Luftfart
Komiteen mener luftfarten er
en viktig del av samferdselstilbudet og transportinfrastrukturen,
særlig i de nordlige delene av landet hvor de geografiske avstandene
er store og andre kollektivtilbud er få eller ikke-eksisterende.
Samferdselsdepartementet orienterer i proposisjonen om kjøp av lufttransport
mellom Evenes og Bodø, en rute som Widerøe ville legge ned som følge
av bortfall av lønnsomhet. Komiteen mener det er riktig
av regjeringen å treffe spesielle tiltak som sikrer innbyggerne
et kollektivtilbud på denne strekningen. Videre er komiteen enig i at det er viktig at
staten tar hånd om norske statsborgeres interesser under en ekstraordinær
krise som det globale virusutbruddet, og sikrer hjemtransport.
Komiteen viser videre til proposisjonens
omtale av oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 488 (2019–2020),
7. april 2020:
«Stortinget ber regjeringen
så snart som mulig, og senest innen utløpet av april, komme tilbake
med et forslag til hvordan ikke-statlige lufthavner kan sikres videre
drift.»
I vedtaket viste
Stortinget en klar vilje til å ville ivareta interessene til de
private lufthavnene gjennom covid-19-utbruddet. Bortfallet av inntekter
var plutselig og nærmest totalt som følge av nødvendige tiltak og
effekter av tiltak i forbindelse med håndteringen av virusutbruddet.
Regjeringen viser selv til at de private lufthavnene ble påvirket
i lik grad som da de statlige lufthavnene ble fritatt fra å kreve
inn lufthavnavgifter.
Komiteen mener anmodningsvedtaket
ikke kan ansees som ivaretatt. Regjeringen viser til den generelle kompensasjonsordningen
for bedrifter med stort omsetningsfall. Dette er ikke nok og ikke
i tråd med Stortingets klare ønske om forslag på egnet tiltak for
å sikre videre drift av de ikke-statlige lufthavnene.
Komiteen merker seg også at
regjeringen har omtalt problemstillingen i Prop. 117 S (2019–2020)
Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020.
Her vises det til innholdet i denne proposisjonen uten andre forslag
som svar på anmodningsvedtaket.
Komiteen viser til at Stortingets
vilje og intensjon var tydelig på at ikke-statlige lufthavner måtte
sikres særskilt. Som ytterligere bakgrunn for dette vises det videre
til anmodningsvedtak nr. 398 (2019–2020) av 16. mars 2020:
«Stortinget vil utover
dette be regjeringen: - Ta nødvendige initiativ for å sikre kritisk
infrastruktur som luftfart. - Kompensere private flyplasser for
bortfall av lufthavnsavgifter. Dette er en midlertidig ordning inntil videre.
- Etablere statlige lånegarantier for alle berørte bransjer.»
Dette utgjorde bakgrunnen
for at en samlet komité fremmet anmodningsvedtak nr. 488 i Innst.
233 S (2019–2020).
Komiteen viser igjen til at
en samlet komité har understreket at ikke-statlige flyplasser skal
få kompensasjon for omsetningstapet som følge av bortfall av lufthavnavgifter.
Komiteen understreker igjen
at lufthavnene må få den nødvendige bistand for å komme seg gjennom den
krevende tiden og bli tilstrekkelig kompensert for bortfallet av
inntekter som følge av virusutbruddet.
Komiteen forventer at Torp
lufthavn og de øvrige ikke-statlige lufthavnene kompenseres for
omsetningstapet. Komiteen viser
videre til behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020) for forslag til
finansiering av tiltak for å sikre videre drift av ikke-statlige
lufthavner gjennom og etter covid-19-utbruddet.
Komiteen mener det er svært
viktig å sikre fortsatt drift på Torp lufthavn. På Østlandet er
lufthavnen bare overgått av Gardermoen i størrelse og aktivitet,
og er sentral i passasjertrafikken til både inn- og utland med en
årlig håndtering av i overkant av 2 mill. passasjerer de siste årene.
