mest alvorlige krisen siden andre verdenskrig. Som følge av covid-19-pandemien har regjeringen innført de mest inngripende tiltakene i fredstid. Smittesituasjonen i landet er alvorlig, og det er fremdeles nødvendig å vurdere ulike tiltak for å håndtere pandemien fortløpende. Tiltakene for å slå ned smitten medfører store konsekvenser for alle deler av samfunnet. Den antatte nytten av slike tiltak må veies opp mot dens effekt på enkeltpersoner, samfunnet generelt og helsetjenester spesielt. Disse medlemmer støtter regjeringens mål om å holde sykdomsbyrden lav, og at antallet pasienter skal være håndterbart i helse- og omsorgstjenesten.

Disse medlemmer viser til nyttigheten av Nasjonal helseberedskapsplan (fastsatt 1. januar 2019) og Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer (publisert 2. desember 2019) da Verdens helseorganisasjon (WHO) definerte utbruddet av covid-19 som en pandemi 11. mars 2020.

Disse medlemmer understreker at smittevernloven, sammen med helseberedskapsloven og folkehelseloven, gir rammer til å håndtere pandemien og iverksette nødvendige tiltak i en usikker situasjon. Disse medlemmer viser til at fullmakter i smittevernloven ble utløst ved at covid-19 ble definert som en allmennfaglig smittsom sykdom 31. januar 2020.

Disse medlemmer mener god helseberedskap er avgjørende for å verne befolkningens liv og helse, og sørge for medisinsk behandling, pleie og omsorg til berørte personer. Disse medlemmer viser til at det i mars ble igangsatt arbeid for å anskaffe beredskapslagre for et større antall legemidler. 15. mars 2020 ble det inngått en beredskapsavtale mellom Helsedirektoratet og de tre store legemiddelgrossistene, som innebærer at grossistene skal kjøpe inn legemidler som er kritiske til bruk i allmennhelsetjenesten (50-listen). Tilsvarende arbeid ble igangsatt for legemidler i spesialisthelsetjenesten, herunder H-reseptlegemidler og legemidler til behandling av covid-19-pasienter. Videre har de regionale helseforetakene fått i oppdrag å bygge opp lager av opp til seks måneders forbruk av et utvalg særskilt prioriterte legemidler i spesialisthelsetjenesten og en noe utvidet 50-liste for primærhelsetjenesten. Det er også kjøpt inn råvarer til eventuell produksjon av enkelte kritiske intensivlegemidler. Utvidede lagre har bidratt til en vesentlig økning av beredskapen og har gjort helsetjenesten bedre rustet til å møte utfordringene vi står overfor.

Disse medlemmer mener koronapandemien har tydeliggjort at vi trenger mer internasjonal solidaritet og multilateralt samarbeid, ikke mindre. Som et lite land er Norge spesielt avhengig av å samarbeide med andre land. Disse medlemmer stiller seg bak Norges samarbeid med EU-kommisjonen om norsk involvering i felleseuropeiske vaksineanskaffelser, og mener det er avgjørende for å sikre befolkningen tilgang til vaksine mot covid-19.

Disse medlemmer påpeker at det fremdeles er knyttet stor usikkerhet til utviklingen av koronapandemien, og at det derfor på nåværende tidspunkt ikke er hensiktsmessig å evaluere håndteringen av pandemien. Disse medlemmer understreker viktigheten av at myndighetenes håndtering evalueres, og viser til at regjeringen har nedsatt en uavhengig kommisjon som skal evaluere myndighetenes håndtering av koronapandemien på en grundig og helhetlig måte.

Rus, psykisk helse, vold og traumer

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil fortsette å styrke innsatsen innenfor rus- og psykisk helsefeltet. Disse medlemmer viser til at Opptrappingsplanen for rusfeltet ble overoppfylt med bevilgningen i budsjettet for 2020, og at antall årsverk innenfor rus og psykisk helse har økt med 2 500 siden 2016. Disse medlemmer vil i budsjettet for 2021 styrke kommunerammen med 100 mill. kroner begrunnet i Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Regjeringens opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, inneholder både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak. Disse medlemmer understreker at innsatsen må rettes inn mot de arenaene hvor barn og unge er. Disse medlemmer peker på at alle kommuner fra og med 1. januar 2020 ble lovpålagt å ha psykologkompetanse.

Disse medlemmer viser til regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord, hvor det er innført en nullvisjon for selvmord i Norge.

Disse medlemmer vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon og rusfrihet. Å redde liv og sikre verdighet må alltid være grunnlaget for en human rusomsorg. De tiltakene som har størst effekt, skal prioriteres. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil gjennomføre en rusreform, der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at regjeringen i høsten 2020 har igangsatt et femårig forsøk med heroinassistert behandling.

Bedre tilbud til kreftpasienter

Disse medlemmer vil at kreftpasienter skal få trygg behandling av god kvalitet, og oppleve rask oppfølging i møte med helsetjenesten. Regjeringens viktigste grep innenfor kreftområdet er tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. Siden 2015 er det innført 28 pakkeforløp for kreft, og disse medlemmer viser til at dette har gitt kortere ventetider samt raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft. Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet nå utvikler pakkeforløp hjem for kreftpasienter.

Pakkeforløp for nye grupper

Disse medlemmer stiller seg bak regjeringens arbeid med å innføre flere standardisere pasientforløp etter en nasjonal mal, der målet er rask utredning og behandling. Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet arbeider med flere nye pakkeforløp, herunder ADHD, overdoser og utvidelse av pakkeforløp for spiseforstyrrelser. I juni ble det innført ett nytt pakkeforløp for barnevern – kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge.

Hjernehelse

Disse medlemmer mener god hjernehelse handler om å løfte fram det enkelte menneskes mulighet for å fremme egen helse og mestre livet med nedsatt funksjon pga. en hjernesykdom. Disse medlemmer peker på at Norge var det første landet i Europa som la frem en Nasjonal hjernestrategi, og peker på viktigheten av innføringen av et helhetlig pakkeforløp for hjerneslag som omfatter både akuttforløp, oppfølging og rehabilitering etter hjerneslag.

Helse som mestring

Disse medlemmer understreker at god helse ikke er det samme som fravær av sykdom. Nøkkelen til god helse ligger blant annet i evnen til å mestre. Disse medlemmer peker på viktigheten av forebygging, rehabilitering og habilitering. I fremtiden vil flere brukere ha kronisk sykdom, og tjenestene må tilpasse seg brukeres og pasienters behov, ønsker og forutsetninger.

Disse medlemmer viser til den treårige opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, hvor det totalt er bevilget 300 mill. kroner, hvorav 200 mill. kroner er i vekst i kommunenes frie inntekter. Disse medlemmer viser til at hovedtyngden av habiliterings- og rehabiliteringstjenestene skal skje i kommunen der brukeren bor.

