2.1 Komiteens generelle merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Katrine Boel Gregussen, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, vil gi honnør til staten,
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag for å ha landet
jordbruksoppgjøret i en situasjon hvor Norge og verden stod overfor en
pandemi. Situasjonen i Norge beskrives som den største økonomiske
krisen siden andre verdenskrig. Komiteen viser til at over
400 000 var arbeidsledige på tidspunktet for forhandlingene, og
at store deler av næringslivet har hatt vanskeligheter med likviditet
og soliditet. Komiteen har
merket seg at produksjonen av norske matvarer har økt under covid-19-pandemien, og
vil påskjønne den store innsatsen bonden og resten av verdikjeden
for mat har utvist i denne situasjonen.
Komiteen mener at i denne
situasjonen, med betydelig usikkerhet i store deler av norsk næringsliv,
er det viktig og bra at partene har kommet til enighet om en jordbruksavtale
også i år. Det gir forutsigbarhet og trygge rammer for norsk matproduksjon
i en ellers krevende og usikker tid for landet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
merker seg at store deler av jordbruket på mange måter er relativt lite
berørt av krisen, med unntak for noen tilleggsnæringer med omsetningssvikt
– særlig dem som har levert til hotell-, restaurant- og cateringmarkedet
(Horeca) – og grøntnæringens utfordringer med tilgang på sesongarbeidskraft,
samt økte kostnader på importerte innsatsfaktorer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har
merket seg innspillet fra Småbrukarlaget under den åpne høringen
i komiteen, om at færre og større bruk gjør oss mer sårbare i krisetider. Disse medlemmer deler
denne bekymringen og ser det som viktig å stanse strukturutviklingen
og sentraliseringen som følger av dette i landbruket, samtidig som
vi må styrke norsk matproduksjon basert på norske ressurser.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til merknadene fra medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti om strukturutviklingen i landbruket. Norsk
matproduksjon er styrket under denne regjeringen. De siste årene
er strukturprofilen og økonomien for små og mellomstore bruk styrket,
og distriktstilskudd og beitetilskudd økt, noe som bedrer forholdene for
mange mindre bruk i distriktene. Selvforsyningsgraden som gikk ned
under de rød-grønne, har gått opp, og antall gårdsbruk som legges
ned, har også blitt redusert. Denne regjeringens politikk legger
til rette for et landbruk over hele landet, noe som styrker beredskapen. Flertallet påpeker
at pandemien viste at hele produksjonskjeden i landbruket fungerte
godt for å kunne levere norsk mat til forbrukerne når etterspørselen
økte.
Komiteen viser
til at det ble gjennomført forenklede forhandlinger da det ikke
var mulig å gjennomføre en ordinær forhandlingsprosess. Lønnsoppgjøret
var utsatt til høsten, og det forelå heller ikke grunnlagsdokumenter
fra budsjettnemnda. Komiteen støtter
vurderingen om å gjennomføre en forenklet forhandling for å få på
plass forutsigbarhet for jordbruket og målpriser. Komiteen har også merket seg
at inntekts- og kostnadsutviklingen samt måloppnåelsen i forhold
til målsettingene for jordbrukspolitikken vil vurderes ved ordinære
forhandlinger i 2021. Komiteen har
merket seg at avtalepartene har fordelt en økning i bevilgningen
til jorbruksavtalen på 350 mill. kroner i 2021 (kap. 1150). Midlene
disponeres særlig til pris- og direktetilskudd, og fordelt for å
styrke det økonomiske grunnlaget for matproduksjonen, spesielt korn,
potet, grønt, og for å ivareta klima- og distriktshensyn.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
at årets forhandlinger omfattet et begrenset antall temaer, og at
det ikke ble innført nye ordninger. Blant annet ble det ikke forhandlet
om strukturgrep. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til merknad fra innstillingen
til fjorårets jordbruksavtale (jf. Innst. 414 S (2018–2019)):
«Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
ser det som uheldig at avtalen ikke endrer på de store strukturgrepene som
ble tatt i jordbruksavtalen i 2014. Disse medlemmer mener endringene
fra 2014 bør reverseres, og at dette bør gjøres på en måte som sikrer
forutsigbarheten for dem som har investert i tillit til disse rammevilkårene.»
Disse medlemmer viser til
at bondens inntekt nå er tilbake på 2015-nivå. Årets grunnlagsmateriale
viser at vederlag til arbeid og egenkapital for et årsverk i jordbruket
var 353 000 kroner i 2019. Disse medlemmer viser til
at gjennomsnittlig lønnsinntekt i Norge var 575 000 kroner i 2019.
Dette innebærer en inntektsforskjell på 220 000 kroner. Disse medlemmer vil
påpeke at en slik forskjell er stikk i strid med Stortingets mål
om å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i
samfunnet (jf. Innst. 251 S (2016–2017)).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener det er viktig med en landbrukspolitikk som bidrar til inntektsmuligheter
som sikrer både rekruttering til landbruket og at produksjonen opprettholdes.
Årets jordbruksforhandlinger ble gjennomført uten tradisjonelle
beregninger om bl.a. inntektsutvikling. Flertallet vil likevel påpeke
at koronasituasjonen, med noen reduserte kostnader og økt etterspørsel,
sammen med oppgjøret kan ha bidratt til en inntektsutjevning mellom
jordbruket og andre grupper.