Behandlingen av Torp lufthavn gjennom den nåværende koronakrisen
vil være syretesten på om Stortinget mener alvor i å ville sørge
for gode og rettferdige rammevilkår for ikke-statlige flyplasser.
Komiteen viser til at Torp
lufthavn er en del av den samfunnskritiske infrastrukturen i regionen.
Lufthavnene er en del av beredskapen for ambulanse- og donorflyging,
samt viktig for regionens brannberedskap hva gjelder brannfly. Komiteen viser
videre til at etter nedleggelsen av den sivile driften ved Rygge
lufthavn fungerer Torp som eneste avlastingsflyplass på Østlandet
for Gardermoen, samt eneste rullebane i beredskap om hovedflyplassen
ikke er i stand til å ta ned fly.
Komiteen viser til at Torp
er en av de viktigste flyplassene for Widerøe, som har både teknisk
base og crewbase der. Det er totalt 220 Widerøe-ansatte på disse to
basene, i tillegg til 90 ansatte i Widerøe Ground Handling. Torp
er avgjørende for at Widerøe som flyselskap skal kunne opprettholde
kommersielle flyvninger i resten av landet. Fra crewbasen flyr det
daglig ut mannskap direkte i produksjon samt til andre lufthavner
for produksjon derifra. Den tekniske basen på Torp for Widerøes
Dash-8 Q400-maskiner er nødvendig for å kunne opprettholde produksjon
av deres kommersielle ruter, i tillegg til at de på Torp har et
betydelig delelager for vedlikehold av hele sin flyflåte.
Komiteen viser til at Torp
har opprettholdt den bemanningen og aktiviteten som er nødvendig
for å blant annet sikre Widerøe fortsatt mulighet til å drifte sine
ruteflygninger i hele landet.
Komiteen viser til behovet
Torp lufthavn har for kompensasjon for bortfall av inntekter som
følge av tiltak innført av norske myndigheter i forbindelse med
covid-19-utbruddet. Flyplassen har selv gjort det klart at regjeringens
generelle ordning for kompensering av inntektsbortfall ikke er innrettet
mot flyplassdrift. Den vil derfor ikke kunne dekke mer enn en liten
del av det store driftsunderskuddet flyplassen hadde for mars og april
som følge av tiltak iverksatt av myndighetene. Det reelle akkumulerte
tapet grunnet koronatiltakene er per april kommet opp i 21,4 mill.
kroner. Selv med reduserte driftsutgifter viser prognoser fra Torp
lufthavn at de står overfor et akkumulert driftsunderskudd i perioden
mars til september på om lag 130 mill. kroner. Finansiering vil
man komme tilbake til i Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett
for 2020.
På denne bakgrunn
mener komiteen det
er viktig å sikre videre drift av Torp lufthavn, og fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen kompensere Torp lufthavn for inntektsbortfallet
som følge av covid-19-utbruddet, med fradrag for reduserte driftskostnader
i samme periode.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til situasjonen for Ørland lufthavn, hvor de i utgangspunktet har
en driftskostnad for 2020 på 5,8 mill. kroner, mens den statlige
finansieringen kun er på 2,4 mill. kroner. I tillegg har Ørland
lufthavn dokumentert et tap på 1,4 mill. kroner som en følge av covid-19-utbruddet.
Videre viser disse medlemmer til
den vanskelige økonomiske situasjonen kommunene står i som en følge
av en nedstenging av Norge. Det setter Ørland lufthavn i en særdeles
vanskelig situasjon.
Disse medlemmer er også kjent
med at ordinær rutetrafikk ved Stord lufthavn er innstilt inntil
videre. Dette medfører selvsagt betydelige utfordringer for lufthavna.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen kompensere Ørland lufthavn for inntektsbortfallet
som følge av covid-19-utbruddet med fradrag for reduserte driftskostnader,
og gå i dialog med kommunen med sikte på finansiering av driften
av Ørland lufthavn.»
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ til at det igjen blir et flytilbud
på strekningen Stord–Oslo.»