Likeverdsreformen

Disse medlemmer viser til at regjeringen har startet arbeidet med en likeverdsreform for å gjøre det enklere for familier som har barn med behov for sammensatte tjenester. Disse medlemmer vil sikre like muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse for alle. I det norske samfunnet skal vi ha bruk for alle, og utgangspunktet for reformen er at alle skal kunne leve selvstendige liv og kunne delta på alle samfunnsområder.

Digitalisering

Disse medlemmer mener at digitalisering skal være et virkemiddel og en integrert arbeidsform i helsetjenesten, og at dette er en forutsetning for å gjøre helsetjenesten sammenhengende og bærekraftig for fremtiden. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil realisere «Én innbygger – én journal» og pasientens digitale helsetjeneste. For pasientene skal det i fremtiden være enkelt og naturlig å ha kontakt med helsetjenesten på nett. Samtidig er godt personvern og god informasjonssikkerhet grunnleggende forutsetninger for digitalisering av helsesektoren

Disse medlemmer vil stimulere til utvikling av brukervennlig velferdsteknologi. Dette kan bedre innbyggernes evne til å klare seg lenger i egen bolig, og bidra til å øke livskvalitet og verdighet for brukeren.

Kunnskapsbaserte tjenester

Disse medlemmer mener at man er avhengig av å ta i bruk ny kunnskap for å skape gode helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om å legge til rette for næringsutvikling gjennom forskning og innovasjon. Disse medlemmer viser til at det er etablert en indikator for kliniske behandlingsstudier, som vil bidra til økt synlighet og kunnskap om aktiviteten. Disse medlemmer viser til at det foreslås å opprette 100 nye permanente LIS1-stillinger i 2021.

Vaksiner mot covid-19

Disse medlemmer understreker at det på nåværende tidspunkt ikke er mulig å si hvilke vaksinekandidater som vil lykkes med kliniske studier og storskalaproduksjon. For å ha en rimelig sikkerhet for å kunne tilby hele Norges befolkning vaksine, er det nødvendig å gjøre tidlige investeringer for oppskalering av produksjon. Disse medlemmer viser til at Prop 1 S (2020–2021) legger opp til 3,8 mrd. kroner til vaksiner og vaksinasjon mot covid-19.

Aktivitetsvekst i sykehus

Disse medlemmer vil at flere pasienter skal få behandling, øke kvaliteten på behandlingen og få ned ventetidene. Disse medlemmer viser til at Prop. 1 S (2020–2021) legger opp til en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 2,3 pst. Disse medlemmer påpeker at den demografiske utvikling tilsier et behov for aktivitetsvekst i sykehusene på 1,3 pst. i 2021. Disse medlemmer understreker at koronapandemien har ført til ekstraordinære kostnader for sykehusene, og viser til at det legges opp til 3 500 mill. kroner for å dekke kostnader i sykehusene som følge av covid-19. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har lagt til rette for en aktivitetsvekst på 17,8 pst. etter åtte budsjetter.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har fjernet aktivitetstaket på sykehusene og økt den innsatsstyrte finansieringen, noe som gjør at sykehus har mulighet til å øke aktiviteten også ut over 2,3 pst. Disse medlemmer viser til at ventetiden er redusert med 15 dager fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2020. Grunnet koronapandemien har det vært nødvendig å redusere planlagt aktivitet i spesialisthelsetjenesten, noe som har ført til økte ventetider. Disse medlemmer påpeker viktigheten av at det er opprettet en midlertidig ordning for å redusere ventetidene i 2021 forårsaket av den ekstraordinære koronapandemien.

Beredskapslager legemidler

Disse medlemmer støtter regjeringens etablering av beredskapslager av legemidler i 2020 og 2021, og stiller seg bak forslaget om en bevilgning pålydende 1,1 mrd. kroner for å trygge forsyningen av legemidler til Norge.

Disse medlemmer viser til tilleggsnummeret til Prop. 1 S (2020–2021), hvor bevilgningen er utvidet til å også gjelde smittevernutstyr. Disse medlemmer viser til at bevilgningen er foreslått økt til 1,98 mrd. kroner.

Testing ved grenseoverganger

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger til rette for midlertidig testing av covid-19 ved grenseoverganger. Høsten 2020 er det etablert 21 teststasjoner i 17 kommuner med grenseoverganger. Disse medlemmer mener det er positivt at personer som har vært på reise, og som har symptomer eller mistenker at de kan ha vært utsatt for smitte, kan teste seg.

Opptrappingsplan for allmennlegetjenesten

Disse medlemmer mener det er viktig å tilrettelegge for en fremtidsrettet allmennlegetjeneste som gir en attraktiv og trygg karrierevei for fastlegene, god kvalitet til alle og en fremtid med teambaserte allmennlegetjenester. Disse medlemmer viser til at regjeringen la frem en handlingsplan for allmennlegetjenesten i mai 2020, og viser til at regjeringen vil styrke arbeidet med 450 mill. kroner i 2021 for å få en mer fremtidsrettet allmennlegetjeneste.

Investering i Akson og samhandlingsløsning

Disse medlemmer støtter regjeringens mål om bedre helse for innbyggere gjennom en kunnskapsbasert og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste som utnytter teknologiske muligheter for å tilby helhetlige og sikre tjenester av høy kvalitet. Disse medlemmer viser til at det foreslås 93 mill. kroner til programaktiviteter i Akson, i tillegg til 189 mill. kroner til steg én i samhandlingsløsningen, og mener realiseringen av en felles kommunal journalløsning som Akson er en viktig prioritering for bedre tjenester.

Lånebevilgninger til nye store sykehusprosjekter

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger til rette for at Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus kan gå i gang med bygging av Nye Oslo universitetssykehus – regional sikkerhetsavdeling. Det foreslås en bevilgning på 24 mill. kroner og en samlet låneramme på 830 mill. 2021-kroner til ny regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus. Disse medlemmer viser til at det også foreslås 255 mill. kroner i 2021 og en samlet låneramme på 1 295 mill. kroner til nytt behandlingsbygg, E-bygget, ved nytt sykehus i Stavanger.

LIS1-stillinger

Disse medlemmer mener LIS1-stillinger er viktige for å sikre tilstrekkelig legedekning der det er store rekrutteringsutfordringer, spesielt innenfor fastlegeordningen. For å sikre godt smittevern og god behandling i helsetjenesten, har regjeringen foreslått 100 nye LIS1-stillinger for leger innen 2022. Disse medlemmer viser til at når økningen på 100 nye årlige stillinger er fullt utbygd høsten 2022, vil det totale antallet LIS1-leger i tjenestene ha økt med om lag 15 pst. Disse medlemmer viser til at antall LIS1-stillinger i Nord-Norge økte med 19 i 2020, og at regjeringen forslår å styrke dette med ytterligere 19 stillinger for 2021.

Beredskapskostnader knyttet til covid-19 i etatene

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å styrke Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk og Norsk Helsenett SF med ytterligere 198,5 mill. kroner for å kompensere for uforutsette og nødvendige kostnader knyttet til covid-19-pandemien.

Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse

Disse medlemmer mener regjeringens styrking av opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse er en viktig prioritering for å bidra til at unge mestrer eget liv, og at færre lever med psykiske helseplager. Disse medlemmer viser til en satsing på flere ulike nye tiltak på 170 mill. kroner for 2021.

1 000 heldøgns omsorgsplasser

Disse medlemmer vil at staten skal ta et større ansvar for utbygging av flere heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsboliger i kommunene. Disse medlemmer viser til at det er lagt til rette for om lag 17 500 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2014–2020, og at det legges til rette for ytterligere bygging eller rehabilitering av om lag 1 000 plasser i 2021. Disse medlemmer viser til at regjeringen til sammen har lagt til rette for om lag 18 500 heldøgns omsorgsplasser med en samlet tilsagnsramme på om lag 30,9 mrd. kroner i perioden 2014–2021.

Ambulansehelikopter i Kirkenes

Disse medlemmer peker på viktigheten av å sikre beredskapen i nord, og viser til at regjeringen foreslår å bevilge 60 mill. kroner til et permanent ambulansehelikopter i Kirkenes.

Økt aktivitet og deltakelse for eldre

Disse medlemmer mener ensomhet og inaktivitet er en stor utfordring for flere eldre. Disse medlemmer stiller seg bak en oppfølging av Leve hele livet, og regjeringens forslag til å styrke frivillige og ideelle organisasjoner som tilbyr tiltak for å legge til rette for økt aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap for eldre med ytterligere 60 mill. kroner.

Nasjonalt smittesporingsteam

Disse medlemmer peker på viktigheten av å bistå kommunene i å håndtere lokale utbrudd av covid-19 og viser til regjeringens utvidelse av Nasjonalt smittesporingsteam med om lag 50 årsverk.

Alis-avtaler

Disse medlemmer viser til at Alis-avtaler er avtaler mellom kommune og leger i spesialisering i allmennmedisin om særskilt tilrettelegging under spesialisering og som går ut over og kommer i tillegg til plikter og rettigheter som følge av spesialistforskriften. Det foreslås tilført 36 mill. kroner til tilskuddsordningen for Alis-avtaler i kommuner med rekrutteringsutfordringer, dette gir rom for 150 flere Alis-avtaler i 2021.

Helseanalyseplattformen

Disse medlemmer viser til at Helseanalyseplattformen er en del av regjeringens langtidsplan for forskning og skal bidra til bedre helseforskning, mer innovasjon og næringsutvikling, og mer kunnskapsbaserte helsetjenester.

Disse medlemmer vil at helsedata skal komme flere til gode. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil styrke arbeidet med å etablere Helseanalyseplattformen som en nasjonal infrastruktur for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata.

Lindrende enheter

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at flere frivillige aktører og stiftelser kan få anledning til å styrke og etablere lindrende enheter, og viser til at regjeringen til sammen foreslår 62,3 mill. kroner til en søkbar tilskuddsordning til lindrende enheter i 2021.

Kontaktfamilieordning for foreldre som venter barn med spesielle behov

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil opprette en kontaktfamilieordning for foreldre som venter barn med spesielle behov. Kontaktfamilieordningen skal være til hjelp for gravide som skal føde et barn med diagnose påvist i svangerskapet. Disse medlemmer viser til at ordningen også vil kunne være en støtte for gravide med foster hvor det er påvist en diagnose, og hvor kvinnen er usikker på om hun vil søke om å avbryte svangerskapet.

NorTrials – en vei inn for kliniske studier

Disse medlemmer mener kliniske studier er helt avgjørende for å utvikle nye produkter i helsenæringen. Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker å forsterke innsatsen for å få flere kliniske studier i Norge, både initiert av tjenesten selv og av industrien, og foreslår derfor 30 mill. kroner til å opprette NorTrials, som skal være et partnerskap mellom spesialisthelsetjenesten og næringslivet.

Tarmscreening

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår ytterligere styrking av arbeidet for å innføre et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft innen 2024. Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av tarmkreft, og formålet med screeningprogrammet er å redusere forekomst og dødelighet av tarmkreft ved å oppdage og fjerne kreft eller forstadier av kreft. Disse medlemmer viser til at det har pågått et pilotprosjekt i to helseforetak i Helse Sør-Øst, og at erfaringene er brukt i planleggingen av hvordan et nasjonal screeningprogram kan organiseres.

Handlingsplan for forebygging av selvmord

Disse medlemmer mener selvmord er et folkehelse- og samfunnsproblem som rammer mange, og viser til at selvmordsraten ikke har gått ned de siste 20 årene. Disse medlemmer peker på viktigheten av regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord som ble lansert i september 2020, og støtter foreslåtte oppfølging av handlingsplanen for 2021. Disse medlemmer viser til at regjeringen har innført en nullvisjon for selvmord i Norge.

Desentraliserte studieplasser for ansatte i omsorgstjenesten

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å videreføre satsingen på desentraliserte studieplasser for ansatte i omsorgstjenesten. Dette vil bidra til å gjøre det lettere for kommuner i distriktene å få tak i kvalifisert arbeidskraft.

Helhetlig virkemiddelkjede for helseinnovasjon

Disse medlemmer viser til at Helseinnovasjonssenteret arbeider for økt bruk av teknologi og tjenesteinnovasjon i helse- og omsorgssektoren. I tillegg driver de med koordinering og videreutvikling av interkommunale samarbeid med bakgrunn i fagområdene forskning og innovasjon, helse som næring, velferdsteknologi og responstjenester. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 20 mill. kroner i 2021 til å videreføre helhetlig virkemiddelkjede for helseinnovasjon.

Menn i helse

Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker å bidra til økt rekruttering av menn til omsorgssektoren, og viser til tiltak i Kompetanseløft for 2025.

Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)

Disse medlemmer mener WHO er viktig for Norges helseberedskap og viser til at regjeringen foreslår å styrke WHO som den ledende og koordinerende globale helseorganisasjonen med 20 mill. kroner i 2021. Disse medlemmer viser til at det allerede er vedtatt å bevilge 20 mill. kroner til WHO for inneværende år.

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Disse medlemmer viser til at den nasjonale enheten for psykisk utviklingshemmede som dømmes til særreaksjon etter straffeloven §§ 63 og 64, Sentral fagenhet for tvungen omsorg, har ansvaret for at alle dømte utredes før de føres tilbake til hjemkommunen for gjennomføring av særreaksjonen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår ytterligere 19 mill. kroner, slik at den totale bevilgningen over kap. 734 post 71 i 2021 blir på om lag 112 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at midlene skal dekke økte kostnader knyttet til gjennomføring av dom til tvungen omsorg.

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Disse medlemmer viser til at følgeevalueringen av forsøket med statlig finansiering av eldreomsorgen så langt viser at det har bidratt til økt brukermedvirkning, bedre samhandling i kommunene og hyppigere og bedre vedtak. Disse medlemmer legger derfor opp til å utvide forsøket med seks nye kommuner, og viser til at det tas sikte på at totalt elleve kommuner deltar i forsøket ut 2022.

Styrking av det fylkeskommunale tilbudet til pasienter med odontofobi

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å styrke tannhelsetilbudet til tortur- og/ eller overgrepsutsatte og personer med angst for tannbehandling med 15 mill. kroner. Dette betyr at tilbudet kan bygges ut videre, og ventetidene for pasientene kortes ned. Disse medlemmer viser til at i perioden 2014 til 2021 har dette feltet blitt styrket med 80 mill. kroner.

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep

Disse medlemmer viser til at forebyggende tiltak er et viktig satsingsområde i opptrappingsplanen for vold og overgrep. Derfor foreslår regjeringen å sette av 15 mill. kroner til å styrke behandlingstilbudet for barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd (SSA). Disse medlemmer peker på at regjeringen har styrket forebyggingen for personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn og unge, ved opprettelse av et anonymt lavterskeltilbud. Disse medlemmer viser til at regjeringen også foreslår å bevilge totalt 87,3 mill. kroner til oppfølging av Opptrappingsplan mot vold og overgrep i 2021.

Nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19

Disse medlemmer mener sikring av pålitelig kunnskap for rådgiving, pasientbehandling og sentrale beslutninger i håndteringen av covid-19 er avgjørende, og viser til at regjeringen foreslår 14 mill. kroner til en nasjonalt kunnskapsprogram for å dekke akutte kunnskapsbehov i forbindelse med koronapandemien.

Økt saksbehandlingskapasitet i Helseklage

Disse medlemmer viser til at Helseklage behandler klager på vedtak fra tolv instanser og er sekretariat for Pasientskadenemnda, Statens helsepersonellnemnd, Klagenemnda for behandling i utlandet og Apotekklagenemnda. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 12 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Alis-kontor i fem kommuner

Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene får tilstrekkelig bistand til å følge opp Alis-avtaler. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å videreføre 10 mill. kroner til Alis-kontor i Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Hamar kommune, for å bidra til rekruttering og tilrettelegging for legenes spesialisering i allmennmedisin og til trygghet for legen gjennom spesialiseringsløpet ved å planlegge, etablere og følge opp Alis-avtaler.

Disse medlemmer viser til at det også legges til rette for at kontorene skal bistå kommunene i arbeidet med helhetlige utdanningsløp for fastlegene under spesialisering i allmennmedisin, og at tilskuddet derfor styrkes med ytterligere 10 mill. kroner i 2021.

Forskning på kvinners helse og kjønnsperspektivet

Disse medlemmer peker på regjeringens prioritering av kvinnehelse, og mener det er behov for mer kunnskap om eldre kvinners helse, minoritetskvinners, unge kvinners psykiske helse og sykdommer som primært rammer kvinner. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 10 mill. kroner for å styrke forskning på kvinners helse i et kjønnsperspektiv, og at det snarlig vil bli nedsatt et offentlig utvalg som vil legge frem den første offentlige utredningen om kvinnehelse på over 20 år.

Kontrollkommisjonene

Disse medlemmer peker på viktigheten av at kontrollkommisjonene ivaretar rettssikkerheten til pasienter i møte med det psykiske helsevernet, og viser til at de foreslås styrket med 10 mill. kroner for 2021.

Verdighetssenteret

Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker å legge til rette for lavterskel etterutdanning og prosjekter innenfor pleie og verdighet i omsorgstjenestene og viser til tiltak i Kompetanseløft for 2025.

Sekretariatsfunksjoner i helsefellesskapene

Disse medlemmer viser til at det foreslås 9,5 mill. kroner til å videreføre tilskuddsordning for sekretariatsfunksjonene i helsefellesskapene i planperioden for Nasjonal helse og sykehusplan 2020–2023. Tilskuddet skal bidra til at kommunene blir mer samordnet, og dermed et mer likeverdig partnerskap i helsefellesskapene.

Endringer i bioteknologiloven

Disse medlemmer viser til at det er foreslått 8,2 mill. kroner til økonomiske konsekvenser som følge av endringer i bioteknologiloven. Midlene skal dekke økte kostnader som innføring av assistert befruktning for enslige, donorregister og kompensasjon for donering.

Pensjonsutgifter i Statens legemiddelverk

Disse medlemmer viser til at Legemiddelverkets pensjonsutgifter varierer betydelig fra år til år. Pensjonspremien økte betydelig fra 2020, og disse medlemmer viser til at regjeringen derfor foreslår 7,2 mill. kroner til å dekke økte pensjonsutgifter ved Statens legemiddelverk.

Utvikling av prisportalen www.hvakostertannlegen.no

Disse medlemmer viser til at det er foreslått 5 mill. kroner til teknisk utvikling for å effektivisere driften av prisportalen www.hvakostertannlegen.no på tannhelsetjenester, samt å utvide portalen med priser på tannregulering.

Fagmyndighet medisinsk utstyr

Disse medlemmer viser til at nye EU-forordninger for medisinsk utstyr trådte i kraft 26. mai 2017. Disse medlemmer viser til at rettsaktene vil føre til større arbeidsmengde for Statens legemiddelverk, og regjeringen foreslår derfor 4 mill. kroner til styrking av fagmyndighet på området medisinsk utstyr.

Eldreombudet

Disse medlemmer vil ha et mer aldersvennlig Norge, og viser til at regjeringen foreslår 3 mill. kroner i økt bevilging til Eldreombudet for 2021. Disse medlemmer viser til at Eldreombudet er Norges første nasjonale ombud for eldre. Eldreombudet skal bidra til å fremme eldres interesser og sette deres sak på dagsorden. Disse medlemmer mener Eldreombudet vil bli et viktig talerør for eldre, og ombudet skal engasjere seg i forhold som berører eldres interesser på alle samfunnsområder.

10-årsmarkeringen for 22. juli

Disse medlemmer viser til at det foreslås 3 mill. kroner til organisering av samling for etterlatte og overlevende i forbindelse med tiårsmarkeringen for 22. juli-hendelsen.

Utviklingsprogram hjemmetid og hjemmedød

Disse medlemmer peker på vedtaket i Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg om gjennomføring av et treårig program for utvikling av modeller for hvordan man kan legge til rette for mer hjemmetid og hjemmedød for personer i livets siste fase. Disse medlemmer viser til at det settes av 3 mill. kroner til programmet. Utviklingen av programmet skal involvere brukere, pasienter og pårørende.

Økt saksbehandlingskapasitet ved Norsk pasientskadeerstatning

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 9 mill. kroner til felles IKT-systemer for Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten og økt saksbehandlingskapasitet i 2021. I tillegg foreslår regjeringen å sette av 6,7 mill. kroner til økte advokatutgifter.

Pilot for Emergency Medical Team (NOR EMT)

Disse medlemmer viser til at det regjeringen foreslår å bevilge 9 mill. kroner til å videreføre pilot for Emergency Medical Team i 2021, hvorav 1,6 mill. kroner er fra budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet. Disse medlemmer mener at videreføringen av denne beredskapsressursen er et viktig bidrag midt i håndteringen av en pandemi.

EU-programmer – deltakelse i helseprogrammet EU4Health

Disse medlemmer peker på at EU4Health skal bidra til å beskytte europeiske borgere mot grenseoverskridende helsetrusler, forberede tilgjengeligheten til medisinsk utstyr, legemidler og annet kriserelatert utstyr samt bidra til å styrke de nasjonale helsesystemene. Disse medlemmer stiller seg bak regjeringens forslag om å styrke Norges beredskap gjennom mer internasjonalt samarbeid ved deltakelse i EUs nye helseprogram (2021–2027).

Habilitering og avlastning til barn og unge med nedsatt funksjonsevne

Disse medlemmer understreker at pårørendes belastninger har økt som en konsekvens av smitteverntiltakene i forbindelse med koronapandemien. Disse medlemmer viser til regjeringens ønske om å avlaste familier som har barn og unge med nedsatt funksjonsevne som har fått en økt belasting i en ekstraordinær situasjon. Disse medlemmer viser til at det er foreslått en engangsbevilgning på 100 mill. kroner til kommunens rammetilskudd til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Midlene skal gå til habiliterings- og avlastningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

Styrka akuttberedskap og sjukehusøkonomi

Denne medlemen viser til at koronapandemien har ført til den største nedstenginga av landet sidan krigen, og har ramma både folk, helsevesenet og samfunnet hardt. Pandemien har vist verdien av eit sterkt, offentleg og desentralisert helsevesen med nok kapasitet og god kompetanse. Senterpartiet vil i 2021 styrke helseberedskapen og økonomien til offentlege sjukehus med 1,1 mrd. kroner ut over regjeringas forslag. Senterpartiet vil øyremerke 700 mill. kroner av den auka satsinga til utvikling av lokalsjukehus og trygge ambulansetenester med korte responstider, og sørge for desentraliserte fødetilbod med forsvarleg bemanning og følgjetenester. Senterpartiet foreslår å øyremerke midlar til å byggje opp jordmortenesta i kommunane og sikre jordmødre heile stillingar. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i alternativt statsbudsjett for 2021 også foreslår 10 mill. kroner i planleggingsmidlar for ny base for luftambulanse i Bykle/Vinje. Innan satsinga på styrka sjukehusøkonomi prioriterer Senterpartiet også auka midlar til MS-behandling og forsking på ME. Senterpartiet går imot etablering av eit nytt gigantsjukehus i Oslo og støttar ikkje ei nedlegging av Ullevål sjukehus. Senterpartiet vil avvikle regjeringa si privatiseringsreform fritt behandlingsval, og skjerme dei offentlege sjukehusa for regjeringa sine effektiviseringskrav gjennom ABE-reforma.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å endre måten sjukehus er finansierte på. Senterpartiet vil senke den innsatsstyrte finansieringa (ISF) av sjukehusa til 40 pst. i 2021, med mål om full rammefinansiering. I 2021 vil Senterpartiet avvikle ordninga med kvalitetsbasert finansiering, og avvikle innsatsstyrt finansiering av fødetilbod og psykisk helsevern til fordel for auka rammefinansiering. Senterpartiet vil skilje investering og drift, slik at norske sjukehus ikkje må kutte i drift for å kunne investere. Senterpartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett å avvikle ordninga med nøytral moms i helseføretaka, som er ein incitament til konkurranseutsetting av tenester.

Sikre fastlegeordning og legevakt

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i 2021 prioriterer ei samla satsing på nær 400 mill. kroner til å styrke fastlegeordninga og legevakt for å gi alle innbyggjarar tilgang til fastlegetenester og legevakt nær der ein bur.

Denne medlemen viser til at fastlegeordninga er grunnmuren i kommunehelsetenesta, og at fastlegetenesta og legevaktordninga no er i ei krise. Dei siste åra har fastlegane fått stadig nye oppgåver utan at ressursane er auka tilsvarande. Unge legar vegrar seg for å velje fastlegeyrket på grunn av det høge arbeidspresset. Dette rammar også legevakttenesta, som er ein viktig del av helseberedskapen. Arbeidspresset førte også til streik blant legar i haust, der kravet var redusert arbeidsbelastning knytt til legevakt. Legar kan i dag påleggast nærmast uavgrensa legevaktstid, og kommunane har fått omfattande unntak frå arbeidsmiljølova for å kunne pålegge legar vakter i legevakt. I mindre kommunar kan det bli svært mange timar å dekke opp på kveld, natt og i helger i tillegg til ei allereie meir enn full arbeidsveke. Vaktbelastninga og arbeidspresset er stort, og denne medlemen meiner det er avgjerande å sikre både ei fastlegeordning og ei legevaktsordning som fungerer for tilsette over tid, om innbyggjarane skal få kvalitativt gode tenester.

Senterpartiet vil i 2021 opprette 400 fleire nybegynnar-stillingar i fastlegeordninga, Allmennlege i spesialisering (ALIS). Senterpartiet foreslår eit tilskot på 50 mill. kroner til å trygge legevaktordninga i distriktskommunar med særlege rekrutteringsvanskar. Senterpartiet foreslår ei ny tilskotsordning på 30 mill. kroner til kommunar som vil prøve nye rekrutteringstiltak for fastlegar, til dømes ved å tilby fastlønn, eller ved andre tiltak som fører til betra rekruttering.

Krafttak for betre psykisk helse og rusomsorg

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslår ei samla satsing på over 400 mill. kroner til psykisk helsehjelp og rusfeltet. Denne medlemen viser til at det vert foreslått 300 mill. kroner til ei øyremerkt opptrapping av psykisk helsevern og rusomsorg i spesialisthelsetenesta. Behovet for auka kapasitet av både ambulante tenester og døgnpostar innanfor psykisk helsevern og rusfeltet er stort. Senterpartiet vil særleg prioritere ei utbygging av tilbodet innanfor barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og distriktspsykiatriske sentra (DPS). Senterpartiet foreslår 10 mill. kroner til særskilt finansiering av helseundersøkingar av barn under barnevernets omsorg, og 40 mill. kroner for å styrke tilbodet innanfor psykisk helsevern og rusbehandling for innsette i norske fengsel. Senterpartiet foreslår ei satsing på 100 mill. kroner til styrking av arbeidet innanfor rus og psykisk helse i kommunane. Denne medlemen viser til at partiet ynskjer auka satsing på tiltak som til dømes FACT ung team og Rask psykisk helsehjelp. Ungdom har stort behov for lågterskel psykisk helsehjelp. Mange nybakte mødre slit med barseldepresjon. Senterpartiet foreslår difor å øyremerke 35 mill. kroner til fleire jordmødre i barselomsorga og til helsesjukepleiarar i skulehelsetenesta. Denne medlemen viser til at Senterpartiet også foreslår 4 mill. kroner i statleg støtte til ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser, og styrkar tilskotsordninga til brukar- og pårørandearbeid innanfor psykisk helse, rus og på voldsfeltet med 5 mill. kroner. Senterpartiet foreslår i tillegg ein auke av tilskotsordninga for førebygging av rusavhengighet og spillavhengighet med 5 mill. kroner.

God folkehelse gjennom breie tiltak

Denne medlemen peikar på at Senterpartiet gjennom ein tydeleg folkehelsepolitikk vil auke innsatsen for å redusere sosiale skilnader i helse. Senterpartiet ynskjer å ta i bruk skulen som folkehelsearena. Alle barn og unge må få tilbod om ein times fysisk aktivitet i skulen, kvar dag. Senterpartiet foreslår 10 mill. kroner i ei tilskotsordning for utprøving av lokale modellar for innføring av denne endringa. Senterpartiet prioriterer innføring av gratis frukt og grønt til elevar i ungdomsskulen og i kombinerte barne- og ungdomsskular, og foreslår ei tilskotsordning til skular som vil etablere skulematordning. Til saman er desse foreslåtte løyvingane på 140 mill. kroner for 2021. Senterpartiet foreslår også ei særskilt satsing på fleire helsesjukepleiarar i skulehelsetenesta. Å legge til rette for friluftsliv er eit viktig folkehelsetiltak. Senterpartiet foreslår å auke støtta til friluftsformål med 20 mill. kroner i 2021. Denne medlemen viser til at antibiotikaresistens blir kalla helsevesenet si klimakrise. Senterpartiet foreslår å styrke det nasjonale arbeidet mot utvikling av antibiotikaresistente bakteriar med 19 mill. kroner i 2021. Senterpartiet prioriterer også 30 mill. kroner til forprosjektet for nasjonal produksjon av legemidlar og vaksinar. Senterpartiet støtter opp om god folkehelse ved ein tydeleg politikk for å redusere skadeleg bruk av tobakk og alkohol, blant anna ved å ikkje redusere tobakk- og alkoholavgiftene og ved å reversere liberaliseringa av taxfree-kvotane regjeringa innførte i 2014.

Betre eldreomsorg

Denne medlemen understrekar at ein god kommuneøkonomi er avgjerande for å få ei god eldreomsorg. Senterpartiet foreslår å styrke kommuneøkonomien med 3 mrd. kroner i 2021 i forhold til regjeringas framlegg. Regjeringa har foreslått ei halvering av investeringstilskotet til sjukeheims- og heildøgns omsorgsplassar til neste år. Senterpartiet meiner dette er feil. Difor foreslår Senterpartiet ein auke i tilskotet slik at ytterlegare 500 nye eller rehabiliterte plassar kan byggast i 2021. Koronapandemien har ført til eit ekstra behov for smitteverntiltak på sjukeheimar og tenestar innanfor eldreomsorga.

Senterpartiet vil prioritere 200 mill. kroner i tilskot i ei eiga «koronapakke» for sjukeheimar. Tilskotet skal dekke ekstra utgifter til dømes til auka testing av bebuarar og personale, til mindre ombyggingar for å førebygge smitte, legge betre til rette for besøk og liknande.

Denne medlemen ynskjer eit løft for aktivitet og innhald i eldreomsorga. Sunn mat og god matlukt har ein stor verdi for eldre som bur på institusjon. Senterpartiet foreslår å auke tilskota til å etablere kjøkken på kommunale sjukeheimar og omsorgsinstitusjonar med 30 mill. kroner, mot regjeringa sitt framlegg på 18,3 mill. kroner for 2021.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet foreslår også 20 mill. kroner som tilskotsordning for kommunar som opprettar fleire dagaktivitetsplassar for heimebuande personar med demens, og 10 mill. kroner til oppretting av fleire kommunale tilbod om heimerehabilitering. Senterpartiet vil støtte tilbodet «Aktivitetsvenn» i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen med 5 mill. kroner, Senterpartiet meiner at eldreomsorg må vere eit kommunalt ansvar, og vil avvikle forsøka med statleg finansiering av eldreomsorga. Mange eldre og andre med rett til gratis tannhelsetenester får i dag ikkje gode nok tannhelsetenester, og Senterpartiet foreslår difor 40 mill. kroner til å betre det fylkeskommunale tilbodet til desse gruppene.

Eit løft for lindrande behandling om omsorg

Denne medlemen viser til at Senterparitet i sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslår ei betydeleg auka satsing på lindrande behandling (palliasjon) og god omsorg ved alvorleg sjukdom og i livets siste fase. Senterpartiet foreslår 40 mill. kroner i øyremerkte midlar til palliative team for lindrande behandling og omsorg på alle sjukehus, mellom anna for å gi betre moglegheiter til heimebesøk og samarbeid med kommunehelsetenesta. Senterpartiet foreslår også å øyremerke midlar til barnepalliative team i alle helseregionar, men støttar ikkje oppretting av barnehospice i Kristiansand. Senterpartiet prioriterer 30 mill. kroner for å sikre vidare drift av Lukas Hospice i Malvik. Senterpartiet foreslår vidare å opprette fleire kommunale palliative team, og mogleggjer dette gjennom auka overføringar til kommunane. Senterpartiet foreslår også å løyve 2 mill. kroner til pasient- og pårørandeorganisasjonar innan palliasjonsfeltet.

Styrka rekruttering og desentraliserte utdanningar

Denne medlemen vil peike på at eit sterkt offentleg helsevesen er avhengig av god rekruttering av helsepersonell. Denne medlemen viser til at det i perioden 2015–2019 har vore ein auke på 19,1 pst. i årsverk for tilsette utan helse og sosialfagleg utdanning i dei kommunale helse- og omsorgstenestene. I Statistisk sentralbyrå sine berekningar av arbeidsmarknaden for helsepersonell fram mot 2035 framgår det at ein i 2025 vil ha ei underdekning på 28 000 sjukepleiarar og 18 000 helsefagarbeidarar. Det er også venta ein veksande mangel på jordmødre, vernepleiarar, ergoterapeutar og anna helsepersonell. Difor foreslår Senterpartiet fylgjande auke i nasjonale, nye studieplassar: 100 innanfor medisin, 250 innan sykepleie, 150 innanfor vidareutdanning i intensivsykepleie, 100 innanfor helsesykepleie og 100 innanfor jordmorutdanning. Senterpartiet foreslår vidare å opprette 75 fleire LIS1-stillingar (turnuskandidatar) på sjukehus, i tillegg til auken som ligg i regjeringa sitt framlegg til budsjett. Senterpartiet vil sikre desentraliserte sjukepleiarutdanningsplassar og pålegge helseføretaka å ta inn fleire lærlingar i helsefagarbeid. Norske sjukehus kjøpte i 2019 inn vikartenester frå eksterne bemanningsbyrå for om lag 1 mrd. kroner. Senterpartiet meiner at faste, heile stillingar må vere eit mål, og at bruken av bemanningsbyrå bør avviklast til fordel for ei ordning med eigne, fast tilsette vikarar.

Denne medlemen viser til at talet på årsverk når det gjeld aktivitørar i dei kommunale helse- og omsorgstenestene, er redusert med om lag 19,2 pst. i åra 2015–2019. Denne medlemen meiner det er viktig å oppretthalde og utvikle meir tverrfagleg kompetanse i helsevesenet, og viser til at Senterpartiet foreslår ei særskilt satsing på 30 mill. kroner som tilskotsordning for kommunar som vil satse på tverrfagleg rekruttering av aktivitørar, musikkterapeutar, logopedar m.m.

Pårørande og frivillige, ideelle organisasjonar

Denne medlemen meiner at utan den store innsatsen pårørande og frivillige i ideelle organisasjonar utfører, ville neppe pasientar og brukarar fått den hjelpa dei har behov for. 800 000 pårørande i Noreg står i dag for 100 000 årsverk, som svarar til ein verdi på 40 mrd. kroner. Pårørandeundersøkingar viser at pårørande er bekymra for at dei ikkje får nok avlastning, dei er bekymra for eiga helse og for økonomi. Senterpartiet vil i sitt forslag til statsbudsjett for 2021 styrke det nasjonale pårørandearbeidet i regi av Pårørandealliansen. Senterpartiet vil gje tilskot til frivillige organisasjonar sitt arbeid for brukarar og pårørande innan felta psykisk helse, rus og vald. Omsorgsstønad er eit kommunalt ansvar, og ein styrka kommuneøkonomi, slik Senterpartiet foreslår, vil kunne bidra til eit styrka tilbod for pårørande og frivillige i alle kommunar.

IKT – det digitale helsevesenet

Denne medlemen meiner at norsk helsesektor treng eit digitalt løft. Digitalisering av helsesektoren må baserast på eit samspel mellom offentleg og privat sektor. Dei siste åra har det vore mange dømer på mislykka digitaliseringsprosjekt i helsesektoren, der ein også har sett pasientane sitt personvern i fare. Senterpartiet vil vente med å gi midlar til Akson, ei ny felles journalløysing for kommunehelsetenesta, inntil Riksrevisjonen har behandla saka. Akson er ikkje sendt på høyring, og løysinga har fått stor kritikk av både fagprofesjonar og eit samla IT-miljø. Senterpartiet vil prioritere midlar til å utvikle nye samhandlingsløysingar for helsesektoren, som til dømes pasientens legemiddelliste. Senterpartiet vil vidareføre Nasjonal velferdsteknologiprogram og foreslår 20 mill. kroner til dette arbeidet i 2021 i sitt alternative statsbudsjett.

Felles eigenandelstak

Denne medlemen støttar forslaget om å slå saman dagens to eigenandelstak til eitt. Denne medlemen viser til regjeringas forslag i statsbudsjettet om eit nivå på eigenandelar som ville bety at staten ville ta inn over 300 mill. kroner i auka eigenandelar for 2021. For Senterpartiet har ein slik auke i eigenandelar heile tida vore uaktuelt. Eitt, felles eigenandelstak vil gjere ordninga med eigenandelsbetaling meir oversiktleg for den enkelte. Denne medlemen viser til at for 2021 foreslår Senterpartiet at det samla taket for begge eigenandelsordningane vert på same nivå som eigeandelstak 1 i dag, tilsvarande 2 460 kroner.

Innføring av meirverdiavgift på alternativ medisin

Denne medlemen viser til at regjeringa sitt forslag om å innføre meirverdiavgift på alternativ behandling er omstridd, og at forslaget er mangelfullt utgreidd. Denne medlemen viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det blir foreslått at dette forslaget blir utsett inntil det er foretatt ein gjennomgang av alternativregisteret og lov om alternativ behandling. Denne medlemen meiner at å endre fritaket for meirverdiavgift utan å sjå dette i samanheng med lova og registerordninga, vil kunne få utilsikta, negative konsekvensar for tryggleiken til norske pasientar som brukar alternativ behandling. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt framlegg under behandlinga av finansinntillinga, jf. Innst. 2 S (2020–2021)).

«Stortinget ber regjeringen utsette innføring av merverdiavgift for alternativ behandling inntil det er foretatt en helhetlig gjennomgang av alternativregisteret og lov om alternativ behandling, for å komme fram til en bedre modell for å sikre pasientsikkerhet og kriterier som kan kvalifisere til fritak for merverdiavgift.»

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte informere Stortinget om hvilke grupper som blir vurdert for autorisasjon etter helsepersonelloven, og hvilke vurderinger og kriterier som gjelder.»

Mindre byråkrati, betre tenester

Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil stoppe marknadsrettinga av helsesektoren, og hindre at sjukehus blir styrte etter bedriftsøkonomiske prinsipp. Senterpartiet vil avvikle helseføretaksmodellen og sikre folkevald styring av sjukehussektoren. Helsepersonell må få bruke meir av arbeidstida på direkte pasientkontakt, og unødvendig rapportering og byråkrati i helsevesenet må reduserast. Direktoratet for e-helse er eit døme på ein ukultur i helseforvaltninga med auka byråkrati og enorm konsulentbruk. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å kutte i bruken av dyre, eksterne konsulentar og i dei mange direktørnivåa i sentral helseforvaltning.

Handtering av koronapandemien

Denne medlemen viser til at helsekriser som pandemiar, antibiotikaresistens og legemiddelmangel er dei mest sannsynlege krisene som kan ramme Noreg, ifylgje Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Denne medlemen viser til at da pandemien traff, hadde Noreg for dårleg beredskap og for dårleg tilgang mellom anna til smittevernutstyr, testutstyr og intensivmedisinsk kompetanse og utstyr. Denne medlemen viser til at smittesporingsarbeidet er gjort vanskelegare i og med at regjeringa godkjende ein smittesporingsapp som sidan blei stoppa av Datattilsynet ut frå personvernomsyn. Denne medlemen meiner at arbeidet med å stoppe importsmitte ikkje har vore god nok. Koronapandemien viser behovet for auka intensivkapasitet, sjukehuskapasitet og sterke helse- og omsorgstenester i kommunane. Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil prioritere auka ressursar til både spesialisthelsetenesta og den kommunale helse- og omsorgstenesta for å handtere pandemien. Treffande tiltak for førebygging av smitteutbrot og god ivaretaking av sjuke må prioriterast på alle nivå i helse- og omsorgstenestene. Denne medlemen meiner handteringa så langt viser at det trengst særskilte tiltak for å sikre eldre betre smittevern og verdig omsorg under pandemien.

Denne medlemen viser også til at eldre på sjukeheimar i starten av pandemien ikkje fekk bli testa for covid-19 då dei hadde atypiske symptom, noko som kan ha bidrege til auka smitte på sjukeheimar. Eldre i institusjon har truleg ikkje hatt tilgang til sjukehustilbod på linje med andre. Sjukeheimar og heimebaserte tenester har handtert pandemien dels utan tilstrekkelig smittevernutstyr, med lite medisinsk utstyr og med få fagutdanna personale.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslår 3 mrd. kroner meir til kommunane i tillegg til 200 mill. kroner i øyremerkte midlar for å styrke smittevernsarbeidet i eldreomsorga generelt og på sjukeheimar spesielt. Alle sjukeheimar og heimetenester må sikrast nødvendige ressursar, god organisering, nok smittevernutstyr og moglegheiter til mindre ombyggingar som er nødvendige for å handtere pandemien (etablering av besøksrom m.m.).

Senterpartiets alternative helsebudsjett, 2021

For de mange, ikke for de få

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at alle skal ha like gode muligheter uansett hvor mye penger de har i lommeboka. Forskjellene i Norge øker, og det gir økte ulikheter også i helse. Dette medlem mener at de syke har betalt for skattekutt for de rike når høyrepartiene har styrt landet. Dette medlem viser til at folk som er fattige, lever kortere enn de som er rike, og helsa deres er dårligere mens de lever. Klasseforskjellene i Norge må bekjempes.

Covid-19

Dette medlem viser til at koronapandemien har vist at vi har et godt helsevesen med dedikerte og dyktige ansatte. Det har også synliggjort et helsevesen under press, med stramme rammer og et urimelig høyt press på helsepersonell. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett fremmer en rekke forslag for å sikre mer og bedre behandling, større fleksibilitet og mer rettferdig tilgang til helsehjelp.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om fjerning av innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten under koronapandemien.

Sykehus og spesialisthelsetjenesten

Dette medlem mener at pasientene bør få mer og bedre helsehjelp, og at sykehusene derfor trenger mer ressurser, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å øke helseforetakenes budsjett med 1 mrd. kroner. Fødeavdelinger, rus og psykiatri og nok ansatte i hele, faste stillinger må prioriteres.

Ny kunnskapsstyring

Dette medlem mener at helseforetaksmodellen ødelegger for et fleksibelt og nyskapende helsevesen. Stykkprisfinansiering og detaljstyring må avvikles. Helsefaglige vurderinger, pasientenes behov og brukerkunnskap må danne grunnlaget for et nytt helsevesen, og sykehusene må tilbake under demokratisk kontroll. Dette medlem viser til at staten styrer eldreomsorgen i noen kommuner. Dette medlem mener at kommunene bør styre eldreomsorgen. Lokale løsninger kan gi nyskapende ideer for de som kjenner tjenesten best.

God hjelp der folk bor

Dette medlem mener at alle skal få god helsehjelp, noe som forutsetter at vi bygger et godt offentlig helsevesen i hele landet, med lik tilgang. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår et kraftig løft til kommunene, slik at de kan ansette nok folk og være til stede der folk er. Dette medlem viser til forslag i rammeområde 18: Rammeoverføringer til kommunesektoren mv. i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, Dette medlem viser til forslag fra Sosialistisk Venstreparti om opptrappingsplan for lavterskel psykisk helsehjelp, bedre rehabilitering og habilitering, styrking av skolehelsetjenesten, flere ansatte med hele og faste stillinger i helsestasjoner, styrking av rusbehandling og styrking av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Eldreomsorgen får et kraftig løft gjennom tilskudd til kommunene og tilskudd til nok ansatte.

Dette medlem viser også til forslag i helsebudsjettet om en plan for rehabilitering og habilitering etter covid-19 samt nytt fastlønnstilskudd for å ansette flere leger, jordmødre, logopeder og ortopeder i kommunene.

Tannhelse

Dette medlem er bekymret for økende forskjeller i helsetilbudet og mener at ingen skal måtte betale mer enn 2 900 kroner i egenandeler. Tannhelse må fases inn i den offentlige helsetjenesten, og i likhet med resten av kroppen bli omfattet av folketrygden.

Folkehelse

Dette medlem viser til at god folkehelse og forebygging er noe av det viktigste vi kan gjøre for at flere får god helse hele livet. Tilrettelegging for fysisk aktivitet og sunn mat i skolene gir en sunnere befolkning. Dette medlem mener at vi trenger et eget vaksinasjonsprogram for voksne.

Legemidler og antibiotikaresistens

Dette medlem påpeker at Norge har store mangler med å få de legemidlene pasientene trenger. Dette medlem mener at Norge er nødt til å produsere flere medisiner og vaksiner selv og viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å opprette StatMed.

Antibiotikaresistens er en av de største utfordringene vi har, og dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti bidrar med løsninger mot dette.

Bemanningskrisen

Dette medlem mener at vi må ha nok folk på jobb også i morgen, og viser til Riksrevisjons rapport om undersøkelse av bemanningsutfordringer i helseforetakene (Dokument 3:2 (2019–2020)). Sosialistisk Venstreparti fremmer i sitt alternative statsbudsjett forslag om økte ressurser til flere faste, hele stillinger i helsevesenet og flere utdanningsstillinger. Bemanningskrisen må møtes med konkrete tiltak, og Sosialistisk Venstreparti fremmer flere tiltak i denne saken.

Helheten

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag per kapittel i budsjettinnstillingen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt forslag til alternativt budsjett under helse:

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil avslutte forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenester. Sosialistisk Venstreparti foreslår å flytte midlene til kommunene. Summen av satsinger i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, utenom flytting av statlig eldreomsorg, er 2 068 mill. kroner.